Venner midt i ebolakrisen i Sierra Leone

Lørdag kveld. Ligner på så mange andre, med sine mellomstore gleder og bekymringer. Midt i peiskosen piper det inn en melding fra Sierra Leone. Josephine, hennes sønn Emmanuel og staben driver et imponerende arbeid for de fattigste barna. Men deres skoleprosjekt og hjem for foreldreløse har endret helt karakter etter at ebola-krisen brøt ut: Nå handler dagene om å redde liv! De siste månedene har et 20-talls venner bidratt med penger, og redningsarbeidet har fått akkurat så mye penger som de har sagt de klarer å håndtere månedlig, 11 millioner Leone (tilsvarende 17.000 NOK).

Den 21. i måneden skal ny overføring gjøres, og vi krysser fingre for at vi klarer å nå målet denne gangen også.

Nedenfor finner du bilder og kommunikasjonen med Emmanuel.

Utvekslingen gjør noe med lørdagskvelden -men det beste er at bidragene herfra gjør en mye større forskjell for mange mennesker i den lille landsbyen Lunsar som ligger midt i det hardest rammede området i Vest Afrika. 



Emmanuel: The above pics was the distribution of food and clothing to children who are now regarded as orphans due to ebola.

Emmanuel: the above children were among the only 4 surviours of the ebola scourge in lunsar. we supported them with a welcome with food items

Bård:It's bad, really bad...
But these kids may have been victims as well -which is the bright side that they are not.., I assume you have a well trained ability to see the brighter side, the wins, not the loss...

 



Emmanuel: These were the rest of the other survivors we supported.  we were not able to support all we just choose few that are related to our school as parents or children in school. Around 67 have survived ebola in lunsar

Bård: Great respect for the work you do!!

 

 

 Emmanuel: These are children only now living with their grand mother after father and mum plus other siblings killed by ebola. They benefited from some clothings.




Emmanuel: This man is left to look after that baby and 2 kids after losing his wife. .. the school is thinking of adopting that baby so we supported her with baby food and clothing s for the others















Bård: How are you yourself, Emmanuel?

Emmanuel: Bard am doing fine honestly just getting too confuse as well worry for the persistence of ebola in our country to date

Bård: Good! And Josephine? It seems based on the picture that life is hard... I do worry for her, thus knowing how strong she is... and how much prayers she is embraced with...

Emmanuel: Yes she is doing great and like you said she gets her strength from her faith in the lord who she had clinged to. She is getting older day by day but she is still determined to do her best to helping some one no matter who

How about you guys as well?

Bård: Thank you for asking!
I feel ashamed about the topics being defined as problems here around... Meaning my answer should have been "all just fine". Which is actually the truth... but if you had seen the news, heard the discussions and looked into the worries -you would probably have asked yourself "how is it possible with all that wealth...

But I do feel blessed, and so thankful for health, peace in our home, and so glad for my children, grand children... Even more with your messages as input this Saturday evening! Thank you!!

(I was interviewed in the local newspaper today -about tax politics... I wish I could tell you another story -that the topic was about some important instead...)

Please bring our warm regards and gratitude for converting the money we collect with help from out friends to a difference for people in need!!

We are lucky having you as friends! -giving us a possibility to contribute a bit..

Emmanuel: Yes Bard we do also appreciate your willingness and good will to help in the first place, like we said always many people are in your position but not ready to help at all. For us here its true that with all the endowment this country is blessed with more so also our community lunsar we are still faced with numerous problems unsolved except we seek for external support and interventions. Frankly we wish sierra leone to have been better but still struggle contiues

Our greatest assurance is that we do our best as a family to ensuring your efforts and contribution yeilds the expected outcome.  We are looking forward to more collaboration in the future.

 

 

 

Emmanuel: Our intervention for post ebola Bard will be around ebola orphans since you know our aim is always to assure a average life for children that are less privileged. I hope you can find any support for us in the future in that direction. I believe any intervention can do a lot to helping them and there by assuring them for a future.

--------------
Vil du være med og hjelpe gjennom sykepleier Josephine Contehs arbeid i Sierra Leone kan du sende meg en PM på Facebook, eller epost til baard.stranheim -at- gmail.com, så skal jeg sende deg kontonummer. Hver 100-lapp går helt og holdent til innkjøp av medisiner, desinfeksjonsmidler, mat og ting barna og familiene trenger.
 



Til toppen i tåka?

OL er over, og vi har gjort det fantastisk bra! Det heter jo gjerne «vi» når det er bra, ellers tyr vi lettere til

«de»-begreper. Selv midtveis i OL da sosiale medier fløt over av skuffelser var resultatlista svært god. Søndag 16. februar var en sånn dag hvor alle snakket om smøring -av det etiske slaget. Selv da var det kun 2 land med flere medaljer, paradoksalt nok når det kun finnes 3 land som er mindre enn Norge på medaljeoversikten.

Hender det vi befinner oss på toppen eller veldig nær uten å glede oss over det?

I forrige uke var jeg på ski til toppen, Skornetten heter den der jeg har hytte. Det var virkelig en tur til toppen i tåka som du ser av bildet. Jeg så ingen ting! Når sikten og alle referanser blir borte er det liten glede av å ha kommet så høyt. Noen ganger opplever jeg at vi, Telemarkinger, har det tilsvarende. Underveis er det lurt å ha referansepunkter, og ikke minst være svært bevisst på hvem vi sammenligner oss med. Forskjellen kan være lykke kontra mismot.

La oss ta frem noen selvbilder som utfordrer denne evnen:

«Vi er ikke best på noe som helst i Telemark».
Andre regioner har verdensledende klynger og kan smykke seg med fine titler som NCE og lignende. Sant nok, men hvem er bedre på å sette sammen fagdisipliner til nye industrier? Helt siden bergverksingeniørene, porselens-gründere og gjødsels-visjonærene oppdaget Telemark for hundrer av år siden, har Telemark hatt posisjonen som den mest attraktive for alle som skal gjøre noe teknologisk komplisert i stor skala. Sånn er det fortsatt! Magnesium-produsenten RHI vurderte å bygge i Kina eller i Telemark, og valgte Telemark. Smedvig kunne velge lokalisering av sitt grønne datasenter blant mer enn 20 steder i landet som forsøker å vinne denne konkurransen -i dag bygger de på Rjukan. I jobben vår i Innovasjon Norge møter vi disse som tenker stort, og har de siste månedene jublet flere ganger over at vi i Telemark er best i bredden.

«Vi mangler kapital»
-er et annet selvbilde som preger Telemark. Mange regioner har flere lokale investorer enn oss, og vi håper virkelig å få frem flere i tiden som kommer. Likevel har det årlig vært investert 1 milliard i snitt for å lage moderne, miljøeffektive, teknologisk avanserte arbeidsplasser i Telemark. Og våre IT-bedrifter som eZ System, 24SevenOffice med fler har klart å skaffe kapital til å innovere i mer enn 10 år før pengestrømmen har begynt å gå den riktige veien. Bedriftsetablererne nyter godt av våre fremoverlente lokale banker, et godt virkemiddelapparat og noen risikovillige venner, men aller først egne evner til å selge store drømmer til penge-folk langt utenfor fylkets grenser. Ambisiøse prosjekter som skaper løsninger på reelle behov finner tydeligvis kapital der vi har gode entreprenører som også kan selge ideene.

«Vi er dårlig utdannet»
-er også en del av vårt selvbilde. Også her skal vi strekke oss i å bli bedre –spesielt antallet som gjennomfører videregående skole og satsingen på realfag som verdiskaping i fylket er helt avhengig av. Likevel, ser vi bort i fra de fylkene hvor våre fem største universiteter ligger, der det ingen andre fylker i landet med så høy andel av ansatte med doktorgrad i næringslivet.

Det er i og for seg ikke galt at nordmenn ønsker seg gull på alt som har med ski å gjøre. Like mye som Telemarkinger ønsker landets beste statistikk på alt som er godt. Men selv på de områdene hvor vi forteller hverandre at det står så mye bedre til andre steder har vi et valg: Vi bør skaffe oss den store utsikten og velge referansepunkter som gjør at vi skaper stolthet i fylket over alt vi har fått til! Det har vi all grunn til!

PS: Takk til Knut Vareide i Telemarkforskning som mater meg med analyser og fakta.

Kronikken sto på trykk i Varden 25.02.14:

Telemark på kartet

Enhver som ønsker å presentere noe nytt drømmer om medierespons slik Telemarks nye merkevareprofil har fått. Engasjementet og responsen er også en god indikasjon på at resultatet har truffet den «sjel» som er ønsket å identifisere.  Jeg må innrømmer at jeg selv var en av skeptikerne…

La oss først se litt bakover: I 2010/2011 inviterte Telemark fylkeskommune flere til å utvikle regionalplan for næringsutvikling.  Samtidig ble en prosess for utvikling av en regionalplan for reiseliv og opplevelser satt i gang. Dette er vanlige strategiprosesser som gjøres periodevis i de fleste kommuner og på fylkesnivå.  Denne gangen var det ønskelig å tenke helhetlig og større omkring planarbeidet. Både næringsliv og reiseliv har hatt behov for en større verktøykasse i arbeidet med å tiltrekke oss de rette aktørene og personene.

Sammensatte utfordringer
Utfordringene er sammensatte: Hvordan skal vi klare å fascinere industri-investoren i Kina til å bygge ny fabrikk på Herøya? Vi trenger styrke når vi skal lokke finansanalytikeren fra Nederland til Fyresdal, eller få data-giganten fra Silicon Valley til å velge Rjukan når nytt datalager etableres. Eller hvordan få 20-åringen fra Spania til å velge Høgskolen i Telemark som studiested, eller småbarnsforeldrene i Sverige til å legge ferien til Telemark?

Viktigere enn noen gang er det å stå sammen i å søke vekst og få oss på kartet. Det var altså i planarbeidet til Telemarks fylkeskommune den første spiren begynte å gro. Hvorfor ikke tenke på Telemark som et produkt? Hvordan få løftet Telemark frem for både analytikeren, investoren, studenten og småbarnsforeldrene så de velger oss i hard konkurranse med andre steder?

Modige politikere
Det var modige fylkespolitikere i Telemark som turte å forfølge tanken om dette nybrottsarbeidet. De turte å være visjonære og ha store mål for profilering og markedsføring da planarbeidet var over. Så tar Irene Vestby i Telemarkreiser og Anniken Damm-Larsen i Innovasjon Norge tak i dette og lager et ambisiøst designprosjekt. Både finansiering og metoden tilsvarer den som brukes når bedrifter ber om hjelp fra Innovasjon Norge. Å la et fylke opptre som en bedrift er i seg selv nybrottsarbeid. Snøhetta velges etter en «anbudsprosess» hvor tre ulike leverandører konkurrerer om oppdraget. I arbeidet med å finne «Telemarks sjel» har tyvetalls personer fra hele fylket deltatt, basert på personlig egnethet og faglige roller. Prosessen er fascinerende kreativ og involverende. Og resultatet er modig!

Skepsis
Men jeg innrømmer det gjerne. Jeg var skeptisk. Min første diskusjon med Snøhetta var basert på at jeg mente det var vanskelig å bygge et brand på noe så abstrakt. En konkret knagg, et fyrtårn av et symbol for fylket som fjelltopp eller kanal hadde vært mye enklere. Ikke sant?

Men fagpersoner sier at dette vil funke, og det vil differensierer oss. Bare det er et mål i seg selv. Jeg har valgt å tro dem. Og jeg har bare blitt mer og mer overbevist ettersom bruken av designprogrammet har blitt tydeligere. Det vokser på meg.

Oppmerksomhet
Design og profilering er morsomt nok i seg selv, men hensikten må vi ikke glemme: Vi gjør dette for å tiltrekke oss folk. Vi skal selge Telemark til den som bor her, vil besøke oss, flytte hit eller investere her. Dette henger sammen med «Invest in Telemark», som er en tilsvarende ambisiøs fellessatsing mellom fylkeskommunen og Innovasjon Norge med alle kommunenes næringssjefer med på laget.
Forrige uke omtalte Dagens Næringsliv og Klassekampen prosjektet som godt nybrottsarbeid. Designbransjen verden over jubler over Telemark-prosjektet. Men det er hvordan varemerket tas imot av folk flest som teller. Vi har mye å by på i Telemark. Mer enn vi har klart å selge så langt. Og i den jobben trenger vi de som gjør fylket mer attraktivt.

Investoren fra Kina etablerer seg på Herøya fordi vi har både naturgitte forutsetninger og en pakke for oppstartsbedrifter få kan matche. Finansanalytikeren fra Nederland skal velge Fyresdal fordi hun får både gode profesjonelle rammer og utløp for sine krav til høyere livskvalitet. Datagiganten fra Silicon Valley skal velge Rjukan fordi han kan bygge sin grønne profil på toppen av den bærekraftige historien Telemark har skapt. Studenten fra Spania skal velge Høgskolen i Telemark fordi hun vil oppfattes som en helhetstenker, akkurat som Telemark. Og de svenseke småbarnsforeldrene velger Telemark fordi både barn og voksne får utløp for sine lyster.

Gavepakke

Når Telemark har overgått seg selv i reaksjoner på selve logoen er det egentlig en gavepakke. Vi spurte oss:

Hvordan er egentlig reaksjonene på logoen? Absolutt ikke det viktigste i dette arbeidet, men vi foretok en spørreundersøkelse: Kun en tredjedel av de spurte er på den negative siden av skalaen. På sosiale medier får man inntrykk av at disse er i flertall. Det kan tyde på at det kreves mot til å mene noe annet enn de første som går på banen. I denne gruppen finner vi flest slaktere. Det fenomenet er ikke særegent for Telemark, men kanskje ennå sterkere? Gründere og innovatører som overlever den første slakten står støere. De syretestes gjennom motstand. Akkurat som de to elementene i logoen som tilsynelatende står mot hverandre, men som danner en bærekraftig helhet. 

Nå står salgsjobben og roper på deg, du som vil være med å bygge på det vi har, alt det gode vi står for, og det gode vi kan by på. Det kan du gjøre blant annet ved å delta i konkurransenen som er utlyst på www.visittelemark.no. Resultatene herfra, og mer informasjon om merkevarebyggingen vil du få mer innblikk i på et åpent møte i februar. Kom, enten som motstander eller entusiast. Vi tåler og vi verdsetter kontrastene i Telemark. Og vi setter dem sammen til noe mer bærekraftig. 

(kronikken sto i Varden 29.01.14 og TA 29.01.14)

De gode hjelperne

Jeg spurte noen av våre suksessfulle gründere: Hva er det lureste du har bedt om hjelp til? Svarene var overraskende.

Hver dag i en hel uke har ideene kokt i hele Telemark. Bokstavelig talt. I går avsluttet vi Gründeruka, en uke for å synliggjøre og inspirere gründere, mane til innovasjon og entreprenørskap.

Stimulere til vekst

Telemark er først og størst i Norge med en festival for entreprenørskap inspirert av Global Entrepreneurship Week. I fjor var første gang med møteplasser som fokuserte på innovasjon og entreprenørskap hver dag i en hel uke. Vi ønsker intenst å skape en sterkere kultur og oppmerksomhet for innovasjon og entreprenørskap i Telemark. Med Etablererkontorets Tone Allum som prosjektleder, stiller hele fylket opp i dugnaden med over 40 arrangementer som samler nærmere 1500 mennesker! Sånt er med å skaper innhold til visjonen om «gründerfylket Telemark».

I fjor var også første gang Innovasjon Norge delte ut ”Den gode nabo-prisen”. Vi vil stimulere til at våre 18 kommuner styrker hverandre. Hvilken kommune gir mer enn de tar i naboregnskapene? I år var det en klar vinner. Hjartdal og ordfører Sven Tore Løkslid er årets ”Gode nabo” i Telemark. Prisen er 10.000 kroner som skal gis videre til et prosjekt i en nabokommune. Ordføreren valgte arbeidsmarkedsbedriften Nopro. 

Nabohjelp

Hvordan kårer vi en god nabo? Vi sendte ut en undersøkelse til over 600 folkevalgte politikere i alle kommunene. Det er selvfølgelig frivillig å delta, men vi ser en tendens til hvem som svarer: Det er de små. Er de minste kommunene mer opptatt av å få hjelp av naboen, søke støtte enn de store kommunene? Er det enklere å skryte av naboen i Seljord enn i Skien? Er samarbeidsklimaet i kommunene med færre innbyggere mer avhengig av et godt forhold til naboen?

Å hjelpe hverandre, samarbeide og gjøre hverandre gode er avgjørende for å lykkes med sine ideer. Ingen er best alene.

                       

- Hva er det lureste du har bedt om hjelp til? Jeg spurte seks av våre suksessfulle gründere om dette i forbindelse med Gründeruka. Det har vært en fryd å kunne være med på refleksjonene rundt denne problemstillingen.

Kirstine Holst-Jansen, Kebony svarte dette:

Jeg har fått ideer til hvem jeg kan oppsøke og snakke med. Ikke alle er blink i første omgang, men i mange sammenhenger handler det om å aldri slutte å spørre. Fortsette å borre. De som er gode tenker etter utvikling sammen med deg – kontinuerlig. En slik heiagjeng er utrolig deilig!

Den norskpatenterte impregneringsteknikken «kebonering» omdanner vanlig treverk, som myk nordisk furu, til hardere og mer holdbart tre. Samtidig gjør teknikken treverket vedlikeholdsfritt.

Alan Boye Hansen, Calora Subsea svarte dette:
-Den viktigste hjelpen jeg har fått var å etablere og samarbeide med et kompetent styre, i tillegg til å få tak i den første kunden. Kunden var viktigere enn å skaffe den første investoren, det utløste en dominoeffekt.

Gjennom et eget forskningsprosjekt ble det nære samarbeidet med kunden utviklet. Han fikk unik innsikt i kundens behov, og kunnskap om hvordan han måtte utvikle produktet for å dekke behovet.

Calora Subsea designer, utvikler, produserer, markedsfører og selger polymerbaserte produkter til undervannsmarkedet.

Christian Sønstebø, Mohawk Security svarte dette:

- Birgit! Jeg ansatte Birgit.

I tre år har han på fulltid jobbet med å utvikle selskapet som driver med sikkerhet og etterretning. Å knytte til seg seniorkompetanse er det lureste han har gjort om som gründer.

Lill-Ann Bråthen, Imatis, svarte dette:

- Jeg tror det lureste jeg har gjort er å faktisk forstå hvor stor verdi som skapes i samspillet mellom mennesker og hvor verdifullt det er for en leder å spørre, involvere, inkludere og ikke minst delegere hele tiden. Dette bidrar til høy tillitt og maksimal utnyttelse av den fantastiske kompetanse jeg har i mine omgivelser. Jeg tror også dette bidrar til at det er moro å jobbe i Imatis - det tiltrekker de dyktige menneskene og de beste samspills aktørene.

Imatis er ledende programvareselskap når det gjelder innovative løsninger spesielt utviklet for helsesektoren.

Astrid Skreosen, AsapNorway, svarte dette

-Det beste som har skjedd meg som gründer er at jeg gjennom Etablererkontoret tilfeldigvis traff folk med kompetanse jeg ikke hadde selv. For eksempel produksjonskompetanse. Men det aller beste jeg har fått av den norske stat er at jeg fikk delta i kompetanseprogrammet GET. I Boston. (GET er Innovasjon Norges program Global Entrepreneurship Training).

Skreosen har utviklet et millimetertynt oppdekkingslaken av som har helt spesielle egenskaper tilpasset fødesenger. Under Gründerukas åpning slapp hun nyheten om millionavtale med Helse Sør-Øst.

Ønsket om å erobre verden

Ingen av de ovennevnte snakker om penger. Vi i Innovasjon Norge og andre i virkemiddelapparatet i Telemark blir ofte kontaktet med håp om å få penger. Likevel opplever vi at det er rådgivning, nettverkene og hjelp til å nå eksportmarkeder som scorer høyest.

Som Espen Askeladden i folkeeventyrene har mange norske ønsket å erobre verden med sine geniale ideer og oppfinnelser. Som Askeladden er de også avhengig av gode hjelpere. De trenger andre for å lykkes med egne ideer.

Få trodde at Espen Askeladden skulle lykkes. De lo av han. Slik har nok mange gründere blitt møtt av omgivelsene sine med sine geniale ideer. Den siste personen jeg har snakket med minner oss på hvorfor gründere ofte er døv på det ene øret.

Aleksander Farstad, EZSystems svarer:

- Dere trodde på meg! Innovasjon Norge turte å ta risikoen og investerte i mine ideer, og det har utløst andres investeringer. Like viktig å tørre å be om hjelp, er å stole på seg selv og ikke være for opptatt av andre. Hadde jeg hørt på alle jeg snakket med hadde jeg ikke klart dette.

Aleksander minner meg på at gründere er døv på det ene øret,men til gjengjeld hører de svært godt på det andre. Det døve øret bruker de når folk forteller dem at det de har begynt på er umulig, urealistisk, eller i alle fall forferdelig slitsomt. Det friske øret bruker de for å lytte til kundenes behov, og for å lytte seg frem til andre som kan mer enn dem selv og dermed kan bidra til suksess.

En moderne helt

Eventyrene om Askeladden forteller gjerne historien om hvordan brødrene, Per og Pål, mislykkes i sine bedrifter, hvorpå Askeladden lykkes. Han oppfattes som en helt og idealskikkelse.

Gründeren har den samme evnen til å se andres talenter, kanskje før de har sett dem selv. Og hun er ikke redd for å skryte av de som er flinkere enn seg selv. Ros virker i bedriftene, og det virker i samspillet kommunene imellom. Det virker alltid!

Til mine «unfollowere»: Jeg aksepterer din reservasjonsrett!

I helgen la jeg ut en twitter-lenke til  en artikkel i Aftenposten om legers reservasjonsrett. En klok betraktning skrevet av Siri Fuglem Berg.

Flere likte dette så dårlig at de valgte å tykke på «unfollow»-knappen. Jeg vet ikke hvem de er, og får ikke takket for følge på annet vis. Men jeg støtter deres bruk av reservasjonsretten –de vil tydeligvis spare seg for noe de liker dårlig. Er det flere som ønsker å skjerme seg aksepterer jeg bruken av den reservasjonsretten som ligger i å trykke på unfollow-knappen. Og er du i tvil om hva jeg står for, så mener jeg altså at samvittighet er viktigere enn  jus. At legers viktigste oppgave er å redde liv. At samfunnets viktigste oppgave er å passe på de aller svakeste. At toleranse også handler om å gi plass til andres meninger, selv om du er fundamentalt uenig.

For et par år siden stormet det rundt en lege i Telemark som satte i gang debatten om legers reservasjonsrett. Mens saken fylte trykte og digitale medier, ringte jeg legen for å gjøre meg opp en oppfatning om han var en fundamentalist eller en humanist. Fyren var overraskende nyansert i sitt syn i forhold til det bildet som verserte i avisene. Han hindret ingen i å få utført det de hadde lovmessig rett til, men ønsket ikke selv å være en aktiv part i å fjerne «organismer» hvor det var dannet et nytt genmateriale, hans definisjon av at det var dannet et nytt liv. Man må ikke være filosof eller prest for å følge hans definisjon. Hadde han vært en fundamentalist ville han vel aktivt forsøkt å stoppe andre? Jeg mener han er en helstøpt humanist med sitt konsekvente forsvar for livet.

Det som likevel forundret meg mest var hans svar på mitt spørsmål om hvor mange som hadde ringt ham for å få greie på hva han egentlig sto for: «Ingen! Du er førstemann.» Det var noen journalister som hadde ringt med sine inkvisitoriske vinklinger, men alle de som uttalte seg med skråsikkerhet om hva som er rett og galt i et vanskelig etisk spørsmål, dømte denne legen uten å ha vist noen form for interesse for hvor hans samvittighet satte grenser. Ei heller begrunnelsen for disse grensene. I mine øyne er refleksjonene minst like interessante som konklusjonene når vi jobber med etiske dilemmaer. Med liten interesse for legens begrunnelser lurer jeg på om fundamentalistene idag befinner seg på den andre siden i denne debatten, de som mener å ha definisjonsmakten i samfunnets svar på etiske spørsmål...? 

Leger som følger sin samvittighet er ikke et problem for Norge. Leger, og alle andre yrkesgrupper, med svært fleksibel samvittighet er mer problematisk, og ennå større problem er leger som har en klar indre stemme på hva som er rett og galt men likevel følger flertallets definisjon når den indre stemmen og flertallet er motstridende.

I min jobb er det ikke utenkelig at jeg blir utsatt for det samme dilemmaet. Helt sikkert er det at jeg kommer til å tre ut av saksbehandlingen om vi har en søknad med et mål om å stoppe et hjerte som slår. Det er ikke bare i livets første fase dette er aktuelt, like mye midt i livet som ved slutten. Har innovatøren likevel  et mål som er i overensstemmelse med norsk lov vil jeg følge min samvittighet og la andre overta både vurderinger og konklusjoner. Så håper jeg at det ikke betyr at jeg får beskjed om å trykke på «Unfollow»-knappen og må avslutte mitt arbeidsforhold. Jeg blir neppe fattigere av det, men Norge blir fattigere av en slik måte å la samvittighet overstyres av flertallets beslutninger.

Think big! Implement small!

I Telemark er det et enormt potensial i å realisere store drømmer. Eller er vi for jordnære til å tenke stort? Bli med på en tankeøvelse for det fremtidige Telemark.

Harald Eias semivitenskapelige program ”Brille” hadde en gallup der folk ble spurt om hvor folk lyver mest. Kun ett fylke hadde null prosent i score. Telemark.

Vil det si at vi har et kulturelt handikap når vi skal tegne drømmende fremtidsbilder? Erkjenner vi dette, bør vi tenke oss om to ganger før vi kritiserer de “urealistiske” som har større drømmer for det fremtidige Telemark.

Kanskje bør vi også bli de beste til å invitere folk fra utsiden av fylket til å se muligheter og tegne drømmende fremtidsbilder vi kan bevege oss mot. I små skritt. Tilpasset det vi kan få med oss politikere, byråkrater og gjennomsnittlige telemarkinger på.

Store drømmer kan realiseres, dersom langsiktigheten i å realisere dem står i stil med ambisjonsnivået. La oss se nærmere på noen av dem:

Ut med Grenland – inn med Telemark
Still deg spørsmålet: I hvilke sammenhenger gir det merverdi å bruke stedsnavnet Grenland? Bytter du det ut med Telemark vil vi være mer synlig når vi skal utenfor fylkes og landegrensene å markedsføre oss. Husk: Think big. Implement small.

Grenlandskommunene er en gruppe i stadig endring. De seks kommunene utgjør 70 prosent av fylket. De resterende 30 vil neppe føle seg støtt om vi markedsfører hele fylket i sammenhenger vi i dag snakker om Grenland. Dersom vi trenger å skille regionen fra resten av fylket er Kyst-Telemark et godt alternativ.

Grenland som storkommune

Skal vi tenke større må vi samle våre planer og vår kompetanse. Vi må stå sammen med enstemme som gir oss en tydelig røst i det nasjonale bildet – der den fortjener å være. La oss reservere Grenland som begrep på de kommuner som ønsker å slå seg sammen. Men la oss aldri fjerne identiteten og stoltheten borgerne i byene har til sitt kjære Porsgrunn, Skien, Kragerø. Dette er sterkere merkenavn enn Grenland, og det ligger sterke følelser bak som skal bestå selv etter at vi har organisert oss som Norges 5. største utviklingsaktør. Implement small.

Mitt inntrykk er at flertallet i befolkningen ser flere fordeler enn ulemper med kommunesammenslåing. Da bør politikerne våre gå foran som ambassadører for Think big!

En flyplass
Hvorfor skal vi prøve å holde liv i flere små fremfor å samles rundt en større ide? Om vi lar Notodden være den ideen vil også Kongsberg-regionen få nytte av den. Industrien som vokser frem har et økende behov for et felles arbeidsmarked. Hva om sjefene i Facebook kunnet landet på Notodden og kjørt bil til Rjukan på vei til sitt store og miljøvennlige datasenter? Det hadde økt sjansene for at de valgte Norge, og ikke Sverige som strategisk beliggenhet.

Det vokser også frem spennende teknologi-bedrifter som lager førerløse dykkerfartøyer og fly på Notodden. Det betyr at vi kan se på en flyplass som en base for kompetanseutvikling og innovasjon med effekter langt utover å transportere folk. Med en elektrifisert Bratsbergbane er  ikke bare flyplassen lett tilgjengelig fra kysten vår, men vi bidrar også å skape en felles bo-og arbeidsregion som vil gi fordeler til næringen som strekker seg fra Kongsberg-regionen til Telemark sin kyst. Think big.

Offentlig-privat samarbeid
Telemark er blant fylkene som har landets største potensiale i å øke samarbeid mellom offentlig og privat sektor. Målt i for eksempel offentlige forsknings- og utviklingskontrakter, har vi storemuligheter – innovasjon i samarbeid. Her kan vi tenke samarbeid og tenke stort på veldig mange områder. Skien kommunes tiltak med å invitere næringen inn i utviklingen av helsesektoren er et av de beste jeg har sett.

Når vi nå skal gjøre den største investeringen i videregående skole i fylket noen sinne, bør vi bruke muligheten til å plassere dette inn i et skole-nærings-samarbeid. De beste regionene sørger for samhandlingsarenaer med næringsklynger og akademia. Det har vi muligheten til å gjøre best i landet hvis vi ikke tenker skole, kultur og næring som separerte sektorer. Klosterøya gir en slikmulighet. Think big. Implement small.

Industripark Frierfjorden
Det er gjort et fantastisk flott initiativ for å mobilisere en mulig kjøpergruppe som kan overta Herøya Industripark når Hydro skal selge. Herøya er en spydspiss for hele regionen. Lykkes vi med å etablere flere store aktører her, vil hele fylket ha fordeler av det. Alt fra næringshagen i Kviteseid, ingeniørmiljøet som vokser frem i Treungen til IKT-miljøet på Klosterøya. Derfor burde Bamble, Skien og Porsgrunn samle seg om et felles investeringsløft for å sikre en langsiktig satsing på bærekraftig industri ikke bare på Herøya, men også på Vold og i utvikling av de spennende potensialene på Frier Vest. Think big.

Det store prosjektet “X” 
Vi har verdensledende kompetansen innen CO2, hydrogen, batteriteknologi,energioptimalisering, prosess-styring. Vi har produksjonsanlegg og infrastruktur som muliggjør en helt unik arena for å demonstrere utnyttelsen av løsninger verden trenger. Vi har bedre forutsetninger enn de fleste regioner til å skape en ”snakkis” som tiltrekker seg internasjonal oppmerksomhet allerede fra det tidspunktet planen er presentert.

Mest sannsynlig handler et slikt samlende prosjekt om bærekraft og miljømessig fotavtrykk. Ikke bare karbon-nøytral, men karbon-positiv?

Hva ville du gjort dersom du skulle vise frem en region med verdensledende kompetanse innen bærekraft og fikk med deg en samlet region som stiller med investeringsmidler i 25 år fremover? 
Think big. Implement small!