Telemark på kartet

Enhver som ønsker å presentere noe nytt drømmer om medierespons slik Telemarks nye merkevareprofil har fått. Engasjementet og responsen er også en god indikasjon på at resultatet har truffet den «sjel» som er ønsket å identifisere.  Jeg må innrømmer at jeg selv var en av skeptikerne…

La oss først se litt bakover: I 2010/2011 inviterte Telemark fylkeskommune flere til å utvikle regionalplan for næringsutvikling.  Samtidig ble en prosess for utvikling av en regionalplan for reiseliv og opplevelser satt i gang. Dette er vanlige strategiprosesser som gjøres periodevis i de fleste kommuner og på fylkesnivå.  Denne gangen var det ønskelig å tenke helhetlig og større omkring planarbeidet. Både næringsliv og reiseliv har hatt behov for en større verktøykasse i arbeidet med å tiltrekke oss de rette aktørene og personene.

Sammensatte utfordringer
Utfordringene er sammensatte: Hvordan skal vi klare å fascinere industri-investoren i Kina til å bygge ny fabrikk på Herøya? Vi trenger styrke når vi skal lokke finansanalytikeren fra Nederland til Fyresdal, eller få data-giganten fra Silicon Valley til å velge Rjukan når nytt datalager etableres. Eller hvordan få 20-åringen fra Spania til å velge Høgskolen i Telemark som studiested, eller småbarnsforeldrene i Sverige til å legge ferien til Telemark?

Viktigere enn noen gang er det å stå sammen i å søke vekst og få oss på kartet. Det var altså i planarbeidet til Telemarks fylkeskommune den første spiren begynte å gro. Hvorfor ikke tenke på Telemark som et produkt? Hvordan få løftet Telemark frem for både analytikeren, investoren, studenten og småbarnsforeldrene så de velger oss i hard konkurranse med andre steder?

Modige politikere
Det var modige fylkespolitikere i Telemark som turte å forfølge tanken om dette nybrottsarbeidet. De turte å være visjonære og ha store mål for profilering og markedsføring da planarbeidet var over. Så tar Irene Vestby i Telemarkreiser og Anniken Damm-Larsen i Innovasjon Norge tak i dette og lager et ambisiøst designprosjekt. Både finansiering og metoden tilsvarer den som brukes når bedrifter ber om hjelp fra Innovasjon Norge. Å la et fylke opptre som en bedrift er i seg selv nybrottsarbeid. Snøhetta velges etter en «anbudsprosess» hvor tre ulike leverandører konkurrerer om oppdraget. I arbeidet med å finne «Telemarks sjel» har tyvetalls personer fra hele fylket deltatt, basert på personlig egnethet og faglige roller. Prosessen er fascinerende kreativ og involverende. Og resultatet er modig!

Skepsis
Men jeg innrømmer det gjerne. Jeg var skeptisk. Min første diskusjon med Snøhetta var basert på at jeg mente det var vanskelig å bygge et brand på noe så abstrakt. En konkret knagg, et fyrtårn av et symbol for fylket som fjelltopp eller kanal hadde vært mye enklere. Ikke sant?

Men fagpersoner sier at dette vil funke, og det vil differensierer oss. Bare det er et mål i seg selv. Jeg har valgt å tro dem. Og jeg har bare blitt mer og mer overbevist ettersom bruken av designprogrammet har blitt tydeligere. Det vokser på meg.

Oppmerksomhet
Design og profilering er morsomt nok i seg selv, men hensikten må vi ikke glemme: Vi gjør dette for å tiltrekke oss folk. Vi skal selge Telemark til den som bor her, vil besøke oss, flytte hit eller investere her. Dette henger sammen med «Invest in Telemark», som er en tilsvarende ambisiøs fellessatsing mellom fylkeskommunen og Innovasjon Norge med alle kommunenes næringssjefer med på laget.
Forrige uke omtalte Dagens Næringsliv og Klassekampen prosjektet som godt nybrottsarbeid. Designbransjen verden over jubler over Telemark-prosjektet. Men det er hvordan varemerket tas imot av folk flest som teller. Vi har mye å by på i Telemark. Mer enn vi har klart å selge så langt. Og i den jobben trenger vi de som gjør fylket mer attraktivt.

Investoren fra Kina etablerer seg på Herøya fordi vi har både naturgitte forutsetninger og en pakke for oppstartsbedrifter få kan matche. Finansanalytikeren fra Nederland skal velge Fyresdal fordi hun får både gode profesjonelle rammer og utløp for sine krav til høyere livskvalitet. Datagiganten fra Silicon Valley skal velge Rjukan fordi han kan bygge sin grønne profil på toppen av den bærekraftige historien Telemark har skapt. Studenten fra Spania skal velge Høgskolen i Telemark fordi hun vil oppfattes som en helhetstenker, akkurat som Telemark. Og de svenseke småbarnsforeldrene velger Telemark fordi både barn og voksne får utløp for sine lyster.

Gavepakke

Når Telemark har overgått seg selv i reaksjoner på selve logoen er det egentlig en gavepakke. Vi spurte oss:

Hvordan er egentlig reaksjonene på logoen? Absolutt ikke det viktigste i dette arbeidet, men vi foretok en spørreundersøkelse: Kun en tredjedel av de spurte er på den negative siden av skalaen. På sosiale medier får man inntrykk av at disse er i flertall. Det kan tyde på at det kreves mot til å mene noe annet enn de første som går på banen. I denne gruppen finner vi flest slaktere. Det fenomenet er ikke særegent for Telemark, men kanskje ennå sterkere? Gründere og innovatører som overlever den første slakten står støere. De syretestes gjennom motstand. Akkurat som de to elementene i logoen som tilsynelatende står mot hverandre, men som danner en bærekraftig helhet. 

Nå står salgsjobben og roper på deg, du som vil være med å bygge på det vi har, alt det gode vi står for, og det gode vi kan by på. Det kan du gjøre blant annet ved å delta i konkurransenen som er utlyst på www.visittelemark.no. Resultatene herfra, og mer informasjon om merkevarebyggingen vil du få mer innblikk i på et åpent møte i februar. Kom, enten som motstander eller entusiast. Vi tåler og vi verdsetter kontrastene i Telemark. Og vi setter dem sammen til noe mer bærekraftig. 

(kronikken sto i Varden 29.01.14 og TA 29.01.14)

Telemarkhelten(e)

Jeg vant! Fullføre 105km sykkelritt med 2400 høydemeter var en personlig seier! Som ventet syklet minst halvparten av deltakerne fortere enn meg, men det reduserer ikke seiersfølelsen!

I fjor ble rittet arrangert for første gang. Innovasjon Norge Telemark har bidratt økonomisk i dette spennende samarbeidet mellom Tinn og Vinje, næring og idrettsforeninger. Sykkelritt, løp og skirenn utgjør en trippel ala Birken. Trim-folket står i kø for å være med på de mest populære arrangementene, og kollega Anniken Damm-Larsen stakk umiddelbart hodet fram med uttalt tro på at dette prosjektet hadde potensiale til å bli blant de vellykkede. Det er allerede bevist at hun hadde rett, med over 1000 deltakere på skirenn, og rundt 700 som var med på gårsdagens sykkelritt. Viktigste målet på suksess er likevel at idrettslagene som bidrar til gjennomføringen allerede har fått frisk kapital til å realisere nye prosjekter til glede for regionen. Kunstgressbanen som nå bygges i Vinje hadde ikke vært mulig ellers.

Den største helten i denne sammenheng er gründeren, Bjørn Richard Johansen. For et par år siden lot han seg provosere av manglende respons på et utspill om dårlig utnyttelse av merkenavnet Telemark. Bjørn Richard kan branding, og han kan det med å få med seg folk. Og Telemarkhelten som begrep funker som bare det med sin kobling til sabotørene, heltene fra tungtvannsaksjonen.
Som i alle andre vellykkede næringsprosjekter, så har Telemarkhelten et sentralt team som fyller forskjellige roller. Bjørn Richard har som sagt rollen som gründer –og bidrar fortsatt med utvikling gjennom styrelederrollen. Rollen som entreprenør, den som får gründer-ideen til å vokse, har Christian Sønstebø fylt. I svært mange av de oppstartsbedriftene vi ser, trengs det i tillegg en Tante Sofie. En med det store overblikket og likevel sans for detaljene. Den rollen har Aud Irene Kittilsen fylt forbilledlig. I tillegg har dette prosjektet med seg langt over 100 frivillige fra I.L. Dyre Vaa i Vinje og Foreningen Tinnløypa i Tinn. De sørger for en så god atmosfære og imponerende service, at jeg i skirennet ble overrasket over at det ikke var svensker som var leid inn på matstasjonene. Det er jo blitt sånn på de fleste norske serveringssteder her i landet…

Tilbake til gårsdagens ritt: For et vær! Og for en natur!! Dårlig værmelding ga meg noen bekymringer tidligere i uka, men som nesten alltid var bekymringen bortkastet energibruk. Siden vi starter alle mann i samlet flokk, får du litt Tour de France-følelsen i starten. Farta ut fra Rjukan går i høyt tempo. Men så er det bråstopp. I Miland skal vi rett opp 700m. ”Kjære vene, kan det være nødvendig løypevalg?” er den mest naturlige refleksjonen. Så får du utsikten utover Vestfjorddalen! ”Wow”! Mange av oss har stoppet opp –midt i sykkelrittet, bare for å få tatt bilde med telefonen. Alle høydemeterne er snart bortkastet, for da går det rett ned i ganske utfordrende terreng. Down to level zero. For så å begynne på en ennå større stigning opp til Kalhovd. Forbi flotte gårder og langs med vakre elver. Når du får Hardangervidda rett foran deg er stigningen glemt. Dette synet er til å bli andektig av. Og man føler seg ikke bare som en betrakter av skaperverket, men som en aktiv del av det. Svært aktiv.

Noen ganger oppstår det grupper som forsøker å hjelpe hverandre til å holde høyere fart. En følelse av samhørighet. Selv med startnummer 98’s omsorgsfulle forsøk på å oppmuntre meg til å henge med måtte jeg slippe før de største stigningene på vidda. Etter drøye 8 mil får du se en bakke på flere kilometer som krever like mye mental trening som fysisk. Jeg har de siste ukene sagt til meg selv ”Bakker er gøy. Jeg har mer å gi”, om igjen og om igjen. Selv med følelsen av tomme bein klarte smilet å ønske bakken velkommen. Den ligger så vakkert i terrenget at jeg gleder meg til gjensyn med den neste år! Utforkjøringa ned ved Kross-banen på gamle Ryes vei, drøye 3km med 22 serpentinsvinger på et svært humpete underlag er en utfordring for nye deler av kroppen, armer og rygg. Jeg syns virkelig jeg satset friskt, og koste meg stort! Likevel ble jeg frakjørt av flere unge som ikke så ut til å være begrenset av de samme naturlovene som jeg var. Ikke kan jeg skylde på utstyret -middelaldrende menn bruker som kjent mest penger på sine leketøy. Ikke på lysten heller, for jeg var nå få km fra mål og så mulighetene til å komme inn på under 6 timer som jeg hadde skapt forventninger om i familien. Og det gikk akkurat!

Et av godene med slike ritt er spredning i nivået, fra 4 timer til over 9. Du kan som ellers i livet velge hvem du vil sammenligne deg med. Valget er ganske viktig, for enten føler du deg vel, eller så føler du deg uvel. Jeg velger det første! Og føler meg veldig vel i dag!