Wednesday, 15 January 2020

Høringsinnspill på Ekspertutvalgets rapport

Klima og miljøminister Ola Elvestuen har lagt Ekspertutvalget for farlig avfall sin rapport ut på
høring:


Av Thor Kamfjord og Bård Stranheim


Klima- og miljødepartementet
Postboks 8013 Dep
0030 Oslo

Høringsinnspill til Ekspertutvalg for farlig avfall: Riktig retning
Takk for nok en mulighet for å gi tilbakemeldinger på Ekspertutvalgets rapport av 04.11.19.
På alle vesentlige områder er Ekspertutvalgets anbefalinger gode, og danner et godt grunnlag for ny strategi i en mer bærekraftig retning.

La oss likevel få frem noen refleksjoner knyttet til rapporten og måten denne blir møtt på i etterkant av fremleggingen 04.11.19.



Haster - haster ikke - haster
NOAHs og deres meningsfeller har i flere år vært svært tydelige på at det haster med å få tatt en beslutning. Vi undrer oss over at retorikken nå er endret. Krav om en formell høringsrunde var blant annet basert på påstander om store mangler i Ekspertutvalgets rapport. Siden disse manglene burde være klart identifisert på det tidspunktet man brukte argumentet, hadde vi forventet at alvorlige feil ville blitt påpekt på innspillsmøtet i KLD som miljøvernminister Ola Elvestuen inviterte til den 15.11.19. Det skjedde ikke, og budskapet var at aktørene som ikke likte konklusjonene ba om tid for å finne frem til motargumentene, noe som er vanskelig å tolke annerledes enn en indirekte anerkjennelse av Ekspertutvalgets solide arbeid.

Vi leser videre i høringssvar til Ekspertutvalgets rapport at Landsorganisasjonen i Norge kun kommer med «overordnede tilbakemeldinger», siden høringen har «kort frist som forkortes ytterligere av julehøytiden». Dette er fjerde høringsrunde i deponisaken:  
1: Innspill til departementet 03.06.16
2: Planprogram 31.01.18 (også denne over julehøytiden)
3: Konsekvensutredning 17.10.18. 
4: Høringsinnspill på Ekspertutvalgets rapport 15.01.20
Gjennomsnittlig høringstid på de tre foregående er på 40 dager, denne høringen er gitt frist på 44 dager, fire dager mer. Vi har aldri hørt klager fra de store aktørene på korte tidsfrister tidligere.

Det er interessant å merke seg at Norsk Industri i avfallsbransjen.no 7.
august 2019,  uttrykker at “det er avgjørende med en rask politisk avklaring så fort utvalgets rapport er klar”.  Sett i lyset av et langvarig press for en rask avklaring, undrer vi oss over at Norsk Industri presset på for en skriftlig høringsprosess der de også ønsker en tidkrevende merknadsbehandling hvor ansvarlige myndigheter besvarer det som blir tatt opp av høringsinstansene. Når det nå ikke lengre er en snarlig beslutning som ønskes, skyldes det slik vi ser det, at de innser at konklusjonen går i feil retning i forhold til eget mål om tvungen statlig reguleringsplan i Brevik. Derfor ønsker aktørene “mer tid til påvirkning” og en ny runde med omkamp.

Vi har tillit til at departementet de siste 5 år har fått tilstrekkelig med innspill fra involverte aktører og at ytterlige omkamper bør unngås. Vi mener dette underbygges fra Norsk Forening for Farlig Avfall som skriver i sitt innspill at “NFFA har ingen grunn til å underkjenne ekspertutvalgets rapport”.


Teknologiutvikling

Ekspertutvalget gir riktige signaler om betydningen av teknologiutvikling. Flere av aktørene har forsøkt å stille tvil til realismen i disse utviklingsløpene. Det oppleves derfor som en valgt pessimisme, når teknologiutviklingen hos Stena Recycling, Ragn-Sells, Renova og Norsep/Oiw Process nå er under industrialisering og at f.eks. Norsep allerede har funnet kommersiell mottaker av sinkhydroksid og etablert dialog med mottaker av utvunnet salt. Dette står i sterk kontrast til NOAHs rapporter fra Norsk Energi og SINTEF, som Ekspertutvalget viser til i sin rapport. Flere av aktørene som er omtalt i disse har tidligere informert departementet om at rapportene inneholder uriktige opplysninger om både teknologi og utviklingsstatus. Dette er ikke så underlig, når NOAH selv har fortalt oss at utredningene ble gjort uten at de fikk kontakt med teknologi-eiere.

I sitt høringssvar gjør også NOAH et poeng av sitt eget teknologiutviklingsprosjekt. “Ekspertutvalget beskriver tre pågående nordiske prosjekter med sikte på gjenvinning av salter fra avfalls­behandlingen, henholdsvis i Sverige, Danmark og Finland. Siden Ekspertutvalget ikke beskriver NOAHs pågående arbeid i Norge med saltgjenvinning, ønsker vi derfor å orientere om vårt stats­støttede saltgjenvinningsprosjekt.” Dette gir ikke et riktig bilde av Ekspertutvalgets teknologifokus, den går lenger enn saltutvinning. Vi siterer: “I Danmark planlegger Stena Miljø bygging av et fullskalaanlegg som skal gjenvinne salter og metaller fra om lag 17 000 tonn flyveaske pr. år ved hjelp av Halosep-teknologi.” Andre teknologi-eiere nevnes også med løsninger for å utvinne både salter og metaller, ikke bare salter. Motivasjonen NOAH har for kun å snakke om saltutvinning vet vi ikke, men skal minimering av volumer endres drastisk, må det på plass løsninger også for tungmetaller. NOAHs prosjekt derimot tar kun for seg saltutvinning, og er i rapporten derfor ikke gitt samme strategiske betydning i et veikart mot morgendagens avfallshåndtering av uorganisk farlig avfall. Lengst av teknologiaktørene går OIW/Norsep som ikke bare ekstraherer salter og mineraler til gjenbruk, men også ser den kommersielle verdien i restfraksjonene som blir igjen.
“The times they are a changin” 
Kronikk i Varden og TA 16.01.20
Flere aktører pekte i innspillsmøtet på Miljødirektoratets tidligere konklusjoner. Fra NOAHs høringssvar til Ekspertgruppens rapport: “Vi er videre overrasket at Miljødirektoratets omfattende arbeid og anbefalinger i deponi­spørsmålet ikke synes å være vurdert eller hensyntatt av Ekspertutvalget.” Vi forstår at direktoratets tidligere budskap passer bedre for de som ønsker NOAH tilgang til Dalen gruve. Men retorikken kan skape et inntrykk av at Ekspertutvalget har tatt en uventet retning i forhold til tidligere høringsprosesser til planprogram og konsekvensutredning. Det er ikke tilfelle.
Av ca 200 innspill til NOAHs konsekvensutredning er det kun en håndfull som har levert høringsinnspill som støtter tiltakshaver. Over 90% går i samme retning som Ekspertutvalgets konklusjoner, inkludert kapasiteter som
Norcem selv, regiongeologen i Vestfold, Buskerud og Telemark (referert i høringssvar fra Vestfold Fylkeskommune), samtlige kommuner og fylkeskommuner i regionen, tidligere leder av SINTEF Molab m.fl.

Ekspertutvalgets rapport forsterker hovedvekten av innspillene som mener staten ikke bør arbeide videre for en deponiløsning i Brevik. En gjennomgang av det begrensede antall KU-høringsinnspill 17.10.18 i favør av NOAHs ønskede løsning viser interessante funn:
Vardar Varme, Metallco Oppland, Elkem Bremanger, Bio-El Fredrikstad og Solør Bioenergi, inneholder påfallende nok eksakt samme formulering av konklusjonen: “Etter vår forståelse viser utredningene at Dalen gruve er godt egnet som fremtidig deponi for uorganisk farlig avfall.“ Selv skrivefeil fra et felles tekstlig utgangspunkt går igjen i de fire første. Ingen av disse forsøkte å underbygge denne påstanden med henvisning til andre faglige autoriteter enn egen vurdering.

I den samme høringsrunden til KU finner vi ytterligere:
Sarpsborg Avfallsenergi, Frevar og Kronos Titan, Eidsiva BioEnergi, Borregaard, Avfall Norge støtter også tiltakshaver. Det gjør også Norsk Industri (“I sum synes det som om konsekvensene for miljø og samfunn av et deponi for farlig uorganisk avfall i Brevik vil være  relativt små.”), og Bellona (“Gitt seriøsitet,  teknologivalg og lokasjon mener Bellona at den løsning som her er presentert i KU er det beste alternativet i Norge”). Vi undrer oss over at NOAHs støttespiller konkluderer slik uten å ha gjort grundige vurderinger av de faglige
motforestillingene. Vi finner det underlig at spesielt Norsk Industri ikke tar inn over seg høringssvaret fra Norcem.


Internasjonalt perspektiv 
Ekspertutvalgets rapport og konklusjoner understøttes av situasjonen og utvikling av volum av uorganisk avfall i Europa og verden forøvrig. Eksempelvis estimeres det at 70 nye avfallsforbrenningsanlegg vil bygges hvert år frem til 2027 som medfører at forbrenningskapasiteten av restavfall vil øke betydelig fra dagens 360 millioner tonn til 530 millioner tonn de neste 8 årene. Når ca. 3% av avfallet som forbrennes ender som flyveaske har
Ekspertutvalget rett i at denne type avfall må renses, slik at ikke-fornybare ressurser gjenvinnes og restmengdene til deponi minimeres. For norsk industri vil også den globale avfallsutfordringen representere internasjonale markedsmuligheter for eksport av miljøteknologi.  

Bellona i 2002      
Det er verdt å merke seg likheten mellom konklusjoner fra Ekspertutvalget og Bellonas rapport “Avfall -avskaffelsen av kastesystemet rapport nr 5 2002”. I denne rapporten skriver Bellona at Norges håndtering av farlig avfall i stor grad er styrt i bestemte retninger som virker hemmende på utvikling av mer økonomiske og bedre miljømessige alternativer. Kritikken av Ekspertutvalget
sett i lys av Bellonas egen rapport er underlig nok i seg selv. Enda mer påfallende er det når vi vet at Bellona-rapporten ble laget året før Bellona inngikk økonomisk samarbeid med NOAH. Vi mener at Ekspertutvalgets vurdering av Langøyas dominerende posisjon og kapasitet som en barriere for teknologiutvikling og nyetablering er helt korrekt, og syns det er synd at Bellona la sine tanker fra 2002-rapporten vekk etter å ha startet sitt NOAH-partnerskap. 

Kronos -guden for tid, men følger de med i tiden?
Innlegget rettet mot Klima- og miljøministeren i innspillsmøte 15.11.19 fra Jan Klauset i Kronos Titan har flere interessante elementer. Den forespeilede potensielle krisa for Kronos Titan er kun et faktum om det ikke finnes alternativer. Tiltakshaver i Raudsand har tidligere tilbudt Kronos Titan mottak til samme kostnad som dagens løsning. Brukte de dette tidsvinduet? Mest oppsiktsvekkende i deres innlegg var likevel opplysningen om nedleggelse av konsernets fabrikk i Leverkusen. Mange av deltakerne på innspillsmøtet oppfattet dette som en trussel om nedleggelse av fabrikken i Fredrikstad, samtidig som det ble argumentert for at det er miljømessig feil å regenerere svovelsyre.  At Kronos-konsernet tar konsekvensen av og vurderer nedlegging når krav til lønnsomhet eller rensing blir for høye er neppe nyheten i seg selv. Vi opplever at bildet som tegnes er taktisk, og må kanskje kunne kalles en fordreining av virkeligheten: I Leverkusen Anzeiger 13. november 2019 beskrives nedleggelsen av fabrikken i Leverkusen som overgang fra sulfatprosess til den mindre avfallsgenererende og mindre energikrevende kloridprosessen uten at dette reduserer antall ansatte. Vi er bekymret hvis departementet blir forledet av Klausets innspill. Det er også interessant at Kronos Titan på syttitallet ble pålagt å sette av midler til et fond for å få bukt med utslippene. Plan for utslippsreduksjon ble utsatt fordi bedriften vurderte overgang til nettopp klorprosess. Kronos Titan synes skjermet for helt naturlige krav til utslippsreduksjoner i årtier. Det synes underlig sett i lys av kravene Grenlandsindustrien har møtt, med nedlegging av store produksjonsenheter som konsekvenser.

Videre undrer vi oss både over argumentene om mer-energiforbruk og lengre fraktavstander ved krav om rensing eller transport av forurenset syre til Nesset i stedet for Brevik. Kronos Titan
bruker årlig over 300 GWh i sin prosess for fremstilling av TiO2-hvitpigment. I dette energiforbruket er ikke ilmenitt-utvinningen av deres råstoff fra Titania medregnet. Energiforbruk og klimafotavtrykk for syregjenvinning må derfor sammenliknes med Kronos øvrige energi- og
miljøbelastninger for å vurdere miljøargumentet for en evt. syregjenvinningsprosess og en evt. konklusjon om at rensetrinnet eller transportavstander til Raudsand har uakseptabel miljøbelastning. Vi undrer oss også over at Kronos bruker transportavstand til Raudsand for sitt avfall som negativt argument, når over 90% av Kronos Titan sin produksjon går til eksport, med Europa som det største markedet. NOAH selv har fortalt at de har vært i dialog med Kronos Titans anlegg i Tyskland for å sende syren til Langøya, og annet avfall til NOAH har også idag
betydelige transportstrekninger gjennom Europa. Her mangler totalt konsekvent argumentasjon. Det er derimot positivt at syren fra Kronos Titan er testet i HaloSep-prosessen, og vil kunne benyttes i gjenvinnings- og behandlingsprosessen av flyveaske i Raudsand-alternativet. Vi mener det også er relevant informasjon at Veolia fortsetter å investere i økt kapasitet av svovelsyregjenvinning for å dekke etterspørsel av denne etterspurte råvaren, sett i lys av agitasjonen fra aktører som vil skjerme Kronos for å ta ansvar for eget avfall. 

Samdrift, eller respekten for et “nei”
I NOAHs høringssvar på Ekspertutvalgets rapport legges det stor vekt på utvalgets manglende vurdering av samdriftsalternativet med Norcem: “Ekspertut­valget har ikke foretatt noen vurdering av om tysk praksis er mulig i Norge.” Dette er et springende punkt, da en rekke andre av NOAHs kritiske momenter mot rapporten er ugyldige dersom premisset for samdrift ikke er til stede. Vi tror dette har vært styrende for hva Ekspertutvalget har valgt å bruke ressurser på. Likevel, gitt at Ekspertutvalget hadde valgt annerledes, hva slags konklusjoner hadde nevnte “tysk praksis” gitt?

Rapporten om samdrift er bestilt av NOAH fra Plejades GmbH: 

  • På side 15 står det at underjordiske deponier må isolere stoffer fra biosfæren.
    Dalen gruver er ikke ugjennomtrengelig for væske og gass: Store mengder vann passerer gjennom gruvesystemet hvert døgn (2 mill kbm) og det er fri passasje av avgasser opp i dagen via forkastninger og sprekker, og situasjonen er kritisk forverret som følge av at grunnvannet over gruvene er drenert bort. Et faktum som underlig nok heller ikke en nevnt i NOAHs KU og rapportvedlegg fra NGI.
    Videre på side 17: '2) The Landfill Ordinance (DepV) defines the standards that must be met by the underground storage site: a. impervious to liquids and gases'
    Altså må et underjordisk deponi være ugjennomtrengelig for gasser og væske.
  • På side 19 står det at såkalt backfilling kun tillates når gjenvinning av metaller ikke er et kostnadseffektivt alternativ.
    Med den rivende utviklingen i ny nordisk teknologi for rensing av flyveaske (OiW/Norsep, Ragn-Sells, Renova, Stena Recycling/Halosep) vil det være kostnadseffektivt å ta ut metaller.
  • Ingen av de tyske deponiene vist i tabellen på side 20 ligger ved havet. 
  • På side 55 sies det at det er imperativt at ulike avfallstyper ikke blandes sammen, og at det må finnes et system på plass for kartlegging av plasseringen til avfallsfraksjonene for sporbarhet ved senere behov.
    Planene til NOAH for Brevik mht. fragmentering og innblanding av diverse avfallstyper i gipsmasser strider mot grunnleggende anbefalinger og sikkerhetsaspekter.
  • På side 58: ''Furthermore, the construction should not obstruct recovery of the wastes or the ability to undertake future corrective measures”.
    Dette er av avgjørende betydning: NOAHs planer for Dalen gruver vil gjøre det umulig å korrigere feil eller komme til avfallet ved senere behov.
Vi mener det er vanskelig å forsvare samdriftsløsningen basert på denne rapporten, snarere tvert imot egentlig. Videre mener vi at følgende påstand fra NOAH heller ikke holder vann: “Videre ber vi om at Staten på generelt grunnlag avklarer om samdrift er tilrådelig, da alle de andre lanserte deponialternativene også vil være basert på samdrift”. Dette er ikke anvendbar logikk i forhold til konseptet i Raudsand, hvor løsningen er basert på en aktørs samlet forretningsmodell. Det er også vesentlig forskjell på samdrift i en saltgruve og samdrift med sprengning for kalksteinsuttak i en kompleks gruve slik Norcem driver.

Kanskje er dette bakgrunn for uttalelsen i
Norcems høringsinnspill til KU: “Det kan stilles spørsmål ved den gruvefaglige kompetansen i gruppa som har utført ROS-analysen”.

Veien videre, og applaus for Ekspertutvalget
Bergmesteren Raudsand, Stena Recycling og Veidekke synes å være den mest sannsynlige totalløsningen i det tidsperspektivet vi har foran oss. Likevel tror vi at den øvrige teknologiutviklingen og økt konkurranse i markedet vil akselerere når det ikke lenger er sannsynlighet for NOAHs ekspropriering av Dalen gruve og overkjøring av Norcems og Porsgrunn kommunes beslutning. Vi mener derfor at følgende tiltak bør iverksettes umiddelbart:

  • Hovedkonklusjoner i Ekspertutvalgets rapport vedtas som statlige føringer for videre arbeid.
  • Det tas en endelig beslutning om at Norcems beslutning respekteres. Dette vil medføre at realiserbare løsninger får nødvendig fokus og moment slik at de etableres i tide.
  • Import av farlig avfall, som idag reduserer gjenværende kapasitet på Langøya,  minimeres til kun å omfatte mengden flyveaskeimport som behøves for å behandle norsk avfallssyre. 
  • Teknologiutvikling incentiveres gjennom konkrete målrettede utlysninger og virkemidler som beskrevet i Ekspertutvalgets rapport. 

Avklaring av hva som skal gjøres når Langøya er full har ligget på bordet til en rekke statsråder. Klima- og miljøministerens initiativ til å nedsette Ekspertutvalget og deres konklusjoner
danner grunnlag for en ny, bærekraftig retning for norsk avfallspolitikk som vi applauderer. 


Med vennlig hilsen 
Bård Stranheim                      baard.stranheim@gmail.com
Thor Kamfjord                        thor.kamfjord@gmail.com


----------------------------------
Ønsker du å lese våre samlede innspill i formelle høringsrunder?


02.06.16: "Innspill til utredning om nytt deponi for farlig avfall, 16/1286:" Brevik skal ut - fordi plan B er best!

31.01.18: "Forslag til planprogram for et mulig deponi i Brevik:
Vårt innspill i regi av Brevik vel som du finner her
I tillegg utarbeidet vi hver våre personlige høringssvar: 
Bårds svar finner du her.  (om innvasjon og disrupsjon)
Thors svar finner du her. (om teknologi og det internasjonale perspektivet)

17.10.19: Høring av konsekvensutredning av et mulig deponi for nøytralisert og stabilisert uorganisk farlig avfall i Brevik: Manglende kompetanse om utslipp, eierskap og eksplosjon. Det viktigste er likevel det som ikke står i KU'en

15.01.20: Høring på Ekspertutvalgets rapport, vårt svar finner du her

 

Saturday, 14 December 2019

Da lyset kom inn i deponidebatten

Av Thor Kamfjord og Bård Stranheim
Trykk på bildet for å åpne filmen 



Det var i de dager da Klima- og miljøminister Ola Elvestuen nedsatte en ekspertgruppe om farlig
avfall. De fikk i oppgave å utforske rommet utenfor det Miljødirektoratet, NOAH og deres venner har forsøkt å definere som det eneste tilgjengelige handlingsrommet

Den 4. november la utvalgets leder Ingrid Riddervold Lorange frem rapporten til stor applaus, bortsett fra fra noen få: NOAH og deres venner som i 20 år har pekt på gruverommet i Brevik som yttergrensene for handlingsrommet. I Dagsnytt18 samme dag som fremlegging av rapporten, kommer både Norsk Industri og Bellona med sine litt ulike nyanser av dommedagsprofetier. "Rapporten er full av feil".

Ministeren svarer med å invitere alle vise menn og kvinner hjem til ham for å vise frem sine beste argumenter. Dette skjedde 15. november, og vi var der alle sammen. Det finnes ingen grunn til å tro at noen stilte opp med sine nest beste argumenter. Timeglasset for beslutningsprosessen renner snart ut, og ministeren sa at det er akkurat nå man må bringe nytt lys inn i rommet. 

La oss gå tilbake til høringen den 15. november. Noen kom med lys, andre forsøkte å blåse det ut. La oss ta de i siste kategori først:

Norsk Industri hadde fått med seg rapportens tre alternative lokasjoner til Brevik. Boliden i Odda var en av dem, og her hadde de sjekket ut at Boliden ikke ønsket noe deponi der. Ergo er alternativet ute. Vi satt og ventet. Når bruker han samme logikk overfor Norcem og Brevik? 

Kronos Titan hadde fått konsernledelsens velsignelse til å komme med den store nyheten: Fabrikker som blir utsatt for store miljøkrav og manglende lønnsomhet blir nedlagt. "I Tyskland legges det ned". Vi trodde kanskje han ville nevne at anlegget i Leverkusen blir ikke lagt ned men lagt om fra sulfatprosess til kloridprosess. Mindre energikrevende, mindre avfallsgenererende og mindre klimaødeleggende. Det er vel ingen trussel, men tvert imot en forlokkende tanke? 

Bellona har en gjenganger av en heltehistorie. Mange ville tro det var aktørene som kom etter dem, de med teknologiske løsninger. Sånn var det ikke. De selv, NOAH og Miljødirektoratet er de store heltene. Miljødirektoratet fordi de alltid har lent seg på rapportene NOAH har fått laget. Rapporter som skal være sannhetsvitnet for påstanden om at det ikke finnes noe handlingsrom utover gruvene i Brevik. Vi har gjentatte ganger fortalt både Bellona og NOAH at rapportene er laget av ingeniører som ikke har snakket med de som utvikler alternative teknologier, og derfor er full av feil. Postlistene til KLD dokumenterer dette. “Fri fantasi” er brukt som beskrivelse av de som eier teknologiene som er vurdert. Vi ventet spent på essene Bellona hadde i ermet, den knusende kritikken som var oppfølgeren på påstandene i NRK om Ekspertutvalgets alvorlige feil. Det kom ingen. Ikke en gang en antydning. Kun et krav om at rapporten måtte ut på høring. Så vanskelig er det altså å finnefem feil eller kanskje fler, som kan ha betydning for beslutningen. Vi blir overrasket om det dukker opp radikalt nye momenter i høringen av Ekspertutvalgets rapport som har frist til 15. januar. 

Så kom Stena Recycling og Veidekke. Aktørene med teknologi for å resirkulere. Og teknologi for å lage verdens mest sikre fjellhaller. De tente lyset. I løpet av noen få sekunder var trusler og dommedag over. “Vi er fornøyd med Ekspertutvalgets rapport. Vi kan levere. Vi er i rute.” Det var ikke et lysblaff fra en sotende parafinlampe. De har satt strøm på! Bærekraftig på alle måter. Finansielle muskler til å løfte prosjektet. Kunnskap om resirkulering, faktisk kåret til Sveriges mest bærekraftig industribedrift. Med et kommunestyre som ønsker dem velkommen. Egentlig stoppet innspillskonferansen her. Hadde det vært et pokerlag hadde referenten brukt begreper som royal straight flush. Kanskje også syning av bløff?


Men konferansen hadde enda en spiller ved bordet:

NOAH selv var gitt siste ordet. Tilsynelatende. Som mange har fryktet skulle skje i den virkelige kampen om deponiet. Vi hørte resirkulering av gamle argumenter som egentlig er svart ut i ekspertutvalgets rapport. Vi hørte heldigvis ikke forsøk på å betvile lyset forrige taler hadde tent. Det har trist nok vært refrenget de siste årene. Var vi vitne til en form for stille aksept av et paradigmeskifte? 

Så var det slutt. Nesten. “Vi var også påmeldt talerlisten” sa en gråhåret kar på bakerste benk fra OIW Process. Her kommer siste ordet i innspillskonferansen: “Vi skjønner ikke alt dette snakket om deponi. Vi harløsning med teknologi. Vi henter gjennom vår prosess ut alle nyttige metaller og salter. Av restproduktet lager vi nyttige materialer sammen med Scanwatt. Tviler du? Kom og se i vår pilotfabrikk på Herøya. Her har Hydro, og senere Yara,  eksportert gjødsel til hele verden for å løse et globalt sultproblem. Vi er klare til å løse et globalt avfallsproblem”. 

Så var det slutt. 

PS: Joda, vi var der vi også. Midt inne i dette programmet fortalte vi om det internasjonale bildet som ytterligere forsterker Ekspertutvalgets konklusjoner. Og om gruvene i Brevik som kan gi rom til industrier som forsyner verden med varer vi trenger imorgen. Ikke gjemme unna og fylle morgendagens store industrimulighet med det vi produserte igår. 

Ønsker du mer fakta og referanser bak vårt kåseri om innspillskonferansen finner du dette her: http://telemarksopplevelser.blogspot.com/2019/11/ekspertutvalget-skaper-fremtidens.html


Monday, 9 December 2019

Hva gjør de mest/minst næringsvennlige kommunene?

Bård Stranheim og Tarjei Christiansen,
partnere i Noreiendom, Hytte-Drøm,
Heistad Marked m.fl.
Driver du med næringsvirksomhet? Butikk, industri, eiendomsutvikling, serveringssted, bilverksted... Har du som oss gode og dårlige opplevelser med din kommune? Vårt utgangstpunkt er en rekke prosjekter med bygging av næringsbygg, hytter og boliger i en rekke kommuner de siste årene.

På det beste blir vi oppringt fra noen som sitter med nøkkelrolle for å komme igang. "Hva kan vi hjelpe dere med?"

I andre prosjekter har vi god dialog og får beskjed om at alle formalia er på plass, for så å få et helt overraskende avslag i posten!

Det verste er likevel å oppleve forskjellsbehandling. Det skjer også. 

Vi tror at alle kommuner ønsker å være attraktive for entreprenører og investorer. Hvorfor er forskjellene likevel så store? Kompleksiteten i regelverket som skal følges kan være en del av årsaken. Saksbehandlere som sjelden har fingrene borti relevante forskrifter har en krevende hverdag. Kompetansekrav kan forklare en del av forskjeller i tidsbruk og konklusjoner. Kunnskap er en forutsetning for å være trygg i rollen, for å kunne gi gode råd.

Likevel er det kanskje ikke her den viktiste årsaken ligger? Offentlig sektor får lite ros når de overgår forventningene. Det er få overskrifter i avisene som fremhever en saksbehandler som strekker seg langt. Gjøres det feil derimot! Angsten for å gjøre feil overskygger for mange både lysten til og belønningen for å gjøre noe ekstraordinært bra. Stort arbeidspress forsterker den negative spiralen. Det er en systemutfordring. 

Hvordan klarer likevel mange å fylle rollen som offentlig forvalter av lover og regler på en måte som gir følelsen av å være en samarbeidspartner? Det er et ansvar for ledere å politikere å jobbe med systemutfordringene. Handlingsrommet som blir igjen når vi justerer for systemutfordringene er likevel stort. Dette brukes svært forskjellig av den enkelte medarbeider som har kundekontakt eller sitter med nøkkelroller i bakrommet.
 
Vi tror på storytelling. De fleste av oss driver storytelling basert på våre dårlige og gode erfaringer. Ofte gjør vi det til andre enn de det gjelder, fordi vi er redde for å gjøre neste sak vanskeligere. Vi ønsker å teste ut om det er mulig å bygge innsikt som kan hjelpe kommunene til å bli bedre. Til det trenger vi dine erfaringer. Korte eller lange historier, eller bare fire kjappe kryss i skjemaet:




Utløsende for denne bloggen
er saka rundt bruksendring
for å åpne kafe på Heistad
(innlegget ligger bak betalingsmur)



Tuesday, 19 November 2019

Ekspertutvalget skaper fremtidens industri


Fredag i forrige uke inviterte klima- og miljøminister Ola Elvestuen til innspill på Ekspertutvalgets rapport om farlig avfall. Vi leverte våre innspill, men vi har også tatt utfordringen om å gi KLD innspill i etterkant av møtet. Her er vårt bidrag:   



Til: Statssekretær Atle Hamar
Klima og miljødepartementet                             
      
Takk for muligheten til delta på klima- og miljøminister Ola Elvestuens innspillsmøte om anbefalingene fra ekspertutvalget fredag 15. november. Vi ønsker å gi noen refleksjoner og ytterligere innspill basert på hva som ble presentert på innspillsmøtet:


      NOAHs og deres meningsfeller har i flere år vært svært tydelige på at det haster med å få tatt en beslutning. Vi undrer oss over at retorikken nå er endret og at det meldes inn ønske og behov for nye tidkrevende prosesser. Flere av disse aktørene krever nå en formell høringsrunde basert på påstander om store mangler i Ekspertutvalgets rapport. Bellona og Frederic Hauge kan likevel ikke nevne en eneste konkret feil i sitt innlegg på innspillsmøtet eller i debatt med statsråden på Dagsnytt 18, 4. november. Vi er kjent med denne formen for påvirkning og agitasjon. Bellona publiserte en rapport 20. mars i år, som vi ettergikk og svarte med en motrapport. Denne er av Frederic Hauge, både i NRK-intervju den 26. mars, og til regjeringspartiene i et innspillsmøte 27. mars, omtalt som full av feil. Frederic Hauge hevdet ved begge anledninger at Bellona jobber med å svare på denne. Vi venter fortsatt på tilsvaret der de påståtte feilene i vår motrapport beskrives.

Er det sannsynlig at NOAH-konstellasjonen sitter på vesentlig og faglig tungtveiende kritikk av ekspertutvalgets rapport uten å bruke relevante deler av dette i innspillsmøtet 15. november?

Det som derimot er nytt og vesentlig er at teknologiutviklingen hos Stena Recycling, Ragn-Sells, Renova og Norsep/Oiw Process nå er under industrialisering og at f.eks. Norsep allerede har funnet kommersiell mottaker av sinkhydroksid og etablert dialog med mottaker av utvunnet salt. Dette står i sterk kontrast til NOAHs rapporter fra Norsk Energi og SINTEF som ekspertutvalget viser til i sin rapport. Flere av aktørene som er omtalt i disse har tidligere informert departementet om at rapportene inneholder uriktige opplysninger om både teknologi og utviklingsstatus. Dette er Ikke så underlig, når NOAH selv har fortalt oss at utredningene ble gjort uten at de fikk kontakt med teknologi-eiere.

      Det er interessant å merke seg at Norsk Industri i avfallsbransjen.no 7. august 2019,  uttrykker at “det er avgjørende med en rask politisk avklaring så fort utvalgets rapport er klar”.  Sett i lyset av et langvarig press for en rask avklaring, undrer vi oss over at Norsk Industri nå  ønsker en skriftlig høringsprosess der de også ønsker en tidkrevende merknadsbehandling hvor ansvarlige myndigheter besvarer det som blir tatt opp av høringsinstansene. Når det nå ikke lengre er en snarlig beslutning som ønskes, skyldes det slik vi ser det, at de innser at konklusjonen vil gå i feil retning i forhold til eget mål om tvungen statlig reguleringsplan i Brevik. Derfor ønsker aktørene “mer tid til påvirkning” og en ny runde med omkamp. Vi mener Norsk Industri’s ønske fra august om en rask politisk avklaring etter at ekspertutvalgets rapport foreligger kan imøtekommes, men at det bør settes en stopper for aktørenes påvirkningsarbeid som har vært intensivt i flere år[1] på tross av beslutningene fra Porsgrunn kommune og Norcem. 

Vi har tillit til at departementet de siste 5 år har fått tilstrekkelig med innspill fra involverte aktører og at ytterlige omkamper bør unngås. Vi mener dette underbygges fra Norsk forening for farlig avfall som skriver i sitt innspill at “NFFA har ingen grunn til å underkjenne ekspertutvalgets rapport”.  Hvis departementet åpner opp for en skriftlig høringsprosess, så bør dette basere seg på en endelig beslutning om at deponialternativet Brevik er uaktuelt. Kun da vil høringsinnspillene bidra til løsninger som peker fremover på realiserbare løsninger.

      Flere aktører pekte i innspillsmøtet på Miljødirektoratets tidligere konklusjoner. Vi forstår at direktoratets tidligere budskap passer bedre for de som ønsker NOAH tilgang til Dalen gruve. Men retorikken kan skape et inntrykk av at ekspertutvalget har tatt en uventet retning i forhold til tidligere høringsprosesser til planprogram og konsekvensutredning. Det er ikke tilfelle. Av ca 200 innspill til NOAHs konsekvensutredning er det kun en håndfull som har levert høringsinnspill som støtter tiltakshaver. Over 90% går i samme retning som ekspertutvalgets konklusjoner, inkludert kapasiteter som Norcem selv, regiongeologen i Vestfold, Buskerud og Telemark, samtlige kommuner og fylkeskommuner i regionen, tidligere leder av SINTEF Molab m.fl.

Ekspertutvalgets rapport forsterker hovedvekten av innspillene som mener staten ikke bør arbeide videre for en deponiløsning i Brevik. En gjennomgang av det begrensede antall høringsinnspill i favør av NOAHs ønskede løsning viser interessante funn:
Vardar Varme, Metallco Oppland, Elkem Bremanger, Bio-El Fredrikstad og Solør Bioenergi, inneholder påfallende nok eksakt samme formulering av konklusjonen: “Etter vår forståelse viser utredningene at Dalen gruve er godt egnet som fremtidig deponi for uorganisk farlig avfall.“ Selv skrivefeil fra et felles tekstlig utgangspunkt går igjen i de fire første[2].

Sarpsborg Avfallsenergi, Frevar og Kronos Titan, Eidsiva BioEnergi, Borregaard, Avfall Norge støtter også tiltakshaver. Det gjør også Norsk Industri (“I sum synes det som om konsekvensene for miljø og samfunn av et deponi for farlig uorganisk avfall i Brevik vil være  relativt små.”), og Bellona (“Gitt seriøsitet,  teknologivalg og lokasjon mener Bellona at den løsning som her er presentert i KU er det beste alternativet i Norge”). Vi undrer oss over at NOAHs støttespiller konkluderer slik uten å ha gjort grundige vurderinger av de faglige motforestillingene. Vi finner det underlig at spesielt Norsk Industri ikke tar inn over seg høringssvaret fra Norcem. Det synes også lite sannsynlig at en ny høringsrunde vil bringe frem tunge faglige argumenter for NOAHs Brevik-løsning, når ingen av disse er kommet frem verken i høringsinnspill til planprogram eller konsekvensutredning eller innspillsmøtet 15. november.

      Ekspertutvalgets rapport og konklusjoner understøttes av situasjonen og utvikling av volum av uorganisk avfall i Europa og verden forøvrig. Eksempelvis estimeres det at 70 nye avfallsforbrenningsanlegg vil bygges hvert år frem til 2027 som medfører at forbrenningskapasiteten av restavfall vil øke betydelig fra dagens 360 millioner tonn til 530 millioner tonn de neste 8 årene. Når ca. 3% av avfallet som forbrennes ender som flyveaske har ekspertutvalget rett i at denne type avfall må renses, slik at ikke-fornybare ressurser gjenvinnes og restmengdene til deponi minimeres. For norsk industri vil også den globale avfallsutfordringen representere internasjonale markedsmuligheter for eksport av miljøteknologi.  

      Det er verdt å merke seg likheten mellom konklusjoner fra Ekspertutvalget og Bellonas rapport “Avfall -avskaffelsen av kastesystemet rapport nr 5 2002”. I denne rapporten skriver Bellona at Norges håndtering av farlig avfall i stor grad er styrt i bestemte retninger som virker hemmende på utvikling av mer økonomiske og bedre miljømessige alternativer. Kritikken av Ekspertutvalget sett i lys av Bellonas egen rapport er underlig nok i seg selv. Ennå mer påfallende er det når vi vet at Bellona-rapporten ble laget året før Bellona inngikk økonomisk samarbeid med NOAH. Vi mener at ekspertutvalgets vurdering av Langøyas dominerende posisjon og kapasitet som en barriere for teknologiutvikling og nyetablering er helt korrekt, og syns det er synd at Bellona la sine tanker fra 2002-rapporten vekk etter å ha startet sitt NOAH-partnerskap. 

      Vi finner det påfallende at Norsk Industris Stein Lier-Hansen vektlegger sin dialog med Boliden i Odda uten å nevne Norcems beslutning om å ikke tillate deponi i deres gruver. Lier-Hansen uttaler i innspillsmøtet 15. november at et deponialternativ i Odda er utelukket siden Boliden avviser å engasjere seg eller tilrettelegge for dette. Norcem har, siden første kontakt med NOAH, vært tydelige på at det ikke er aktuelt med deponi i noen form før gruvedriften er avsluttet. Departementet kan dermed velge å vurdere Brevik-alternativet på samme måte som Norsk Industri vurderer Boliden Odda-alternativet, og avslutte arbeidet for et nytt deponi i Brevik.

      Innlegget fra Jan Klauset i Kronos Titan har flere interessante elementer. Krisa for Kronos Titan er kun et faktum om det ikke finnes alternativer. Tiltakshaver i Raudsand har tidligere tilbudt Kronos Titan mottak til samme kostnad som dagens løsning. Mest oppsiktsvekkende i deres innlegg var likevel opplysningen om nedleggelse av konsernets fabrikk i Leverkusen. Mange av deltakerne på innspillsmøtet oppfattet dette som en trussel om nedleggelse av fabrikken i Fredrikstad, samtidig som det ble argumentert for at det er miljømessig feil å regenerere svovelsyre.  At Kronos-konsernet tar konsekvensen og vurderer nedlegging når krav til lønnsomhet eller rensing blir for høye er neppe nyheten i seg selv. Vi opplever at bildet som tegnes er taktisk, og må kanskje kunne kalles en fordreining av virkeligheten: I Leverkusen Anzeiger 13. november 2019 beskrives nedleggelsen av fabrikken i Leverkusen som overgang fra sulfatprosess til den mindre avfallsgenererende og mindre energikrevende kloridprosessen uten at dette reduserer antall ansatte. Vi er bekymret hvis departementet blir forledet av Klausets innspill. Det er også interessant at Kronos Titan på syttitallet ble pålagt å sette av midler til et fond for å få bukt med utslippene. Plan for utslippsreduksjon ble utsatt fordi bedriften vurderte overgang til nettopp klorprosess. Kronos Titan synes skjermet for helt naturlige krav til utslippsreduksjoner i årtier. Det synes underlig sett i lys av kravene Grenlandsindustrien har møtt, med nedlegging av store produksjonsenheter som konsekvenser.

Videre undrer vi oss både over argumentene om mer-energiforbruk og lengre fraktavstander ved krav om rensing eller transport av forurenset syre til Nesset i stedet for Brevik. Kronos Titan bruker årlig over 300 GWh i sin prosess for fremstilling av TO2-hvitpigment. I dette energiforbruket er ikke ilmenitt-utvinningen av deres råstoff fra Titania medregnet. Energiforbruk og klimafotavtrykk for syregjenvinning må derfor sammenliknes med Kronos øvrige energi- og miljøbelastninger for å vurdere miljøargumentet for en evt. syregjenvinningsprosess og en evt. konklusjon om at rensetrinnet eller transportavstander til Raudsand har uakseptabel miljøbelastning. Vi undrer oss også over at Kronos bruker transportavstand til Raudsand for sitt avfall som negativt argument, når over 90% av Kronos Titan sin produksjon går til eksport, med Europa som det største markedet. NOAH selv har fortalt at de har vært i dialog med Kronos Titans anlegg i Tyskland for å sende syren til Langøya, og annet avfall til NOAH har også idag betydelige transportstrekninger gjennom Europa. Her mangler totalt konsekvent argumentasjon. Det er derimot positivt at syren fra Kronos Titan er testet i HaloSep-prosessen, og vil kunne benyttes i gjenvinning- og behandlingsprosessen av flyveaske i Raudsand-alternativet. Vi mener det også er relevant informasjon at Veolia fortsetter å investere i økt kapasitet av svovelsyregjenvinning for å dekke etterspørsel av denne etterspurte råvaren, sett i lys av agitasjonen fra aktører som vil skjerme Kronos for å ta ansvar for eget avfall. 

      Koblingen av avfallsfraksjonene svovelsyre og flyveaske i NOAHs samlede forretningsmodell er en selvforsterkende floke. Løser man det ene, må man også løse det andre. En innspillskonferanse får ikke frem en del av de underliggende kreftene og motkreftene overfor aktører som representerer bærekraftige alternativer til de som tjener på floken. Disse møter helt andre motkrefter når mikrofoner og scenelyset er slått av. Et eksempel på dette er nevnt i leserinnlegg i Porsgrunn Dagblad, 9. November (vedlagt).

      Bergmesteren Raudsand, Stena Recycling og Veidekke synes å være den mest sannsynlige totalløsningen i det tidsperspektivet vi har foran oss.

Likevel tror vi at den øvrige teknologiutviklingen og økt konkurranse i markedet vil akselerere når det ikke lenger er sannsynlighet for NOAHs ekspropriering av Dalen gruve og overkjøring av Norcems og Porsgrunn kommunes beslutning. Vi mener derfor at følgende tiltak bør iverksettes umiddelbart:

      Hovedkonklusjoner i Ekspertutvalgets rapport vedtas som statlige føringer for videre arbeid. 
      Det tas en endelig beslutning om at Norcems beslutning respekteres. Dette vil medføre at realiserbare løsninger får nødvendig fokus og moment slik at de etableres i tide.
      Import av farlig avfall, som idag reduserer gjenværende kapasitet på Langøya,  minimeres til kun å omfatte flyveaskeimport som behøves for å behandle norsk avfallssyre.
      Teknologiutvikling incentiveres gjennom konkrete målrettede utlysninger og virkemidler som beskrives i ekspertutvalgets rapport.
      Ønsket om skriftlig høringsprosess med kort tidsfrist imøtekommes, men med den forutsetningen at Brevik-alternativet er lagt dødt. Dette vil bidra til at de skriftlige høringsinnspillene kan fokusere på ekspertutvalgets hovedkonklusjoner og inneholde konstruktive innspill for å sikre en fremtidsrettet håndtering av farlig avfall i Norge.

Avklaring av hva som skal gjøres når Langøya er full har ligget på bordet til en rekke statsråder. Klima- og miljøministerens initiativ til å nedsette ekspertutvalget og deres konklusjoner danner grunnlag for en ny, bærekraftig retning for norsk avfallspolitikk som vi applauderer.


Med vennlig hilsen

Bård Stranheim                   
Thor Kamfjord                        
Brevik/Oslo, 19. november 2019






[2]Det er svært viktig å sørge for en fortsatt forsvarlig behandling av uorganisk farlige avfall etter at deponiet på Langøya avsluttes.







Vedlegg:

Svar på lederkommentar i PD 8. november 2019: