Wednesday 26 February 2014

Til toppen i tåka?

OL er over, og vi har gjort det fantastisk bra! Det heter jo gjerne «vi» når det er bra, ellers tyr vi lettere til
«de»-begreper. Selv midtveis i OL da sosiale medier fløt over av skuffelser var resultatlista svært god. Søndag 16. februar var en sånn dag hvor alle snakket om smøring -av det etiske slaget. Selv da var det kun 2 land med flere medaljer, paradoksalt nok når det kun finnes 3 land som er mindre enn Norge på medaljeoversikten.

Hender det vi befinner oss på toppen eller veldig nær uten å glede oss over det?

I forrige uke var jeg på ski til toppen, Skornetten heter den der jeg har hytte. Det var virkelig en tur til toppen i tåka som du ser av bildet. Jeg så ingen ting! Når sikten og alle referanser blir borte er det liten glede av å ha kommet så høyt. Noen ganger opplever jeg at vi, Telemarkinger, har det tilsvarende. Underveis er det lurt å ha referansepunkter, og ikke minst være svært bevisst på hvem vi sammenligner oss med. Forskjellen kan være lykke kontra mismot.

La oss ta frem noen selvbilder som utfordrer denne evnen:

«Vi er ikke best på noe som helst i Telemark».
Andre regioner har verdensledende klynger og kan smykke seg med fine titler som NCE og lignende. Sant nok, men hvem er bedre på å sette sammen fagdisipliner til nye industrier? Helt siden bergverksingeniørene, porselens-gründere og gjødsels-visjonærene oppdaget Telemark for hundrer av år siden, har Telemark hatt posisjonen som den mest attraktive for alle som skal gjøre noe teknologisk komplisert i stor skala. Sånn er det fortsatt! Magnesium-produsenten RHI vurderte å bygge i Kina eller i Telemark, og valgte Telemark. Smedvig kunne velge lokalisering av sitt grønne datasenter blant mer enn 20 steder i landet som forsøker å vinne denne konkurransen -i dag bygger de på Rjukan. I jobben vår i Innovasjon Norge møter vi disse som tenker stort, og har de siste månedene jublet flere ganger over at vi i Telemark er best i bredden.

«Vi mangler kapital»
-er et annet selvbilde som preger Telemark. Mange regioner har flere lokale investorer enn oss, og vi håper virkelig å få frem flere i tiden som kommer. Likevel har det årlig vært investert 1 milliard i snitt for å lage moderne, miljøeffektive, teknologisk avanserte arbeidsplasser i Telemark. Og våre IT-bedrifter som eZ System, 24SevenOffice med fler har klart å skaffe kapital til å innovere i mer enn 10 år før pengestrømmen har begynt å gå den riktige veien. Bedriftsetablererne nyter godt av våre fremoverlente lokale banker, et godt virkemiddelapparat og noen risikovillige venner, men aller først egne evner til å selge store drømmer til penge-folk langt utenfor fylkets grenser. Ambisiøse prosjekter som skaper løsninger på reelle behov finner tydeligvis kapital der vi har gode entreprenører som også kan selge ideene.

«Vi er dårlig utdannet»
-er også en del av vårt selvbilde. Også her skal vi strekke oss i å bli bedre –spesielt antallet som gjennomfører videregående skole og satsingen på realfag som verdiskaping i fylket er helt avhengig av. Likevel, ser vi bort i fra de fylkene hvor våre fem største universiteter ligger, der det ingen andre fylker i landet med så høy andel av ansatte med doktorgrad i næringslivet.


Det er i og for seg ikke galt at nordmenn ønsker seg gull på alt som har med ski å gjøre. Like mye som Telemarkinger ønsker landets beste statistikk på alt som er godt. Men selv på de områdene hvor vi forteller hverandre at det står så mye bedre til andre steder har vi et valg: Vi bør skaffe oss den store utsikten og velge referansepunkter som gjør at vi skaper stolthet i fylket over alt vi har fått til! Det har vi all grunn til!



PS: Takk til Knut Vareide i Telemarkforskning som mater meg med analyser og fakta.

Kronikken sto på trykk i Varden 25.02.14:

No comments:

Post a Comment