Tiril (12) vil støtte Kadiatu (12) de neste 5 årene

Tiril i samtale med Emmanuel Conteh som bor i Sierra Leone

Tiril Kamfjord er en av flere som ble rørt av historien om jordskredrammede barn i Sierra Leone. Klokken halv seks mandag 14. august 2017 rammet et jordskred tusenvis i slummen i hovedstaden Freetown. 50 av barna som mistet alt, også foreldrene, ble fanget opp av et initiativ basert på innsamling fra en Facebook-aksjon blant mine venner. Jeg har mer enn 10 års innsats og vennskap i landet etter at min den gang 20 år gamle sønn, Eivind, var der som frivillig ungdomsarbeider. 

70 norske bidragsytere har deltatt i å hjelpe familiene som falt utenfor alle hjelpetiltak landet fikk etter katastrofen som tok mer enn 1000 liv, og gjorde mange tusen husløse. Den midlertidige bosettingen som ble opprettet lengst fra skredområdet ble oversett av alle internasjonale hjelpetiltak. Her satte den private aksjonen inn alle sine ressurser, og 50 familier som tok imot disse foreldreløse barna fikk støtte til å skaffe seg større inntekter. Opplæring i å drive egen inntektsbringende virksomhet, og penger som en startpakke. Barna fikk skolepenger for et år, og alle 50 bet tenna sammen og kjempet seg videre i livet. I februar i å r var jeg på nytt i Sierra Leone og skjønte at særlig jentene i denne sårbare gruppa er utsatt for å bli tatt ut av skolegang. Derfor oppfordret jeg igjen venner til å bli med på et langsiktig månedlig bidrag som sikrer videre skolegang. 

Kadiatu Korgbu er jevnaldrende med Tiril

Tiril har valgt å støtte en jevnaldrende jente, Kadiatu, som har 5 år igjen før hun er ferdig med videregående skole. "Jeg ønsker at andre skal få samme muligheter som meg" sier Tiril på spørsmål om hvorfor hun gjør dette. Som trener for to turngrupper i Brevik ble hun tilbudt lønn. Disse pengene ønsker hun å bruke på noen som trenger det mer. "Jeg har alt jeg trenger, og jeg syns det er moro å kunne hjelpe!". Sammen med Emmanuel Conteh, ansvarlig for arbeidet i Sierra Leone, fikk hun høre om hvordan disse barna kjemper videre for å skaffe seg utdanning. En dag vil kanskje Tiril møte Kadiatu i landet som trenger både kvinner og menn som fullfører utdanningsløpet. Uansett betyr Tirils innsats en forskjell for Kadiatu. "Jeg håper at flere vil hjelpe så alle de foreldreløse barna får muligheten til å gå på skolen" oppfordrer Tiril.

Ønsker du å være med, koster skolegang for disse 60 kr i måneden for en barneskoleelev, 75 for ungdomsskole og 100 for videregående. Oppfølging av de vi hjelper har vi funnet dekning til på annet vis, så hver krone går til den eller de elvene du ønsker å hjelpe.

Bård, Tiril og Emmanuel møttes i sommer

«Kvinner trenger ikke utdanning! I alle fall ikke så mye…»

En slik uttalelse provoserer de fleste. Heldigvis. Og provoseres du ikke er det sannsynligvis fordi du ikke tar det seriøst. Likevel er dette en holdning som stopper kvinner i mange deler av verden. Hva kan du og jeg gjøre med det?

De to siste ukene har jeg vært i Sierra Leone. Et land med eget rom i mitt hjerte de siste 10 årene. Et land du finner langt nede på de fleste statistikker, men likevel et av de mest fredelige landene i Afrika. Kulturen er preget av folk som har vært gjennom kriser, men likevel har livsglede og omsorg for hverandre. Kort og godt folk jeg liker å være sammen med!

14. august 2017 ble hovedstaden Freetown utsatt for en forferdelig katastrofe som vasket vekk hus og tok med seg mer enn 1000 mennesker i et leir-ras. Tusenvis ble hjemløse. Sammen med mine gode venner satte vi i gang en innsamling og en kartlegging av hvor behovene var størst. Det førte oss til en midlertidig bosetting med 200 telt, og 5-6 ganger så mange mennesker. En leir som lå lenger unna sentrum, og som derfor falt utenfor andres hjelpetiltak. I denne leiren var det 50 barn som hadde mistet sine foreldre. Noen mistet alle sine nærmeste. Aminata (nedenfor) mistet 23 familiemedlemmer, og satt igjen som storesøster til to mindre barn. Hun og mange andre ble spart, fordi de hadde forlatt huset for å hente vann. Kl 5 om morgenen. Som straff.

Aminata, storesøster til 2, sammen
med vertsfamilien 

og Mariatu som er vårt bindeledd

Alle disse 50 har fått hjelp til å komme seg tilbake på skolen. Alle har fått et hus de kan bo i, og en slektning som gir dem omsorg. De som har tatt seg av de foreldreløse har også fått hjelp til å drive business, slik at de kan stå på egne ben. I forrige uke var jeg og hilste på mange av de 50, og besøkte skolene eller hjemmene slik at vi fikk snakke med voksenpersoner som er viktige for barna. Og innsatsen har gitt fantastisk effekt, takket være 70 norske venner, Emmanuel Conteh, hans familie og håndplukkede dugnadsarbeidere. Mange av barna har glimt i øyet, mens en god del naturlig nok bærer preg av traumet de har opplevd. Likevel møter de på skolen daglig, og har bestemt seg for å gjøre det de kan for å skape en fremtid.

Da jeg møtte en av lederne i Sosial og velferdsdepartementet fortalte hun meg at jentene løper den største risikoen for å droppe ut av skolegang. Fordi kvinnene ikke trenger skolegang på samme vis som gutta. Dette ligger i tradisjonen, og gjør vondt å se på. Derfor ønsker vi å sikre jentenes videre utdanning. Et månedlig beløp på kr 60 for de som går i barneskole, 75 i ungdomsskole og 100 i videregående dekker skoleutgiftene.

Vi gjør en prioritering av hvem som er mest utsatt. Du får info om ei jente som vil være grenseløst takknemlig fordi du deler av ditt overskudd for å løfte kvinner over landegrensene.  Vi har lokale folk som følger opp, så dropper hun ut av skolen, vil også bidraget fra deg opphøre.

Flere av våre 50 barn er blant de flinkeste i sin klasse. De trenger bare noen som vil gi dem mulighetene til å fortsette. God 8. mars!

Fyll ut kontaktinfo i dette skjema om du ønsker mer info eller vil være med å løfte! 

Du finner mer info om vårt arbeid i Sierra Leone her: https://www.facebook.com/saloneboard/

Dugnadsgjengen som jobbet døgnet rundt da vi 

kjørte i gang i fjor høst, og som fortsatt hjelper oss:
Kito, Mariatu, David, Anthony og Emmanuel bakerst

To søstre

Venner midt i ebolakrisen i Sierra Leone

Lørdag kveld. Ligner på så mange andre, med sine mellomstore gleder og bekymringer. Midt i peiskosen piper det inn en melding fra Sierra Leone. Josephine, hennes sønn Emmanuel og staben driver et imponerende arbeid for de fattigste barna. Men deres skoleprosjekt og hjem for foreldreløse har endret helt karakter etter at ebola-krisen brøt ut: Nå handler dagene om å redde liv! De siste månedene har et 20-talls venner bidratt med penger, og redningsarbeidet har fått akkurat så mye penger som de har sagt de klarer å håndtere månedlig, 11 millioner Leone (tilsvarende 17.000 NOK).

Den 21. i måneden skal ny overføring gjøres, og vi krysser fingre for at vi klarer å nå målet denne gangen også.

Nedenfor finner du bilder og kommunikasjonen med Emmanuel.

Utvekslingen gjør noe med lørdagskvelden -men det beste er at bidragene herfra gjør en mye større forskjell for mange mennesker i den lille landsbyen Lunsar som ligger midt i det hardest rammede området i Vest Afrika. 



Emmanuel: The above pics was the distribution of food and clothing to children who are now regarded as orphans due to ebola.

Emmanuel: the above children were among the only 4 surviours of the ebola scourge in lunsar. we supported them with a welcome with food items

Bård:It's bad, really bad...
But these kids may have been victims as well -which is the bright side that they are not.., I assume you have a well trained ability to see the brighter side, the wins, not the loss...

 



Emmanuel: These were the rest of the other survivors we supported.  we were not able to support all we just choose few that are related to our school as parents or children in school. Around 67 have survived ebola in lunsar

Bård: Great respect for the work you do!!

 

 

 Emmanuel: These are children only now living with their grand mother after father and mum plus other siblings killed by ebola. They benefited from some clothings.




Emmanuel: This man is left to look after that baby and 2 kids after losing his wife. .. the school is thinking of adopting that baby so we supported her with baby food and clothing s for the others















Bård: How are you yourself, Emmanuel?

Emmanuel: Bard am doing fine honestly just getting too confuse as well worry for the persistence of ebola in our country to date

Bård: Good! And Josephine? It seems based on the picture that life is hard... I do worry for her, thus knowing how strong she is... and how much prayers she is embraced with...

Emmanuel: Yes she is doing great and like you said she gets her strength from her faith in the lord who she had clinged to. She is getting older day by day but she is still determined to do her best to helping some one no matter who

How about you guys as well?

Bård: Thank you for asking!
I feel ashamed about the topics being defined as problems here around... Meaning my answer should have been "all just fine". Which is actually the truth... but if you had seen the news, heard the discussions and looked into the worries -you would probably have asked yourself "how is it possible with all that wealth...

But I do feel blessed, and so thankful for health, peace in our home, and so glad for my children, grand children... Even more with your messages as input this Saturday evening! Thank you!!

(I was interviewed in the local newspaper today -about tax politics... I wish I could tell you another story -that the topic was about some important instead...)

Please bring our warm regards and gratitude for converting the money we collect with help from out friends to a difference for people in need!!

We are lucky having you as friends! -giving us a possibility to contribute a bit..

Emmanuel: Yes Bard we do also appreciate your willingness and good will to help in the first place, like we said always many people are in your position but not ready to help at all. For us here its true that with all the endowment this country is blessed with more so also our community lunsar we are still faced with numerous problems unsolved except we seek for external support and interventions. Frankly we wish sierra leone to have been better but still struggle contiues

Our greatest assurance is that we do our best as a family to ensuring your efforts and contribution yeilds the expected outcome.  We are looking forward to more collaboration in the future.

 

 

 

Emmanuel: Our intervention for post ebola Bard will be around ebola orphans since you know our aim is always to assure a average life for children that are less privileged. I hope you can find any support for us in the future in that direction. I believe any intervention can do a lot to helping them and there by assuring them for a future.

--------------
Vil du være med og hjelpe gjennom sykepleier Josephine Contehs arbeid i Sierra Leone kan du sende meg en PM på Facebook, eller epost til baard.stranheim -at- gmail.com, så skal jeg sende deg kontonummer. Hver 100-lapp går helt og holdent til innkjøp av medisiner, desinfeksjonsmidler, mat og ting barna og familiene trenger.