Think big! Implement small!

I Telemark er det et enormt potensial i å realisere store drømmer. Eller er vi for jordnære til å tenke stort? Bli med på en tankeøvelse for det fremtidige Telemark.

Harald Eias semivitenskapelige program ”Brille” hadde en gallup der folk ble spurt om hvor folk lyver mest. Kun ett fylke hadde null prosent i score. Telemark.

Vil det si at vi har et kulturelt handikap når vi skal tegne drømmende fremtidsbilder? Erkjenner vi dette, bør vi tenke oss om to ganger før vi kritiserer de “urealistiske” som har større drømmer for det fremtidige Telemark.

Kanskje bør vi også bli de beste til å invitere folk fra utsiden av fylket til å se muligheter og tegne drømmende fremtidsbilder vi kan bevege oss mot. I små skritt. Tilpasset det vi kan få med oss politikere, byråkrater og gjennomsnittlige telemarkinger på.

Store drømmer kan realiseres, dersom langsiktigheten i å realisere dem står i stil med ambisjonsnivået. La oss se nærmere på noen av dem:

Ut med Grenland – inn med Telemark
Still deg spørsmålet: I hvilke sammenhenger gir det merverdi å bruke stedsnavnet Grenland? Bytter du det ut med Telemark vil vi være mer synlig når vi skal utenfor fylkes og landegrensene å markedsføre oss. Husk: Think big. Implement small.

Grenlandskommunene er en gruppe i stadig endring. De seks kommunene utgjør 70 prosent av fylket. De resterende 30 vil neppe føle seg støtt om vi markedsfører hele fylket i sammenhenger vi i dag snakker om Grenland. Dersom vi trenger å skille regionen fra resten av fylket er Kyst-Telemark et godt alternativ.

Grenland som storkommune

Skal vi tenke større må vi samle våre planer og vår kompetanse. Vi må stå sammen med enstemme som gir oss en tydelig røst i det nasjonale bildet – der den fortjener å være. La oss reservere Grenland som begrep på de kommuner som ønsker å slå seg sammen. Men la oss aldri fjerne identiteten og stoltheten borgerne i byene har til sitt kjære Porsgrunn, Skien, Kragerø. Dette er sterkere merkenavn enn Grenland, og det ligger sterke følelser bak som skal bestå selv etter at vi har organisert oss som Norges 5. største utviklingsaktør. Implement small.

Mitt inntrykk er at flertallet i befolkningen ser flere fordeler enn ulemper med kommunesammenslåing. Da bør politikerne våre gå foran som ambassadører for Think big!

En flyplass
Hvorfor skal vi prøve å holde liv i flere små fremfor å samles rundt en større ide? Om vi lar Notodden være den ideen vil også Kongsberg-regionen få nytte av den. Industrien som vokser frem har et økende behov for et felles arbeidsmarked. Hva om sjefene i Facebook kunnet landet på Notodden og kjørt bil til Rjukan på vei til sitt store og miljøvennlige datasenter? Det hadde økt sjansene for at de valgte Norge, og ikke Sverige som strategisk beliggenhet.

Det vokser også frem spennende teknologi-bedrifter som lager førerløse dykkerfartøyer og fly på Notodden. Det betyr at vi kan se på en flyplass som en base for kompetanseutvikling og innovasjon med effekter langt utover å transportere folk. Med en elektrifisert Bratsbergbane er  ikke bare flyplassen lett tilgjengelig fra kysten vår, men vi bidrar også å skape en felles bo-og arbeidsregion som vil gi fordeler til næringen som strekker seg fra Kongsberg-regionen til Telemark sin kyst. Think big.

Offentlig-privat samarbeid
Telemark er blant fylkene som har landets største potensiale i å øke samarbeid mellom offentlig og privat sektor. Målt i for eksempel offentlige forsknings- og utviklingskontrakter, har vi storemuligheter – innovasjon i samarbeid. Her kan vi tenke samarbeid og tenke stort på veldig mange områder. Skien kommunes tiltak med å invitere næringen inn i utviklingen av helsesektoren er et av de beste jeg har sett.

Når vi nå skal gjøre den største investeringen i videregående skole i fylket noen sinne, bør vi bruke muligheten til å plassere dette inn i et skole-nærings-samarbeid. De beste regionene sørger for samhandlingsarenaer med næringsklynger og akademia. Det har vi muligheten til å gjøre best i landet hvis vi ikke tenker skole, kultur og næring som separerte sektorer. Klosterøya gir en slikmulighet. Think big. Implement small.

Industripark Frierfjorden
Det er gjort et fantastisk flott initiativ for å mobilisere en mulig kjøpergruppe som kan overta Herøya Industripark når Hydro skal selge. Herøya er en spydspiss for hele regionen. Lykkes vi med å etablere flere store aktører her, vil hele fylket ha fordeler av det. Alt fra næringshagen i Kviteseid, ingeniørmiljøet som vokser frem i Treungen til IKT-miljøet på Klosterøya. Derfor burde Bamble, Skien og Porsgrunn samle seg om et felles investeringsløft for å sikre en langsiktig satsing på bærekraftig industri ikke bare på Herøya, men også på Vold og i utvikling av de spennende potensialene på Frier Vest. Think big.

Det store prosjektet “X” 
Vi har verdensledende kompetansen innen CO2, hydrogen, batteriteknologi,energioptimalisering, prosess-styring. Vi har produksjonsanlegg og infrastruktur som muliggjør en helt unik arena for å demonstrere utnyttelsen av løsninger verden trenger. Vi har bedre forutsetninger enn de fleste regioner til å skape en ”snakkis” som tiltrekker seg internasjonal oppmerksomhet allerede fra det tidspunktet planen er presentert.

Mest sannsynlig handler et slikt samlende prosjekt om bærekraft og miljømessig fotavtrykk. Ikke bare karbon-nøytral, men karbon-positiv?

Hva ville du gjort dersom du skulle vise frem en region med verdensledende kompetanse innen bærekraft og fikk med deg en samlet region som stiller med investeringsmidler i 25 år fremover? 
Think big. Implement small!

Visjonsskolen

Det nærmer seg beslutning: Ny videregående skole, Telemarks største investering i ungdommen skal lokaliseres. Skien har debattert. Fylkestinget beslutter. Innovasjon Norge har verken kompetanse om pedagogikk, byggteknikk eller byutvikling som forsvarer at noen skal legge vekt på våre innspill, men vi tror at vi kan utfordre og inspirere til å tenke litt annerledes. Kan vi sammen lage nye visjoner for skoleutvikling?

Utgangspunktet vi er enige om
Få diskuterer viktigheten av å satse på de yngste. Skolen har ikke skylda for våre dårlige statistikker (drop out, ledighetstall, uførhet blant ungdommer osv), men skolen er kanskje det viktigste verktøyet for å gjøre noe med det. Våre oppvoksende fortjener å bli sett, oppdage sine talenter og gis mulighet til å oppleve mestring. De fleste er også enige om at det viktigste våre unge lærer på skolen, er ikke hva de lærer, men at de lærer seg å lære.. Læringsprosesser pågår i de fleste yrker livet ut, og kanskje vil Norges største konkurransefortrinn i fremtiden være at vi er raske til å lære.

Innovasjon i læringssystemene
Siste store utviklingstrinn i kunnskapsbygging skjedde for snart 600 år siden. Gutenberg industrialiserte kunnskapsformidlingen i bokform. Siden har vi jobbet med skrittvise forbedringer av pedagogikken, uten noen kvantesprang. Men nå står vi midt oppe i et nytt markant utviklingstrinn: Internettet som medium for å formidle kunnskap har sannsynligvsi en enda større betydning for kunnskapsbygging globalt, enn det Gutenbergs boktrykkekunst hadde. Kunnskapen er nå gratis. Leksikon er gratis på nettet, det er mer innholdsrikt, og det oppdateres fortløpende. Kunnskap er ikke lenger en salgsvare. Wikipedia-redaktørene bidrar til å dokumentere vår kunnskap, uten å få noe annet igjen for dette enn gleden av å formidle. Formidlingen på internett er i tillegg ikke begrenset til bokstaver: YouTube er både en grunnskole og et universitet, hvor verdens beste kunnskapsformidlere er tilgjengelig døgnet rundt fra et “kateter” som alle går rundt med i lomma; smart-telefoner og lesebrett. Utnyttelse av spillteknologi, simulatorer og løsninger vi ennå ikke har sett, vil gi helt nye læringsmuligheter.

Ny kunnskap om kunnskapsbygging
Paradigmeskiftet, eller ”Gutenberg versjon 2.0”, gir oss nye muligheter. Mange av disse har allerede materialisert seg. Nye kommer. Vi ser neppe potensialet, fordi vi betrakter det hele gjennom erfaringens briller, og beskriver det med gårsdagens begreper. “Lærer” er et slikt begrep. Vår måte å bruke begrepet på, er basert på en forståelse av at du kan lære meg. Det stemmer ikke. Kun jeg selv kan lære meg, du kan være en formidler av kunnskapen eller katalysator for lysten til å lære. Morgendagens lærere vil i mye større grad kunne sammenlignes med prosessoperatører i industrien: De vet hvordan læringsprosesser foregår, sørger for at de riktige komponentene er tilgjengelige, og griper inn når energien stopper opp.

Den viktigste lærerjobben er den eleven selv utfører. Jeg har så mange ganger erfart at jeg ikke har forstått stoffet før jeg selv forsøker å lære det bort. Dermed skal vi kanskje tenke våre læringsinstitusjoner like mye som en læringskjede –en kompetansefabrikk, hvor større elev lærer bort til litt mindre. Et annet fenomen som kanskje vil bli borte på sikt, er dagens inndeling i klassetrinn og bruk av forelesninger. Dette er en måte å organisere læringsprosesser på som er praktisk for skolen, men neppe optimal med utgangspunkt i eleven. Gjennomsnittlig hastighet på læringsprosesser passer kanskje greit for de som ligger i midten, mens de som lærer raskere eller senere, taper. Skal læringen skje på elevenes premisser og tilpasses den enkeltes potensiale vil en slik depot-tenkning måtte utfordres. Dette var utenkelig med gårsdagens metoder, men vil kanskje bli mulig med helt nye verktøy. La oss derfor ikke bygge en skole for gårsdagens læringsteknologi og læringsmiljø.

Lokalisering handler egentlig om samlokalisering
Hvis den nye videregående skolen er en satelitt, et lukket samfunn utenfor lokalsamfunn og arbeidsliv i samfunnet for øvrig, da kan skolen plasseres hvor som helst, bare det er kostnadseffektivt og miljøvennlig. Da kan beslutningen overlates ingeniørene og økonomene med sine regneark. Våre akademiske institusjoner er imidlertid en del av økosystemer, de må spille sammen med andre aktører for å bli gode læringsarenaer, og de har potensiale til å tilføre sine naboer noe underveis. At Toppidrettsgymnaset velger å lokalisere seg på Skagerak Arena, sammen med fylkets største idrettstalenter og kommersielle treningsstudioer virker logisk for de fleste. Kan vi bruke den samme tankegangen på kulturelle eller akademiske ferdigheter? En videregående skole som kan samlokaliseres med kulturelle institusjoner og næringsliv som jobber med læringsteknologi vil være til gjensidig berikelse. En skole som ønsker å være i kontinuerlig utvikling, bør velge sine naboer med omhu. Vi preges alle av omgivelsene våre – og vi preger våre omgivelser. Forskere har funnet ut at selv arbeidsledighet og sykefravær er smittsomt. Nå er Kverndalen lagt bort av de fleste, og sett i et samlokaliseringsperspektiv var dette et godt pedagogisk eksempel på mitt poeng: Hvis det stemmer at elevene får ideer og identitet av omgivelsene rundt, hva blir effektene over tid av å ha NAV, kirken og en Blå Kors institusjon som nærmeste naboer? Hva slags naboer ville vært det ideelle for å gi de unge gi lyst til å bruke kompetansen til å bygge samfunnet med god kultur, gi folk bedre helse, eller skape samfunnsnyttige løsninger med morgendagens teknologi? Er det mulig å velge eller selv være med på å bygge et slikt økosystem?

Den gode plasseringen om 10-15 år
Alle med et stort hjerte for Skien ønsker utvikling som løfter byen med vakre omgivelser og levende mennesker. Motivasjonen for Kverndalen var sannsynligvis basert på slike resonnementer. Liv i sentrum er et godt mål! Lykkes vi med de gode prosessene som pågår, vil knutepunktene i framtiden være midt i byene våre, med miljøvennlige transportløsninger som bybane, el-busser, nye måter å få folk til å fylle opp setene når de velger privatbiler, kanskje til og med en elektrisk kanalbåt? Dermed velger bedriftene å ligge nær disse knutepunktene, i gangavstand –med attraktive lokaler langs våre vannveier. Jeg har erfart at vi tiltrekker oss kresne, unge medarbeidere når vi kan tilby arbeidsmiljøer rundt våre attraktive vannspeil. Skien er alene om å kunne tilby disse i flere plan. Byen er vakker, sentrum kommer til å bli enda vakrere når gangveier og bruer og flere gode arkitektoniske grep er på plass. Det er i dette fremtidsbildet vi skal plassere skolen og det er dette framtidsbildet skolen skal være med å skape.

Tilkobling! Innovasjon Norges miniseminar 15.11.11

Igår arrangerte vi en fest i anledning flytting til Klosterøya. Mer enn 150 personer kom. Først var i Teater Ibsen sine lokaler for å få med oss Jon-Roar Bjørkvolds foredrag om "Tilkobling - det musiske menneske". Min tale til foramslingen i forkant kan du lese her, og responsen fra de som var med finner du helt nederst.

Seminaret ble innledet med Stanley Jakobsen som sang sin skigardsvise.

Hvorfor skigardsvisa?
Den røde tråden i vår innflyttingsfest heter “tilkobling”. Målet vårt med miniseminaret og det å samle dere alle er å bidra til flere innovative koblinger. Vil du et sted, er det lurt å vite hvor du kommer fra. Skigardsvisa peker på det som holder oss igjen. Våre mentale stengsler. Innovasjon Norge har klatret over en skigard med denne flyttingen. Våre gamle kontorer hadde stengsler -avstander og rom , som skapte distanse mellom oss. Flyttingen handler også om å rive stengsler mellom oss som jobber for næringsutvikling i Telemark –et samlokaliseringsprosjekt for næringsutviklere og virkemiddelapparat. Det jobber vi fortsatt med!

Hvorfor Stanley Jakobsen?
Både har han skrevet skigardsvisa og han er leder av Ungt Entreprenørskap. En fabelaktig organisasjon som jobber med å gjøre Telemark til Gründerfylket slik Lars Kise liker å skrive om, et mål vi deler helt og fullt. Ungt Entreprenør setter entreprenørskap inn i et generasjonsperspektiv med å jobbe så langsiktig som eksempelvis opplæring og motivasjon av ungdommer helt ned i begynnelsen av tenårene. I Innovasjon Norge jobber vi i beste fall med 5-års perspektiv i våre mest langsiktige satsinger. Telemark trenger mer enn noen gang visjoner, gjennomføringsevne og tålmodighet i skjønn harmoni. Telemark preges nøkkeltall som gjør oss deppa. Gjør vi de riktige tingene kommer også resultatene. Kanskje skal vi være mer opptatt av tankesett og prosesser og la lengde- og stilkarakterer ligge lavt i første halvdel av fremtiden…

Hvorfor er du her?
Først takk til dere alle, fordi vi som jobber i Innovasjon Norge Telemark er ikke så lite stolt og takknemlig over at denne salen ble fylt opp. Den røde tråden, tilkobling, handler om å møte hverandre. Og jeg antar du er kommet for å møte spennende mennesker. Her kan du møte personer som (og hører du navnet ditt nevnt, ber jeg deg reise deg opp så alle kan se deg):


• Fylkesordfører Terje Riis Johansen, som har en drøy måned i rollen, og allerede har dukket dypt ned i flere næringsutviklingssaker enn han kanskje var forberedt på, men vi er glad for at du dukker ned i nettopp dette, Terje!

• Leder av Rjukan Næringsutvikling, Audun Mogen, som jobber med så spennende prosjekter innenfor næringsutvikling, ny industri og grønn IKT at du neppe tror det før du får se det.

• De kommunene som kommer best ut på Telemarksforsknings næringsbarometer er også gode på stedsutvikling, og skal jeg driste meg til å peke på to gode personer du kan snakke med som jobber med stedsutvikling på en fremragende måte, så vil jeg anbefale deg å snakke med næringssjef i Seljord, Harriet Slaaen og leder av Springer Kulturstudio Gunn Marit Christensson.

• En av de viktigste jobbene Telemark har gjort og fortsatt må gjøre for å øke verdiskapningen er å være ute og selge de fantastiske mulighetene vi har. Selge er et verb med stigende kurs på ord-børsen i Telemark. Før var det kun konstruksjon og produksjon som sto høyt på lista, men nå har vi skjønt at vi må selge det at vi kan for å få lov til å konstruere og produsere. I dag er det for få som gjør denne salgsjobben, men Herøya Industripark gjør en forbilledlig jobb her, og i dag kan du snakke med Einar Kristoffersen fra HIP.

• En av de bedriftene som Herøya har tiltrukket seg bl.a. takket være et godt samarbeid mellom kommunen og næringsparken –og derfor kan tilby “spaden i jorda” fortere enn noen andre industristeder i landet, er kanonen Calora Subsea, ledet av gründer Allan Boye Hansen. For 4 år og over 100MNOK siden klippet den daværende olje- og energiministeren snora da de åpnet fabrikken, nå herværende fylkesordfører.

• I den delen av fylket hvor mange tror at det knapt er mulig å drive næringsvirksomhet fordi nesten alle synger i et mollstemt kor om de dårlige veiene, finner du mange spennende bedrifter og tilflyttere med spesialkompetanse. Det er vanskelig å drive offentlig lobbyvirksomhet og snakke til statsbudsjettet uten samtidig å prege oppfatningen til alle de vi ønsker skal få lyst på alt det fortreffelige vi har å by på. Men bedrifter som Novelda i Kviteseid har ikke latt seg lure av samferdselsskremselspropagandaen, og Dag Wisland vinner internasjonale innovasjonspriser basert på verdens eneste ultrabredbånd-radar implementert på en mikrochip.

• En fellesnevner for de mest innovative bedriftene er at de er aktive i klynger, nettverk eller cluster som vi ofte snakker om. Telemark har en rekke klynger og klyngeinitiativ. Her i dag kan du treffe personer som leder disse klyngene, eksempelvis Torkild Follaug som er daglig leder i en av topp-5 europa-klynger målt av en organisasjon som heter Kompetenznetze. Og Thor-Sverre Minnesjord som leder et nasjonalt nettverk innen grønn teknologi. De jobber, sannsynligvis ikke tilfeldig, i samme bedrift –Ibsenbusiness, og er som de fleste av klynge-administratorene lokalisert på Klosterøya. Vittige tunger kaller derfor dette for Cluster Island.

• En annen bedrift vi i Innovasjon Norge møter som samarbeidspartner og inspirasjonskilde i mange innovative prosjekter er bedriften ØPD. Far Øyvind Tufte er her, mens sønnen Nils Johan er i et helt annet sted på kloden. Nils Johan er kanskje det nærmeste en manifestasjon av Askeladden Telemark kan by på i øyeblikket, lyslugget med bygdemål, og en ukuelig tro på at han kan vinne kongeriket og halve kongsdattra.

• Kanskje sitter entreprenørskapsferdigheter i genene, for fetteren til Nils Johan finner du som leder i ett av de mest spennende helseteknologi-selskapene i Telemark, MadeForMovement: Birger Tufte Johansen. Skaperen selv, eller i alle fall han som vant TV-programmet Skaperen i 2007 er med på laget hans.

• Vi har flere gode helse-innovatører, eksempelvis barselpleieren som ble lei av alt sølet på fødestuene og satset noen år for å få frem et superabsorberende laken, som hun nå har fått ikke bare Innovasjon Norge men en rekke lokale investorer med på laget for å bygge en fabrikk på Kjørbekk, ASAP heter bedriften og gründern heter Astrid Skreosen.

• Og for å avslutte med helse-innovatør til, så skal jeg peke på Lars Bredahl, som leder CellCura –en børsnotert aktør Innovasjon Norge har fulgt fra starten av, og som skaper tilkobling på det kanskje aller mest optimale, nemlig med fertilitets teknologi.

La CellCura og unnfangelsen være overgang til det siste spørsmålet jeg skal stille:

Hvorfor Jon-Roar Bjørkvold og hans foredrag om “Tilkobling”?
For noen år siden var jeg utstiller på en konferanse. Siden alle hadde gått fra utstillingstorget og inn i storsalen på Bolkesjø, satte også jeg meg bakerst for å høre på foredraget. Jeg hadde hørt om det musiske mennesket, men hadde ikke hørt Jon-Roar Bjørkvold før. Derfor var jeg ikke forberedt på at jeg hadde den emosjonelle døra som Jon-Roar fant fram nøkkelen til. Tilkobling handler ikke om intellekt og kognitive prosesser. Tilkobling handler om følelser. Da jeg spurte Lill-Ann Bråthen om hvorfor da hun hadde overtatt sjefsstolen fra gründeren av Imatis –med Morten Andresen selv fortsatt i rolle han trivdes bedre i enn å være sjef, så sa hun “fordi jeg likte Morten”. Det var ikke kalkulatoren men hjertet som gjorde at hun valgte.

Hvis vi skal forklare med ett ord hva Innovasjon Norge lager, så er det koblinger. Vi kobler mennesker med ulik kompetanse som kan ha glede av hverandre. ‘Innovasjon Norge handler først og fremst om penger’ tenker du kanskje. Men selv koblingen mellom prosjektene og pengene går via personer. En gründer som møter en investor får ingen kobling til pengene uten først å lage en kobling med personen. Derfor er Koblinger en av kjerneverdiene i Innovasjon Norge. Og derfor er Jon-Roar Bjørkvold med sitt foredrag “Tilkobling” den beste gaven vi kunne gi til dere når vi skulle lage en innflyttingsfest for våre beste venner.

Vær så god, Jon-Roar Bjørkvold!

--------
Og etter dette seminaret har vi fått mange gode reaksjoner:

Takk til deg og Innovasjon Norge for et fantastisk seminar!
Budskapet traff meg midt i magen. Jeg ble glad, rørt og inspirert!
 
Takk for et bra arrangement i går! Du er veldig flink til å lå Innovasjon Norge slå seg på brystet på en åpen og inkluderende måte – og med et foredrag som handler om ærlighet og kraften i felleskap – veldig inspirerendeJ

Takk for fin dag med meningsfullt innhold på Klosterøya i går. Gode øyeblikk av tilkobling og samspill, der fremtiden skapes mens den utfolder seg!

Med kreativitet og glede som basis for tenkning og handlemåte, ønsker vi dere alt godt for tiden som ligger foran!


Takk for underholdene og hyggelig åpningsfest i dag Bård!

Takk for en fantastisk dag!

Bra seminar, fin åpning av Innovasjon Norge Telemark sine nye lokaler.

Det musiske mennesket og glad sang, samt en akademisk fyr med langt grått hår og fyldig bart. Det kan ikke bli feil...

Sang Mikkel Rev sammen med dresskledde herrer midt i arbeidstida! Sånt skjer på innflyttingsfest til Innovasjon NorgeTelemark
---------

Jon-Roars egen blogg om dagen finner du her.