De gode hjelperne

Jeg spurte noen av våre suksessfulle gründere: Hva er det lureste du har bedt om hjelp til? Svarene var overraskende.

Hver dag i en hel uke har ideene kokt i hele Telemark. Bokstavelig talt. I går avsluttet vi Gründeruka, en uke for å synliggjøre og inspirere gründere, mane til innovasjon og entreprenørskap.

Stimulere til vekst

Telemark er først og størst i Norge med en festival for entreprenørskap inspirert av Global Entrepreneurship Week. I fjor var første gang med møteplasser som fokuserte på innovasjon og entreprenørskap hver dag i en hel uke. Vi ønsker intenst å skape en sterkere kultur og oppmerksomhet for innovasjon og entreprenørskap i Telemark. Med Etablererkontorets Tone Allum som prosjektleder, stiller hele fylket opp i dugnaden med over 40 arrangementer som samler nærmere 1500 mennesker! Sånt er med å skaper innhold til visjonen om «gründerfylket Telemark».

I fjor var også første gang Innovasjon Norge delte ut ”Den gode nabo-prisen”. Vi vil stimulere til at våre 18 kommuner styrker hverandre. Hvilken kommune gir mer enn de tar i naboregnskapene? I år var det en klar vinner. Hjartdal og ordfører Sven Tore Løkslid er årets ”Gode nabo” i Telemark. Prisen er 10.000 kroner som skal gis videre til et prosjekt i en nabokommune. Ordføreren valgte arbeidsmarkedsbedriften Nopro. 

Nabohjelp

Hvordan kårer vi en god nabo? Vi sendte ut en undersøkelse til over 600 folkevalgte politikere i alle kommunene. Det er selvfølgelig frivillig å delta, men vi ser en tendens til hvem som svarer: Det er de små. Er de minste kommunene mer opptatt av å få hjelp av naboen, søke støtte enn de store kommunene? Er det enklere å skryte av naboen i Seljord enn i Skien? Er samarbeidsklimaet i kommunene med færre innbyggere mer avhengig av et godt forhold til naboen?

Å hjelpe hverandre, samarbeide og gjøre hverandre gode er avgjørende for å lykkes med sine ideer. Ingen er best alene.

                       

- Hva er det lureste du har bedt om hjelp til? Jeg spurte seks av våre suksessfulle gründere om dette i forbindelse med Gründeruka. Det har vært en fryd å kunne være med på refleksjonene rundt denne problemstillingen.

Kirstine Holst-Jansen, Kebony svarte dette:

Jeg har fått ideer til hvem jeg kan oppsøke og snakke med. Ikke alle er blink i første omgang, men i mange sammenhenger handler det om å aldri slutte å spørre. Fortsette å borre. De som er gode tenker etter utvikling sammen med deg – kontinuerlig. En slik heiagjeng er utrolig deilig!

Den norskpatenterte impregneringsteknikken «kebonering» omdanner vanlig treverk, som myk nordisk furu, til hardere og mer holdbart tre. Samtidig gjør teknikken treverket vedlikeholdsfritt.

Alan Boye Hansen, Calora Subsea svarte dette:
-Den viktigste hjelpen jeg har fått var å etablere og samarbeide med et kompetent styre, i tillegg til å få tak i den første kunden. Kunden var viktigere enn å skaffe den første investoren, det utløste en dominoeffekt.

Gjennom et eget forskningsprosjekt ble det nære samarbeidet med kunden utviklet. Han fikk unik innsikt i kundens behov, og kunnskap om hvordan han måtte utvikle produktet for å dekke behovet.

Calora Subsea designer, utvikler, produserer, markedsfører og selger polymerbaserte produkter til undervannsmarkedet.

Christian Sønstebø, Mohawk Security svarte dette:

- Birgit! Jeg ansatte Birgit.

I tre år har han på fulltid jobbet med å utvikle selskapet som driver med sikkerhet og etterretning. Å knytte til seg seniorkompetanse er det lureste han har gjort om som gründer.

Lill-Ann Bråthen, Imatis, svarte dette:

- Jeg tror det lureste jeg har gjort er å faktisk forstå hvor stor verdi som skapes i samspillet mellom mennesker og hvor verdifullt det er for en leder å spørre, involvere, inkludere og ikke minst delegere hele tiden. Dette bidrar til høy tillitt og maksimal utnyttelse av den fantastiske kompetanse jeg har i mine omgivelser. Jeg tror også dette bidrar til at det er moro å jobbe i Imatis - det tiltrekker de dyktige menneskene og de beste samspills aktørene.

Imatis er ledende programvareselskap når det gjelder innovative løsninger spesielt utviklet for helsesektoren.

Astrid Skreosen, AsapNorway, svarte dette

-Det beste som har skjedd meg som gründer er at jeg gjennom Etablererkontoret tilfeldigvis traff folk med kompetanse jeg ikke hadde selv. For eksempel produksjonskompetanse. Men det aller beste jeg har fått av den norske stat er at jeg fikk delta i kompetanseprogrammet GET. I Boston. (GET er Innovasjon Norges program Global Entrepreneurship Training).

Skreosen har utviklet et millimetertynt oppdekkingslaken av som har helt spesielle egenskaper tilpasset fødesenger. Under Gründerukas åpning slapp hun nyheten om millionavtale med Helse Sør-Øst.

Ønsket om å erobre verden

Ingen av de ovennevnte snakker om penger. Vi i Innovasjon Norge og andre i virkemiddelapparatet i Telemark blir ofte kontaktet med håp om å få penger. Likevel opplever vi at det er rådgivning, nettverkene og hjelp til å nå eksportmarkeder som scorer høyest.

Som Espen Askeladden i folkeeventyrene har mange norske ønsket å erobre verden med sine geniale ideer og oppfinnelser. Som Askeladden er de også avhengig av gode hjelpere. De trenger andre for å lykkes med egne ideer.

Få trodde at Espen Askeladden skulle lykkes. De lo av han. Slik har nok mange gründere blitt møtt av omgivelsene sine med sine geniale ideer. Den siste personen jeg har snakket med minner oss på hvorfor gründere ofte er døv på det ene øret.

Aleksander Farstad, EZSystems svarer:

- Dere trodde på meg! Innovasjon Norge turte å ta risikoen og investerte i mine ideer, og det har utløst andres investeringer. Like viktig å tørre å be om hjelp, er å stole på seg selv og ikke være for opptatt av andre. Hadde jeg hørt på alle jeg snakket med hadde jeg ikke klart dette.

Aleksander minner meg på at gründere er døv på det ene øret,men til gjengjeld hører de svært godt på det andre. Det døve øret bruker de når folk forteller dem at det de har begynt på er umulig, urealistisk, eller i alle fall forferdelig slitsomt. Det friske øret bruker de for å lytte til kundenes behov, og for å lytte seg frem til andre som kan mer enn dem selv og dermed kan bidra til suksess.

En moderne helt

Eventyrene om Askeladden forteller gjerne historien om hvordan brødrene, Per og Pål, mislykkes i sine bedrifter, hvorpå Askeladden lykkes. Han oppfattes som en helt og idealskikkelse.

Gründeren har den samme evnen til å se andres talenter, kanskje før de har sett dem selv. Og hun er ikke redd for å skryte av de som er flinkere enn seg selv. Ros virker i bedriftene, og det virker i samspillet kommunene imellom. Det virker alltid!

Hvor god er du i delingstabellen?

Solveig Abrahamsen, ordfører i Seljord vant
DenGodeNabo-prisen  2012

Når vi er barn trener vi på gangetabellen. Vi som er voksne bør trene mer på delingstabellen!
Den er en større utfordring, fordi den følger andre naturlover enn matematikkens: Delingen fører nemlig også til multiplikasjon! 

Igår hadde vi avslutning på Gründeruka. Arrangementet "Inspirasjon til innovasjon" sto i delingens tegn. Med priser til innovatørene og til kommunen som har beste praksis i delingsferdigheter, DenGodeNabo-prisen.

Dette var min hilsen til en fullsatt sal i Teater Ibsen, Innovasjon Norge Telemarks gode nabo:

Velkommen til innovasjonsinspirasjon!

Takk for sist til mange av dere –som var med i samme sal for nøyaktig et år siden –da vi feiret Innovasjon Norges flytting til Klosterøya –formålet var da som nå: At dere skal gå klokere og gladere ut igjen.

Klosterøya er stedet hvor norges første mynt, Gimsøydaleren ble laget i 1546.

Vi som jobber med næringsutvikling måler mye i kroner. Kroner trenger vi for å skape verdier, men krona har den egenskapen at den kun kan brukes en gang. Gir du den bort, så er den borte. Naturloven den følger er 1-gangern.

Kompetanse er bedre, den har du like mye igjen av når du har gitt den bort. Naturloven den følger er 2-gangern. Inspirasjon er viral, du kan smitte andre og “gi den bort”, men når du har gjort det har du selv blitt ennå mer geara, du har mer igjen etter at du har gitt det bort. Naturloven den følger er 3-gangern.

De bedriftene som lærer seg å utnytte disse naturlovene er bedre til å få pengene til å vokse når disse settes i arbeid. Kunsten å lykkes med 1-gangern handler om å være best med delingstabellens 2- og 3-gangern.

Bli med på en liten anekdote. Det var en kar som fikk muligheten til å ta en titt inn i himmelen og helvete. I helvete så han en stor risbolle, så stor at det kunne sitte mange mennesker rundt den. Og disse satt med så lange spisepinner at de ikke fikk i seg noe som helst. De sultet. I himmelen så han en stor risbolle, så stor at det kunne sitte mange mennesker rundt den. Også disse satt med så lange spisepinner at det ikke var mulig å få i seg mat med dem –men her var menneskene tykke og glade –for her ble de lange spisepinnene brukt til å mate den som satt på den andre siden av risbollen. Moralen er enkel: Forskjellen på himmel og helvete lå ikke i ressursgrunnlaget. Det lå ikke i teknologien. Men forskjellen var at de samarbeidet.

Telemark er en fantastisk risbolle. Bedre enn noen region i landet har vi et ressursgrunnlag til å skape næring for oss selv og andre. Ingen andre fylker har en historie som så attraktiv for folk utenfra som ville bruke våre ressurser til å skape noe stort: Det første prosesskjemiske anlegget så lys 56 år etter Gimsøydaleren, i 1602, nederlendere som startet med saltutvinning. Bergverksindustrien startet her, Klosterøya var hovedsetet. For 109 år siden møtte Eyde Birkeland, og de skulle ikke bare lage en industribedrift, de skulle løse verdens sultproblem. Vi kan fortsette lenge med sånne historier, og ingen i verden lager mer miljøvennlig mangan, renere sement eller mindre utslipp fra gjødselproduksjonen. Og rundt disse finner du håndtverkere og tjenesteleverandører og spesialister som gjør dette stedet så attraktivt at østerrikerne, RHI, som vurderte om de skulle bygge fabrikk i Kina valgte Telemark. Selv de industrier som ligger foran oss har vi flere spennende prosjekter på gang. Eksempelvis: Du og jeg lever stadig mer av vårt liv i den virtuelle verden, i sosiale medier og nettskyen. Ingen fylker har bedre tilgang på sikker ren energi, med egnet plass til de enorme anleggene som skal bygges i årene fremover. Forhåpentligvis skal vi selge mindre elektroner i kabler til kontinentet, og mer lys i fiber –men også her trenger vi samarbeidet langs den gamle industriaksen fra Rjukan, via Notodden til Grenland.

I salen sitter det mange helter! På Notodden, kanskje den mest spennende delen av Telemark om dagen, bygger en av dem en stor, svært synlig bedrift selv om alt han gjør er på bunnen av havet. Gründern er typisk “åpen, blid og skapende”, han får med seg andre bedrifter og nyetableringer og bidrar til og gleder seg med andre som lykkes. Han heter Thor Olav Sperre.
En annen helt har bygd en imponerende bedrift i verdens navle: Bø i Telemark. Der bøyer de stålkonstruksjoner så avansert at det fraktes stål fra den andre siden av kloden, bøyes og sendes tilbake. Men det mest imponerende er måten han snakker om folka sine på! Menneske-synet blir veldig tydelig når jeg møter andre bedrifter i samme område som snakker om problemene med å få tak i pålitelige folk. Mannen som skaper dette arbeidsmiljøet heter Tormod Lie, og bedriften heter NIRAS.
En annen helt driver innenfor primærnæringen, som jeg kunne minst om da jeg begynte i Innovasjon Norge for 2 år siden. Han ringte meg nesten før jeg hadde starta, og inviterte meg opp for å vise meg hvor omsorgsfullt han behandlet dyra –norske barn i barnehager kan være misunnelige, han selger mat til de mest kresne kokker i landet. Men jeg er like imponert over måten han inviterer andre gründere inn, så de kan bygge sine bedrifter ved siden av eller gjerne oppå det han og hans sønner produserer. Mannen heter Halvor Olsen på Holte Gård.
En annen bedrift vi kan være stolte av har tatt industrikompetanse og pakket den inn i løsninger til sykehuset, som de bokstavelig talt selger over hele jordkloden. Deres evne til å finne innovasjonspartnere –de mest krevende kundene gjør at de er helt unike i verden. Lederen heter Lill-Ann Bråthen i Imatis.
En annen helseteknologi-leverandør beveger oss alle med sine løsninger som hjelper de bevegelseshemmede i stadig flere land til bedre livskvalitet. Lederen slipper talentene frem, ofte finner du han i bakgrunn med kollegaer fremst i rampelyset. Bedriften heter MadeForMovement og lederen heter Birger Tufte Johansen.

 

Alle disse bedriftene får anerkjennelse fordi folk flest kan finne imponerende tall i Brønnøysundregisteret. Men der finner du bare en brøkdel av de reelle verdiene i selskapet. Kanskje bare 15%. Resten handler om bedriftskultur, evne til å bruke 2-gangern og 3-gangern til læring og motivasjon –de slår de store, de største konkurrentene på innovasjon.

Den siste helten jeg skal peke på, har ikke blitt nasjonalhelt pga tall du finner i Brønnøysundregisteret, men fordi hun bygger en bedrift som løser et stort samfunnsproblem på en måte som kan bli en internasjonal suksess. Frog heter produktet, og gründern heter Ingeborg Lykset, årets sosiale entreprenør utnevnt av Ferd.

Disse entreprenørene er større helter enn Børven og Fevang. Telemark burde heie ennå mer på disse og andre som lykkes tilsvarende. Velferdssamfunnet vårt bygger på disse. Da er det litt moro å tenke på at alle disse har du og jeg vært med å hjelpe frem: Disse 6 har til sammen fått over 50MNOK fra felleskassa –mesteparten som lån som vi nok vil få tilbake, men store tilskudd til etableringer og innovasjonsprosjekter.

Gründeruka som dette er en avslutning på har vært en fantastisk fest for entreprenørskap. Den største feiringa av Global Entrepreneurship Week i Norge noensinne! Vi har feiret heltene, og forhåpentligvis bringer den frem noen nye som tør å snakke høyt om gründerdrømmen. I seg selv har Gründeruka vært en felles treningsarena for økte ferdigheter i delingstabellens naturlover!

Offentlig-privat tango?

Etter et kvart århundre i privat næringsliv, fra de minste til de største norske, hører jeg nå hjemme på den offentlige siden av verdiskapningen. Fortsatt like opptatt av verdiskapning, og kanskje ennå mer opptatt av samarbeidet mellom privat og offentlig sektor.

Det jeg ser er at Telemark har et stort uforløst potensiale!
Fra en utkikkspost i Innovasjon Norge ser jeg selvsagt ikke hele bildet, men jeg tror de fleste av oss er enige i følgende:

• Vi ønsker oss flere bedrifter som skaper større verdier for samfunnet enn det som kan leses av bedriftenes lønnsomhet.

• Vi trenger kontinuerlig innovasjon i offentlig sektor for å møte økte krav fra borgere, eldrebølger og yngre-tsunamier (les: konsekvensen av at vi ikke lykkes med å gi den oppvoksende generasjonen trygge lærings og mestringspoplevelser).

Den gode nyheten er at vi kan få til resultater på begge disse punktene samtidig, gjennom tettere samarbeid mellom offentlige og private aktører. En måte å måle dette samarbeidet på, er gjennom et av Europas beste virkemidler for innovasjon, offentlig-privat forsknings- og utviklingskontrakt (OFU). I 2010 hadde vi i Telemark gode eksempler på OFU-samarbeid: Imatis med digitale sykehusløsninger, og ØPD med utvikling av nye løsninger for vann- og avløp. Vi ser at bedriftene som får med seg en krevende offentlig kunde gjør det bedre rent bedriftsøkonomisk. Det finnes mange ambisiøse fagfolk på offentlige lønningslister. Disse er av avgjørende betydning for å utvikle produkter og tjenester som treffer kundebehov bedre enn når bedriftene sitter og utvikler på egenhånd.
Like viktig er det at disse prosjektene utvikler offentlig sektor til å bli mer konkurransedyktig. Mindre løping, mindre leting, mindre kasting, mindre dobbeltarbeid, mindre miljøbelastning, mindre humpete veier.

Sammenligner vi fylkenes evne til å inngå slikt samarbeid gjennom våre ordninger, kan Telemark glede seg over å ha bortimot Norges største uforløste potensiale. De beste fylkene i landet brukte opptil ti ganger så mye på OFU-kontrakter i 2010!

Hvorfor er det slik?

Jeg ser to mulige årsaker:

1. Verken bedrifter eller offentlige aktører kjenner til muligheten for å få økonomisk støtte til utvikling.


2. Offentlige aktører er engstelige for å danse for tett med næringslivet.
   

Det første jobber vi med, sammen med næringsapparatet rundt om i fylket. Årsaken til engstelsen må vi jobbe sammen om, alle vi som står på offentlige lønningslister. Regelverk og kontrakter sikrer at alt skjer etter boka. Det er bare å kaste seg inn i dansen.

Det er ikke dansen som er målet, men ”alt den fører med seg”!