Lærepenger og champagnerus

Valutatabell for gründere   foto: Einar Rørvik

«Hverdagschampagneglass» var årets nyord for cirka 100 år siden i klondyken som oppsto i skipsbyggermiljøene etter første verdenskrig. Jeg hørte det første gang brukt av Wenche Foss, og ble så fascinert at jeg tok med meg både ordet og fenomenet inn i min gründerreise i programvareselskapet Gatsoft: Alle ansatte dekorerte sitt eget champagneglass som vi fylte med rusfrie bobler så ofte vi hadde noe å feire.
Oppstartsbedrifter med vekstambisjoner er avhengige av gjennombrudd på en annen måte enn modne bedrifter. Dermed blir hyppigheten og verdien av å ta frem champagneglassene noe av det berusende ved å jobbe i et gründerteam.

Gründerreiser handler om å ta risiko

Som gründer våger man å starte utviklingen av noe man ikke vet hvordan skal bli, men har en klar ide om hvorfor.
Gjennombruddene kommer på mange forskjellige områder. Som når drømmekandidaten sier ja til å jobbe i bedriften, første gang teknologien virker, en tungvekter tar løsningen i bruk og skryter av det i sosiale medier, en patent som er godkjent, eller en flott reportasje i media.
Felles for alle gründerbedrifter er gleden over de viktige økonomiske gjennombruddene. Et innvilget tilskudd eller lån, en tidligfaseinvestor som legger penger på bordet, en signert leveransekontrakt eller den store fakturaen som er betalt.

Dagen derpå

Penger er som surstoff, og lettelsen over å kunne puste en stund til kjenner alle gründere langt ned i ryggraden. All ære til dere som år etter år står i det stadige skiftet mellom kort og langt fokus: Visjonen som skal nås der fremme, og lønnen som skal utbetales neste uke.
Penger og champagnerus har én ting til felles: Risikoen for dagen derpå. Penger i feil form eller fra feil kilde er ingen lang lykke. Etiketten på framsiden ser nesten alltid forlokkende ut. På baksiden står varedeklarasjonen med liten skrift. De fleste vet lite om hvordan denne skal leses, og altfor mange har gått en kostbar skole. Her skal jeg gi deg tips om noen av de lærepengene jeg selv og andre gjerne skulle unngått.

Skreddersydde utviklingskontrakter er ikke skalerbare

En utviklingskontrakt med en kunde er en av de aller beste kildene til finansiering i oppstartsfasen. Første anbudsbesvarelse på det som skulle bli kjernevirksomheten i vår gründerbedrift, personalstyring i helsesektoren, var på halvannen side. Vår halvannen side var et forsøk på å fortelle kunden hva han burde spurt om og hvilken metode de burde bruke i anskaffelsen. Kanskje arrogant, men godt ment for å advare kunden mot å bli sittende alene med en løsning i stedet for et standardprodukt.
Det er ingen hemmelighet at vi ikke vant – anbudsbesvarelser leverer man i esker, ikke i konvolutter.
Heldigvis hadde vi lært at en fristende utviklingskontrakt kan være en felle: Du lokkes inn i et løp hvor du ikke når ut i et større marked, men blir sittende med denne ene kunden.

Det gjør minst like vondt å bli lurt av en anerkjent aktør

Jo mer seriøs aktør man har med å gjøre, jo mindre mistenksom er gründeren når finansiering tilbys. Men jo proffere motpart du har, jo større er sannsynligheten for at de vet mer enn deg. De tar det også for gitt at du har skjønt konsekvensene dersom ting ikke går som planlagt.
Husk at gründerskap er basert på det uforutsigbare. Det er derfor du er en god gründer; du tør og evner å navigere i et landskap ingen har beskrevet, og lever greit med å justere kursen underveis.
Mange ganger oppleves betingelsene fra kapitalfolket som urimelige når utviklingen ikke blir som planlagt. Hele lånet må innfris over natta fordi du ikke har klart forpliktelsene, kausjonen du har stilt for deler av beløpet trappes ikke ned selv om lånet godt på vei er nedbetalt, eller videre løfter om finansiering stopper selv om du er nær målet.
Eksemplene på betingelser som kan oppleves som urimelige er mange. Noen ganger umoralske, og til og med ulovlige. Selv om anerkjente aktører også forsøker å bevege seg lang ut på en slik skala, bør du tenke deg om to ganger før du går til rettslige skritt. Det er dyrt, og det tar fokus fra å vinne den viktigste kampen – anerkjennelse fra kundene dine. Det du derimot kan gjøre er å lese særvilkårene med lupe. Eller med hjelp av en ekspert med lupe.

Å samarbeide med en aksjonær kan være vanskeligere enn å få barn sammen

En investor som vil kjøpe en betydelig andel av selskapet ditt kan oppleves som en dobbel glede: Du får både penger og anerkjennelse. Dagen derpå skjønner du at dere har ulike mål, og da er skilsmissen ofte vanskeligere enn i et ekteskap. Er ikke betingelsene for å gå hver deres vei tydelig beskrevet er det som å være skilt, men fortsatt måtte bo sammen. Det finnes ingen form for delt foreldrerett i et aksjeselskap. Derfor må du bruke tid, innhente referanser og skjerpe sansene før du slipper inn en vesentlig aksjonær.
Den sjarmerende investoren du så på som en gave for videre samarbeid i utviklingen, har altfor mange ganger endt opp med å skaffe seg makt til å si «takk for deg». Eller gjort styrerommet og dagene så konfliktfylte at du velger å si takk for deg. Med gründerdrømmen i bytte mot friheten.
Fallgruvene er mange, så la paranoiaen være din venn når du skal lage aksjonæravtalen. Og sier magefølelsen at det skurrer før dere har signert, så vil det nok skurre enda mer etterpå. Snakk med noen som ikke bare har danset med, men blitt med investoren hjem. Noen som vet nok om hverdagene.

Selv virkemiddelapparatets kroner kan bli for dyre

Se for deg at du bygger en europeisk kjede av kaffe latte barer med utgangspunkt i Oslo. Du kommer i kontakt med en utenlandsk investor som både har kontakter og kapital du trenger. Han forteller deg at han liker best chai latte. Han mener derfor at du bør satse på en kjede av te-hus i stedet. Du vet at markedet for te-hus er mye mindre enn for kafeer utenfor Storbritannia, men han insisterer.
Uansett hvor snille penger han kan tilby, rammes du av feil fokus og reduserer mulighetene dine for å lykkes hvis du blir med på disse spillereglene.
Passer ikke offentlige aktørers betingelser for å få penger skal du ikke kaste bort tiden på å tilpasse deg. Ofte ligger det sterke føringer bak ulike programmer med fristende mye penger til gründere i din fase. Ligg unna hvis det ikke passer inn i din strategi eller du ikke passer inn i kriteriene for å få tilskudd.

Lær av andres feiltrinn, ikke bare deres suksess

Listen over er ikke komplett. Mange har fått kostbare lærepenger ved å jobbe tett med konsulenter som tapper kassen raskere enn du tåler, andre har invitert inn styremedlemmer som viser seg å være mer opptatt av honorarer enn din suksess, og flere har betalt dyrt for å få hjelp til søknadsskriving på tilskuddsordninger du er best tjent med å gjøre selv. Det er vanlig å trå feil, ikke tro du kan unngå det. Alternativet er å bli stående stille.
Det er allikevel grep du kan ta for å redusere risikoen. Snakk med andre gründere om hva de har lært. Spør «Hvor har du kastet bort tiden din eller blitt sittende igjen med mer bekymring enn nytte?». De fleste liker å snakke om suksesser, men du kan lære minst like mye av andres feiltrinn. Hva som er godt og dårlig i gründerfasen er kontekstavhengig, derfor kan det som er bra for meg være dårlig for deg og motsatt. Men der noen har gått på et skjær kan du i det minste være på vakt.

Kronekurs for gründere

Skal du få tak i penger, kan det være lurt å kunne denne valuta-tabellen:

• Én krone fra en kunde er verdt én krone. Å få tak i disse er den viktigste kampen, som også gir deg forhandlingskort overfor andre finansieringskilder.
• Én krone fra det offentlige virkemiddelapparatet kan koste deg tre ganger så mye, hvis du mister fokus på den viktigste kampen.
• Én krone fra en investor kan koste deg ni ganger så mye, fordi du kan risikere å bli med på en reise til et helt annet mål enn du hadde tenkt deg, og kanskje til og med se båten seile videre uten deg.

Men, oppsiden er like stor som risikoen. Blir du tatt inn i et program i virkemiddelapparatet som kobler deg med andre og gir deg nyttig kompetanse, kan du få tre ganger så stor effekt som pengene du i utgangspunktet var ute etter. Og får du med deg langsiktige investorer med kompetanse, kapital og nettverk, har du en helt annen mulighet for å realisere drømmen din. Raskere. Morsommere.

(bloggen er tidligere lansert på https://innovasjonsbloggen.com/2017/08/22/laerepenger-og-champagnerus/)

Frykt og forventning -en lesverdig bok om gründerskap

Forfatteren av en denne boka er gründeren bak suksessen Bright Products med 2 millioner

produserte solcelle-lamper. Tittelen er som hentet fra en spenningsroman, og gründerreisen Kristian Bye tar oss med på er engasjerende fra perm til perm. Når forfatteren har lang fartstid som leder av Norges mer meritterte reklamebyrå er det ikke overraskende at boka også er en god lærebok for gründere. Den gir en oppdatert faglig plattform som er relevant for alle bedriftsutviklere, enten du er i startfasen eller har kommet lenger. Begrepet «lean startup» brukes ikke i boka, men gir deg likevel en innføring i dette:

• Hvordan du skal bruke Minimum Viable Product (MVP) for å sjekke ut markedet før for mye penger er svidd av.
• Hvordan du må våge å gjøre feil, og verdsette når du oppdager dem. Hvordan du skal bygge team og lete etter folk som er smartere enn deg.
• Hvordan du skal bygge en forretningsmodell som gir deg inntekter til å skalere bedriften, og ikke minst om den lekende prosessen i å modellere.

Bedriften Bright Products har et forbilledlig utgangspunkt med trippel bunnlinjemål: Profit, people and planet. Formålet, eller problemet bedriften ønsker å løse, engasjerer følelser hos de fleste. Det er derfor tvers igjennom troverdig når forfatteren vektlegger verdien av verdibasert ledelse. Kanskje åpner det leserens vilje til å lete etter overføringsverdi, selv om de færreste kan sette sin bedrift inn i en like samfunnsnyttig kontekst.

Det skrives mye om gründere og garasjer og gode historier om kombinasjoner av disse. «Frykt & forventning» skiller seg ut fra de fleste av disse historiene på ett felt: Kristian Bye tar oss inn i det han kaller «de emosjonelle rettighetene» i en oppstartsbedrift. Intellektuelle rettigheter er viktig og vanskelig nok, med stor risiko for forretningsmessige lekkasjer når ting ikke gjøres riktig. Men energimessige lekkasjer er sannsynligvis et større hinder i oppstartsbedrifter, og minst like vanskelig å navigere i. Kristian Bye skal ha kred for å bringe språk til et emosjonelt tema på en ærlig og modig måte. Sannsynligvis skjønner forfatteren minst like godt som leseren at også dette temaet er en historiefortelling sett fra en personlig synsvinkel uten å utgi seg for å beskrive helheten. Skal du ut på din gründerreise er det ingen bok som kan beskrive helheten. Andres historier kan hindre deg i å gjøre de samme feilene, men kan ikke fortelle deg hva som er riktig.  Det er derfor gründerreisen er full av nettopp «frykt & forventning».

De gode hjelperne

Jeg spurte noen av våre suksessfulle gründere: Hva er det lureste du har bedt om hjelp til? Svarene var overraskende.

Hver dag i en hel uke har ideene kokt i hele Telemark. Bokstavelig talt. I går avsluttet vi Gründeruka, en uke for å synliggjøre og inspirere gründere, mane til innovasjon og entreprenørskap.

Stimulere til vekst

Telemark er først og størst i Norge med en festival for entreprenørskap inspirert av Global Entrepreneurship Week. I fjor var første gang med møteplasser som fokuserte på innovasjon og entreprenørskap hver dag i en hel uke. Vi ønsker intenst å skape en sterkere kultur og oppmerksomhet for innovasjon og entreprenørskap i Telemark. Med Etablererkontorets Tone Allum som prosjektleder, stiller hele fylket opp i dugnaden med over 40 arrangementer som samler nærmere 1500 mennesker! Sånt er med å skaper innhold til visjonen om «gründerfylket Telemark».

I fjor var også første gang Innovasjon Norge delte ut ”Den gode nabo-prisen”. Vi vil stimulere til at våre 18 kommuner styrker hverandre. Hvilken kommune gir mer enn de tar i naboregnskapene? I år var det en klar vinner. Hjartdal og ordfører Sven Tore Løkslid er årets ”Gode nabo” i Telemark. Prisen er 10.000 kroner som skal gis videre til et prosjekt i en nabokommune. Ordføreren valgte arbeidsmarkedsbedriften Nopro. 

Nabohjelp

Hvordan kårer vi en god nabo? Vi sendte ut en undersøkelse til over 600 folkevalgte politikere i alle kommunene. Det er selvfølgelig frivillig å delta, men vi ser en tendens til hvem som svarer: Det er de små. Er de minste kommunene mer opptatt av å få hjelp av naboen, søke støtte enn de store kommunene? Er det enklere å skryte av naboen i Seljord enn i Skien? Er samarbeidsklimaet i kommunene med færre innbyggere mer avhengig av et godt forhold til naboen?

Å hjelpe hverandre, samarbeide og gjøre hverandre gode er avgjørende for å lykkes med sine ideer. Ingen er best alene.

                       

- Hva er det lureste du har bedt om hjelp til? Jeg spurte seks av våre suksessfulle gründere om dette i forbindelse med Gründeruka. Det har vært en fryd å kunne være med på refleksjonene rundt denne problemstillingen.

Kirstine Holst-Jansen, Kebony svarte dette:

Jeg har fått ideer til hvem jeg kan oppsøke og snakke med. Ikke alle er blink i første omgang, men i mange sammenhenger handler det om å aldri slutte å spørre. Fortsette å borre. De som er gode tenker etter utvikling sammen med deg – kontinuerlig. En slik heiagjeng er utrolig deilig!

Den norskpatenterte impregneringsteknikken «kebonering» omdanner vanlig treverk, som myk nordisk furu, til hardere og mer holdbart tre. Samtidig gjør teknikken treverket vedlikeholdsfritt.

Alan Boye Hansen, Calora Subsea svarte dette:
-Den viktigste hjelpen jeg har fått var å etablere og samarbeide med et kompetent styre, i tillegg til å få tak i den første kunden. Kunden var viktigere enn å skaffe den første investoren, det utløste en dominoeffekt.

Gjennom et eget forskningsprosjekt ble det nære samarbeidet med kunden utviklet. Han fikk unik innsikt i kundens behov, og kunnskap om hvordan han måtte utvikle produktet for å dekke behovet.

Calora Subsea designer, utvikler, produserer, markedsfører og selger polymerbaserte produkter til undervannsmarkedet.

Christian Sønstebø, Mohawk Security svarte dette:

- Birgit! Jeg ansatte Birgit.

I tre år har han på fulltid jobbet med å utvikle selskapet som driver med sikkerhet og etterretning. Å knytte til seg seniorkompetanse er det lureste han har gjort om som gründer.

Lill-Ann Bråthen, Imatis, svarte dette:

- Jeg tror det lureste jeg har gjort er å faktisk forstå hvor stor verdi som skapes i samspillet mellom mennesker og hvor verdifullt det er for en leder å spørre, involvere, inkludere og ikke minst delegere hele tiden. Dette bidrar til høy tillitt og maksimal utnyttelse av den fantastiske kompetanse jeg har i mine omgivelser. Jeg tror også dette bidrar til at det er moro å jobbe i Imatis - det tiltrekker de dyktige menneskene og de beste samspills aktørene.

Imatis er ledende programvareselskap når det gjelder innovative løsninger spesielt utviklet for helsesektoren.

Astrid Skreosen, AsapNorway, svarte dette

-Det beste som har skjedd meg som gründer er at jeg gjennom Etablererkontoret tilfeldigvis traff folk med kompetanse jeg ikke hadde selv. For eksempel produksjonskompetanse. Men det aller beste jeg har fått av den norske stat er at jeg fikk delta i kompetanseprogrammet GET. I Boston. (GET er Innovasjon Norges program Global Entrepreneurship Training).

Skreosen har utviklet et millimetertynt oppdekkingslaken av som har helt spesielle egenskaper tilpasset fødesenger. Under Gründerukas åpning slapp hun nyheten om millionavtale med Helse Sør-Øst.

Ønsket om å erobre verden

Ingen av de ovennevnte snakker om penger. Vi i Innovasjon Norge og andre i virkemiddelapparatet i Telemark blir ofte kontaktet med håp om å få penger. Likevel opplever vi at det er rådgivning, nettverkene og hjelp til å nå eksportmarkeder som scorer høyest.

Som Espen Askeladden i folkeeventyrene har mange norske ønsket å erobre verden med sine geniale ideer og oppfinnelser. Som Askeladden er de også avhengig av gode hjelpere. De trenger andre for å lykkes med egne ideer.

Få trodde at Espen Askeladden skulle lykkes. De lo av han. Slik har nok mange gründere blitt møtt av omgivelsene sine med sine geniale ideer. Den siste personen jeg har snakket med minner oss på hvorfor gründere ofte er døv på det ene øret.

Aleksander Farstad, EZSystems svarer:

- Dere trodde på meg! Innovasjon Norge turte å ta risikoen og investerte i mine ideer, og det har utløst andres investeringer. Like viktig å tørre å be om hjelp, er å stole på seg selv og ikke være for opptatt av andre. Hadde jeg hørt på alle jeg snakket med hadde jeg ikke klart dette.

Aleksander minner meg på at gründere er døv på det ene øret,men til gjengjeld hører de svært godt på det andre. Det døve øret bruker de når folk forteller dem at det de har begynt på er umulig, urealistisk, eller i alle fall forferdelig slitsomt. Det friske øret bruker de for å lytte til kundenes behov, og for å lytte seg frem til andre som kan mer enn dem selv og dermed kan bidra til suksess.

En moderne helt

Eventyrene om Askeladden forteller gjerne historien om hvordan brødrene, Per og Pål, mislykkes i sine bedrifter, hvorpå Askeladden lykkes. Han oppfattes som en helt og idealskikkelse.

Gründeren har den samme evnen til å se andres talenter, kanskje før de har sett dem selv. Og hun er ikke redd for å skryte av de som er flinkere enn seg selv. Ros virker i bedriftene, og det virker i samspillet kommunene imellom. Det virker alltid!

Telemarkhelten(e)

Jeg vant! Fullføre 105km sykkelritt med 2400 høydemeter var en personlig seier! Som ventet syklet minst halvparten av deltakerne fortere enn meg, men det reduserer ikke seiersfølelsen!

I fjor ble rittet arrangert for første gang. Innovasjon Norge Telemark har bidratt økonomisk i dette spennende samarbeidet mellom Tinn og Vinje, næring og idrettsforeninger. Sykkelritt, løp og skirenn utgjør en trippel ala Birken. Trim-folket står i kø for å være med på de mest populære arrangementene, og kollega Anniken Damm-Larsen stakk umiddelbart hodet fram med uttalt tro på at dette prosjektet hadde potensiale til å bli blant de vellykkede. Det er allerede bevist at hun hadde rett, med over 1000 deltakere på skirenn, og rundt 700 som var med på gårsdagens sykkelritt. Viktigste målet på suksess er likevel at idrettslagene som bidrar til gjennomføringen allerede har fått frisk kapital til å realisere nye prosjekter til glede for regionen. Kunstgressbanen som nå bygges i Vinje hadde ikke vært mulig ellers.

Den største helten i denne sammenheng er gründeren, Bjørn Richard Johansen. For et par år siden lot han seg provosere av manglende respons på et utspill om dårlig utnyttelse av merkenavnet Telemark. Bjørn Richard kan branding, og han kan det med å få med seg folk. Og Telemarkhelten som begrep funker som bare det med sin kobling til sabotørene, heltene fra tungtvannsaksjonen.
Som i alle andre vellykkede næringsprosjekter, så har Telemarkhelten et sentralt team som fyller forskjellige roller. Bjørn Richard har som sagt rollen som gründer –og bidrar fortsatt med utvikling gjennom styrelederrollen. Rollen som entreprenør, den som får gründer-ideen til å vokse, har Christian Sønstebø fylt. I svært mange av de oppstartsbedriftene vi ser, trengs det i tillegg en Tante Sofie. En med det store overblikket og likevel sans for detaljene. Den rollen har Aud Irene Kittilsen fylt forbilledlig. I tillegg har dette prosjektet med seg langt over 100 frivillige fra I.L. Dyre Vaa i Vinje og Foreningen Tinnløypa i Tinn. De sørger for en så god atmosfære og imponerende service, at jeg i skirennet ble overrasket over at det ikke var svensker som var leid inn på matstasjonene. Det er jo blitt sånn på de fleste norske serveringssteder her i landet…

Tilbake til gårsdagens ritt: For et vær! Og for en natur!! Dårlig værmelding ga meg noen bekymringer tidligere i uka, men som nesten alltid var bekymringen bortkastet energibruk. Siden vi starter alle mann i samlet flokk, får du litt Tour de France-følelsen i starten. Farta ut fra Rjukan går i høyt tempo. Men så er det bråstopp. I Miland skal vi rett opp 700m. ”Kjære vene, kan det være nødvendig løypevalg?” er den mest naturlige refleksjonen. Så får du utsikten utover Vestfjorddalen! ”Wow”! Mange av oss har stoppet opp –midt i sykkelrittet, bare for å få tatt bilde med telefonen. Alle høydemeterne er snart bortkastet, for da går det rett ned i ganske utfordrende terreng. Down to level zero. For så å begynne på en ennå større stigning opp til Kalhovd. Forbi flotte gårder og langs med vakre elver. Når du får Hardangervidda rett foran deg er stigningen glemt. Dette synet er til å bli andektig av. Og man føler seg ikke bare som en betrakter av skaperverket, men som en aktiv del av det. Svært aktiv.

Noen ganger oppstår det grupper som forsøker å hjelpe hverandre til å holde høyere fart. En følelse av samhørighet. Selv med startnummer 98’s omsorgsfulle forsøk på å oppmuntre meg til å henge med måtte jeg slippe før de største stigningene på vidda. Etter drøye 8 mil får du se en bakke på flere kilometer som krever like mye mental trening som fysisk. Jeg har de siste ukene sagt til meg selv ”Bakker er gøy. Jeg har mer å gi”, om igjen og om igjen. Selv med følelsen av tomme bein klarte smilet å ønske bakken velkommen. Den ligger så vakkert i terrenget at jeg gleder meg til gjensyn med den neste år! Utforkjøringa ned ved Kross-banen på gamle Ryes vei, drøye 3km med 22 serpentinsvinger på et svært humpete underlag er en utfordring for nye deler av kroppen, armer og rygg. Jeg syns virkelig jeg satset friskt, og koste meg stort! Likevel ble jeg frakjørt av flere unge som ikke så ut til å være begrenset av de samme naturlovene som jeg var. Ikke kan jeg skylde på utstyret -middelaldrende menn bruker som kjent mest penger på sine leketøy. Ikke på lysten heller, for jeg var nå få km fra mål og så mulighetene til å komme inn på under 6 timer som jeg hadde skapt forventninger om i familien. Og det gikk akkurat!

Et av godene med slike ritt er spredning i nivået, fra 4 timer til over 9. Du kan som ellers i livet velge hvem du vil sammenligne deg med. Valget er ganske viktig, for enten føler du deg vel, eller så føler du deg uvel. Jeg velger det første! Og føler meg veldig vel i dag!

En gründer er døv på det ene øret

Etter å ha vært med på kåringen av Entrepreneur of the year 2010 i region sør, har jeg gjort meg noen tanker om kanskje vår tids viktigste helter –gründerne. Ja, jeg har valgt å skille mellom en entreprenør og en gründer i denne sammenheng, fordi jeg selv har identifisert meg med rollen som entreprenør, men aldri som gründer! Forskjellen? Gründeren har geniale ideer.

Nasjonens fremtidige verdiskapning er avhengig av gründerne! Siden de såkalte SMB-bedriftene (små og mellomstore) utgjør den viktigste veksten i sysselsetting, er det behov for mange av dem. I snitt arbeider det kun drøye 6 personer i SMB-bedriftene, men det er her de fleste innovative gjennombrudd skapes. Derfor trenger Telemark kunnskap om og kultur for å dyrke frem gründerne.

Regionen har både gode tiltak og gode resultater på dette området! Ungt Entreprenørskap samarbeider med de uhyre viktige lærerne i ungdomsskole, videregående skole og høyskole. Vi er bortskjemt med å se Telemarks studentbedrifter i nasjonale og europeiske finaler. På pallen! I forrige uke ble det arrangert gründercamp på Høgskolen i Telemark, og en av mine kollegaer sa entusiastisk: ”Jeg så flere spennende ideer her enn jeg har sett det siste året til sammen”. Dette arbeidet er viktig, fordi ungdommer som har hatt slik opplæring i skolen nærmere tredobler sannsynligheten for at de etablerer egen virksomhet. Og med regionens statistikk på de som faller ut av skolen, så er dette kanskje et av de mest konkrete tiltakene vi kan gjøre for å heie frem de kreative (les: ville og gale), praktikerne (les: de som ikke føler seg hjemme i det akademiske) og de som ikke lar seg skremme av andres jante-kommentarer.

Akkurat her er jeg ved poenget etter gårsdagens motiverende møte med kandidatene til Entrepreneur of the Year-pris. Vi møtte vekstskapere som har fått til mer enn dobling av omsetning og arbeidsplasser midt i krise-perioden vi har bak oss! Disse synes å ha en ting felles: De er døve på det ene øret! Til gjengjeld hører de svært godt på det andre. Det døve øret bruker de når folk forteller dem at det de har begynt på er umulig, urealistisk, eller i alle fall forferdelig slitsomt. Det friske øret bruker de for å lytte til kundenes behov, og for å lytte seg frem til andre som kan mer enn dem selv og dermed kan bidra til suksess.

Velstandsnivået i Norge er fortsatt avhengig av gründerne som tør, vil og kan –og som er døv på det riktige øret.