Telemark på kartet

Enhver som ønsker å presentere noe nytt drømmer om medierespons slik Telemarks nye merkevareprofil har fått. Engasjementet og responsen er også en god indikasjon på at resultatet har truffet den «sjel» som er ønsket å identifisere.  Jeg må innrømmer at jeg selv var en av skeptikerne…

La oss først se litt bakover: I 2010/2011 inviterte Telemark fylkeskommune flere til å utvikle regionalplan for næringsutvikling.  Samtidig ble en prosess for utvikling av en regionalplan for reiseliv og opplevelser satt i gang. Dette er vanlige strategiprosesser som gjøres periodevis i de fleste kommuner og på fylkesnivå.  Denne gangen var det ønskelig å tenke helhetlig og større omkring planarbeidet. Både næringsliv og reiseliv har hatt behov for en større verktøykasse i arbeidet med å tiltrekke oss de rette aktørene og personene.

Sammensatte utfordringer
Utfordringene er sammensatte: Hvordan skal vi klare å fascinere industri-investoren i Kina til å bygge ny fabrikk på Herøya? Vi trenger styrke når vi skal lokke finansanalytikeren fra Nederland til Fyresdal, eller få data-giganten fra Silicon Valley til å velge Rjukan når nytt datalager etableres. Eller hvordan få 20-åringen fra Spania til å velge Høgskolen i Telemark som studiested, eller småbarnsforeldrene i Sverige til å legge ferien til Telemark?

Viktigere enn noen gang er det å stå sammen i å søke vekst og få oss på kartet. Det var altså i planarbeidet til Telemarks fylkeskommune den første spiren begynte å gro. Hvorfor ikke tenke på Telemark som et produkt? Hvordan få løftet Telemark frem for både analytikeren, investoren, studenten og småbarnsforeldrene så de velger oss i hard konkurranse med andre steder?

Modige politikere
Det var modige fylkespolitikere i Telemark som turte å forfølge tanken om dette nybrottsarbeidet. De turte å være visjonære og ha store mål for profilering og markedsføring da planarbeidet var over. Så tar Irene Vestby i Telemarkreiser og Anniken Damm-Larsen i Innovasjon Norge tak i dette og lager et ambisiøst designprosjekt. Både finansiering og metoden tilsvarer den som brukes når bedrifter ber om hjelp fra Innovasjon Norge. Å la et fylke opptre som en bedrift er i seg selv nybrottsarbeid. Snøhetta velges etter en «anbudsprosess» hvor tre ulike leverandører konkurrerer om oppdraget. I arbeidet med å finne «Telemarks sjel» har tyvetalls personer fra hele fylket deltatt, basert på personlig egnethet og faglige roller. Prosessen er fascinerende kreativ og involverende. Og resultatet er modig!

Skepsis
Men jeg innrømmer det gjerne. Jeg var skeptisk. Min første diskusjon med Snøhetta var basert på at jeg mente det var vanskelig å bygge et brand på noe så abstrakt. En konkret knagg, et fyrtårn av et symbol for fylket som fjelltopp eller kanal hadde vært mye enklere. Ikke sant?

Men fagpersoner sier at dette vil funke, og det vil differensierer oss. Bare det er et mål i seg selv. Jeg har valgt å tro dem. Og jeg har bare blitt mer og mer overbevist ettersom bruken av designprogrammet har blitt tydeligere. Det vokser på meg.

Oppmerksomhet
Design og profilering er morsomt nok i seg selv, men hensikten må vi ikke glemme: Vi gjør dette for å tiltrekke oss folk. Vi skal selge Telemark til den som bor her, vil besøke oss, flytte hit eller investere her. Dette henger sammen med «Invest in Telemark», som er en tilsvarende ambisiøs fellessatsing mellom fylkeskommunen og Innovasjon Norge med alle kommunenes næringssjefer med på laget.
Forrige uke omtalte Dagens Næringsliv og Klassekampen prosjektet som godt nybrottsarbeid. Designbransjen verden over jubler over Telemark-prosjektet. Men det er hvordan varemerket tas imot av folk flest som teller. Vi har mye å by på i Telemark. Mer enn vi har klart å selge så langt. Og i den jobben trenger vi de som gjør fylket mer attraktivt.

Investoren fra Kina etablerer seg på Herøya fordi vi har både naturgitte forutsetninger og en pakke for oppstartsbedrifter få kan matche. Finansanalytikeren fra Nederland skal velge Fyresdal fordi hun får både gode profesjonelle rammer og utløp for sine krav til høyere livskvalitet. Datagiganten fra Silicon Valley skal velge Rjukan fordi han kan bygge sin grønne profil på toppen av den bærekraftige historien Telemark har skapt. Studenten fra Spania skal velge Høgskolen i Telemark fordi hun vil oppfattes som en helhetstenker, akkurat som Telemark. Og de svenseke småbarnsforeldrene velger Telemark fordi både barn og voksne får utløp for sine lyster.

Gavepakke

Når Telemark har overgått seg selv i reaksjoner på selve logoen er det egentlig en gavepakke. Vi spurte oss:

Hvordan er egentlig reaksjonene på logoen? Absolutt ikke det viktigste i dette arbeidet, men vi foretok en spørreundersøkelse: Kun en tredjedel av de spurte er på den negative siden av skalaen. På sosiale medier får man inntrykk av at disse er i flertall. Det kan tyde på at det kreves mot til å mene noe annet enn de første som går på banen. I denne gruppen finner vi flest slaktere. Det fenomenet er ikke særegent for Telemark, men kanskje ennå sterkere? Gründere og innovatører som overlever den første slakten står støere. De syretestes gjennom motstand. Akkurat som de to elementene i logoen som tilsynelatende står mot hverandre, men som danner en bærekraftig helhet. 

Nå står salgsjobben og roper på deg, du som vil være med å bygge på det vi har, alt det gode vi står for, og det gode vi kan by på. Det kan du gjøre blant annet ved å delta i konkurransenen som er utlyst på www.visittelemark.no. Resultatene herfra, og mer informasjon om merkevarebyggingen vil du få mer innblikk i på et åpent møte i februar. Kom, enten som motstander eller entusiast. Vi tåler og vi verdsetter kontrastene i Telemark. Og vi setter dem sammen til noe mer bærekraftig. 

(kronikken sto i Varden 29.01.14 og TA 29.01.14)

Think big! Implement small!

I Telemark er det et enormt potensial i å realisere store drømmer. Eller er vi for jordnære til å tenke stort? Bli med på en tankeøvelse for det fremtidige Telemark.

Harald Eias semivitenskapelige program ”Brille” hadde en gallup der folk ble spurt om hvor folk lyver mest. Kun ett fylke hadde null prosent i score. Telemark.

Vil det si at vi har et kulturelt handikap når vi skal tegne drømmende fremtidsbilder? Erkjenner vi dette, bør vi tenke oss om to ganger før vi kritiserer de “urealistiske” som har større drømmer for det fremtidige Telemark.

Kanskje bør vi også bli de beste til å invitere folk fra utsiden av fylket til å se muligheter og tegne drømmende fremtidsbilder vi kan bevege oss mot. I små skritt. Tilpasset det vi kan få med oss politikere, byråkrater og gjennomsnittlige telemarkinger på.

Store drømmer kan realiseres, dersom langsiktigheten i å realisere dem står i stil med ambisjonsnivået. La oss se nærmere på noen av dem:

Ut med Grenland – inn med Telemark
Still deg spørsmålet: I hvilke sammenhenger gir det merverdi å bruke stedsnavnet Grenland? Bytter du det ut med Telemark vil vi være mer synlig når vi skal utenfor fylkes og landegrensene å markedsføre oss. Husk: Think big. Implement small.

Grenlandskommunene er en gruppe i stadig endring. De seks kommunene utgjør 70 prosent av fylket. De resterende 30 vil neppe føle seg støtt om vi markedsfører hele fylket i sammenhenger vi i dag snakker om Grenland. Dersom vi trenger å skille regionen fra resten av fylket er Kyst-Telemark et godt alternativ.

Grenland som storkommune

Skal vi tenke større må vi samle våre planer og vår kompetanse. Vi må stå sammen med enstemme som gir oss en tydelig røst i det nasjonale bildet – der den fortjener å være. La oss reservere Grenland som begrep på de kommuner som ønsker å slå seg sammen. Men la oss aldri fjerne identiteten og stoltheten borgerne i byene har til sitt kjære Porsgrunn, Skien, Kragerø. Dette er sterkere merkenavn enn Grenland, og det ligger sterke følelser bak som skal bestå selv etter at vi har organisert oss som Norges 5. største utviklingsaktør. Implement small.

Mitt inntrykk er at flertallet i befolkningen ser flere fordeler enn ulemper med kommunesammenslåing. Da bør politikerne våre gå foran som ambassadører for Think big!

En flyplass
Hvorfor skal vi prøve å holde liv i flere små fremfor å samles rundt en større ide? Om vi lar Notodden være den ideen vil også Kongsberg-regionen få nytte av den. Industrien som vokser frem har et økende behov for et felles arbeidsmarked. Hva om sjefene i Facebook kunnet landet på Notodden og kjørt bil til Rjukan på vei til sitt store og miljøvennlige datasenter? Det hadde økt sjansene for at de valgte Norge, og ikke Sverige som strategisk beliggenhet.

Det vokser også frem spennende teknologi-bedrifter som lager førerløse dykkerfartøyer og fly på Notodden. Det betyr at vi kan se på en flyplass som en base for kompetanseutvikling og innovasjon med effekter langt utover å transportere folk. Med en elektrifisert Bratsbergbane er  ikke bare flyplassen lett tilgjengelig fra kysten vår, men vi bidrar også å skape en felles bo-og arbeidsregion som vil gi fordeler til næringen som strekker seg fra Kongsberg-regionen til Telemark sin kyst. Think big.

Offentlig-privat samarbeid
Telemark er blant fylkene som har landets største potensiale i å øke samarbeid mellom offentlig og privat sektor. Målt i for eksempel offentlige forsknings- og utviklingskontrakter, har vi storemuligheter – innovasjon i samarbeid. Her kan vi tenke samarbeid og tenke stort på veldig mange områder. Skien kommunes tiltak med å invitere næringen inn i utviklingen av helsesektoren er et av de beste jeg har sett.

Når vi nå skal gjøre den største investeringen i videregående skole i fylket noen sinne, bør vi bruke muligheten til å plassere dette inn i et skole-nærings-samarbeid. De beste regionene sørger for samhandlingsarenaer med næringsklynger og akademia. Det har vi muligheten til å gjøre best i landet hvis vi ikke tenker skole, kultur og næring som separerte sektorer. Klosterøya gir en slikmulighet. Think big. Implement small.

Industripark Frierfjorden
Det er gjort et fantastisk flott initiativ for å mobilisere en mulig kjøpergruppe som kan overta Herøya Industripark når Hydro skal selge. Herøya er en spydspiss for hele regionen. Lykkes vi med å etablere flere store aktører her, vil hele fylket ha fordeler av det. Alt fra næringshagen i Kviteseid, ingeniørmiljøet som vokser frem i Treungen til IKT-miljøet på Klosterøya. Derfor burde Bamble, Skien og Porsgrunn samle seg om et felles investeringsløft for å sikre en langsiktig satsing på bærekraftig industri ikke bare på Herøya, men også på Vold og i utvikling av de spennende potensialene på Frier Vest. Think big.

Det store prosjektet “X” 
Vi har verdensledende kompetansen innen CO2, hydrogen, batteriteknologi,energioptimalisering, prosess-styring. Vi har produksjonsanlegg og infrastruktur som muliggjør en helt unik arena for å demonstrere utnyttelsen av løsninger verden trenger. Vi har bedre forutsetninger enn de fleste regioner til å skape en ”snakkis” som tiltrekker seg internasjonal oppmerksomhet allerede fra det tidspunktet planen er presentert.

Mest sannsynlig handler et slikt samlende prosjekt om bærekraft og miljømessig fotavtrykk. Ikke bare karbon-nøytral, men karbon-positiv?

Hva ville du gjort dersom du skulle vise frem en region med verdensledende kompetanse innen bærekraft og fikk med deg en samlet region som stiller med investeringsmidler i 25 år fremover? 
Think big. Implement small!

Alltid glad - Aldri fornøyd

Uke 46 er en verdensomspennende vekkelseskampanje for gründerskap. I 125 land skjer det denne uka i størrelsesorden 40.000 arrangementer, og kanskje så mange som 7 millioner mennesker er involvert! Bare i Telemark har vi 30 arrangementer. Hvorfor? For den enkelte gründer handler det mest om gleden over å skape. For samfunnet handler det om livskvalitet – velferdssamfunnet bygges på entreprenørskapet

Entreprenørskap gjelder også deg

I jobben i Innovasjon Norge møter jeg de friskeste menneskene i fylket. Mange av dem har mangler og kanskje diagnoser, men de har skapertrang og arbeidslyst. Det holder til friskmelding i mine øyne. Gjennom våre arrangementer i uke 46 vil du kunne møte mange av dem, og høre om ennå flere. Avisene våre er flinke til å holde dem frem i lyset. Høgskolen i Telemark er flinkest i landet til å gi våre unge ferdigheter i entreprenørskap. Disse ferdighetene er fundamentale i alle yrker og organisasjoner hvor det er behov for fornying. Finnes det noen som tør definere seg utenfor?

Glad-siden

Det er mye å være stolt av på dette området i Telemark. Etablererkontorene i hele fylket var tidligst ute i landet med samarbeid og felles profil – for å gjøre det enklere for gründerne. NHOs Kerstin Laue definerte det som i dag er den nasjonale standarden for entreprenørskap i skolen. Ungt Entreprenørskap sammen med Høgskolen i Telemark er i verdenseliten med å fostre dyktige unge entreprenører. Kommunene og aktører som fylkeskommunen, NAV, næringsselskaper, utviklingsselskaper og Innovasjon Norge jobber forbilledlig sammen for å hente de store etableringene til Telemark. Porsgrunn kommune har diplom på veggen som landets mest næringsvennlige kommune. Innovasjon Norge har en verktøykasse med virkemidler som rangeres blant de beste i Europa. Og de virker: Etablerere i Telemark som oppfyller kriteriene for tilskudd får i gjennomsnitt 108.000 kroner av fellesskapets penger, og 4 år etter har disse skapt så mange arbeidsplasser at vi snakker om offentlig tilskudd på kun kr 68.000 for hvert årsverk. Det er god samfunnsøkonomi.

“Alltid glad, aldri fornøyd”

Entreprenørskapet hviler på følgende holdning hos entreprenøren: Hun ser et problem, og har sin glede i å løse det. Kan løsningen selges til flere, kaller vi det “innovasjon”. Uansett kaller vi det utvikling. Evnen til stadig å lete etter bedre løsninger driver frem lønnsomme bedrifter og effektiv offentlig forvaltning. Ønsker vi å utvikle Telemarks evne til entreprenørskap, må vi sette entreprenørens kritiske blikk på alle elementer som påvirker nyskaping. Noen områder peker seg ut:

• Markedsorientering: Den som skjønner best hva kunden trenger har et forsprang. Telemark har historisk sett vært sterke på produksjon, mens andre har solgt det vi har skapt. Evnen til å forstå andre er en forutsetning for salg. Her kan både bedriftene og vertskapskommunene bli bedre. Og som bonus blir vi hyggeligere å omgås.

• Koblingsevne: All innovasjon handler om å sette sammen kjente ting på nye måter. Strukturene i skolen, i offentlig sektor, våre vaner og mentale siloer hindrer innovasjonen. Det skjer noe nytt når matematikk kobles med musikk, når ingeniør møter sykepleier, når sentrumsutviklingen kobles med …. (fyll inn selv). Hva som skal kobles kan ikke planlegges, men vi kan planlegge slik at sannsynligheten for flere tilfeldige koblinger øker.

• Kapital: En av de viktigste koblingene Telemark må jobbe med, er kontakten med kapitalistene og kapitalmiljøene. Penger har gjerne merkelapper som fond, banker, privat kapital og virkemiddelapparat. Men alle beslutninger tas av mennesker. Vi lykkes med å skape nettverk for en spennende oppvoksende off shore-næring, vi har klynger for plast-teknologi, IKT m.fl. Kapitalklyngen har vi ennå ikke skapt.

• Forenkling: Våre industribedrifter er verdensledende fordi de hele tiden leter etter forenklingsmuligheter. En gründer kan be om hjelp ved å banke på døra til næringsselskaper, næringsavdelinger i kommuner og hos fylket, hos etablererkontoret, hos Innovasjon Norge, pluss en rekke private gode hjelpere. Vi har kommet langt i å etablere et “næringslivets torg” for å gjøre livet enklere for entreprenørene, men trenger politikeres hjelp til å ta de siste stegene for bli best i landet. Det kan søkes om økonomisk støtte hos VIG, TUF, OFF, NFR, IN, TFK osv. Mange ganger går gründeren i det ene møtet etter det andre, skriver likelydende søknader, og får noe midler her og noe der. Vi som jobber på den offentlige siden av bordet gjør det samme hver for oss. I beste fall sitter vi sammen og gjør det i fellesskap. Det er ikke enkelt for entreprenøren å finne frem, det blir ikke effektivt for noen av partene, og det er vanskelig å tro at det ligger noen kompetansefordel i en slik modell.

“Det vi gjør i dag er ikke godt nok i morgen” sa Enzo Ferrari. Bedriften han skapte lager fremdeles verdens beste biler. Telemark er først og størst i landet i satsingen på gründeruka, uke 46. Vi som jobber for entreprenørskapet i fylket har all grunn til å være glad, men vi må aldri bli fornøyd!


Sjekk www.uke46.no, her er alt åpent for alle!

17. mai

Jeg ble invitert til å holde 17. mai talen i Brevik i år. Vi er heldige, vi syttendemai-talere som får lov til å stoppe opp og formulere  tanker om dette  akkkurat i år...I 2012...  Talen lød omtrent noe slikt:

 

 

 

Kjære medborgere!

Gratulerer med dagen! Og takk for invitasjonen!

PD skrev for noen dager siden:

“En liten vri på 17. mai i Brevik i år”

–og jeg var redd det var innovasjonsdirektøren som var vrien. Altså, står for en vri, ikke vrang. Men heldigvis så var det barnas opplegg de tenkte på! Dermed er det fritt frem for meg med hensyn til blandingsforholdet mellom tradisjon og innovasjon. Den friheten nyter jeg den neste halvtimen! For dette er en dag for lange linjer.

Det er vel allerede en slags nytenkning i å invitere meg, bosatt oppe på Bjørka, til å holde talen. Det sier noe om rausheten i Brevik, gjør det ikke? Jeg lærte fort da jeg flyttet hit for 9 år siden at det var tre hovednivåer i hierarkiet i Brevik i gamle dager: Det var de fine på Øya –helt fra skippernes tid har det vært sånn, det var arbeiderne bortover på Berget og Sætrelandet –også var det bøndene på Bjørka og Åsen. Det henger såpass godt igjen, at naboen min –han også da naturligvis bosatt oppe på Bjørka -ikke fikk lov til å sette opp noe lysthus, mens jeg skuer litt lenger ut mot vannkanten et fullt ut godkjent lysthus –tydeligvis plassert i sin rette historiske ramme. Det var vel bare skippere og handelsmenn som hadde lysthus. Bøndene drev jo ikke med forlystelser, må vite, men jeg kan allerede nå avsløre at innovasjonen har kommet så langt at det til tider foregår forlystelser også oppe der kuene har beitet –og gjort verre ting.

Raushet. 17. mai handler mye om raushet. I en blanding av stolthet. Jeg er stolt av å si at jeg bor i Brevik –liker det dårlig når jeg må forklare hvor det er ved hjelp av kommunenavnet vi betaler skatten til. Dannede mennesker får straks smilehull når de hører navnet Brevik. Og basert på mine historiske kilder har folk vært stolt av å komme fra Brevik i alle år! (Johnny Sørensen, Tom B Hansen og Leif Haugen er mine mest inspirerende historiefortellere).

Selv har jeg hatt opplevelsen av å bli tatt imot raust av brevigianerne. Komme til en by hvor Øyvind i sportsbutikken sier “bare ta dem med deg og prøv dem” og Leif Marius hos Salingstrand som sier “nei vi har den ikke inne, men kjører den bort til deg så snart den kommer”. Og samarbeidet med lærerne på Brevik skole, og naboen i nord som sier “jeg tar inn posten for deg”, i vest som sier “vil du låne sykkelkofferten min?”, i sør “bare sett henger’n din på tomta mi” –og en annen som kommer med den lange skrutrekker’n når spjeldet på snøfreser’n henger fast…

Noen mener en brevigianer har flere generasjoners tilhørighet. Det er ikke så mange som har 3 eller flere generasjoner med breviks-røtter. 10%….?

–kanskje skal vi i dag, 17. mai 2012, innføre en ny, åpen og inkluderende definisjon:

En Brevigianer er en som bor her –og som er glad i Brevik! -boplikt og kjærlighet…

-og skulle det bli for raust, kan jeg skryte av følgende kvalifikasjoner: Jeg er innflytter til Telemark, men min mormor bodde på Grubbehaugen og på sykehjemmet på sine gamle dager, min morfar holdt lys i alle lyktene i skipsleia jeg ser fra her jeg står og ut til 'Fævleøya' i 50 år, og kona mi har hatt flere kjærester fra Brevik –kanskje var det hennes beskrivelse av romantikken som blomstret i denne vakre lille kystbyen som gjorde at jeg ville flytte ut hit jeg og… hvor jeg kan forsikre dere om at romantikken fortsatt blomstrer! Vi feiret 32 år med ring på fingeren i går!

Innovasjon. Skal jeg være helt seriøs, har det gått mye inflasjon i bruk av ordet innovasjon. For resten av denne talen, kan vi godt holde oss til PD’s overskrift:

• “En liten vri” = liten innovasjon.

• Gjøre en stor vri - gjøre ting helt motsatt –tenke “tvert om” = er stor innovasjon.

....hvis(!) det får noen praktisk betydning. Mao alle ideene du kan samle opp fra lekter’n en varm sommerdag er ikke innovasjon før noen gjør det i praksis. Og i min bruk av begrepet innovasjon, så handler det om å få til økt verdiskaping –nye arbeidsplasser, meningsfulle oppgaver for flinke hoder og hender.

Så hvordan står det til med innovasjonen i Brevik?

• En gang var Brevik Norges 3. største postkontor! Pga skipsfarten. Blant landets største innen terlast, innen iseksport . Hadde befolkningsøkningen fortsatt i Brevik i samme tempo som i Oslo hadde det bodd 87.600 mennesker i Brevik. Så noe har kanskje stoppet litt opp… heldigvis vil mange si –særlig de som venter på båtplass for eksempel…

• I dag er fortsatt Brevik kompetanse-sentrum for skipsbygging. STX er et av Norges beste skipsverft den dag i dag! –med en leder som ser folk og får frem det beste av hele den dyktige arbeidsgjengen.

• Verdens mest klimavennlige sement lages i Brevik. Mange av oss går rundt og skryter av bilen vår –at den bare slipper ut 119g/CO2/km. Får vi like gode måter å vise frem vårt klimamessige fotavtrykk på når vi bygger, vil alle miljøbevisste kunder forlange at det står “Made in Brevik” på sementsekken de kjøper.
Legg også merke til at lederne i disse Breviks-bedriftene blir hentet til større jobber. Den forrige fabrikksjefen på Norcem –Kjell Skjeggerød var så flink at Heidelberg-gruppen ville ha han til å gjøre det han har fått til i Brevik på alle deres europeiske fabrikker. Jan Brønsten har fått til så mye her, at STX nå vi ha han til å lede et mye større skipsverft i Brasil.

Vi får det til i Brevik!

• Mye av “det nye” når vi snakker om arbeidsplasser handler om IT. Microsoft har verdens største samling av kloke IT-hoder. Men de klarer ikke å innovere alt selv. Derfor kjøper de opp små, smarte, innovative bedrifter. Og når de skjønte at de skulle konkurrere meg Google, så kjøpte de opp en norsk bedrift som lager søkemotorer -Fast, og noen av deres smarte hoder sitter på Øvre torg i Brevik!

Sånne eksempler vil det komme flere av. Fordi smarte hoder velger hvor de helst vil bo, så tar de med seg jobben dit. Og finnes det noe bedre sted å bo enn i Brevik?

Jeg har kanskje den aller morsomste jobben i Telemark i Innovasjon Norge. Jobber med flinke folk som vil skape noe. Et av prosjektene jeg jobber med, er å få en av de store i Silicon Valley til å etablere seg i Norge. Telemark er godt egna –for alt det du og jeg gjør på Facebook, på YouTube, Google og Twitter skal lagres et eller annet sted –dette er litt svevende kanskje –så kalles det jo også for nett-skyen. Om litt er mye av denne nett-skyen –eller “clouden” plassert i Norge. Også i Telemark. Tror jeg på.

Vet du hva jeg forteller om når jeg skal forklare hvorfor Norge er helt spesielt egna? Jeg snakker om demokrati og bærekraft –litt svevende det og! Så hvordan kan jeg vise frem demokrati og bærekraft –i praksis -for en utlending som ikke skjønner forskjellen på de ulike landene i Norden? En som bruker europakartet på en Euro-mynt hvor ikke engang Norge er med… Jo, jeg inviterer ham til 17. mai! Det er et utstillingsvindu av annerledes-landet. Tvert-om-landet. Og det handler om demokrati og bærekraft –lange, trygge linjer –at ikke makt-eliten kjører over folket –at ingen stemme er for svak til å bli hørt.

Hva er så annerledes med 17. mai?
• De fleste land viser frem sine generaler og militære ressurser når de skal feire sine nasjonale merkedager. I Norge er det tvert om –vi lar barna være de virkelige verdiene.

• De fleste land bruker sang og musikk som viktige nasjonal-symboler. Men det er en forskjell også her, for de aller fleste landene holder frem sine statsoverhoder, og tekstene er opptatt av vise muskler:

Nederland :” Wilhelmus” – sannysnligvis den eldste kjente nasjonalsangen i verden –handler om kongen Wilhelmus – og kampen mot Spania

Japan: “Kimigayo” – handler om at regenten skal fortsette i 8000 generasjoner

UK:” God save the Queen”

Frankrike: Vi kjenner “Marseillaise” – som handler om “til våpen”, med sterke tekster for å motivere til kamp. Jeg tar sitatet på engelsk for ikke å å skremme sarte sjeler: “…to cut the throats of your sons and women”

Danmark: De har 2 nasjonalsanger! “Kong Christian Sto ved højen mast” –konge og kamp, pluss “Der er et yndigt land” – disse synges fortsatt ofte sammen!

Sverige: Kanskje mest lik vår. Men den kom etter vår –første gang brukt som “nasjonalsang” under Oscar II i 1893 – men er fortsatt ikke en offisiell nasjonalsang –så sent som i år 2000 forsøkte noen i Riksdagen å gi den det nasjonale stempelet men tapte den kampen. Men svenskene skal ha for at de synger om Norden –ikke om Sverige –der er 'kommunesammenslåinga' allerede forskuttert i sangteksten.

Så til Norge: Nasjonalsangen var ikke på plass i 1814, men kom til 50-års dagen – 1864 - og smak på disse ordene:

-“hus & hytte, furet& værbitt” -ydmykt?,

-“tusen hjem, far og mor” - omsorg, mykt?

-”drømmer på vår jord” -demokrati og bærekraft?


Og bare stopp opp ved de tre første ordene:

• JA: Det første ordet er et ja-ord! Flott? Forutsetning for læring, forutsetning for raushet, forutsetning for toleranse, forutsetning for innovasjon –JA er kanskje det mest åpne ordet vi har!

• VI: Det andre ordet! Identitet og samhørighet! Det er ikke “oss” –ordet som indikerer at det er parter –men vi-ordet som inviterer og inkluderer til fellesskap.

• ELSKER: Det tredje ordet –kan det bli bedre? Livets største mål –å bli elsket. Å få lov til å elske.

I 148 år har vi preget vårt selvbilde med disse tre ordene “ja vi elsker”. Det gir styrke til å møte motgang. Og det har vi fått testet i året som har gått, mer enn noen gang i mine snart 50 års levetid:

22. juli:

• Alle våre 3 unger og deres partnere i Oslo var så nær at de alle var preget –den nærmeste med kontorvinduet blåst inn, en av ungenes studiekamerater kom aldri tilbake, mens en av studievenninnene var avfotografert på mobiltelefonen fra en grillfest bare to dager før –hun som i dag omtales som mirakeljenta.

Kona mi og jeg var i Valldemossa, på Mallorca – jeg satt og leste Twittermeldinger fra de berørte –gråtende åpenlyst midt på torget..

Dette preget oss alle, preget folk over hele kloden –og mange har bare så vidt begynt på bearbeidingen av sår som vil vare livet ut…

Til Oslo dagen etter –opplevde “ja vi elsker” i praksis:

• “Ja”, -et folk som kjemper for det vi tror på, vi kjemper ikke imot

• “Vi”, -inkluderte alle, vi sto ved blomsterhavet utenfor kirken og snakket med hjelpearbeideren –en brite - som jobbet med muslimer i nord-afrika og var livredd for at “hans folk” skulle å få skylda –og når vi nå visste hva som hadde skjedd gikk vi-følelsen gikk på tvers av religion og hudfarge.

Polakker som kom og spurte meg “når er sorgen?” –de ventet at det var myndighetene som skulle definere –og ikke helt skjønte når jeg svarte at “sorgen varer så lenge den er din”.

• “Elsker” -“I kveld er gatene fylt med kjærlighet” sa kronprinsen –mange av oss lærte mer om å snakke om følelser, samhørighet, idealer, død og liv, og himmel og jord –på et mer ekte og dypere plan…

Musikken – hva skjer med den i kriser?

Vi toner ytterligere ned kampen, ennå mer ydmykt, både i tekst og melodi: “Mitt lille land” som vi også finner i Breviks program for 17. mai.

Kirken har også en spesiell plass i krisa. I dag er det både Kristi Himmelfartsdag og 17. mai. Det er en kombinasjon som burde før til at feiringa tar helt av. Sett fra min synsvinkel så kobler kirken sammen jord og himmel. Helt fysisk –der jeg står på Bjørkåsen og tar bilder av vakre soloppganger eller flotte regnbuer –så er det eneste som bryter konturene av landskapet nettopp kirketårnet. En fantastisk symbolikk. Og flagget vårt har troens symbol i sentrum. Korset som skaper linjer –relasjoner –både horisontalt –mellom mennesker –og vertikalt –mellom meg og skaperen. Tar du bort den ene himmelretningen får vi en vimpel. Enklere, en dimensjon mindre – men for mange det eneste man kan tro på. En tro det også siden ingen har klart å bevise noe som helst om de evige spørsmål.

Men, det er en rød tråd mellom de tvert-om-verdier vi har snakket om og kjernen i kirkens budskap. Barnas betydning “den som ikke tar imot et lite barn…” , ikke “øye-for-øye-tann-for-tann” men mer åpenhet, mer likeverd og mer kjærlighet i gatene. Dette er verdier som handler om å gi. Gi bort de viktigste verdiene. De ikke-fysiske, de immatrielle eller emosjonelle…. Gi til naboen din. Gi til de du møter på Joker. Et smil, et vennlig ord, en arm om skulderen eller en dytt når naboen står fast i nysnøen. Det du har gitt bort kan ingen ta fra deg!

Landsbyen: Å oppdra et barn krever en hel landsby har et klokt hode sagt. Brevik er en landsby. Og vi har mange som bidrar til at den blir en god plass å vokse opp i. Jeg skal holde fram en gjeng som i året som har gjort virkelig har vist landsby-ansvaret. Det betyr at det er mange andre som burde vært nevnt, de frivillige som jobber med speidern, teater, idrettslaget, korpset, Frelsesarmeen, bacalao-gjengen, alle på oppvekstsenteret, frivillige i politikken som sikrer oss nye skole-investeringer –alle disse fortjener takk og hurra! Men siden vi har den fantastiske milepelen i Breviks historie av frivillige landsby-byggere – Vinter-OL –så skal jeg avslutte med å gi ros til Brevik Olympiske Komite-gjengen. Arrangementet som var planlagt i 15 år –og samlet ti-tusener av folk på på en gudbenådet godværs-vinterdag. Galskapen med det helt riktige motivet. Patriotismen som er full av humor. Gamle gubber som leker –og bidrar til at våre barn og unge kan få leke med støtte fra andre frivillige.

Dette er innovasjon i samfunnsansvar!

3 x Hurra for BOK, for alle frivillige, for barna, for landet vårt og for ja vi elsker fortsatt og ennå mer!

17. mai 2012 i Brevik

Landbruksmeldinga Velkommen til bords -i Telemark

Igår var jeg invitert til Lars Peder Brekk og LMDs samling av fylkesmenn og fylkeskommuner og mine kollegaer i Innovasjon Norge for å si noe om Telemarks utfordringer og muligheter, og Landbruksmeldinga sin betydning sett med partnerskapets øyne. Fylkesmann i Telemark, fungerende landbruksdirektør Marita Oxum, Telemark Fylkeskommune, fylkesordfører (også han godt fungerende vil jeg si) Terje Riis Johansen, og leder for team nyskaping Didrik Bakken Riiser og undertegnede har hatt en runde sammen for å gi noen felles innspill.

Først noen fakta om Telemark:

Noen bilder fra landets vakreste fylke. I en av gjestebøkene på en besøksgård, Kvåle Din Gard –lokalisert i noe så fascinerende som et klyngetun i Hjartdal, fant jeg en utenlandsk gjest som hadde skrevet en sur kommentar i gjesteboka omtrent som følger: “Her har Visit Norway markedsført Norge på en måte som gjorde at jeg har kjørt 4000 km, også var alt jeg kunne ønske meg her i dette fylket”.

I forrige uke kunne dere lære helt nye ting med smak av forskningstyngde i NRKs program Brille. I hvilke fylker lyver folk mest? Telemark er eneste med 0%. Mao, vi har den jordnære, minst skrytete befolkningen i hele Norge (okey, jeg er innflytter!). Men alle kjenner historiene om fiskernes overdrivelser i motsetning til den trauste bonden –og vi er nok mest det siste. På godt og vondt, -det blir kanskje ikke mest innovasjon av det…?

I det samme programmet fikk vi presentert en gallup av de ulike partivelgeres forhold til silikonimplantater. Sp-velgere var minst positive. Til det kommenterte min navnebror Bård Tufte Johansen: ”I Senterpartiet mener de brøst ikke er til pønt, men til mjælkeproduksjon”.

Kanskje ennå mer saklig:

I Telemark utgjør landbruks-delen 42% av bevilgningene, dersom vi teller med lån som er finansiert gjennom rammen fra NHD. Med andre ord en svært viktig del av det vi jobber med i Innovasjon Norge Telemark.


Tilleggsnæringer:
Jeg velger å bruke det gamle ordet inntil landbruksmeldinga er vedtatt. Kanskje har jeg blitt glad i det gamle begrepet, men jeg er ikke sikker på om Bygdenæring er et bedre begrep for å kommunisere en viktig utfordring: Entreprenørene med utgangspunkt i gårdsbruk har store muligheter til å skape verdier i tillegg til kjernevirksomheten i landbruket. Dessuten er Telemarks største landbrukskommune Skien, -det kan selvsagt diskuteres om dette er en by eller bygd, men Skiensbøndene er en like viktig målgruppe når vi skal motivere for nyskaping. Derfor treffer kanskje begrepet tilleggsnæringer bedre?

Nivået har ligget på 12% siste 5 årene, med en svakt stigende tendens. Målet vårt er å komme opp i 20%. Fritzøe tjener i dag mer på sine tilleggsnæringer enn avvirkning av skogen.

Innovasjonshøyde:
Den mest innovative søknaden vi har fått, tror jeg var den som søkte om midler til “Frittgående egg”. Det viste seg å være en skrivefeil. Da ble jeg litt skuffa, for her trodde jeg vi hadde funnet et gullegg av en innovasjonshøyde. Telemark har for øvrig blitt landskjent for å ha støttet en bonde med hest som har startet turistvirksomhet hvor vi har støttet kjøp av vogn til å sette bak hesten. Sånt blir det vitser og artikler i nasjonale medier av. Vi tror likevel at alle som tar et skritt inn i noe nytt med målsetting om å treffe betalingsvillige kunder er bra! Særlig når det har nyttige sekundæreffekter for basis-virksomheten på gården: Arbeidsplasser , befolkningsvekst, kulturlandskap osv.

Dersom neste skritt for tidligere heste-eier, nå hest-med-kjerre-eier, finner samarbeid med andre aktører i bygda som utvikler nye forretningskonsepter, så har den første innovasjonen vært nyttig. Kanskje til og med vært utløsende…

I spenningen mellom innovasjon og verdiskapning ligger en god del av de prosjektene vi støtter, og sånn bør det vel være. Det er mye bedre med rask utbredelse av ny teknologi, en stadig kreative krumspring –her symbolisert ved traktoreggene.

Disse casene viser at innovasjon ikke bare handler om tekniske dingser, men evne til å få satt dette inn i ulike prosesser som tjenesteyting og anvendelse på flere områder. Her har vi satt i gang et internt prosjekt sammen med NILF, og så langt viser dette at innovasjon i verdikjeden er det viktigste virkemiddelet som forklarer produktivitetsveksten i landbruket, og at innovasjonsgraden er høy. Rapporten burde bli veldig interessant lesning for Abeila.

Likevel har vi sannsynligvis mye potensiale i å gjøre bonden til en mer aktiv partner i innovasjonsprosessene. Det skal jeg over til, først bare 2 eksempler på innovatører i Telemark:

Halvor Olsen hadde en drøm. Han var ingen odelsgutt, men kjøpte seg en gård i Drangedal for å realisere sin drøm. Som handler om å lage råvarer til gourmetkokker. I dag leverer han til de beste –med større etterspørsel enn produksjon, Den norske Opera får vente sier Halvor, Holte And og Gås er en merkevare han ikke tør risikere noe som helst ved når jeg spør om han ikke kan skaffe seg lisensproduksjon fra bønder i nærområde. Han har en nerdete lidenskap for dyrevelferd (kyllingene hans har mer boltreplass enn kravene barna har i norske barnehager) og de får førsteklasses ernæring. Hans største utfordring ligger i å få til effektive distribusjonskjeder, derfor ønsker han å utvikle samarbeid med andre som lager premiumprodukter under eget merkenavn.

Halvor Olsen er et av mange gode eksempler på bønder som har kommet inn i en portefølje av virkemidler som ikke handler om landbruk som bransje, verdiprogrammet. Innen Design er det eksempelvis 25% av bedriftene fra landbrukssektoren.

Telemarkrøra er historien om en svært ung bensinstasjondriver som så at hun hadde mer dekningsbidrag på vaffelsalget enn på bensin. Derfor startet hun vaffelrøre-fabrikk, med mål om å bli verdens største. Med selvutviklet jern og komplette system- og logistikkløsninger –som bl.a. går ut på å lære voksne damer å steke ihht kvalitetsprosedyrer –tenk, de som har stekt vafler i hopetall på dugnad for idrettslaget i alle år. Hun er David mot Goliat –og den største utfordringen er å slippe til på utsalgsstedene, fordi Goliat kjøper seg inn. Men forhåpentligvis krever du og jeg som kunder premium kvalitet så det blir markedsplass til innovatørene.

SWOT-analysen for landbruket i Telemark:

La oss først se på de interne sidene (styrker og svakheter):

Styrker:

• Svineproduksjonen er i sterk vekst i Midt-Telemark. 26-åringer som kjøper ut gården og investerer stort, satellitt-produksjon ,et kompetansemiljø rundt Bø.

• Melkeprodkusjon er stigende, med store investeringer og automatisering i Grenlands-området særlig. For 5 år siden var det 0 melkeroboter, men snart er det bare Fylkesordfører, den tidligere landbruksminster og kona hans som ikke har melkerobot.

• Det er et godt miljø for egg, flere investeringer på konsesjons-grensa på 7500 dyr.

• Mer enn hvert 4. eple som spises i Norge kommer fra Telemark. Konkurrerende lager/pakkeri/distributører har slått seg sammen. Epleblomsten og Union bryggeri tar råstoffet helt ut i sluttprodukter, og er gode representanter for raskt vekst i verdikjeden.

Svakheter:

• Saueproduksjonen har sunket med 30% i øvre del av fylket. Det har stor betydning for kulturlandskapet i kanskje den mest attraktive turistdelen av fylket (ikke si til folk ved kysten at jeg har sagt det). Men egnede utmarksområder tilsier at det bør være minst 50 årsverk i potensiale dersom noen vil!

• Vi har over 60% utleied areal i dag. Effektiviteten går naturligvis utover mer marginale jorder, og det får igjen effekt på kulturlandskapet. Tradisjonelt har vi lite kultur for å satse sterkt uten selv å eie, men dette er kanskje like mye holdninger som reelle svakheter. Men ansvaret for jorda har kanskje sammenheng med neste:

• Vi ligger i topp på avlingsskader. Ikke vet jeg om det er meteorologi, topografi, grøfting eller syting som er hovedårsak, men 365 saker i 2011 er høyt i et fylke som utgjør 3,5% av Norges befolkning.

Så til de eksterne sidene i dette bildet – trusler og muligheter.

Trusler: (før vi går til det morsomste, mulighetene)

• Ser vi litt frem i tid, så er det mange aktører på vei ut, uten at vi kan se den tilsvarende køen i generasjonen under som vil ta over. Her vil landbrukmeldingens forslag rundt odelslov forhåpentligvis gjøre det lettere med omsetting av gårdsbruk.

• Rovdyr er et problem, særlig for sauenæringa. Vi skjønner derfor ikke helt halvering av jaktkvota på gaupe eksempelvis.

Muligheter:

• Landbruk sett med innovasjonsøyne er akkurat som alle andre næringer. Og i alle andre næringer jobber vi med utvikling, innovasjon, basert på tre strategiområder: E-V-I

o Entreprenørskap: Det å få særlig unge til å satse. Mobilisering. Motivering. Finansiering. Kobling.

o Vekst i bedrifter: Dette er i landbrukssammenheng pr i dag stort sett investeringer til kapasitetsutvidelser og modernisering. Men i dette strategiområde ligger også innovasjonsprosjekter hos de veletablerte aktørene. Her har landbrukssektoren mye å hente, i det minste ved at bøndene i større grad tar rollen som den krevende kunden. Oppfatningen min er at innovasjonen kommer fra utstyrsleverandører, F&U-siden, “utenfra”. Den viktigste måten å øke innovasjonsdrivkraften fra bøndene selv, er kompetansebygging –og “smitteffekten” gjennom:

o Innovasjonsmiljøer: Dette kjennetegner alle de meste innovative: De deltar i nettverk hvor de får tilgang på ny kunnskap om marked, kundebehov, produksjonsprosesser, teknologi, -og finner partnere de kan gjøre ting sammen med. Skala-fordeler, eller ennå viktigere –komplementære ferdigheter. Her har vi foreløpig mye ugjort i landbruks-sektoren! Lokalmatprogrammet, Treprogrammet og Bioenergiprogrammet, FRAM og andre kompetansetiltak er gode eksempler, men det trengs mer gjødsel for å skape gode vekstkulturer.

• I Telemark har vi store utvidelsesmuligheter. Der andre fylker ikke har mer spredeareal igjen, har vi mye å gå på–som kan gi økt produksjon av hvitt kjøtt. Vi har også tilgjengelig mer beiteareal både til sau og storfe. Og der vestlandsfylkene knapt har plass til flere frukt-trær, har vi masse plass til både bier og blomster, og landets beste klimatiske forhold.

• Landbruk og stedbunden næring er en viktig partner og arena for reiseliv og opplevelser. Her bruker vi andre virkemidler enn BU-midler til det vi kan kalle bygdenæringer.

• Arbeidet i partnerskapet og tydelige satsinger skal også utfordres i form av en ny landbruksmelding som er til politisk behandling i disse dager.

• Vi kunne også ført opp potensialet for innlandsoppdrett av fisk. Landets første konsesjon for oppdrett i mærer i innlandsvann er på plass for oppdrett av innlandsørret i Fyresdal. Også her har vi et greit utgangspunkt mht kompetansemiljø, og ennå bedre utgangspunkt med egnede regulerte vann. Strengere bestemmelser enn våre naboer i øst gjør veien frem til lønnsomproduksjon noe lengre, men det kommer, tror vi.

All produksjon baserer seg på de samme elementene: Noe råstoff puttes inn i en prosess, tilføres energi, og går prosessen som den skal, kommer det ut et produkt i den andre enden som kunden er villig til å betale mer for enn kostandene til råstoffet, energien og styringen er både økonomien og ingeniøren fornøyd. Kan det skaleres, kaller vi det industri.

For innovasjonsprosesser er det viktigste råstoffet kompetanse, og enerigen heter lyst. Motivasjon. Dette gjelder også for landbruket. Derfor kan vi god si at det viktigste for økt produktivitet og innovasjon innen landbruket sitter mellom ørene på aktørene. Tankesett, de myke verdiene, kulturen.

Før sa vi gjerne:

“Skomaker, bli ved din lest”. Dette er odels-tradisjonen. Som Ole Paus sier “Far ble som sin far igjen, som mødrene fikk ektemenn og alt fikk være som det var”. Skal vi få til “draiven” vi trenger, må vi sette strek over og bytte ut “lest” med “lyst”. Gamlefar må gi fra seg rattet mens sønnen er på sitt mest potente. Da er vi visstnok rundt 27. Jentene er raskere modne, og litt yngre når de er på topp, selvsagt. I dag er det for mange som overtar først når de er på min alder. Det skjønner jo alle ikke kan være bra. Kompetanse, og slipp frem de som har lyst, -her ligger vår største strukturelle utfordring for å få ut potensialet. Kunnskap og lidenskap.

Landbruksmeldingens mål om 1% årlig vekst de neste 25 år er visualisert med det blå feltet. Det betyr at vi om 25 år produserer det samme som i dag med drøye 20% færre årsverk. De foregående 20 årene har vi imidlertid hatt en gjennomsnittlig vekst på 1,65%. Bedre enn de aller fleste bransjer. Ikke så mange vet det. Mer om dette kommer i rapporten IN og NILF lager om innovasjon og verdiskapning i landbruket.

Men kanskje er det et betimelig å spørre om vi skal legge lista på en lavere produktivitetsvekst de neste årene enn det vi har fått til de siste par tiår? Med den rød vinkelen fortsatt, produserer vi nesten 50% mer om 25 år enn i dag med samme antall hoder/hjerter/hender. Mer høyverdige produkter, mindre import, eller mer eksport…




Uansett:
I Telemark er vi klare til å ta utfordringen den nye landbruksmeldinga gir. Den gir oss handlingsrom, og det ønsker vi. Vi tror det er god styring å gi regionene ansvaret for detaljene, men med en intelligent koordinering på regionalt og nasjonalt plan der det et formålstjenlig. Eksempelvis for å kunne nyttiggjøre seg de andre verktøyene IN har i verktøykassa, til kompetanseprogrammer, til kobling på tvers av sektorer –det er alltid i koblingen det oppstår noe nytt.

I Telemark tror vi at vi har blant landets største vekstpotensiale, som vi fra partnerskapet sammen med næringa kan hente ut om vi også er best på samarbeid.

For å avslutte der jeg begynte, med en omskriving av Bård Tufte Johansen: “Vi mener at Telemark ikke bare skal være til pønt, men til mjølkeproduksjon”. Blant annet.

Tilkobling! Innovasjon Norges miniseminar 15.11.11

Igår arrangerte vi en fest i anledning flytting til Klosterøya. Mer enn 150 personer kom. Først var i Teater Ibsen sine lokaler for å få med oss Jon-Roar Bjørkvolds foredrag om "Tilkobling - det musiske menneske". Min tale til foramslingen i forkant kan du lese her, og responsen fra de som var med finner du helt nederst.

Seminaret ble innledet med Stanley Jakobsen som sang sin skigardsvise.

Hvorfor skigardsvisa?
Den røde tråden i vår innflyttingsfest heter “tilkobling”. Målet vårt med miniseminaret og det å samle dere alle er å bidra til flere innovative koblinger. Vil du et sted, er det lurt å vite hvor du kommer fra. Skigardsvisa peker på det som holder oss igjen. Våre mentale stengsler. Innovasjon Norge har klatret over en skigard med denne flyttingen. Våre gamle kontorer hadde stengsler -avstander og rom , som skapte distanse mellom oss. Flyttingen handler også om å rive stengsler mellom oss som jobber for næringsutvikling i Telemark –et samlokaliseringsprosjekt for næringsutviklere og virkemiddelapparat. Det jobber vi fortsatt med!

Hvorfor Stanley Jakobsen?
Både har han skrevet skigardsvisa og han er leder av Ungt Entreprenørskap. En fabelaktig organisasjon som jobber med å gjøre Telemark til Gründerfylket slik Lars Kise liker å skrive om, et mål vi deler helt og fullt. Ungt Entreprenør setter entreprenørskap inn i et generasjonsperspektiv med å jobbe så langsiktig som eksempelvis opplæring og motivasjon av ungdommer helt ned i begynnelsen av tenårene. I Innovasjon Norge jobber vi i beste fall med 5-års perspektiv i våre mest langsiktige satsinger. Telemark trenger mer enn noen gang visjoner, gjennomføringsevne og tålmodighet i skjønn harmoni. Telemark preges nøkkeltall som gjør oss deppa. Gjør vi de riktige tingene kommer også resultatene. Kanskje skal vi være mer opptatt av tankesett og prosesser og la lengde- og stilkarakterer ligge lavt i første halvdel av fremtiden…

Hvorfor er du her?
Først takk til dere alle, fordi vi som jobber i Innovasjon Norge Telemark er ikke så lite stolt og takknemlig over at denne salen ble fylt opp. Den røde tråden, tilkobling, handler om å møte hverandre. Og jeg antar du er kommet for å møte spennende mennesker. Her kan du møte personer som (og hører du navnet ditt nevnt, ber jeg deg reise deg opp så alle kan se deg):


• Fylkesordfører Terje Riis Johansen, som har en drøy måned i rollen, og allerede har dukket dypt ned i flere næringsutviklingssaker enn han kanskje var forberedt på, men vi er glad for at du dukker ned i nettopp dette, Terje!

• Leder av Rjukan Næringsutvikling, Audun Mogen, som jobber med så spennende prosjekter innenfor næringsutvikling, ny industri og grønn IKT at du neppe tror det før du får se det.

• De kommunene som kommer best ut på Telemarksforsknings næringsbarometer er også gode på stedsutvikling, og skal jeg driste meg til å peke på to gode personer du kan snakke med som jobber med stedsutvikling på en fremragende måte, så vil jeg anbefale deg å snakke med næringssjef i Seljord, Harriet Slaaen og leder av Springer Kulturstudio Gunn Marit Christensson.

• En av de viktigste jobbene Telemark har gjort og fortsatt må gjøre for å øke verdiskapningen er å være ute og selge de fantastiske mulighetene vi har. Selge er et verb med stigende kurs på ord-børsen i Telemark. Før var det kun konstruksjon og produksjon som sto høyt på lista, men nå har vi skjønt at vi må selge det at vi kan for å få lov til å konstruere og produsere. I dag er det for få som gjør denne salgsjobben, men Herøya Industripark gjør en forbilledlig jobb her, og i dag kan du snakke med Einar Kristoffersen fra HIP.

• En av de bedriftene som Herøya har tiltrukket seg bl.a. takket være et godt samarbeid mellom kommunen og næringsparken –og derfor kan tilby “spaden i jorda” fortere enn noen andre industristeder i landet, er kanonen Calora Subsea, ledet av gründer Allan Boye Hansen. For 4 år og over 100MNOK siden klippet den daværende olje- og energiministeren snora da de åpnet fabrikken, nå herværende fylkesordfører.

• I den delen av fylket hvor mange tror at det knapt er mulig å drive næringsvirksomhet fordi nesten alle synger i et mollstemt kor om de dårlige veiene, finner du mange spennende bedrifter og tilflyttere med spesialkompetanse. Det er vanskelig å drive offentlig lobbyvirksomhet og snakke til statsbudsjettet uten samtidig å prege oppfatningen til alle de vi ønsker skal få lyst på alt det fortreffelige vi har å by på. Men bedrifter som Novelda i Kviteseid har ikke latt seg lure av samferdselsskremselspropagandaen, og Dag Wisland vinner internasjonale innovasjonspriser basert på verdens eneste ultrabredbånd-radar implementert på en mikrochip.

• En fellesnevner for de mest innovative bedriftene er at de er aktive i klynger, nettverk eller cluster som vi ofte snakker om. Telemark har en rekke klynger og klyngeinitiativ. Her i dag kan du treffe personer som leder disse klyngene, eksempelvis Torkild Follaug som er daglig leder i en av topp-5 europa-klynger målt av en organisasjon som heter Kompetenznetze. Og Thor-Sverre Minnesjord som leder et nasjonalt nettverk innen grønn teknologi. De jobber, sannsynligvis ikke tilfeldig, i samme bedrift –Ibsenbusiness, og er som de fleste av klynge-administratorene lokalisert på Klosterøya. Vittige tunger kaller derfor dette for Cluster Island.

• En annen bedrift vi i Innovasjon Norge møter som samarbeidspartner og inspirasjonskilde i mange innovative prosjekter er bedriften ØPD. Far Øyvind Tufte er her, mens sønnen Nils Johan er i et helt annet sted på kloden. Nils Johan er kanskje det nærmeste en manifestasjon av Askeladden Telemark kan by på i øyeblikket, lyslugget med bygdemål, og en ukuelig tro på at han kan vinne kongeriket og halve kongsdattra.

• Kanskje sitter entreprenørskapsferdigheter i genene, for fetteren til Nils Johan finner du som leder i ett av de mest spennende helseteknologi-selskapene i Telemark, MadeForMovement: Birger Tufte Johansen. Skaperen selv, eller i alle fall han som vant TV-programmet Skaperen i 2007 er med på laget hans.

• Vi har flere gode helse-innovatører, eksempelvis barselpleieren som ble lei av alt sølet på fødestuene og satset noen år for å få frem et superabsorberende laken, som hun nå har fått ikke bare Innovasjon Norge men en rekke lokale investorer med på laget for å bygge en fabrikk på Kjørbekk, ASAP heter bedriften og gründern heter Astrid Skreosen.

• Og for å avslutte med helse-innovatør til, så skal jeg peke på Lars Bredahl, som leder CellCura –en børsnotert aktør Innovasjon Norge har fulgt fra starten av, og som skaper tilkobling på det kanskje aller mest optimale, nemlig med fertilitets teknologi.

La CellCura og unnfangelsen være overgang til det siste spørsmålet jeg skal stille:

Hvorfor Jon-Roar Bjørkvold og hans foredrag om “Tilkobling”?
For noen år siden var jeg utstiller på en konferanse. Siden alle hadde gått fra utstillingstorget og inn i storsalen på Bolkesjø, satte også jeg meg bakerst for å høre på foredraget. Jeg hadde hørt om det musiske mennesket, men hadde ikke hørt Jon-Roar Bjørkvold før. Derfor var jeg ikke forberedt på at jeg hadde den emosjonelle døra som Jon-Roar fant fram nøkkelen til. Tilkobling handler ikke om intellekt og kognitive prosesser. Tilkobling handler om følelser. Da jeg spurte Lill-Ann Bråthen om hvorfor da hun hadde overtatt sjefsstolen fra gründeren av Imatis –med Morten Andresen selv fortsatt i rolle han trivdes bedre i enn å være sjef, så sa hun “fordi jeg likte Morten”. Det var ikke kalkulatoren men hjertet som gjorde at hun valgte.

Hvis vi skal forklare med ett ord hva Innovasjon Norge lager, så er det koblinger. Vi kobler mennesker med ulik kompetanse som kan ha glede av hverandre. ‘Innovasjon Norge handler først og fremst om penger’ tenker du kanskje. Men selv koblingen mellom prosjektene og pengene går via personer. En gründer som møter en investor får ingen kobling til pengene uten først å lage en kobling med personen. Derfor er Koblinger en av kjerneverdiene i Innovasjon Norge. Og derfor er Jon-Roar Bjørkvold med sitt foredrag “Tilkobling” den beste gaven vi kunne gi til dere når vi skulle lage en innflyttingsfest for våre beste venner.

Vær så god, Jon-Roar Bjørkvold!

--------
Og etter dette seminaret har vi fått mange gode reaksjoner:

Takk til deg og Innovasjon Norge for et fantastisk seminar!
Budskapet traff meg midt i magen. Jeg ble glad, rørt og inspirert!
 
Takk for et bra arrangement i går! Du er veldig flink til å lå Innovasjon Norge slå seg på brystet på en åpen og inkluderende måte – og med et foredrag som handler om ærlighet og kraften i felleskap – veldig inspirerendeJ

Takk for fin dag med meningsfullt innhold på Klosterøya i går. Gode øyeblikk av tilkobling og samspill, der fremtiden skapes mens den utfolder seg!

Med kreativitet og glede som basis for tenkning og handlemåte, ønsker vi dere alt godt for tiden som ligger foran!


Takk for underholdene og hyggelig åpningsfest i dag Bård!

Takk for en fantastisk dag!

Bra seminar, fin åpning av Innovasjon Norge Telemark sine nye lokaler.

Det musiske mennesket og glad sang, samt en akademisk fyr med langt grått hår og fyldig bart. Det kan ikke bli feil...

Sang Mikkel Rev sammen med dresskledde herrer midt i arbeidstida! Sånt skjer på innflyttingsfest til Innovasjon NorgeTelemark
---------

Jon-Roars egen blogg om dagen finner du her.

Telemarkhelten(e)

Jeg vant! Fullføre 105km sykkelritt med 2400 høydemeter var en personlig seier! Som ventet syklet minst halvparten av deltakerne fortere enn meg, men det reduserer ikke seiersfølelsen!

I fjor ble rittet arrangert for første gang. Innovasjon Norge Telemark har bidratt økonomisk i dette spennende samarbeidet mellom Tinn og Vinje, næring og idrettsforeninger. Sykkelritt, løp og skirenn utgjør en trippel ala Birken. Trim-folket står i kø for å være med på de mest populære arrangementene, og kollega Anniken Damm-Larsen stakk umiddelbart hodet fram med uttalt tro på at dette prosjektet hadde potensiale til å bli blant de vellykkede. Det er allerede bevist at hun hadde rett, med over 1000 deltakere på skirenn, og rundt 700 som var med på gårsdagens sykkelritt. Viktigste målet på suksess er likevel at idrettslagene som bidrar til gjennomføringen allerede har fått frisk kapital til å realisere nye prosjekter til glede for regionen. Kunstgressbanen som nå bygges i Vinje hadde ikke vært mulig ellers.

Den største helten i denne sammenheng er gründeren, Bjørn Richard Johansen. For et par år siden lot han seg provosere av manglende respons på et utspill om dårlig utnyttelse av merkenavnet Telemark. Bjørn Richard kan branding, og han kan det med å få med seg folk. Og Telemarkhelten som begrep funker som bare det med sin kobling til sabotørene, heltene fra tungtvannsaksjonen.
Som i alle andre vellykkede næringsprosjekter, så har Telemarkhelten et sentralt team som fyller forskjellige roller. Bjørn Richard har som sagt rollen som gründer –og bidrar fortsatt med utvikling gjennom styrelederrollen. Rollen som entreprenør, den som får gründer-ideen til å vokse, har Christian Sønstebø fylt. I svært mange av de oppstartsbedriftene vi ser, trengs det i tillegg en Tante Sofie. En med det store overblikket og likevel sans for detaljene. Den rollen har Aud Irene Kittilsen fylt forbilledlig. I tillegg har dette prosjektet med seg langt over 100 frivillige fra I.L. Dyre Vaa i Vinje og Foreningen Tinnløypa i Tinn. De sørger for en så god atmosfære og imponerende service, at jeg i skirennet ble overrasket over at det ikke var svensker som var leid inn på matstasjonene. Det er jo blitt sånn på de fleste norske serveringssteder her i landet…

Tilbake til gårsdagens ritt: For et vær! Og for en natur!! Dårlig værmelding ga meg noen bekymringer tidligere i uka, men som nesten alltid var bekymringen bortkastet energibruk. Siden vi starter alle mann i samlet flokk, får du litt Tour de France-følelsen i starten. Farta ut fra Rjukan går i høyt tempo. Men så er det bråstopp. I Miland skal vi rett opp 700m. ”Kjære vene, kan det være nødvendig løypevalg?” er den mest naturlige refleksjonen. Så får du utsikten utover Vestfjorddalen! ”Wow”! Mange av oss har stoppet opp –midt i sykkelrittet, bare for å få tatt bilde med telefonen. Alle høydemeterne er snart bortkastet, for da går det rett ned i ganske utfordrende terreng. Down to level zero. For så å begynne på en ennå større stigning opp til Kalhovd. Forbi flotte gårder og langs med vakre elver. Når du får Hardangervidda rett foran deg er stigningen glemt. Dette synet er til å bli andektig av. Og man føler seg ikke bare som en betrakter av skaperverket, men som en aktiv del av det. Svært aktiv.

Noen ganger oppstår det grupper som forsøker å hjelpe hverandre til å holde høyere fart. En følelse av samhørighet. Selv med startnummer 98’s omsorgsfulle forsøk på å oppmuntre meg til å henge med måtte jeg slippe før de største stigningene på vidda. Etter drøye 8 mil får du se en bakke på flere kilometer som krever like mye mental trening som fysisk. Jeg har de siste ukene sagt til meg selv ”Bakker er gøy. Jeg har mer å gi”, om igjen og om igjen. Selv med følelsen av tomme bein klarte smilet å ønske bakken velkommen. Den ligger så vakkert i terrenget at jeg gleder meg til gjensyn med den neste år! Utforkjøringa ned ved Kross-banen på gamle Ryes vei, drøye 3km med 22 serpentinsvinger på et svært humpete underlag er en utfordring for nye deler av kroppen, armer og rygg. Jeg syns virkelig jeg satset friskt, og koste meg stort! Likevel ble jeg frakjørt av flere unge som ikke så ut til å være begrenset av de samme naturlovene som jeg var. Ikke kan jeg skylde på utstyret -middelaldrende menn bruker som kjent mest penger på sine leketøy. Ikke på lysten heller, for jeg var nå få km fra mål og så mulighetene til å komme inn på under 6 timer som jeg hadde skapt forventninger om i familien. Og det gikk akkurat!

Et av godene med slike ritt er spredning i nivået, fra 4 timer til over 9. Du kan som ellers i livet velge hvem du vil sammenligne deg med. Valget er ganske viktig, for enten føler du deg vel, eller så føler du deg uvel. Jeg velger det første! Og føler meg veldig vel i dag!