Kompetent kapital forlater Norge. Krisemaksimering sier du?
Det tok oss 300 år å komme tilbake til folketallet vi hadde før svartedauen. En krise for landet som kostet over halvparten av befolkningen livet. Svartedauden rammet hardest de mest kompetente og samfunnsaktive: bønder, håndverkere, prester, handelsfolk og stormenn. De som overlevde i størst grad var de som bodde isolert eller hadde færre sosiale kontakter. Norge mistet dermed en enorm del av sine mest produktive og ressurssterke mennesker.
Ikke fullt så stor andel men drøye 30% forlot landet på 1800-tallet i den store utvandringen til Amerika. Også her var det vekstskaperne som ble borte. De med høyere risikovillighet, selvtillit, drivkraft og mestringstro. De gjorde det godt dit de kom. Arvingene til storgårdene ble værende. De som allerede hadde en god posisjon i samfunnet klamret seg til denne, mens over 700.000 forlot landet. Like mange som i dag står utenfor arbeidslivet.
Svært mange av dem reiste fordi staten ville definere rammer for trosutøvelse.
Sjekk historien om seriegründer og systemkritiker Hans Nielsen Hauge. Noen vil
vel si at det her er elementer av gjentakelse. De fleste immigranter reiste pga
liten grad av nyetableringer og inntektsmuligheter, særlig i distriktene. Ennå
flere vil vel si at historien gjentar seg her.
Den største krisen vi står i nå er ikke at de rike tar med seg pengene og
flytter ut. På en kriseskala er dette på tredjeplass. Den største krisen ligger
i at vi ikke har lært av historien: Uten entreprenørskap blir utenforskapet
større. Den nest største er at vi igjen sier til morgendagens «rikinger» -de
som skal skape de neste store selskapene: «Dra til Amerika». Eller til Sveits.
Eller Sverige. Dra hvor-som-helst hvor de ikke har en aktiv politikk for å få
eierskap over på statlige eller utenlandske hender.
Vi som blir igjen har historisk sett vist at vi får landet på beina igjen. Det
går sikkert bra på sikt. Men akkurat nå får vi akseptere at det blir verre før
det blir bedre.
No comments:
Post a Comment