En slik uttalelse provoserer de fleste. Heldigvis. Og
provoseres du ikke er det sannsynligvis fordi du ikke tar det seriøst. Likevel
er dette en holdning som stopper kvinner i mange deler av verden. Hva kan du og
jeg gjøre med det?
De to siste ukene har jeg vært i Sierra Leone. Et land med eget
rom i mitt hjerte de siste 10 årene. Et land du finner langt nede på de fleste
statistikker, men likevel et av de mest fredelige landene i Afrika. Kulturen er
preget av folk som har vært gjennom kriser, men likevel har livsglede og omsorg
for hverandre. Kort og godt folk jeg liker å være sammen med!
14. august 2017 ble hovedstaden Freetown utsatt for en forferdelig katastrofe som vasket vekk hus og tok med seg mer enn 1000
mennesker i et leir-ras. Tusenvis ble hjemløse. Sammen med mine gode venner
satte vi i gang en innsamling og en kartlegging av hvor behovene var størst.
Det førte oss til en midlertidig bosetting med 200 telt, og 5-6 ganger så mange
mennesker. En leir som lå lenger unna sentrum, og som derfor falt utenfor
andres hjelpetiltak. I denne leiren var det 50 barn som hadde mistet sine
foreldre. Noen mistet alle sine nærmeste. Aminata (nedenfor) mistet 23 familiemedlemmer, og
satt igjen som storesøster til to mindre barn. Hun og mange andre ble spart,
fordi de hadde forlatt huset for å hente vann. Kl 5 om morgenen. Som straff.
Aminata, storesøster til 2, sammen
med vertsfamilien
og Mariatu som er vårt bindeledd
|
Alle disse 50 har fått hjelp til å komme seg tilbake på
skolen. Alle har fått et hus de kan bo i, og en slektning som gir dem omsorg.
De som har tatt seg av de foreldreløse har også fått hjelp til å drive
business, slik at de kan stå på egne ben. I forrige uke var jeg og hilste på
mange av de 50, og besøkte skolene eller hjemmene slik at vi fikk snakke med
voksenpersoner som er viktige for barna. Og innsatsen har gitt fantastisk
effekt, takket være 70 norske venner, Emmanuel Conteh, hans familie og
håndplukkede dugnadsarbeidere. Mange av barna har glimt i øyet, mens en god del
naturlig nok bærer preg av traumet de har opplevd. Likevel møter de på skolen
daglig, og har bestemt seg for å gjøre det de kan for å skape en fremtid.
Da jeg møtte en av lederne i Sosial og velferdsdepartementet
fortalte hun meg at jentene løper den største risikoen for å droppe ut av
skolegang. Fordi kvinnene ikke trenger skolegang på samme vis som gutta. Dette
ligger i tradisjonen, og gjør vondt å se på. Derfor ønsker vi å sikre jentenes
videre utdanning. Et månedlig beløp på kr 60 for de som går i barneskole, 75 i
ungdomsskole og 100 i videregående dekker skoleutgiftene.
Vi gjør en prioritering av hvem som er mest utsatt. Du får info
om ei jente som vil være grenseløst takknemlig fordi du deler av ditt overskudd
for å løfte kvinner over landegrensene. Vi har lokale folk som følger opp, så dropper
hun ut av skolen, vil også bidraget fra deg opphøre.
Flere av våre 50 barn er blant de flinkeste i sin klasse. De
trenger bare noen som vil gi dem mulighetene til å fortsette. God 8. mars!
Fyll ut kontaktinfo i dette skjema om du ønsker mer info
eller vil være med å løfte!
Du finner mer info om vårt arbeid i Sierra Leone her: https://www.facebook.com/saloneboard/
Du finner mer info om vårt arbeid i Sierra Leone her: https://www.facebook.com/saloneboard/
Dugnadsgjengen som jobbet døgnet rundt da vi
kjørte i gang i fjor høst, og som fortsatt hjelper oss:
Kito, Mariatu, David, Anthony og Emmanuel bakerst |
To søstre |