Da lyset kom inn i deponidebatten

Av Thor Kamfjord og Bård Stranheim

Trykk på bildet for å åpne filmen 

Det var i de dager da Klima- og miljøminister Ola Elvestuen nedsatte en ekspertgruppe om farlig

avfall. De fikk i oppgave å utforske rommet utenfor det Miljødirektoratet, NOAH og deres venner har forsøkt å definere som det eneste tilgjengelige handlingsrommet. 

Den 4. november la utvalgets leder Ingrid Riddervold Lorange frem rapporten til stor applaus, bortsett fra fra noen få: NOAH og deres venner som i 20 år har pekt på gruverommet i Brevik som yttergrensene for handlingsrommet. I Dagsnytt18 samme dag som fremlegging av rapporten, kommer både Norsk Industri og Bellona med sine litt ulike nyanser av dommedagsprofetier. "Rapporten er full av feil".

Ministeren svarer med å invitere alle vise menn og kvinner hjem til ham for å vise frem sine beste argumenter. Dette skjedde 15. november, og vi var der alle sammen. Det finnes ingen grunn til å tro at noen stilte opp med sine nest beste argumenter. Timeglasset for beslutningsprosessen renner snart ut, og ministeren sa at det er akkurat nå man må bringe nytt lys inn i rommet. 

La oss gå tilbake til høringen den 15. november. Noen kom med lys, andre forsøkte å blåse det ut. La oss ta de i siste kategori først:

Norsk Industri hadde fått med seg rapportens tre alternative lokasjoner til Brevik. Boliden i Odda var en av dem, og her hadde de sjekket ut at Boliden ikke ønsket noe deponi der. Ergo er alternativet ute. Vi satt og ventet. Når bruker han samme logikk overfor Norcem og Brevik? 

Kronos Titan hadde fått konsernledelsens velsignelse til å komme med den store nyheten: Fabrikker som blir utsatt for store miljøkrav og manglende lønnsomhet blir nedlagt. "I Tyskland legges det ned". Vi trodde kanskje han ville nevne at anlegget i Leverkusen blir ikke lagt ned men lagt om fra sulfatprosess til kloridprosess. Mindre energikrevende, mindre avfallsgenererende og mindre klimaødeleggende. Det er vel ingen trussel, men tvert imot en forlokkende tanke? 

Bellona har en gjenganger av en heltehistorie. Mange ville tro det var aktørene som kom etter dem, de med teknologiske løsninger. Sånn var det ikke. De selv, NOAH og Miljødirektoratet er de store heltene. Miljødirektoratet fordi de alltid har lent seg på rapportene NOAH har fått laget. Rapporter som skal være sannhetsvitnet for påstanden om at det ikke finnes noe handlingsrom utover gruvene i Brevik. Vi har gjentatte ganger fortalt både Bellona og NOAH at rapportene er laget av ingeniører som ikke har snakket med de som utvikler alternative teknologier, og derfor er full av feil. Postlistene til KLD dokumenterer dette. “Fri fantasi” er brukt som beskrivelse av de som eier teknologiene som er vurdert. Vi ventet spent på essene Bellona hadde i ermet, den knusende kritikken som var oppfølgeren på påstandene i NRK om Ekspertutvalgets alvorlige feil. Det kom ingen. Ikke en gang en antydning. Kun et krav om at rapporten måtte ut på høring. Så vanskelig er det altså å finnefem feil eller kanskje fler, som kan ha betydning for beslutningen. Vi blir overrasket om det dukker opp radikalt nye momenter i høringen av Ekspertutvalgets rapport som har frist til 15. januar. 

Så kom Stena Recycling og Veidekke. Aktørene med teknologi for å resirkulere. Og teknologi for å lage verdens mest sikre fjellhaller. De tente lyset. I løpet av noen få sekunder var trusler og dommedag over. “Vi er fornøyd med Ekspertutvalgets rapport. Vi kan levere. Vi er i rute.” Det var ikke et lysblaff fra en sotende parafinlampe. De har satt strøm på! Bærekraftig på alle måter. Finansielle muskler til å løfte prosjektet. Kunnskap om resirkulering, faktisk kåret til Sveriges mest bærekraftig industribedrift. Med et kommunestyre som ønsker dem velkommen. Egentlig stoppet innspillskonferansen her. Hadde det vært et pokerlag hadde referenten brukt begreper som royal straight flush. Kanskje også syning av bløff?

Men konferansen hadde enda en spiller ved bordet:

NOAH selv var gitt siste ordet. Tilsynelatende. Som mange har fryktet skulle skje i den virkelige kampen om deponiet. Vi hørte resirkulering av gamle argumenter som egentlig er svart ut i ekspertutvalgets rapport. Vi hørte heldigvis ikke forsøk på å betvile lyset forrige taler hadde tent. Det har trist nok vært refrenget de siste årene. Var vi vitne til en form for stille aksept av et paradigmeskifte? 

Så var det slutt. Nesten. “Vi var også påmeldt talerlisten” sa en gråhåret kar på bakerste benk fra OIW Process. Her kommer siste ordet i innspillskonferansen: “Vi skjønner ikke alt dette snakket om deponi. Vi harløsning med teknologi. Vi henter gjennom vår prosess ut alle nyttige metaller og salter. Av restproduktet lager vi nyttige materialer sammen med Scanwatt. Tviler du? Kom og se i vår pilotfabrikk på Herøya. Her har Hydro, og senere Yara,  eksportert gjødsel til hele verden for å løse et globalt sultproblem. Vi er klare til å løse et globalt avfallsproblem”. 

Så var det slutt. 

PS: Joda, vi var der vi også. Midt inne i dette programmet fortalte vi om det internasjonale bildet som ytterligere forsterker Ekspertutvalgets konklusjoner. Og om gruvene i Brevik som kan gi rom til industrier som forsyner verden med varer vi trenger imorgen. Ikke gjemme unna og fylle morgendagens store industrimulighet med det vi produserte igår. 

Ønsker du mer fakta og referanser bak vårt kåseri om innspillskonferansen finner du dette her: http://telemarksopplevelser.blogspot.com/2019/11/ekspertutvalget-skaper-fremtidens.html

Hva gjør de mest/minst næringsvennlige kommunene?

Bård Stranheim og Tarjei Christiansen,
partnere i Noreiendom, Hytte-Drøm,
Heistad Marked m.fl.

Driver du med næringsvirksomhet? Butikk, industri, eiendomsutvikling, serveringssted, bilverksted... Har du som oss gode og dårlige opplevelser med din kommune? Vårt utgangstpunkt er en rekke prosjekter med bygging av næringsbygg, hytter og boliger i en rekke kommuner de siste årene.

På det beste blir vi oppringt fra noen som sitter med nøkkelrolle for å komme igang. "Hva kan vi hjelpe dere med?"

I andre prosjekter har vi god dialog og får beskjed om at alle formalia er på plass, for så å få et helt overraskende avslag i posten!

Det verste er likevel å oppleve forskjellsbehandling. Det skjer også. 

Vi tror at alle kommuner ønsker å være attraktive for entreprenører og investorer. Hvorfor er forskjellene likevel så store? Kompleksiteten i regelverket som skal følges kan være en del av årsaken. Saksbehandlere som sjelden har fingrene borti relevante forskrifter har en krevende hverdag. Kompetansekrav kan forklare en del av forskjeller i tidsbruk og konklusjoner. Kunnskap er en forutsetning for å være trygg i rollen, for å kunne gi gode råd.

Likevel er det kanskje ikke her den viktiste årsaken ligger? Offentlig sektor får lite ros når de overgår forventningene. Det er få overskrifter i avisene som fremhever en saksbehandler som strekker seg langt. Gjøres det feil derimot! Angsten for å gjøre feil overskygger for mange både lysten til og belønningen for å gjøre noe ekstraordinært bra. Stort arbeidspress forsterker den negative spiralen. Det er en systemutfordring. 

Hvordan klarer likevel mange å fylle rollen som offentlig forvalter av lover og regler på en måte som gir følelsen av å være en samarbeidspartner? Det er et ansvar for ledere å politikere å jobbe med systemutfordringene. Handlingsrommet som blir igjen når vi justerer for systemutfordringene er likevel stort. Dette brukes svært forskjellig av den enkelte medarbeider som har kundekontakt eller sitter med nøkkelroller i bakrommet.

 

Vi tror på storytelling. De fleste av oss driver storytelling basert på våre dårlige og gode erfaringer. Ofte gjør vi det til andre enn de det gjelder, fordi vi er redde for å gjøre neste sak vanskeligere. Vi ønsker å teste ut om det er mulig å bygge innsikt som kan hjelpe kommunene til å bli bedre. Til det trenger vi dine erfaringer. Korte eller lange historier, eller bare fire kjappe kryss i skjemaet:

https://docs.google.com/forms/d/e/1FAIpQLSd_dyvk-osd63w-EIjnDzpEMIGb8Id3zgCa5Ps6AovDMvKCIw/viewform

Utløsende for denne bloggen

er saka rundt bruksendring

for å åpne kafe på Heistad

(innlegget ligger bak betalingsmur)

Ekspertutvalget skaper fremtidens industri

Fredag i forrige uke inviterte klima- og miljøminister Ola Elvestuen til innspill på Ekspertutvalgets rapport om farlig avfall. Vi leverte våre innspill, men vi har også tatt utfordringen om å gi KLD innspill i etterkant av møtet. Her er vårt bidrag:   

Til: Statssekretær Atle Hamar

Klima og miljødepartementet                             
      

Takk for muligheten til delta på klima- og miljøminister Ola Elvestuens innspillsmøte om anbefalingene fra ekspertutvalget fredag 15. november. Vi ønsker å gi noen refleksjoner og ytterligere innspill basert på hva som ble presentert på innspillsmøtet:

●      NOAHs og deres meningsfeller har i flere år vært svært tydelige på at det haster med å få tatt en beslutning. Vi undrer oss over at retorikken nå er endret og at det meldes inn ønske og behov for nye tidkrevende prosesser. Flere av disse aktørene krever nå en formell høringsrunde basert på påstander om store mangler i Ekspertutvalgets rapport. Bellona og Frederic Hauge kan likevel ikke nevne en eneste konkret feil i sitt innlegg på innspillsmøtet eller i debatt med statsråden på Dagsnytt 18, 4. november. Vi er kjent med denne formen for påvirkning og agitasjon. Bellona publiserte en rapport 20. mars i år, som vi ettergikk og svarte med en motrapport. Denne er av Frederic Hauge, både i NRK-intervju den 26. mars, og til regjeringspartiene i et innspillsmøte 27. mars, omtalt som full av feil. Frederic Hauge hevdet ved begge anledninger at Bellona jobber med å svare på denne. Vi venter fortsatt på tilsvaret der de påståtte feilene i vår motrapport beskrives.

Er det sannsynlig at NOAH-konstellasjonen sitter på vesentlig og faglig tungtveiende kritikk av ekspertutvalgets rapport uten å bruke relevante deler av dette i innspillsmøtet 15. november?

Det som derimot er nytt og vesentlig er at teknologiutviklingen hos Stena Recycling, Ragn-Sells, Renova og Norsep/Oiw Process nå er under industrialisering og at f.eks. Norsep allerede har funnet kommersiell mottaker av sinkhydroksid og etablert dialog med mottaker av utvunnet salt. Dette står i sterk kontrast til NOAHs rapporter fra Norsk Energi og SINTEF som ekspertutvalget viser til i sin rapport. Flere av aktørene som er omtalt i disse har tidligere informert departementet om at rapportene inneholder uriktige opplysninger om både teknologi og utviklingsstatus. Dette er Ikke så underlig, når NOAH selv har fortalt oss at utredningene ble gjort uten at de fikk kontakt med teknologi-eiere.

●      Det er interessant å merke seg at Norsk Industri i avfallsbransjen.no 7. august 2019,  uttrykker at “det er avgjørende med en rask politisk avklaring så fort utvalgets rapport er klar”.  Sett i lyset av et langvarig press for en rask avklaring, undrer vi oss over at Norsk Industri nå  ønsker en skriftlig høringsprosess der de også ønsker en tidkrevende merknadsbehandling hvor ansvarlige myndigheter besvarer det som blir tatt opp av høringsinstansene. Når det nå ikke lengre er en snarlig beslutning som ønskes, skyldes det slik vi ser det, at de innser at konklusjonen vil gå i feil retning i forhold til eget mål om tvungen statlig reguleringsplan i Brevik. Derfor ønsker aktørene “mer tid til påvirkning” og en ny runde med omkamp. Vi mener Norsk Industri’s ønske fra august om en rask politisk avklaring etter at ekspertutvalgets rapport foreligger kan imøtekommes, men at det bør settes en stopper for aktørenes påvirkningsarbeid som har vært intensivt i flere år^[1] på tross av beslutningene fra Porsgrunn kommune og Norcem. 

Vi har tillit til at departementet de siste 5 år har fått tilstrekkelig med innspill fra involverte aktører og at ytterlige omkamper bør unngås. Vi mener dette underbygges fra Norsk forening for farlig avfall som skriver i sitt innspill at “NFFA har ingen grunn til å underkjenne ekspertutvalgets rapport”.  Hvis departementet åpner opp for en skriftlig høringsprosess, så bør dette basere seg på en endelig beslutning om at deponialternativet Brevik er uaktuelt. Kun da vil høringsinnspillene bidra til løsninger som peker fremover på realiserbare løsninger.

●      Flere aktører pekte i innspillsmøtet på Miljødirektoratets tidligere konklusjoner. Vi forstår at direktoratets tidligere budskap passer bedre for de som ønsker NOAH tilgang til Dalen gruve. Men retorikken kan skape et inntrykk av at ekspertutvalget har tatt en uventet retning i forhold til tidligere høringsprosesser til planprogram og konsekvensutredning. Det er ikke tilfelle. Av ca 200 innspill til NOAHs konsekvensutredning er det kun en håndfull som har levert høringsinnspill som støtter tiltakshaver. Over 90% går i samme retning som ekspertutvalgets konklusjoner, inkludert kapasiteter som Norcem selv, regiongeologen i Vestfold, Buskerud og Telemark, samtlige kommuner og fylkeskommuner i regionen, tidligere leder av SINTEF Molab m.fl.

Ekspertutvalgets rapport forsterker hovedvekten av innspillene som mener staten ikke bør arbeide videre for en deponiløsning i Brevik. En gjennomgang av det begrensede antall høringsinnspill i favør av NOAHs ønskede løsning viser interessante funn:
Vardar Varme, Metallco Oppland, Elkem Bremanger, Bio-El Fredrikstad og Solør Bioenergi, inneholder påfallende nok eksakt samme formulering av konklusjonen: “Etter vår forståelse viser utredningene at Dalen gruve er godt egnet som fremtidig deponi for uorganisk farlig avfall.“ Selv skrivefeil fra et felles tekstlig utgangspunkt går igjen i de fire første^[2].

Sarpsborg Avfallsenergi, Frevar og Kronos Titan, Eidsiva BioEnergi, Borregaard, Avfall Norge støtter også tiltakshaver. Det gjør også Norsk Industri (“I sum synes det som om konsekvensene for miljø og samfunn av et deponi for farlig uorganisk avfall i Brevik vil være  relativt små.”), og Bellona (“Gitt seriøsitet,  teknologivalg og lokasjon mener Bellona at den løsning som her er presentert i KU er det beste alternativet i Norge”). Vi undrer oss over at NOAHs støttespiller konkluderer slik uten å ha gjort grundige vurderinger av de faglige motforestillingene. Vi finner det underlig at spesielt Norsk Industri ikke tar inn over seg høringssvaret fra Norcem. Det synes også lite sannsynlig at en ny høringsrunde vil bringe frem tunge faglige argumenter for NOAHs Brevik-løsning, når ingen av disse er kommet frem verken i høringsinnspill til planprogram eller konsekvensutredning eller innspillsmøtet 15. november.

●      Ekspertutvalgets rapport og konklusjoner understøttes av situasjonen og utvikling av volum av uorganisk avfall i Europa og verden forøvrig. Eksempelvis estimeres det at 70 nye avfallsforbrenningsanlegg vil bygges hvert år frem til 2027 som medfører at forbrenningskapasiteten av restavfall vil øke betydelig fra dagens 360 millioner tonn til 530 millioner tonn de neste 8 årene. Når ca. 3% av avfallet som forbrennes ender som flyveaske har ekspertutvalget rett i at denne type avfall må renses, slik at ikke-fornybare ressurser gjenvinnes og restmengdene til deponi minimeres. For norsk industri vil også den globale avfallsutfordringen representere internasjonale markedsmuligheter for eksport av miljøteknologi.  

●      Det er verdt å merke seg likheten mellom konklusjoner fra Ekspertutvalget og Bellonas rapport “Avfall -avskaffelsen av kastesystemet rapport nr 5 2002”. I denne rapporten skriver Bellona at Norges håndtering av farlig avfall i stor grad er styrt i bestemte retninger som virker hemmende på utvikling av mer økonomiske og bedre miljømessige alternativer. Kritikken av Ekspertutvalget sett i lys av Bellonas egen rapport er underlig nok i seg selv. Ennå mer påfallende er det når vi vet at Bellona-rapporten ble laget året før Bellona inngikk økonomisk samarbeid med NOAH. Vi mener at ekspertutvalgets vurdering av Langøyas dominerende posisjon og kapasitet som en barriere for teknologiutvikling og nyetablering er helt korrekt, og syns det er synd at Bellona la sine tanker fra 2002-rapporten vekk etter å ha startet sitt NOAH-partnerskap. 

●      Vi finner det påfallende at Norsk Industris Stein Lier-Hansen vektlegger sin dialog med Boliden i Odda uten å nevne Norcems beslutning om å ikke tillate deponi i deres gruver. Lier-Hansen uttaler i innspillsmøtet 15. november at et deponialternativ i Odda er utelukket siden Boliden avviser å engasjere seg eller tilrettelegge for dette. Norcem har, siden første kontakt med NOAH, vært tydelige på at det ikke er aktuelt med deponi i noen form før gruvedriften er avsluttet. Departementet kan dermed velge å vurdere Brevik-alternativet på samme måte som Norsk Industri vurderer Boliden Odda-alternativet, og avslutte arbeidet for et nytt deponi i Brevik.

●      Innlegget fra Jan Klauset i Kronos Titan har flere interessante elementer. Krisa for Kronos Titan er kun et faktum om det ikke finnes alternativer. Tiltakshaver i Raudsand har tidligere tilbudt Kronos Titan mottak til samme kostnad som dagens løsning. Mest oppsiktsvekkende i deres innlegg var likevel opplysningen om nedleggelse av konsernets fabrikk i Leverkusen. Mange av deltakerne på innspillsmøtet oppfattet dette som en trussel om nedleggelse av fabrikken i Fredrikstad, samtidig som det ble argumentert for at det er miljømessig feil å regenerere svovelsyre.  At Kronos-konsernet tar konsekvensen og vurderer nedlegging når krav til lønnsomhet eller rensing blir for høye er neppe nyheten i seg selv. Vi opplever at bildet som tegnes er taktisk, og må kanskje kunne kalles en fordreining av virkeligheten: I Leverkusen Anzeiger 13. november 2019 beskrives nedleggelsen av fabrikken i Leverkusen som overgang fra sulfatprosess til den mindre avfallsgenererende og mindre energikrevende kloridprosessen uten at dette reduserer antall ansatte. Vi er bekymret hvis departementet blir forledet av Klausets innspill. Det er også interessant at Kronos Titan på syttitallet ble pålagt å sette av midler til et fond for å få bukt med utslippene. Plan for utslippsreduksjon ble utsatt fordi bedriften vurderte overgang til nettopp klorprosess. Kronos Titan synes skjermet for helt naturlige krav til utslippsreduksjoner i årtier. Det synes underlig sett i lys av kravene Grenlandsindustrien har møtt, med nedlegging av store produksjonsenheter som konsekvenser.

Videre undrer vi oss både over argumentene om mer-energiforbruk og lengre fraktavstander ved krav om rensing eller transport av forurenset syre til Nesset i stedet for Brevik. Kronos Titan bruker årlig over 300 GWh i sin prosess for fremstilling av TO₂-hvitpigment. I dette energiforbruket er ikke ilmenitt-utvinningen av deres råstoff fra Titania medregnet. Energiforbruk og klimafotavtrykk for syregjenvinning må derfor sammenliknes med Kronos øvrige energi- og miljøbelastninger for å vurdere miljøargumentet for en evt. syregjenvinningsprosess og en evt. konklusjon om at rensetrinnet eller transportavstander til Raudsand har uakseptabel miljøbelastning. Vi undrer oss også over at Kronos bruker transportavstand til Raudsand for sitt avfall som negativt argument, når over 90% av Kronos Titan sin produksjon går til eksport, med Europa som det største markedet. NOAH selv har fortalt at de har vært i dialog med Kronos Titans anlegg i Tyskland for å sende syren til Langøya, og annet avfall til NOAH har også idag betydelige transportstrekninger gjennom Europa. Her mangler totalt konsekvent argumentasjon. Det er derimot positivt at syren fra Kronos Titan er testet i HaloSep-prosessen, og vil kunne benyttes i gjenvinning- og behandlingsprosessen av flyveaske i Raudsand-alternativet. Vi mener det også er relevant informasjon at Veolia fortsetter å investere i økt kapasitet av svovelsyregjenvinning for å dekke etterspørsel av denne etterspurte råvaren, sett i lys av agitasjonen fra aktører som vil skjerme Kronos for å ta ansvar for eget avfall. 

●      Koblingen av avfallsfraksjonene svovelsyre og flyveaske i NOAHs samlede forretningsmodell er en selvforsterkende floke. Løser man det ene, må man også løse det andre. En innspillskonferanse får ikke frem en del av de underliggende kreftene og motkreftene overfor aktører som representerer bærekraftige alternativer til de som tjener på floken. Disse møter helt andre motkrefter når mikrofoner og scenelyset er slått av. Et eksempel på dette er nevnt i leserinnlegg i Porsgrunn Dagblad, 9. November (vedlagt).

●      Bergmesteren Raudsand, Stena Recycling og Veidekke synes å være den mest sannsynlige totalløsningen i det tidsperspektivet vi har foran oss.

Likevel tror vi at den øvrige teknologiutviklingen og økt konkurranse i markedet vil akselerere når det ikke lenger er sannsynlighet for NOAHs ekspropriering av Dalen gruve og overkjøring av Norcems og Porsgrunn kommunes beslutning. Vi mener derfor at følgende tiltak bør iverksettes umiddelbart:

○      Hovedkonklusjoner i Ekspertutvalgets rapport vedtas som statlige føringer for videre arbeid. 

○      Det tas en endelig beslutning om at Norcems beslutning respekteres. Dette vil medføre at realiserbare løsninger får nødvendig fokus og moment slik at de etableres i tide.

○      Import av farlig avfall, som idag reduserer gjenværende kapasitet på Langøya,  minimeres til kun å omfatte flyveaskeimport som behøves for å behandle norsk avfallssyre.

○      Teknologiutvikling incentiveres gjennom konkrete målrettede utlysninger og virkemidler som beskrives i ekspertutvalgets rapport.

○      Ønsket om skriftlig høringsprosess med kort tidsfrist imøtekommes, men med den forutsetningen at Brevik-alternativet er lagt dødt. Dette vil bidra til at de skriftlige høringsinnspillene kan fokusere på ekspertutvalgets hovedkonklusjoner og inneholde konstruktive innspill for å sikre en fremtidsrettet håndtering av farlig avfall i Norge.

Avklaring av hva som skal gjøres når Langøya er full har ligget på bordet til en rekke statsråder. Klima- og miljøministerens initiativ til å nedsette ekspertutvalget og deres konklusjoner danner grunnlag for en ny, bærekraftig retning for norsk avfallspolitikk som vi applauderer.

Med vennlig hilsen

Bård Stranheim                   
Thor Kamfjord                        

Brevik/Oslo, 19. november 2019

---

^[1] Vi har omtalt dette i bl.a. følgende blogg: https://telemarksopplevelser.blogspot.com/2017/12/med-lobbylov-skal-landet-bygges.html

^[2] “Det er svært viktig å sørge for en fortsatt forsvarlig behandling av uorganisk farlige avfall etter at deponiet på Langøya avsluttes.”

Vedlegg:

Svar på lederkommentar i PD 8. november 2019:

Ekspertutvalget spør "Hva har vi ikke fått på bordet så langt?"

Av Thor Kamfjord og Bård Stranheim

Onsdag 21. august 2019 inviterte Ekspertutvalget om farlig avfall en rekke aktører til å gi sine 

innspill. Vi valgte å bruke våre tilmålte 8 minutter på elementer vi mener er lite vektlagt så langt. 

Dette er vårt hovedbudskap: 

• Vi har muligheten til, og bør, løse mer enn et nasjonalt avfallsproblem.
• Ekspertutvalget kan åpne for ny landbasert industri. 

Flyveaske er en relativt ny problemfraksjon. Syra fra Kronos Titan har vært en utfordring i flere generasjoner, men har siden 90-tallet blitt renset og regenerert i andre land. Løsningen som Norge valgte på 90-tallet var kanskje riktig for sin tid. Men det vil være svært uklokt å fortsette de siste 30 års praksis uten å nyttiggjøre seg ikke-fornybare råstoff som finnes i avfallet og samtidig ødelegge for alternativ bruk av en unik infrastruktur i gruvene til Norcem.

Staten har allerede tatt betydelige kostnader for å redusere klima- og miljøfotavtrykket hos Kronos Titan ved omlegging til naturgassfyring. Om Kronos’ eiere tar ansvar, eller om staten på nytt må ta hovedkostnaden, blir en beslutning vi, og sikkert også Kronos’ konkurrenter, følger med interesse.
Vi undrer oss over at transportavstand for Kronos-syre, f.eks. til Raudsand blir brukt som et nei-argument, når 90% av Kronos sine produkter blir eksportert ut av Norge. Følges prinsippet om at forurenser betaler så vil innovasjon og nye samarbeidskonstallasjoner skapes.

Det er et faktum at den dagen NOAH startet KU-prosessen for såkalt stabilisert avfall i Norcems gruver, så hadde Kronos Titans fabrikker i andre land og deres konkurrenter renset syra i årevis.

På samme tid, 1. Januar 2016, vedtok sveitsiske myndigheter at all flyveaske fra egne forbrenningsanlegg skal renses fra 2021. Allerede i 2012 ble flyveaske fra 13 forbrenningsanlegg i Sveits renset. I 2021 vil dette gjelde for alle de 29 anleggene.

Flyveasken inneholder verdifulle stoffer som reduserer nettokostnaden for en bærekraftig håndtering. 

Det er ca. 2.4 millioner husholdninger i Norge som skaper ca. 120.000 tonn flyveaske per år. Hvis rensekostnaden for flyveaske, der salter og metaller gjenvinnes, er 1000 kr/tonn, så blir årlig økning i renovasjonsavgift 50 kroner. 
Det tror vi at vi har råd til. 

Spørsmålet blir om Norge skal fortsette å deponere urenset flyveaske eller ikke. 
Våre naboland svarer “ikke”.

Andre volumer av farlig avfall fra industri utover de 80-90% som Kronos Titan og ditt og mitt husholdningsavfall representerer, har akkurat samme bilde: Settes det trykk på, kommer løsningene. Gå åpent ut med hvilke industriaktører og avfallstoffer som idag er avhengig av Langøya, og inviter teknologiaktører som ønsker å bidra med løsninger. Løsningene har ikke bare Norge som marked, men et globalt marked.
Kvikksølvholdige masser er et eksempel på dette, og kvikksølv ønsker vi ut av kretsløpet. Frem til nå har kvikksølvholdige masser blitt dekket med minimum 3 meter gips på Langøya. Hvorvidt dette gir sikker lagring i evigheten vil fremtiden vise. Veolia-Krüger og Terratherm har valgt en annen løsning - onsite-fjerning av kvikksølv fra forurensede masser i stedet for å deponere alt sammen i farlig avfall-deponi. Kvikksølvet kan dermed isoleres og lagres trygt. Med minimalt av volum til deponi. Bedriftene har internasjonal suksess med bruk av denne type miljøteknologi.

Vi bør ha ambisjoner om å eksportere teknologi, ikke importere farlig avfall som deponeres i store volum. Regjeringen har en uttalt ambisjon om å være ledende på sirkulær økonomi. Det forplikter.

Vi har latt oss overraske av hvor mange alternative fakta som florerer i kampen om Norges neste deponi. 

Mens man har kranglet i Norge har OiW/Norsep utviklet gjenvinningsteknologi basert på kompetanse fra oljeindustrien, både Ragn-Sells og Renova i Sverige og Stena Recycling i Danmark annonsert at de vil ha etablert fullskala rensing av flyveaske innen Langøya er full.

Samtidig så har Veolia økt sine investeringer innen svovelsyregjenvinning og samarbeider med en av konkurrentene til Kronos om å utvikle sirkulær økonomi basert på syreavfallet i Frankrike.

Ikke fordi det er mangel på svovel, men fordi det er et marked for gjenvunnet svovelsyre.
La oss ta et nytt eksempel:

Administrerende direktør i NOAH hevder i siste utgave av Kretsløpet at sinkutvinning fra flyveaske er for energikrevende fordi den sveitsiske metoden bruker 3000 kWh per tonn sink.

Hvorfor nevnes det ikke at Bolidens egne energitall for utvinning av sink er 30% høyere? I tillegg kommer miljø- og energikostnaden for gruvedrift og transport av malm.
Sinkressurser vil ikke vare evig hvis vi ikke gjenvinner dem. Det samme kan sies om andre ressurser som finnes i flyveasken. At sink ikke står på EU’s liste over kritiske metaller skyldes vurderinger av forsyningssikkerhet, og at Europa importerer dette fra Australia og Peru og ikke Kina. Vi gjenvinner både aluminium og kobber. Disse står heller ikke på listen til EU. 

Vi mener det er grunn til å stille et stort spørsmålstegn når ingen andre har tatt i bruk Noahs metode. Ikke er den patentert. Ikke er den spesielt komplisert.

ISWA,  -en internasjonal, non-profit, uavhengig bransjeorganisasjon innen avfallshåndtering, skriver i sin vurdering av metoden: “Dette resulterer muligens i noe redusert utlekking av tungmetaller, men det er ikke sannsynlig at denne type prosessering, i et langtidsperspektiv, vil redusere utlekking vesentlig.” 

NOAH var bra i sin tid. Akkurat som amalgam: Vi trodde lenge det var trygt. Alternativene var dyrere. Nå vet vi bedre.  

Så noen ord om den samfunnsøkonomiske effekten når man ser alternativene i sammenheng:

Vi må vite hva vi sier nei til, dersom vi sier ja til deponi i hhv Brevik eller Raudsand.

Norcem har gjentatte ganger presisert at samdrift med deponi er uaktuelt. Nå er det tid for å mobilisere til en fremti

dsrettet løsning som både Norge og resten av verden trenger. Det står i NOAHs KU at gruvene har vært utredet for alternativet mikroalgeproduksjon. Det stemmer ikke. Avtalen som NOAH hadde med Norcem var en show-stopper. Gruvene har aldri vært utredet for det smelteverket Finnfjord viser er mulig -produsere mikroalger basert på CO2 i røykgass. Det har imidlertid vært interesse fra både industrielle investorer innenfor algeindustri, datalagringsindustri, fiskeoppdrett med fler. Døra til mulighetsrommet står fremdeles åpen. 

De beste løsningene vil være å utnytte den ene industriaktørens avfall som ressurs til naboen. Overskuddsvarme fra datahaller og Norcems CO2 til alger og annen matproduksjon kan bli et industrielt sirkulært utstillingsvindu som gjør Norge og regionen ennå mer interessant for industrielle investorer. Og tidsperspektivet er mange generasjoner fremover, mens deponiet har 20-30 års sysselsetting før gruva er full og lyset slukkes. Et fremtidig deponi må være bygget for formålet og utvides i takt med behovet for å stimulere til minimering.

Et siste poeng som fremdeles ikke har vært fremme i den norske debatten, og som heller ikke er dekket av Inergeo-rapporten.

I verden finnes det i dag over 2440 forbrenningsanlegg. En fersk markedsrapport viser at det frem til 2027 vil det bli bygget 70 nye anlegg per år. Det betyr at mengden flyveaske vil øke dramatisk, både i Europa og i resten av verden.
Vi tror at eksport av nordisk miljøteknologi som renser flyveasken er god næringsutvikling, bra for miljøet og god politikk.
Tematikken vi diskuterer her, er med andre ord mye større enn kun en nordisk utfordring og et «nasjonalt» deponiproblem.

Det finnes ikke nok hull i verden til å tenke Langøya-metoder. Verden må ha løsning for håndtering av flyveaske, og Norden er i verdenstoppen på renseteknologi og resirkulering.
Vi bør, sammen med våre naboland, ha ambisjoner om å eksportere miljøteknologi. Å fortsette dagens praksis vil være teknologihemmende, og det vi trenger er en teknologifremmende beslutning.

Takk for oss!

Bare for å holde oss fast til fakta, Bellona

Teksten i Varden 11.05.19

Av: Bård Stranheim og Thor Kamfjord

Varden trykker 9. mai et samtidig tilsvar fra Frederic Hauge til et leserinnlegg fra Per Jakob Svenkerud «Er miljøstiftelsene en trussel for demokratiet?». 

I tilsvaret skriver Hauge «Vi fortsetter å forholde oss til sak og fakta». 

Så følger en rekke påstander:

1. avsnitt:

"...noen kritiske artikler blant de mange tusen artikler som skrives om Bellonas arbeid årlig". Retriever overvåker nasjonale medier, og gir følgende tall:

2013: 78

2014: 118

2015: 196

2016: 336

2017: 335

2018: 360

2019: 149. 

Et snitt på 203 artikler i året i en syvårsperiode om Bellona er ikke tusenvis i året. Følelser eller fakta?

2. avsnitt: 

"...all den tid vi er sikre på våre faglige vurderinger". Deres faglige vurderinger ble publisert på Miljøstiftelsen Bellonas side 20. mars. Den har vi gått grundig igjennom og gitt en 32 punktersmangellapp. Du har formidlet til NRK-lyttere at vårt dokument er fullt av feil, og at dere jobber med å dokumentere dette. Vi venter!

3. avsnitt: 

"...ikke noen miljørisiko så lenge avfallet ikke skal behandles i Brevik". Inntil Langvik ble presentert og prosessanlegget skulle til Brevik, var Bellona like klokkeklar i konklusjonen om at dette ikke var noen risiko, og at motstand bare var basert på følelser.

4. avsnitt: 

"...eksplosjonsfaren ved lagringen i Brevik er fjernet". Den er likevel omtalt som et tema NOAH ser på som den største bekymringen, og er påpekt i flere høringssvar som Bellona eller NOAH ikke har svart ut. I vårt møte i november i 2018 sier du til oss: "Da gjenstår det noen spørsmål, og det er gassdannelse i gruva, det må vi ta seriøst, også er det utslipp av vann." Hva har skjedd på dette halve året som gjør at du nå kan garantere at det ikke er noen risiko? 

 ".... utslippene fra gruvene idag vil til og med bli redusert...". I KU er det ikke klart hvilke andre stoffer enn flyveaske og svovelsyre som skal inn i filterkakene, og det er ikke beskrevet hvor utslipp av rensevann skal gjøres, så dette er foreløpig litt tidlig å slå fast, er det ikke? I KU er det derimot beskrevet at utslippsvannet må spres slik at ikke konsentrasjonen lokalt blir for høy.  Avfallet er tidligere hevdet å være gassfritt, men likevel ekstra behov for ventilasjon? 

5. avsnitt:

"...Svenkerud sin insinuasjon i forbindelse med at det finnes personer som i løpet av stiftelsens 33 år lange historie har sluttet". Det er ikke så vanlig at hele ledergrupper går, slik det skjedde i 2018 hvis vi skal holde oss til nyere tid. Når avtroppende daglige leder til NRK bruker ord som "integritet" og «svelge kameler» i sin forklaring, uten å si noe mer, er det vel lov å stille spørsmål slik Svenkerud gjør. De fleste av oss gjør det.

6. avsnitt: 

"...driver forsvarlig oppfølging av debatten på vår egen Facebook-side". Dette er godt dokumentert i egen post på Facebook 29.mars i år, med mange flere eksempler enn Hauge selv tar frem. Hovedkritikken er at dere ikke varsler hvem dere fjerner innlegg fra, slik at kun den som har kommentert og Facebook-venner kan se innlegget. For vedkommende og venner ser det ut til at de har vunnet debatten, men for alle andre står Bellona igjen med siste ord. Alt annet enn demokratisk!

7. avsnitt:

"...hele fire personer i Brevik-leiren som er avinvitert". Dette stemmer ikke, og dokumentert i punktet over. At du ikke skriver navnene riktig kan ha to forklaringer: Kjent hersketeknikk, men kan også være kunnskapsmangel. Fritt valg.

8. avsnitt: 

"...sammenligner oss med Mussolini". Det var det nok ikke de to personene du viser til som skal ta ansvar for dette, men en svært kritisk artikkel i Klassekampen hvor de har laget en illustrasjon som gir denne assosiasjonen.

Klassekampen april 2019, 

brukt som illustrasjon

i vår bloggpost

Det øvrige i svaret til Frederic Hauge handler om fag og fakta og myter. Her henviser vi til Hauges løfte i NRK-intervjuet 26. mars i år at dere skulle komme tilbake å dokumentere hvor vi tar feil i vår tidligere nevnte 32 punkts mangellapp i nettopp det faglige bidraget fra Bellona i dette viktige valget vi skal gjøre. Skal vi i nye ti-år fortsette med NOAHs metoder som ikke benyttes andre steder i verden, eller skal vi følge de som bygger helt andre løsninger basert på beste tilgjengelige teknologi og maksimerer resirkulering, ikke deponering? Det er ikke en myte at mengden flyveaske øker dramatisk i Europa og resten av verden, og at dette avfallet må renses. Det er heller ingen myte at avfallssyren fra Kronos kan renses og regenereres, og at energikostnaden dette har er marginal i forhold til Kronos’ øvrige klimafotavtrykk. 

Vi foretrekker fakta, Frederic. Ikke dine «alternative fakta».