Tro og tvil

Morgenstemning fra stua i Brevik
-hvor kirken binder sammen himmel og jord

Varden har en spalte for livssyn på lørdager. Hvor de idag har spurt meg om mitt. For en kar med livsmotto "Varför inte tvärtom" likte jeg muligheten til å si noe om dette i det virkelig store bildet... det største av alle bilder -det som handler om evigheten...


Hva betyr tro for deg?

Min kristne tro er fundamentet mitt. I troen har jeg en oppfatning av hvor jeg kommer fra og hvor jeg skal, og jeg tror at hensikten med at jeg får stå opp av senga hver morgen er koblet til dette store bildet. Det å svare på slike spørsmål blir fort svevende. Min personlige prioriteringsrekkefølge kan være en måte å gjøre det konkret på, og min rekkefølge ser sånn ut: Troen først, så kona mi, ungene mine, helsa mi, venner og kollegaer, tingene mine osv. Men troen lever ikke i et rom for seg selv. Den påvirker måten jeg forstår hvordan jeg skal være ektemann, pappa, måten jeg bør passe på helsa mi på, måten jeg er i jobben min i Innovasjon Norge, passer på tingene mine og så videre.

Hva tror du på?

Det er fristende å si snu det på hodet og si at jeg først og fremst håper at Vårherre tror på meg. At jeg oppfører meg trofast og troverdig i Skaperens øyne. Jeg vet likevel så altfor godt at jeg bommer på det stadig vekk. Derfor er jeg glad for at troen handler om en som kjenner meg bedre enn jeg kjenner meg selv, og likevel elsker meg. Religiøsitet handler om menneskers behov for å nå opp til det man forstår som det guddommelige. Kristen tro er omvendt, den handler om Gud som strekker seg ned til deg og meg. Da Han skjønte at vi ikke klarer å gjøre oss fortjent til arven vi var tiltenkt, skrev han et nytt testamente hvor fortjenesten ble byttet ut med nåde. Det ble vår redning! Hele dette nye testamentet er komprimert i det vi kaller den lille bibel, i Johannes 3:16. Det tror jeg på.

Tror du det finnes et liv etter dette?

Ja! Jeg har ingen forutsetning for å forstå hva som vil være annerledes, men det er ikke viktig for meg. De gode dagene er mer enn godt nok som bilde på det vi kaller himmelsk.

Hva er det viktigste du kan oppnå i dette livet?

Jeg er opptatt av å bruke de mulighetene livet gir oss. Jeg har fått en porsjon tid, noen talenter, en evne til å se folk, til å bli glad i folk, og en tro på at alle er utstyrt med talenter og muligheter. Hvis jeg kan bidra til at andre oppdager og utvikler sine beste sider har vi noe smittsomt på gang.

Frykter du døden?

Nei. Men jeg er glad for dagene jeg får!



Faksimile fra Varden 27. oktober 2012 - tekst Juliann Mørch Olsen - foto Bjørn Harry Schønhaug


PS: Hvis du lurer på sammenhengen mellom troen og de rollene jeg har og har hatt i jobbsammenheng, kan du for eksempel lese min avskjedsblogg da jeg takket for meg etter 9 år i styret i IKT Grenland.

PS2: En liten historie som også er relevant: Jeg spurte en av mine kollegaer i en IT-bedrift vi bygde rundt et avansert verktøy: "Er produktet vårt en oppdagelse eller en oppfinnelse?". Han svare etter tre sekunders tenkepause:"Det er bare Vårherre som kan finne opp ting, ergo er det en oppdagelse!". Godt svart. La oss fortsette oppdagelsesreisen!

PS3: "Varför inte tvärtom" er tema på en egen bloggpost som du finner her, den sier litt om hvordan det å være omvendt kan brukes i praksis...

Innovasjon Norge tar tak

For to dager siden skrev TA om Miljøbil Grenland, med en klar kritikk av Innovasjon Norges manglende engasjement. Idag trykker TA mine kommentarer: 

Jeg har lånt slagordet til TA i overskriften, basert på DagTinholts artikkel i TA 4. oktober om Miljøbil Grenland. “Innovasjon Norge har i svært liten grad interessert seg for selskapet” skriver Tinholt blant annet, og det fortjener en nyansering:

•

Det ble gitt 4 millioner kroner til selskapet i 2010, ikke 1,5. Året før var det også innvilget et lån på 60 millioner under gitte forutsetninger som ikke ble innfridd.

•

Allerede før jeg begynte i direktørrollen i Innovasjon Norge Telemark ble jeg involvert av ildsjelene bak prosjektet. Ingen klarte å overbevise oss om at det var en god strategi å satse på en “bilfabrikk”, men vi var svært positive til å løfte teknologiselskapet.

•

Dreiningen i selskapet mot elektrifisering av ferger har vi også engasjert oss i, også med økonomisk støtte med 50.000 kroner i 2011.

•

I de to siste årene har vi hatt jevnlig kontakt. Antall møter og telefonsamtaler med lederen plasserer Miljøbil Grenland blant topp 10.

Bakgrunnen for at vi ikke har gått lenger kan vi selvsagt ikke debattere for åpen mikrofon. Sannsynligvis setter skattebetalerne pris på at vi stiller krav der vi bruker av fellesskapets penger.

Hva som skal til for å lykkes med slike prosjekter er ingen enkel vurdering. Jeg er åpen for at vi ikke har truffet blink i våre vurderinger også i denne saken. Men faktaene er annerledes enn hva leserne får inntrykk av basert på DagTinholts artikkel, det var hovedpoenget i denne omgang. I en annen sammenheng tar vi gjerne den viktige debatten om norsk miljøteknologi og virkemiddelapparatets evne til å være en katalysator for økt norsk verdiskaping.

Vi har hatt og har fortsatt stor tro på kompetansen i selskapet, på muligheter i markedet, og på Innovasjon Norges muligheter til å bidra til vekst i Telemarks miljøbedrifter.