Da lyset kom inn i deponidebatten

Av Thor Kamfjord og Bård Stranheim

Trykk på bildet for å åpne filmen 

Det var i de dager da Klima- og miljøminister Ola Elvestuen nedsatte en ekspertgruppe om farlig

avfall. De fikk i oppgave å utforske rommet utenfor det Miljødirektoratet, NOAH og deres venner har forsøkt å definere som det eneste tilgjengelige handlingsrommet. 

Den 4. november la utvalgets leder Ingrid Riddervold Lorange frem rapporten til stor applaus, bortsett fra fra noen få: NOAH og deres venner som i 20 år har pekt på gruverommet i Brevik som yttergrensene for handlingsrommet. I Dagsnytt18 samme dag som fremlegging av rapporten, kommer både Norsk Industri og Bellona med sine litt ulike nyanser av dommedagsprofetier. "Rapporten er full av feil".

Ministeren svarer med å invitere alle vise menn og kvinner hjem til ham for å vise frem sine beste argumenter. Dette skjedde 15. november, og vi var der alle sammen. Det finnes ingen grunn til å tro at noen stilte opp med sine nest beste argumenter. Timeglasset for beslutningsprosessen renner snart ut, og ministeren sa at det er akkurat nå man må bringe nytt lys inn i rommet. 

La oss gå tilbake til høringen den 15. november. Noen kom med lys, andre forsøkte å blåse det ut. La oss ta de i siste kategori først:

Norsk Industri hadde fått med seg rapportens tre alternative lokasjoner til Brevik. Boliden i Odda var en av dem, og her hadde de sjekket ut at Boliden ikke ønsket noe deponi der. Ergo er alternativet ute. Vi satt og ventet. Når bruker han samme logikk overfor Norcem og Brevik? 

Kronos Titan hadde fått konsernledelsens velsignelse til å komme med den store nyheten: Fabrikker som blir utsatt for store miljøkrav og manglende lønnsomhet blir nedlagt. "I Tyskland legges det ned". Vi trodde kanskje han ville nevne at anlegget i Leverkusen blir ikke lagt ned men lagt om fra sulfatprosess til kloridprosess. Mindre energikrevende, mindre avfallsgenererende og mindre klimaødeleggende. Det er vel ingen trussel, men tvert imot en forlokkende tanke? 

Bellona har en gjenganger av en heltehistorie. Mange ville tro det var aktørene som kom etter dem, de med teknologiske løsninger. Sånn var det ikke. De selv, NOAH og Miljødirektoratet er de store heltene. Miljødirektoratet fordi de alltid har lent seg på rapportene NOAH har fått laget. Rapporter som skal være sannhetsvitnet for påstanden om at det ikke finnes noe handlingsrom utover gruvene i Brevik. Vi har gjentatte ganger fortalt både Bellona og NOAH at rapportene er laget av ingeniører som ikke har snakket med de som utvikler alternative teknologier, og derfor er full av feil. Postlistene til KLD dokumenterer dette. “Fri fantasi” er brukt som beskrivelse av de som eier teknologiene som er vurdert. Vi ventet spent på essene Bellona hadde i ermet, den knusende kritikken som var oppfølgeren på påstandene i NRK om Ekspertutvalgets alvorlige feil. Det kom ingen. Ikke en gang en antydning. Kun et krav om at rapporten måtte ut på høring. Så vanskelig er det altså å finnefem feil eller kanskje fler, som kan ha betydning for beslutningen. Vi blir overrasket om det dukker opp radikalt nye momenter i høringen av Ekspertutvalgets rapport som har frist til 15. januar. 

Så kom Stena Recycling og Veidekke. Aktørene med teknologi for å resirkulere. Og teknologi for å lage verdens mest sikre fjellhaller. De tente lyset. I løpet av noen få sekunder var trusler og dommedag over. “Vi er fornøyd med Ekspertutvalgets rapport. Vi kan levere. Vi er i rute.” Det var ikke et lysblaff fra en sotende parafinlampe. De har satt strøm på! Bærekraftig på alle måter. Finansielle muskler til å løfte prosjektet. Kunnskap om resirkulering, faktisk kåret til Sveriges mest bærekraftig industribedrift. Med et kommunestyre som ønsker dem velkommen. Egentlig stoppet innspillskonferansen her. Hadde det vært et pokerlag hadde referenten brukt begreper som royal straight flush. Kanskje også syning av bløff?

Men konferansen hadde enda en spiller ved bordet:

NOAH selv var gitt siste ordet. Tilsynelatende. Som mange har fryktet skulle skje i den virkelige kampen om deponiet. Vi hørte resirkulering av gamle argumenter som egentlig er svart ut i ekspertutvalgets rapport. Vi hørte heldigvis ikke forsøk på å betvile lyset forrige taler hadde tent. Det har trist nok vært refrenget de siste årene. Var vi vitne til en form for stille aksept av et paradigmeskifte? 

Så var det slutt. Nesten. “Vi var også påmeldt talerlisten” sa en gråhåret kar på bakerste benk fra OIW Process. Her kommer siste ordet i innspillskonferansen: “Vi skjønner ikke alt dette snakket om deponi. Vi harløsning med teknologi. Vi henter gjennom vår prosess ut alle nyttige metaller og salter. Av restproduktet lager vi nyttige materialer sammen med Scanwatt. Tviler du? Kom og se i vår pilotfabrikk på Herøya. Her har Hydro, og senere Yara,  eksportert gjødsel til hele verden for å løse et globalt sultproblem. Vi er klare til å løse et globalt avfallsproblem”. 

Så var det slutt. 

PS: Joda, vi var der vi også. Midt inne i dette programmet fortalte vi om det internasjonale bildet som ytterligere forsterker Ekspertutvalgets konklusjoner. Og om gruvene i Brevik som kan gi rom til industrier som forsyner verden med varer vi trenger imorgen. Ikke gjemme unna og fylle morgendagens store industrimulighet med det vi produserte igår. 

Ønsker du mer fakta og referanser bak vårt kåseri om innspillskonferansen finner du dette her: http://telemarksopplevelser.blogspot.com/2019/11/ekspertutvalget-skaper-fremtidens.html

Hva gjør de mest/minst næringsvennlige kommunene?

Bård Stranheim og Tarjei Christiansen,
partnere i Noreiendom, Hytte-Drøm,
Heistad Marked m.fl.

Driver du med næringsvirksomhet? Butikk, industri, eiendomsutvikling, serveringssted, bilverksted... Har du som oss gode og dårlige opplevelser med din kommune? Vårt utgangstpunkt er en rekke prosjekter med bygging av næringsbygg, hytter og boliger i en rekke kommuner de siste årene.

På det beste blir vi oppringt fra noen som sitter med nøkkelrolle for å komme igang. "Hva kan vi hjelpe dere med?"

I andre prosjekter har vi god dialog og får beskjed om at alle formalia er på plass, for så å få et helt overraskende avslag i posten!

Det verste er likevel å oppleve forskjellsbehandling. Det skjer også. 

Vi tror at alle kommuner ønsker å være attraktive for entreprenører og investorer. Hvorfor er forskjellene likevel så store? Kompleksiteten i regelverket som skal følges kan være en del av årsaken. Saksbehandlere som sjelden har fingrene borti relevante forskrifter har en krevende hverdag. Kompetansekrav kan forklare en del av forskjeller i tidsbruk og konklusjoner. Kunnskap er en forutsetning for å være trygg i rollen, for å kunne gi gode råd.

Likevel er det kanskje ikke her den viktiste årsaken ligger? Offentlig sektor får lite ros når de overgår forventningene. Det er få overskrifter i avisene som fremhever en saksbehandler som strekker seg langt. Gjøres det feil derimot! Angsten for å gjøre feil overskygger for mange både lysten til og belønningen for å gjøre noe ekstraordinært bra. Stort arbeidspress forsterker den negative spiralen. Det er en systemutfordring. 

Hvordan klarer likevel mange å fylle rollen som offentlig forvalter av lover og regler på en måte som gir følelsen av å være en samarbeidspartner? Det er et ansvar for ledere å politikere å jobbe med systemutfordringene. Handlingsrommet som blir igjen når vi justerer for systemutfordringene er likevel stort. Dette brukes svært forskjellig av den enkelte medarbeider som har kundekontakt eller sitter med nøkkelroller i bakrommet.

 

Vi tror på storytelling. De fleste av oss driver storytelling basert på våre dårlige og gode erfaringer. Ofte gjør vi det til andre enn de det gjelder, fordi vi er redde for å gjøre neste sak vanskeligere. Vi ønsker å teste ut om det er mulig å bygge innsikt som kan hjelpe kommunene til å bli bedre. Til det trenger vi dine erfaringer. Korte eller lange historier, eller bare fire kjappe kryss i skjemaet:

https://docs.google.com/forms/d/e/1FAIpQLSd_dyvk-osd63w-EIjnDzpEMIGb8Id3zgCa5Ps6AovDMvKCIw/viewform

Utløsende for denne bloggen

er saka rundt bruksendring

for å åpne kafe på Heistad

(innlegget ligger bak betalingsmur)