Hvor god er du i delingstabellen?

Solveig Abrahamsen, ordfører i Seljord vant
DenGodeNabo-prisen  2012

Når vi er barn trener vi på gangetabellen. Vi som er voksne bør trene mer på delingstabellen!
Den er en større utfordring, fordi den følger andre naturlover enn matematikkens: Delingen fører nemlig også til multiplikasjon! 

Igår hadde vi avslutning på Gründeruka. Arrangementet "Inspirasjon til innovasjon" sto i delingens tegn. Med priser til innovatørene og til kommunen som har beste praksis i delingsferdigheter, DenGodeNabo-prisen.

Dette var min hilsen til en fullsatt sal i Teater Ibsen, Innovasjon Norge Telemarks gode nabo:

Velkommen til innovasjonsinspirasjon!

Takk for sist til mange av dere –som var med i samme sal for nøyaktig et år siden –da vi feiret Innovasjon Norges flytting til Klosterøya –formålet var da som nå: At dere skal gå klokere og gladere ut igjen.

Klosterøya er stedet hvor norges første mynt, Gimsøydaleren ble laget i 1546.

Vi som jobber med næringsutvikling måler mye i kroner. Kroner trenger vi for å skape verdier, men krona har den egenskapen at den kun kan brukes en gang. Gir du den bort, så er den borte. Naturloven den følger er 1-gangern.

Kompetanse er bedre, den har du like mye igjen av når du har gitt den bort. Naturloven den følger er 2-gangern. Inspirasjon er viral, du kan smitte andre og “gi den bort”, men når du har gjort det har du selv blitt ennå mer geara, du har mer igjen etter at du har gitt det bort. Naturloven den følger er 3-gangern.

De bedriftene som lærer seg å utnytte disse naturlovene er bedre til å få pengene til å vokse når disse settes i arbeid. Kunsten å lykkes med 1-gangern handler om å være best med delingstabellens 2- og 3-gangern.

Bli med på en liten anekdote. Det var en kar som fikk muligheten til å ta en titt inn i himmelen og helvete. I helvete så han en stor risbolle, så stor at det kunne sitte mange mennesker rundt den. Og disse satt med så lange spisepinner at de ikke fikk i seg noe som helst. De sultet. I himmelen så han en stor risbolle, så stor at det kunne sitte mange mennesker rundt den. Også disse satt med så lange spisepinner at det ikke var mulig å få i seg mat med dem –men her var menneskene tykke og glade –for her ble de lange spisepinnene brukt til å mate den som satt på den andre siden av risbollen. Moralen er enkel: Forskjellen på himmel og helvete lå ikke i ressursgrunnlaget. Det lå ikke i teknologien. Men forskjellen var at de samarbeidet.

Telemark er en fantastisk risbolle. Bedre enn noen region i landet har vi et ressursgrunnlag til å skape næring for oss selv og andre. Ingen andre fylker har en historie som så attraktiv for folk utenfra som ville bruke våre ressurser til å skape noe stort: Det første prosesskjemiske anlegget så lys 56 år etter Gimsøydaleren, i 1602, nederlendere som startet med saltutvinning. Bergverksindustrien startet her, Klosterøya var hovedsetet. For 109 år siden møtte Eyde Birkeland, og de skulle ikke bare lage en industribedrift, de skulle løse verdens sultproblem. Vi kan fortsette lenge med sånne historier, og ingen i verden lager mer miljøvennlig mangan, renere sement eller mindre utslipp fra gjødselproduksjonen. Og rundt disse finner du håndtverkere og tjenesteleverandører og spesialister som gjør dette stedet så attraktivt at østerrikerne, RHI, som vurderte om de skulle bygge fabrikk i Kina valgte Telemark. Selv de industrier som ligger foran oss har vi flere spennende prosjekter på gang. Eksempelvis: Du og jeg lever stadig mer av vårt liv i den virtuelle verden, i sosiale medier og nettskyen. Ingen fylker har bedre tilgang på sikker ren energi, med egnet plass til de enorme anleggene som skal bygges i årene fremover. Forhåpentligvis skal vi selge mindre elektroner i kabler til kontinentet, og mer lys i fiber –men også her trenger vi samarbeidet langs den gamle industriaksen fra Rjukan, via Notodden til Grenland.

I salen sitter det mange helter! På Notodden, kanskje den mest spennende delen av Telemark om dagen, bygger en av dem en stor, svært synlig bedrift selv om alt han gjør er på bunnen av havet. Gründern er typisk “åpen, blid og skapende”, han får med seg andre bedrifter og nyetableringer og bidrar til og gleder seg med andre som lykkes. Han heter Thor Olav Sperre.
En annen helt har bygd en imponerende bedrift i verdens navle: Bø i Telemark. Der bøyer de stålkonstruksjoner så avansert at det fraktes stål fra den andre siden av kloden, bøyes og sendes tilbake. Men det mest imponerende er måten han snakker om folka sine på! Menneske-synet blir veldig tydelig når jeg møter andre bedrifter i samme område som snakker om problemene med å få tak i pålitelige folk. Mannen som skaper dette arbeidsmiljøet heter Tormod Lie, og bedriften heter NIRAS.
En annen helt driver innenfor primærnæringen, som jeg kunne minst om da jeg begynte i Innovasjon Norge for 2 år siden. Han ringte meg nesten før jeg hadde starta, og inviterte meg opp for å vise meg hvor omsorgsfullt han behandlet dyra –norske barn i barnehager kan være misunnelige, han selger mat til de mest kresne kokker i landet. Men jeg er like imponert over måten han inviterer andre gründere inn, så de kan bygge sine bedrifter ved siden av eller gjerne oppå det han og hans sønner produserer. Mannen heter Halvor Olsen på Holte Gård.
En annen bedrift vi kan være stolte av har tatt industrikompetanse og pakket den inn i løsninger til sykehuset, som de bokstavelig talt selger over hele jordkloden. Deres evne til å finne innovasjonspartnere –de mest krevende kundene gjør at de er helt unike i verden. Lederen heter Lill-Ann Bråthen i Imatis.
En annen helseteknologi-leverandør beveger oss alle med sine løsninger som hjelper de bevegelseshemmede i stadig flere land til bedre livskvalitet. Lederen slipper talentene frem, ofte finner du han i bakgrunn med kollegaer fremst i rampelyset. Bedriften heter MadeForMovement og lederen heter Birger Tufte Johansen.

 

Alle disse bedriftene får anerkjennelse fordi folk flest kan finne imponerende tall i Brønnøysundregisteret. Men der finner du bare en brøkdel av de reelle verdiene i selskapet. Kanskje bare 15%. Resten handler om bedriftskultur, evne til å bruke 2-gangern og 3-gangern til læring og motivasjon –de slår de store, de største konkurrentene på innovasjon.

Den siste helten jeg skal peke på, har ikke blitt nasjonalhelt pga tall du finner i Brønnøysundregisteret, men fordi hun bygger en bedrift som løser et stort samfunnsproblem på en måte som kan bli en internasjonal suksess. Frog heter produktet, og gründern heter Ingeborg Lykset, årets sosiale entreprenør utnevnt av Ferd.

Disse entreprenørene er større helter enn Børven og Fevang. Telemark burde heie ennå mer på disse og andre som lykkes tilsvarende. Velferdssamfunnet vårt bygger på disse. Da er det litt moro å tenke på at alle disse har du og jeg vært med å hjelpe frem: Disse 6 har til sammen fått over 50MNOK fra felleskassa –mesteparten som lån som vi nok vil få tilbake, men store tilskudd til etableringer og innovasjonsprosjekter.

Gründeruka som dette er en avslutning på har vært en fantastisk fest for entreprenørskap. Den største feiringa av Global Entrepreneurship Week i Norge noensinne! Vi har feiret heltene, og forhåpentligvis bringer den frem noen nye som tør å snakke høyt om gründerdrømmen. I seg selv har Gründeruka vært en felles treningsarena for økte ferdigheter i delingstabellens naturlover!

Alltid glad - Aldri fornøyd

Uke 46 er en verdensomspennende vekkelseskampanje for gründerskap. I 125 land skjer det denne uka i størrelsesorden 40.000 arrangementer, og kanskje så mange som 7 millioner mennesker er involvert! Bare i Telemark har vi 30 arrangementer. Hvorfor? For den enkelte gründer handler det mest om gleden over å skape. For samfunnet handler det om livskvalitet – velferdssamfunnet bygges på entreprenørskapet

Entreprenørskap gjelder også deg

I jobben i Innovasjon Norge møter jeg de friskeste menneskene i fylket. Mange av dem har mangler og kanskje diagnoser, men de har skapertrang og arbeidslyst. Det holder til friskmelding i mine øyne. Gjennom våre arrangementer i uke 46 vil du kunne møte mange av dem, og høre om ennå flere. Avisene våre er flinke til å holde dem frem i lyset. Høgskolen i Telemark er flinkest i landet til å gi våre unge ferdigheter i entreprenørskap. Disse ferdighetene er fundamentale i alle yrker og organisasjoner hvor det er behov for fornying. Finnes det noen som tør definere seg utenfor?

Glad-siden

Det er mye å være stolt av på dette området i Telemark. Etablererkontorene i hele fylket var tidligst ute i landet med samarbeid og felles profil – for å gjøre det enklere for gründerne. NHOs Kerstin Laue definerte det som i dag er den nasjonale standarden for entreprenørskap i skolen. Ungt Entreprenørskap sammen med Høgskolen i Telemark er i verdenseliten med å fostre dyktige unge entreprenører. Kommunene og aktører som fylkeskommunen, NAV, næringsselskaper, utviklingsselskaper og Innovasjon Norge jobber forbilledlig sammen for å hente de store etableringene til Telemark. Porsgrunn kommune har diplom på veggen som landets mest næringsvennlige kommune. Innovasjon Norge har en verktøykasse med virkemidler som rangeres blant de beste i Europa. Og de virker: Etablerere i Telemark som oppfyller kriteriene for tilskudd får i gjennomsnitt 108.000 kroner av fellesskapets penger, og 4 år etter har disse skapt så mange arbeidsplasser at vi snakker om offentlig tilskudd på kun kr 68.000 for hvert årsverk. Det er god samfunnsøkonomi.

“Alltid glad, aldri fornøyd”

Entreprenørskapet hviler på følgende holdning hos entreprenøren: Hun ser et problem, og har sin glede i å løse det. Kan løsningen selges til flere, kaller vi det “innovasjon”. Uansett kaller vi det utvikling. Evnen til stadig å lete etter bedre løsninger driver frem lønnsomme bedrifter og effektiv offentlig forvaltning. Ønsker vi å utvikle Telemarks evne til entreprenørskap, må vi sette entreprenørens kritiske blikk på alle elementer som påvirker nyskaping. Noen områder peker seg ut:

• Markedsorientering: Den som skjønner best hva kunden trenger har et forsprang. Telemark har historisk sett vært sterke på produksjon, mens andre har solgt det vi har skapt. Evnen til å forstå andre er en forutsetning for salg. Her kan både bedriftene og vertskapskommunene bli bedre. Og som bonus blir vi hyggeligere å omgås.

• Koblingsevne: All innovasjon handler om å sette sammen kjente ting på nye måter. Strukturene i skolen, i offentlig sektor, våre vaner og mentale siloer hindrer innovasjonen. Det skjer noe nytt når matematikk kobles med musikk, når ingeniør møter sykepleier, når sentrumsutviklingen kobles med …. (fyll inn selv). Hva som skal kobles kan ikke planlegges, men vi kan planlegge slik at sannsynligheten for flere tilfeldige koblinger øker.

• Kapital: En av de viktigste koblingene Telemark må jobbe med, er kontakten med kapitalistene og kapitalmiljøene. Penger har gjerne merkelapper som fond, banker, privat kapital og virkemiddelapparat. Men alle beslutninger tas av mennesker. Vi lykkes med å skape nettverk for en spennende oppvoksende off shore-næring, vi har klynger for plast-teknologi, IKT m.fl. Kapitalklyngen har vi ennå ikke skapt.

• Forenkling: Våre industribedrifter er verdensledende fordi de hele tiden leter etter forenklingsmuligheter. En gründer kan be om hjelp ved å banke på døra til næringsselskaper, næringsavdelinger i kommuner og hos fylket, hos etablererkontoret, hos Innovasjon Norge, pluss en rekke private gode hjelpere. Vi har kommet langt i å etablere et “næringslivets torg” for å gjøre livet enklere for entreprenørene, men trenger politikeres hjelp til å ta de siste stegene for bli best i landet. Det kan søkes om økonomisk støtte hos VIG, TUF, OFF, NFR, IN, TFK osv. Mange ganger går gründeren i det ene møtet etter det andre, skriver likelydende søknader, og får noe midler her og noe der. Vi som jobber på den offentlige siden av bordet gjør det samme hver for oss. I beste fall sitter vi sammen og gjør det i fellesskap. Det er ikke enkelt for entreprenøren å finne frem, det blir ikke effektivt for noen av partene, og det er vanskelig å tro at det ligger noen kompetansefordel i en slik modell.

“Det vi gjør i dag er ikke godt nok i morgen” sa Enzo Ferrari. Bedriften han skapte lager fremdeles verdens beste biler. Telemark er først og størst i landet i satsingen på gründeruka, uke 46. Vi som jobber for entreprenørskapet i fylket har all grunn til å være glad, men vi må aldri bli fornøyd!


Sjekk www.uke46.no, her er alt åpent for alle!