Avfall til ressurs? Et av over 250 høringsinnspill til et planprogram som mangler en god plan.....

Departementets planprogram for farlig uorganisk avfallsdeponi i Brevik baserer seg på faktagrunnlag fra NOAH. "Ikke korrekt", "feilinformert", "villedende" er ord gjesteblogger Thor Kamfjord bruker i sitt personlige høringsinnspill til departementets planprogram.

Man kan spørre seg om dette er manglende kunnskap eller bevisst kommunikasjonsstrategi fra tiltakshaver NOAH...?

Over til Thor:

--------------------------------
Den nye regjeringen har kommet til enighet om en ny politisk plattform som inneholder flere viktige målsetninger. En av de er:

"At Norge skal være et foregangsland i utviklingen av en grønn, sirkulær økonomi som utnytter ressursene bedre."

Å være et foregangsland er en mål som vi kan nå. Svaret på spørsmålet om vi virkelig vil, får vi når den nye regjeringen skal fatte beslutning om hvordan Norge skal håndtere sine forpliktelser etter at NOAHs deponi på Langøya er fylt opp. Svaret finnes neppe ved å stikke hodet i sanden, eller dypt ned i en gruve...svaret er enklere å finne hvis blikket løftes!

31. januar ble dette høringsinnspillet sendt inn til Klima- og Miljødepartementet:
 

-----------------------------------------

1. januar 2016 ble ny forskrift om forebygging og avhending i avfall i Sveits vedtatt (Verordnung über die Vermeidung und die Entsorgung von Abfällen, Abfallverordning, VVWA).

I forskriftens artikkel 32, så stilles det krav til avfallsforbrenningsanlegg.
I art. 32 g) kreves det at anlegg som forbrenner kommunalt avfall eller avfall av sammenlignbar sammensetning skal gjenvinne metaller fra filterasken.
 
I forskriftens artikkel 54, kreves det at gjenvinning av metaller (art. 32 g)) fra filterasken skal være implementert fra 1. januar 2021.

Årsakene til at Sveits gjør dette er flere.

Tilgang på sink

Utnyttbare geologiske ressurser i Sveits er ikke økonomisk lønnsomt idag.

Flygeaske (MSWI fly ash) fra avfalls-forbrenningsanlegg i Sveits har et innhold av sink som er høyere enn annet avfall fra husholdninger og næringsliv.

Hensyn til miljø

Sink er et essensielt grunnstoff for alle livsformer. Sink er derimot giftig i konsentrasjoner over 400 ppm. Sink fra galvanisering, gjødsling og avfallshåndtering står for de største utslippene til miljøet.  Betydelig mengder sink går tapt og avfallshåndtering står for over 50% av sinktapet. Gruvedrift for utvinning av sink slipper ut komponenter som har større miljøskade enn sink, som f.eks. bly, kobber og kadmium.

Livsløpsanalyse av sinksyklusen viser at rensning og oppkonsentrering av sinkmalm har den største miljøpåvirkningen.

Produksjon av sink er blant de 10 metallene med størst CO₂ fotavtrykk (40 Mtonn CO₂ ekv./år) og størst negativ effekt på helse og økosystemer. Energiforbruket for global sinkproduksjon er 1.3% av all metallproduksjon og blant de 5 metallene som forbruker mest energi til fremstilling. Dette gjør sink til et av de mest relevante metallene å gjenvinne.

Teknologifremskritt

Sink utvinnes fra primære og sekundære råstoffkilder. Fra primære råstoffkilder hentes sinkmalm ut fra underjordiske gruver eller dagbrudd.  Malmen fra sinkåren oppkonsentreres og fødes inn i smelteverk som konsentrat.

Smelting foregår ved pyrometallurgiske og hydrometallurgiske prosesser. I dag så står hydrometallurgiske prosesser for 95% av global sinkproduksjon.

I denne prosessen røstes sinkkonsentrat til sinkoksid som løses i svovelsyre, renses og sinkmetall tas ut ved elektrolyse.

Gjenvinning av sink vil i den sirkulære økonomien øke i betydning fordi miljøfotavtrykket er vesentlig lavere enn produksjon fra sinkgruver.

Sinkholdig filterstøv fra stålproduksjon blir i dag gjenvunnet, hovedsakelig i Europa, Japan og USA. Sink fra flygeaske fra avfallsforbrenningsanlegg utvinnes foreløpig bare i Sveits. Utvinning av sink fra flygeaske gir et metall med renhet på 99.99%.

Slike rense- og gjenvinningsanlegg vil dermed gjøre at Sveits oppfyller sine egne forpliktelser i ny forskrift om forebygging og avhending av avfall som stiller krav til metallutvinning fra flygeaske fra avfallforbrenningsanlegg.

Økonomisk forsvarlig

I Sveits er volumet av sink som importeres med renhet > 99.99% tilsvarende volumet av sink som kan gjenvinnes fra renset flygeaske.

I perioden 2005-2016 økte sinkprisene med 40%.  Etter økonomikrisen i 2008 har prisutviklingen primært vært styrt av etterspørsel i Kina og nedstenging av større sinkgruver.

Sveits vurderer at kostnaden med utvinning av sink fra flygeaske er kostnøytral, da reduserte utgifter til import av sink og lagring i deponi for farlig uorganisk avfall dekker rense- og gjenvinningskostnadene ved avfallsforbrenningsanlegg. 

I 2012 var flygeaskerensing implementert i 13 avfallsforbrenningsanlegg i Sveits, og innen 2021 vil dette vært implementert i de 29 anleggene i landet.

Skal Norge fortsette å være et foregangsland innen fremtidsrettet avfallshåndtering?

Mengden flygeaske i Europa kommer til å øke. I dag står 6 land i EU-28 for 75%  avfallsforbrenningskapasiteten i Europa. Land som i dag ikke har deponiforbud kommer til å ha behov for økt forbrenningskapasitet. Norge innførte deponiforbud for «landfill» allerede i 2009 og bør fortsette strategien om å være et teknologiland og ikke et deponiland. Forbudet innebar at Norge måtte omstille seg i løpet av ett år, selv om enkelte dispensasjoner ble gitt.  

Verdensbanken forventer at Kina kommer til å doble sin avfallsproduksjon innen 2025 og når den kinesiske regjeringen har bestemt seg for å forbrenne 1/3 av sitt avfall i energigjenvinningsanlegg så får det konsekvenser.

Volumet av flygeaske kommer derfor til å øke betydelig i tiden som kommer. Det eneste som ikke øker i volum er plass til farlig avfall. Dette er en realitet det ikke er mulig å deponere seg vekk fra.

NOAH AS v/Adm.dir. Carl Hartmann påpekte 15. januar under Energi- og miljøkomiteens åpne høring om Stortingsmelding 45 «Avfall som ressurs – avfallspolitikk og sirkulær økonomi» at motivasjonen for å rense flygeaske er å «unngå å deponere farlig avfall for å spare penger – ikke gjenvinning».

Sett i lys av erfaringene og vurderingene som gjøres i Sveits, er NOAHs påstand både rett og feil.

Det er korrekt at renset flygeaske ikke lengre vil kreve deponi for farlig avfall, og at avfallforbrenningsanleggene dermed vil spare penger. I denne sammenheng er det verdt å merke seg budskapet fra Norsk forening for farlig avfall (NFFA) jurist Einar Bratteng på Farlig Avfallkonferansen 2017: «worst-case» scenarioet (i et bransjeperspektiv) er at mengden farlig avfall reduseres vesentlig eller forsvinner.»

At motivasjonen ikke er gjenvinning er derimot ikke korrekt, ref. situasjonen i Sveits og at global tilgjengelighet på sink fra primære råstoffkilder forventes å være ca. 20 år med nåværende forbruk.

Adm.dir. Hartmann oppfordret Energi- og Miljøkomiteen å fokusere på bunnaske fra avfallforbrenningsanlegg hvis målet er å gjenvinne sink. Det gjøres allerede idag, og stiller oppfordringen fra NOAH i et underlig lys.

All bunnaske fra forbrenningsanlegg i Norge i dag blir renset for metaller. Sink og alle andre metaller fra bunnaske gjenvinnes i dag av bl.a. Stena Recycling som eksempelvis forventer en årstonnasje på ca. 90.000 tonn bunnaske fra forbrenningsanleggene i Oslo, Haraldrud og Klemetsrud.

 
På oppdrag fra Avfall Norge utførte COWI AS i 2015 prøvetaking av bunnaske fra alle de 17 avfallsforbrenningsanleggene i Norge. Resultatene fra utlekkingstestene for sortert aske ble sammenholdt med grenseverdier for deponering i ulike typer deponier. Ingen av anleggene produserer aske som kan legges i deponi for inert avfall uten sortering.

Sortert aske, der metallene fjernes kan deponeres på deponi for ordinært avfall. Avfall blir til ressurs, restasken trenger ikke lengre lagres i deponi for farlig avfall og kan brukes til verdiskapning som f.eks. gjøres i Ålesund kommune i samarbeid med Tafjord Kraftvarme.

Når NOAH v/adm.dir Hartmann i sine svar om flygeaske hevder for Stortingets Energi- og miljøkomitéen at smelteverket i Odda bearbeider malm som inneholder 40-50% sink er det villedende når utgangspunktet for sinkkonsentratet Odda mottar er Bolidéns gruver, der utgangspunktet er 3-7% sink i malmen med dertil tilhørende energi, miljø og klimaavtrykk.

Regnestykket Hartmann presenterer for Energi- og miljøkomitéen av hvor mange tonn sink som kan utvinnes fra skandinavisk flygeaske er uheldigvis en tiendel av hva som er reelle fakta, hvis antagelsen er 1.5% sinkinnhold. Det er beklagelig at komitéen blir feilinformert fra NOAH.

Dette stiller NOAHs svar på spørsmålet: «Hvor stor anslagsvis reduksjon i mengden farlig avfall ser dere at man få til gjennom en mye sterkere satsning på gjenvinning av farlig avfall, ref. det som foregår på flygeaske andre plasser i verden?» i et merkelig lys.

I følge Stena Recycling så er svaret idag 40-60% reduksjon av avfallsmengder, og at HaloSep-prosessen gjenvinner både salter og metaller slik at restavfallet ikke lengre er uorganisk farlig avfall.

Det prosjekteres nå gruvedrift med forekomster av sink med lavere sinkinnhold enn 4 %, men ingen større gruver forventes å åpnes de nærmeste årene. Dette gir risiko for et betydelig underskudd av sink i fremtiden.

Å gjenvinne sink fra flygeaske representerer derfor en industriell mulighet for gjenvinning at et viktig metall som verden trenger basert på den sirkulære økonomien.

Avfall Sverige konkluderte allerede i 2014 følgende: «Den sammanlagda potentialen för de kritiske metallarne i svenske askor uppgår til ca. 1.3 mrd kronor. Lägger man därtil även kvarvarande mängder aluminium, koppar och zink ökar potentialen med ytterligare en miljard».

I samme rapport gir Avfall Sverige sitt hovedpoeng:

«Udvikling af teknologier til udvinding af metaller vil således vil løse to problemer: Asken bliver renere og skal ikke længer deponeres som farlig affald, samtidig med at værdifulde ressourcer bliver opsamlet og genanvendt.»

Årlig verdi av i svensk flygeaske potensielt verdt ca 75 MSEK. For EU27, er sinkverdien i flygeaske ca. 600 MSEK per år.

I 2016 utgir svenske Energiforsk sin sluttrapport fra prosjektet «Behandling och återvinning av outnyttjade resurser i flygaska från avfallsförbränning”. I sluttrapporten beskrives dagens løsning for håndtering av svensk flygeaske, der 50% behandles med NOAHs prosess på Langøya. Resten håndteres av svenske aktører som bla. Ragn-Sells og Renova. Budskapet i sluttrapporten fraSverige er tydelig:

«None of these solutions are sustainable in the long run for the large amount of ash generated and there is thus a need for a long-term, safe, way of treating the fly ash from incineration of MSW».

«The report clearly emphasizes the need for treatment methods complying with the generation goal and the goals for environmental quality that the Swedish Government has decided on. None of the commercially available methods can be said to fulfill these goals.»

Flygeaske har primært sin opprinnelse fra husholdningens restavfall. 

Forurensingsloven er en av de klassiske norske miljølovene, innført i 1981, med prinsippet om «forurenser betaler» som et bærende element. Forurensningsloven gir også myndighetene en rekke muligheter til å rydde opp i forholdene der forurenser ikke følger opp sitt ansvar, eller der det ikke er mulig å identifisere forurenser.

I Norge krever forurensingsloven at renovasjonsordningen er selvfinansierende. Sett i lys av at flygeasken kommer fra forbrenning og energigjenvinning fra husholdningers restavfall og næringsavfall som ikke kildesorteres før gjenvinning, vil evt. noe høyere behandlingskostnader enkelt kunne fordeles uten merkbar økning i renovasjonsavgiften.

Et forenklet regnestykke kan se slik ut:

Økning i renovasjonsavgift =
(rensekostnad/tonn) x (120.000 tonn flygeaske/år)/2.380.000 husholdninger i Norge

Gjennomsnittet for renovasjonsavgiften for hele landet var 3355 kr/år i 2017 og økte med 80 fra 2016 som «forurenser» aksepterte uten protester. Hvis rensekostnaden for flygeaske fra norske  husholdninger, der salter og metaller fjernes, er 1000 kr/tonn, så blir økningen i årlig renovasjonsavgift 50 kr/år.  

Spørsmålene Klima- og miljødepartementet må utrede i forbindelse med sitt engasjement i fastsettelse av planprogram for et mulig deponi i Brevik er:

Skal Norge fortsette å deponere flygeaske som inneholder sink og andre ikke-fornybare ressurser?

Skal Norge gjøre mer avfall til ressurs ved å rense flygeaske slik at mindre må til deponi for farlig avfall?

Hva er den reelle merkostnaden som evt. må dekkes inn over renovasjonsavgiften hvis det stilles krav om at flygeaske fra norske husholdinger renses?

                                         Med vennlig hilsen

                                                Thor Kamfjord