De gode hjelperne

Jeg spurte noen av våre suksessfulle gründere: Hva er det lureste du har bedt om hjelp til? Svarene var overraskende.

Hver dag i en hel uke har ideene kokt i hele Telemark. Bokstavelig talt. I går avsluttet vi Gründeruka, en uke for å synliggjøre og inspirere gründere, mane til innovasjon og entreprenørskap.

Stimulere til vekst

Telemark er først og størst i Norge med en festival for entreprenørskap inspirert av Global Entrepreneurship Week. I fjor var første gang med møteplasser som fokuserte på innovasjon og entreprenørskap hver dag i en hel uke. Vi ønsker intenst å skape en sterkere kultur og oppmerksomhet for innovasjon og entreprenørskap i Telemark. Med Etablererkontorets Tone Allum som prosjektleder, stiller hele fylket opp i dugnaden med over 40 arrangementer som samler nærmere 1500 mennesker! Sånt er med å skaper innhold til visjonen om «gründerfylket Telemark».

I fjor var også første gang Innovasjon Norge delte ut ”Den gode nabo-prisen”. Vi vil stimulere til at våre 18 kommuner styrker hverandre. Hvilken kommune gir mer enn de tar i naboregnskapene? I år var det en klar vinner. Hjartdal og ordfører Sven Tore Løkslid er årets ”Gode nabo” i Telemark. Prisen er 10.000 kroner som skal gis videre til et prosjekt i en nabokommune. Ordføreren valgte arbeidsmarkedsbedriften Nopro. 

Nabohjelp

Hvordan kårer vi en god nabo? Vi sendte ut en undersøkelse til over 600 folkevalgte politikere i alle kommunene. Det er selvfølgelig frivillig å delta, men vi ser en tendens til hvem som svarer: Det er de små. Er de minste kommunene mer opptatt av å få hjelp av naboen, søke støtte enn de store kommunene? Er det enklere å skryte av naboen i Seljord enn i Skien? Er samarbeidsklimaet i kommunene med færre innbyggere mer avhengig av et godt forhold til naboen?

Å hjelpe hverandre, samarbeide og gjøre hverandre gode er avgjørende for å lykkes med sine ideer. Ingen er best alene.

                       

- Hva er det lureste du har bedt om hjelp til? Jeg spurte seks av våre suksessfulle gründere om dette i forbindelse med Gründeruka. Det har vært en fryd å kunne være med på refleksjonene rundt denne problemstillingen.

Kirstine Holst-Jansen, Kebony svarte dette:

Jeg har fått ideer til hvem jeg kan oppsøke og snakke med. Ikke alle er blink i første omgang, men i mange sammenhenger handler det om å aldri slutte å spørre. Fortsette å borre. De som er gode tenker etter utvikling sammen med deg – kontinuerlig. En slik heiagjeng er utrolig deilig!

Den norskpatenterte impregneringsteknikken «kebonering» omdanner vanlig treverk, som myk nordisk furu, til hardere og mer holdbart tre. Samtidig gjør teknikken treverket vedlikeholdsfritt.

Alan Boye Hansen, Calora Subsea svarte dette:
-Den viktigste hjelpen jeg har fått var å etablere og samarbeide med et kompetent styre, i tillegg til å få tak i den første kunden. Kunden var viktigere enn å skaffe den første investoren, det utløste en dominoeffekt.

Gjennom et eget forskningsprosjekt ble det nære samarbeidet med kunden utviklet. Han fikk unik innsikt i kundens behov, og kunnskap om hvordan han måtte utvikle produktet for å dekke behovet.

Calora Subsea designer, utvikler, produserer, markedsfører og selger polymerbaserte produkter til undervannsmarkedet.

Christian Sønstebø, Mohawk Security svarte dette:

- Birgit! Jeg ansatte Birgit.

I tre år har han på fulltid jobbet med å utvikle selskapet som driver med sikkerhet og etterretning. Å knytte til seg seniorkompetanse er det lureste han har gjort om som gründer.

Lill-Ann Bråthen, Imatis, svarte dette:

- Jeg tror det lureste jeg har gjort er å faktisk forstå hvor stor verdi som skapes i samspillet mellom mennesker og hvor verdifullt det er for en leder å spørre, involvere, inkludere og ikke minst delegere hele tiden. Dette bidrar til høy tillitt og maksimal utnyttelse av den fantastiske kompetanse jeg har i mine omgivelser. Jeg tror også dette bidrar til at det er moro å jobbe i Imatis - det tiltrekker de dyktige menneskene og de beste samspills aktørene.

Imatis er ledende programvareselskap når det gjelder innovative løsninger spesielt utviklet for helsesektoren.

Astrid Skreosen, AsapNorway, svarte dette

-Det beste som har skjedd meg som gründer er at jeg gjennom Etablererkontoret tilfeldigvis traff folk med kompetanse jeg ikke hadde selv. For eksempel produksjonskompetanse. Men det aller beste jeg har fått av den norske stat er at jeg fikk delta i kompetanseprogrammet GET. I Boston. (GET er Innovasjon Norges program Global Entrepreneurship Training).

Skreosen har utviklet et millimetertynt oppdekkingslaken av som har helt spesielle egenskaper tilpasset fødesenger. Under Gründerukas åpning slapp hun nyheten om millionavtale med Helse Sør-Øst.

Ønsket om å erobre verden

Ingen av de ovennevnte snakker om penger. Vi i Innovasjon Norge og andre i virkemiddelapparatet i Telemark blir ofte kontaktet med håp om å få penger. Likevel opplever vi at det er rådgivning, nettverkene og hjelp til å nå eksportmarkeder som scorer høyest.

Som Espen Askeladden i folkeeventyrene har mange norske ønsket å erobre verden med sine geniale ideer og oppfinnelser. Som Askeladden er de også avhengig av gode hjelpere. De trenger andre for å lykkes med egne ideer.

Få trodde at Espen Askeladden skulle lykkes. De lo av han. Slik har nok mange gründere blitt møtt av omgivelsene sine med sine geniale ideer. Den siste personen jeg har snakket med minner oss på hvorfor gründere ofte er døv på det ene øret.

Aleksander Farstad, EZSystems svarer:

- Dere trodde på meg! Innovasjon Norge turte å ta risikoen og investerte i mine ideer, og det har utløst andres investeringer. Like viktig å tørre å be om hjelp, er å stole på seg selv og ikke være for opptatt av andre. Hadde jeg hørt på alle jeg snakket med hadde jeg ikke klart dette.

Aleksander minner meg på at gründere er døv på det ene øret,men til gjengjeld hører de svært godt på det andre. Det døve øret bruker de når folk forteller dem at det de har begynt på er umulig, urealistisk, eller i alle fall forferdelig slitsomt. Det friske øret bruker de for å lytte til kundenes behov, og for å lytte seg frem til andre som kan mer enn dem selv og dermed kan bidra til suksess.

En moderne helt

Eventyrene om Askeladden forteller gjerne historien om hvordan brødrene, Per og Pål, mislykkes i sine bedrifter, hvorpå Askeladden lykkes. Han oppfattes som en helt og idealskikkelse.

Gründeren har den samme evnen til å se andres talenter, kanskje før de har sett dem selv. Og hun er ikke redd for å skryte av de som er flinkere enn seg selv. Ros virker i bedriftene, og det virker i samspillet kommunene imellom. Det virker alltid!