Jeg hadde en gang en sjef som siterte en kjenning fra nabolandet med denne formuleringen. Hvorfor ikke tvert om? Jeg omfavnet disse fire ordene, rammet inn en liten plakat med spørsmålet –på svensk, slik at spørsmålet kunne prege kulturen i vår avdeling. Den gang var det i en innkjøpsavdeling på Hydro. Siden har jeg tatt med meg sitatet og plakaten alle steder jeg har hatt ansvar for å skape en innovasjonskultur. Jeg opplever at spørsmålet åpner tanker og diskusjoner, og kanskje trenger Telemark, bedriften, eller kanskje du selv denne plakaten?
“Ein skigard kan’kje vara evig”
Tradisjoner gjør oss trygge. Vaner fremmer derimot ikke innovasjon. Telemark trenger mer enn på mange tiår at vi evner å finne løsninger utenfor de mentale skigardene tradisjonen har bygd for oss. På individnivå kan du og jeg begynne med å utfordre oss selv hver gang vi bruker ordet ”må”. Du må sannsynligvis ikke lage alle juleselskapene tradisjonen sier vi skal. Du må ikke jobbe 100% hvis livssituasjonen din tilsier at du burde jobbe mindre. Du må ikke jobbe for sjefen som har manglende forståelse for folk eller fag. Du må ikke, men burde kanskje stille deg selv spørsmålet ”Varfor inte tvärt om?”
Profesjonell in-innovasjon
De såkalt profesjonelle er ofte de flinkeste skigard-byggerne. I helsesektoren finner du få leger som anerkjenner alternative behandlingsmetoder. Likevel har mange av oss opplevd å komme ut av helseplager nettopp ved hjelp av metoder de profesjonelle rister på hodet av. Legene leter i sin verktøykasse, og gir deg velmente råd som er preget av profesjonens skigarder. Dagens praksis med medikamentbehandling av plager som kun er symptomer på helt andre problemer vil sannsynligvis bli betraktet som lite profesjonelle når kunnskap og erfaring gir oss større forståelse av sammenhenger. Dette er ikke ment som en kritikk av helsesektoren, men bildet gjør det mulig for oss alle å forstå poenget: Vi leter etter nøkkelen vi har mistet, i lyset fra gatelykta, for der er det lettere å lete, selv om vi ikke aner hvor nøkkelen er mistet. Alle profesjoner har sine ”leger”. Et lokalt eksempel på møtet med disse er bedriften Tel-Tek som jobber med industrielle forbedringer, med såkalte multivariate analyser. I praksis betyr det at de suger inn alle slags data det er mulig å få tak i, relevante og tilsynelatende(!) irrelevante data. Dermed finner de sammenhenger uten at noen har laget hypoteser på årsakssammenhenger i forkant. Resultatforbedringene er i mange tilfeller utrolige.”Men hvorfor står ikke industrien og roper på dere?” spør jeg. Svaret er at ekspertene med årelang erfaring ikke tror det kan finnes gode svar på andre områder enn der de har forsket selv. Men i møtet med teoriene viser erfaringene ingen respekt for doktorgrader.
Vi trenger de unge
I eventyret om den nakne keiseren var det typisk nok barnet som våget tenke tvert om. De som forandrer verden møter alle hoderystende forståsegpåere. Virkeligheten slik vi er vant å se den utfordres mindre i store organisasjoner. Derfor finner vi ofte større innovasjonskraft i yngre og mindre bedrifter. Derfor kobler de store konsernene seg ofte med de flinkeste studentene med fersk kompetanse som ikke har rukket å kopiere vante tankebanker. Noen forblir åpen og søkende hele livet, men faren er stor for at grå hår fører til at man går i ring -selv når man leter etter noe nytt. Vi trenger plakater som sier ”varfor inte tvärt om?” Og vi bør lytte til de unge som har fersk kompetanse, de med lyst til å gjøre Telemark til et bedre sted, og med få mentale skigarder installert.
Provoserende eksempler?
La meg provosere deg med noen tvert om-vinklinger:
• Telemark er ganske samstemt i oppropet om å få på plass et universitet. Hvorfor ikke tvert om? Kanskje skal vi droppe hele ideen, og heller satse utelukkende på å utvikle de enkelte studietilbudene som isolerte, men verdensledende læringsarenaer? Kanskje skulle vi dele opp høyskolen i mange enheter og lete etter forskjellige universiteter som vil pode dem inn som grener på sine trær?
• Mange av oss har vært opptatt av å gjøre Grenland til en storkommune. Kanskje er det på tide å droppe hele ideen og begrepet Grenland til fordel for det godt fungerende merkenavnet Telemark?
• Skal vi bygge ny kirke i Porsgrunn som kopi av den gamle eller noe moderne? Hvorfor ikke tvert om –droppe hele kirkebyggingen og satse pengene på å utvikle den kirken som ligger få meter bortenfor p å vest-siden. I dag er det broforbindelse som reduserer behovet for to, og et slags monument over en nedbrent kirke der østsiden kirke lå ville for mange fungere som et kraftigere uttrykk for viktigheten av å ta vare på det vi mener er viktig.
• Vi ønsker oss motorveier tvers igjennom fylket, og hurtigtog både nordover og sørover. Er vi sikre på at det er lurt? Vil folk komme, eller vil de dra? Vil de bare haste gjennom fylket? Er det sånn at toget til Oslo tar mye tid, eller er det tvert om –at togturen gir deg mye tid?
Sannsynligvis vil du som er konstruktivt engasjert i spørsmålene jeg adresserer kjenne provokasjonen snøre seg i halsen. Den som mener å eie ”sannheten” vil umiddelbart støte feilaktige hypoteser fra seg. Trygge kulturer derimot vil reflektere over dem.
Bakvendtland?
Jeg mener ikke at det er slik at alt blir bedre om vi snur det på hodet. I så fall ville vi befunnet oss i bakvendtland. Innimellom ligger den beste løsningen i en tvert-om vinkling. Men det mest fascinerende er likevel følgende: Når du våger å åpne opp for noe som viser seg å være en feilaktig hypotese, for så å snu den på hodet (”varfor inte tvärt om” enda en gang), kommer du ikke tilbake til utgangspunktet men til en helt ny synsvinkel. Hvis dette stemmer er metoden “varfor inte tvärt om” ikke en pendel, men en spiral-bevegelse. Oppover! Eller kan det være tvert om?
No comments:
Post a Comment