Offentlig-privat tango?

Etter et kvart århundre i privat næringsliv, fra de minste til de største norske, hører jeg nå hjemme på den offentlige siden av verdiskapningen. Fortsatt like opptatt av verdiskapning, og kanskje ennå mer opptatt av samarbeidet mellom privat og offentlig sektor.

Det jeg ser er at Telemark har et stort uforløst potensiale!
Fra en utkikkspost i Innovasjon Norge ser jeg selvsagt ikke hele bildet, men jeg tror de fleste av oss er enige i følgende:

• Vi ønsker oss flere bedrifter som skaper større verdier for samfunnet enn det som kan leses av bedriftenes lønnsomhet.

• Vi trenger kontinuerlig innovasjon i offentlig sektor for å møte økte krav fra borgere, eldrebølger og yngre-tsunamier (les: konsekvensen av at vi ikke lykkes med å gi den oppvoksende generasjonen trygge lærings og mestringspoplevelser).

Den gode nyheten er at vi kan få til resultater på begge disse punktene samtidig, gjennom tettere samarbeid mellom offentlige og private aktører. En måte å måle dette samarbeidet på, er gjennom et av Europas beste virkemidler for innovasjon, offentlig-privat forsknings- og utviklingskontrakt (OFU). I 2010 hadde vi i Telemark gode eksempler på OFU-samarbeid: Imatis med digitale sykehusløsninger, og ØPD med utvikling av nye løsninger for vann- og avløp. Vi ser at bedriftene som får med seg en krevende offentlig kunde gjør det bedre rent bedriftsøkonomisk. Det finnes mange ambisiøse fagfolk på offentlige lønningslister. Disse er av avgjørende betydning for å utvikle produkter og tjenester som treffer kundebehov bedre enn når bedriftene sitter og utvikler på egenhånd.
Like viktig er det at disse prosjektene utvikler offentlig sektor til å bli mer konkurransedyktig. Mindre løping, mindre leting, mindre kasting, mindre dobbeltarbeid, mindre miljøbelastning, mindre humpete veier.

Sammenligner vi fylkenes evne til å inngå slikt samarbeid gjennom våre ordninger, kan Telemark glede seg over å ha bortimot Norges største uforløste potensiale. De beste fylkene i landet brukte opptil ti ganger så mye på OFU-kontrakter i 2010!

Hvorfor er det slik?

Jeg ser to mulige årsaker:

1. Verken bedrifter eller offentlige aktører kjenner til muligheten for å få økonomisk støtte til utvikling.


2. Offentlige aktører er engstelige for å danse for tett med næringslivet.
   

Det første jobber vi med, sammen med næringsapparatet rundt om i fylket. Årsaken til engstelsen må vi jobbe sammen om, alle vi som står på offentlige lønningslister. Regelverk og kontrakter sikrer at alt skjer etter boka. Det er bare å kaste seg inn i dansen.

Det er ikke dansen som er målet, men ”alt den fører med seg”!