Ekspertutvalget spør "Hva har vi ikke fått på bordet så langt?"

Av Thor Kamfjord og Bård Stranheim

Onsdag 21. august 2019 inviterte Ekspertutvalget om farlig avfall en rekke aktører til å gi sine 

innspill. Vi valgte å bruke våre tilmålte 8 minutter på elementer vi mener er lite vektlagt så langt. 

Dette er vårt hovedbudskap: 

• Vi har muligheten til, og bør, løse mer enn et nasjonalt avfallsproblem.
• Ekspertutvalget kan åpne for ny landbasert industri. 

Flyveaske er en relativt ny problemfraksjon. Syra fra Kronos Titan har vært en utfordring i flere generasjoner, men har siden 90-tallet blitt renset og regenerert i andre land. Løsningen som Norge valgte på 90-tallet var kanskje riktig for sin tid. Men det vil være svært uklokt å fortsette de siste 30 års praksis uten å nyttiggjøre seg ikke-fornybare råstoff som finnes i avfallet og samtidig ødelegge for alternativ bruk av en unik infrastruktur i gruvene til Norcem.

Staten har allerede tatt betydelige kostnader for å redusere klima- og miljøfotavtrykket hos Kronos Titan ved omlegging til naturgassfyring. Om Kronos’ eiere tar ansvar, eller om staten på nytt må ta hovedkostnaden, blir en beslutning vi, og sikkert også Kronos’ konkurrenter, følger med interesse.
Vi undrer oss over at transportavstand for Kronos-syre, f.eks. til Raudsand blir brukt som et nei-argument, når 90% av Kronos sine produkter blir eksportert ut av Norge. Følges prinsippet om at forurenser betaler så vil innovasjon og nye samarbeidskonstallasjoner skapes.

Det er et faktum at den dagen NOAH startet KU-prosessen for såkalt stabilisert avfall i Norcems gruver, så hadde Kronos Titans fabrikker i andre land og deres konkurrenter renset syra i årevis.

På samme tid, 1. Januar 2016, vedtok sveitsiske myndigheter at all flyveaske fra egne forbrenningsanlegg skal renses fra 2021. Allerede i 2012 ble flyveaske fra 13 forbrenningsanlegg i Sveits renset. I 2021 vil dette gjelde for alle de 29 anleggene.

Flyveasken inneholder verdifulle stoffer som reduserer nettokostnaden for en bærekraftig håndtering. 

Det er ca. 2.4 millioner husholdninger i Norge som skaper ca. 120.000 tonn flyveaske per år. Hvis rensekostnaden for flyveaske, der salter og metaller gjenvinnes, er 1000 kr/tonn, så blir årlig økning i renovasjonsavgift 50 kroner. 
Det tror vi at vi har råd til. 

Spørsmålet blir om Norge skal fortsette å deponere urenset flyveaske eller ikke. 
Våre naboland svarer “ikke”.

Andre volumer av farlig avfall fra industri utover de 80-90% som Kronos Titan og ditt og mitt husholdningsavfall representerer, har akkurat samme bilde: Settes det trykk på, kommer løsningene. Gå åpent ut med hvilke industriaktører og avfallstoffer som idag er avhengig av Langøya, og inviter teknologiaktører som ønsker å bidra med løsninger. Løsningene har ikke bare Norge som marked, men et globalt marked.
Kvikksølvholdige masser er et eksempel på dette, og kvikksølv ønsker vi ut av kretsløpet. Frem til nå har kvikksølvholdige masser blitt dekket med minimum 3 meter gips på Langøya. Hvorvidt dette gir sikker lagring i evigheten vil fremtiden vise. Veolia-Krüger og Terratherm har valgt en annen løsning - onsite-fjerning av kvikksølv fra forurensede masser i stedet for å deponere alt sammen i farlig avfall-deponi. Kvikksølvet kan dermed isoleres og lagres trygt. Med minimalt av volum til deponi. Bedriftene har internasjonal suksess med bruk av denne type miljøteknologi.

Vi bør ha ambisjoner om å eksportere teknologi, ikke importere farlig avfall som deponeres i store volum. Regjeringen har en uttalt ambisjon om å være ledende på sirkulær økonomi. Det forplikter.

Vi har latt oss overraske av hvor mange alternative fakta som florerer i kampen om Norges neste deponi. 

Mens man har kranglet i Norge har OiW/Norsep utviklet gjenvinningsteknologi basert på kompetanse fra oljeindustrien, både Ragn-Sells og Renova i Sverige og Stena Recycling i Danmark annonsert at de vil ha etablert fullskala rensing av flyveaske innen Langøya er full.

Samtidig så har Veolia økt sine investeringer innen svovelsyregjenvinning og samarbeider med en av konkurrentene til Kronos om å utvikle sirkulær økonomi basert på syreavfallet i Frankrike.

Ikke fordi det er mangel på svovel, men fordi det er et marked for gjenvunnet svovelsyre.
La oss ta et nytt eksempel:

Administrerende direktør i NOAH hevder i siste utgave av Kretsløpet at sinkutvinning fra flyveaske er for energikrevende fordi den sveitsiske metoden bruker 3000 kWh per tonn sink.

Hvorfor nevnes det ikke at Bolidens egne energitall for utvinning av sink er 30% høyere? I tillegg kommer miljø- og energikostnaden for gruvedrift og transport av malm.
Sinkressurser vil ikke vare evig hvis vi ikke gjenvinner dem. Det samme kan sies om andre ressurser som finnes i flyveasken. At sink ikke står på EU’s liste over kritiske metaller skyldes vurderinger av forsyningssikkerhet, og at Europa importerer dette fra Australia og Peru og ikke Kina. Vi gjenvinner både aluminium og kobber. Disse står heller ikke på listen til EU. 

Vi mener det er grunn til å stille et stort spørsmålstegn når ingen andre har tatt i bruk Noahs metode. Ikke er den patentert. Ikke er den spesielt komplisert.

ISWA,  -en internasjonal, non-profit, uavhengig bransjeorganisasjon innen avfallshåndtering, skriver i sin vurdering av metoden: “Dette resulterer muligens i noe redusert utlekking av tungmetaller, men det er ikke sannsynlig at denne type prosessering, i et langtidsperspektiv, vil redusere utlekking vesentlig.” 

NOAH var bra i sin tid. Akkurat som amalgam: Vi trodde lenge det var trygt. Alternativene var dyrere. Nå vet vi bedre.  

Så noen ord om den samfunnsøkonomiske effekten når man ser alternativene i sammenheng:

Vi må vite hva vi sier nei til, dersom vi sier ja til deponi i hhv Brevik eller Raudsand.

Norcem har gjentatte ganger presisert at samdrift med deponi er uaktuelt. Nå er det tid for å mobilisere til en fremti

dsrettet løsning som både Norge og resten av verden trenger. Det står i NOAHs KU at gruvene har vært utredet for alternativet mikroalgeproduksjon. Det stemmer ikke. Avtalen som NOAH hadde med Norcem var en show-stopper. Gruvene har aldri vært utredet for det smelteverket Finnfjord viser er mulig -produsere mikroalger basert på CO2 i røykgass. Det har imidlertid vært interesse fra både industrielle investorer innenfor algeindustri, datalagringsindustri, fiskeoppdrett med fler. Døra til mulighetsrommet står fremdeles åpen. 

De beste løsningene vil være å utnytte den ene industriaktørens avfall som ressurs til naboen. Overskuddsvarme fra datahaller og Norcems CO2 til alger og annen matproduksjon kan bli et industrielt sirkulært utstillingsvindu som gjør Norge og regionen ennå mer interessant for industrielle investorer. Og tidsperspektivet er mange generasjoner fremover, mens deponiet har 20-30 års sysselsetting før gruva er full og lyset slukkes. Et fremtidig deponi må være bygget for formålet og utvides i takt med behovet for å stimulere til minimering.

Et siste poeng som fremdeles ikke har vært fremme i den norske debatten, og som heller ikke er dekket av Inergeo-rapporten.

I verden finnes det i dag over 2440 forbrenningsanlegg. En fersk markedsrapport viser at det frem til 2027 vil det bli bygget 70 nye anlegg per år. Det betyr at mengden flyveaske vil øke dramatisk, både i Europa og i resten av verden.
Vi tror at eksport av nordisk miljøteknologi som renser flyveasken er god næringsutvikling, bra for miljøet og god politikk.
Tematikken vi diskuterer her, er med andre ord mye større enn kun en nordisk utfordring og et «nasjonalt» deponiproblem.

Det finnes ikke nok hull i verden til å tenke Langøya-metoder. Verden må ha løsning for håndtering av flyveaske, og Norden er i verdenstoppen på renseteknologi og resirkulering.
Vi bør, sammen med våre naboland, ha ambisjoner om å eksportere miljøteknologi. Å fortsette dagens praksis vil være teknologihemmende, og det vi trenger er en teknologifremmende beslutning.

Takk for oss!

Bare for å holde oss fast til fakta, Bellona

Teksten i Varden 11.05.19

Av: Bård Stranheim og Thor Kamfjord

Varden trykker 9. mai et samtidig tilsvar fra Frederic Hauge til et leserinnlegg fra Per Jakob Svenkerud «Er miljøstiftelsene en trussel for demokratiet?». 

I tilsvaret skriver Hauge «Vi fortsetter å forholde oss til sak og fakta». 

Så følger en rekke påstander:

1. avsnitt:

"...noen kritiske artikler blant de mange tusen artikler som skrives om Bellonas arbeid årlig". Retriever overvåker nasjonale medier, og gir følgende tall:

2013: 78

2014: 118

2015: 196

2016: 336

2017: 335

2018: 360

2019: 149. 

Et snitt på 203 artikler i året i en syvårsperiode om Bellona er ikke tusenvis i året. Følelser eller fakta?

2. avsnitt: 

"...all den tid vi er sikre på våre faglige vurderinger". Deres faglige vurderinger ble publisert på Miljøstiftelsen Bellonas side 20. mars. Den har vi gått grundig igjennom og gitt en 32 punktersmangellapp. Du har formidlet til NRK-lyttere at vårt dokument er fullt av feil, og at dere jobber med å dokumentere dette. Vi venter!

3. avsnitt: 

"...ikke noen miljørisiko så lenge avfallet ikke skal behandles i Brevik". Inntil Langvik ble presentert og prosessanlegget skulle til Brevik, var Bellona like klokkeklar i konklusjonen om at dette ikke var noen risiko, og at motstand bare var basert på følelser.

4. avsnitt: 

"...eksplosjonsfaren ved lagringen i Brevik er fjernet". Den er likevel omtalt som et tema NOAH ser på som den største bekymringen, og er påpekt i flere høringssvar som Bellona eller NOAH ikke har svart ut. I vårt møte i november i 2018 sier du til oss: "Da gjenstår det noen spørsmål, og det er gassdannelse i gruva, det må vi ta seriøst, også er det utslipp av vann." Hva har skjedd på dette halve året som gjør at du nå kan garantere at det ikke er noen risiko? 

 ".... utslippene fra gruvene idag vil til og med bli redusert...". I KU er det ikke klart hvilke andre stoffer enn flyveaske og svovelsyre som skal inn i filterkakene, og det er ikke beskrevet hvor utslipp av rensevann skal gjøres, så dette er foreløpig litt tidlig å slå fast, er det ikke? I KU er det derimot beskrevet at utslippsvannet må spres slik at ikke konsentrasjonen lokalt blir for høy.  Avfallet er tidligere hevdet å være gassfritt, men likevel ekstra behov for ventilasjon? 

5. avsnitt:

"...Svenkerud sin insinuasjon i forbindelse med at det finnes personer som i løpet av stiftelsens 33 år lange historie har sluttet". Det er ikke så vanlig at hele ledergrupper går, slik det skjedde i 2018 hvis vi skal holde oss til nyere tid. Når avtroppende daglige leder til NRK bruker ord som "integritet" og «svelge kameler» i sin forklaring, uten å si noe mer, er det vel lov å stille spørsmål slik Svenkerud gjør. De fleste av oss gjør det.

6. avsnitt: 

"...driver forsvarlig oppfølging av debatten på vår egen Facebook-side". Dette er godt dokumentert i egen post på Facebook 29.mars i år, med mange flere eksempler enn Hauge selv tar frem. Hovedkritikken er at dere ikke varsler hvem dere fjerner innlegg fra, slik at kun den som har kommentert og Facebook-venner kan se innlegget. For vedkommende og venner ser det ut til at de har vunnet debatten, men for alle andre står Bellona igjen med siste ord. Alt annet enn demokratisk!

7. avsnitt:

"...hele fire personer i Brevik-leiren som er avinvitert". Dette stemmer ikke, og dokumentert i punktet over. At du ikke skriver navnene riktig kan ha to forklaringer: Kjent hersketeknikk, men kan også være kunnskapsmangel. Fritt valg.

8. avsnitt: 

"...sammenligner oss med Mussolini". Det var det nok ikke de to personene du viser til som skal ta ansvar for dette, men en svært kritisk artikkel i Klassekampen hvor de har laget en illustrasjon som gir denne assosiasjonen.

Klassekampen april 2019, 

brukt som illustrasjon

i vår bloggpost

Det øvrige i svaret til Frederic Hauge handler om fag og fakta og myter. Her henviser vi til Hauges løfte i NRK-intervjuet 26. mars i år at dere skulle komme tilbake å dokumentere hvor vi tar feil i vår tidligere nevnte 32 punkts mangellapp i nettopp det faglige bidraget fra Bellona i dette viktige valget vi skal gjøre. Skal vi i nye ti-år fortsette med NOAHs metoder som ikke benyttes andre steder i verden, eller skal vi følge de som bygger helt andre løsninger basert på beste tilgjengelige teknologi og maksimerer resirkulering, ikke deponering? Det er ikke en myte at mengden flyveaske øker dramatisk i Europa og resten av verden, og at dette avfallet må renses. Det er heller ingen myte at avfallssyren fra Kronos kan renses og regenereres, og at energikostnaden dette har er marginal i forhold til Kronos’ øvrige klimafotavtrykk. 

Vi foretrekker fakta, Frederic. Ikke dine «alternative fakta».  

Nyttårsbrev til Miljødirektoratet

Det er juleferie for mange. I de siste feriene har direktorat og departement gitt oss overraskelser: Grønt lys for planprogram og konsekvensutredning for NOAHs ønske om å fylle gruvene våre med farlig avfall. Denne gangen tror vi ubehaget er størst på den andre siden av bordet. Vi tror Telemarkinger og alle som ønsker mer bærekraftige løsninger kan tenne adventslys i forventning. Men feiringen må vente, og vi vet ikke hvor mange lys som skal tennes først.

TA side 3 27. desember 2018

For et par uker siden fikk Miljødirektoratet fått mitt nyttårsbrev. En liste med de 10 sterkeste motargumentene til NOAHs planer. Ikke et nytt høringsinnspill, men et bidrag for å gi staten en farbar vei ut av blindgata som saken er kjørt i nå. Min tillitt til direktoratets evne til å realitetsbehandle faglige motargumenter er liten. Det er en lang rekke med grunner til det, men den siste tabben dokumenterer poenget tydelig: I NOAHs konsekvensutredning argumenteres det for fjellets fortreffelighet: «Kalksteinen er i stor grad selvreparerende, slik at deformasjoner som gjennom tiden har forårsaket

riss og mindre sprekker gror igjen med kalkspat.» Regiongeolog Sven Dahlgren beskriver dette som «Ordet «selvreparerende» er faglig sett svært tvilsomt og høres ut som noe som er funnet opp for anledningen.»  Hvordan omtaler direktoratet det samme fenomenet? I sitt dokument til departementet den 31. oktober 2018 kan du lese: «Kalkstein har en selvreparerende og tettende effekt, og dette gjør at mindre sprekker gror igjen med kalkspat.»

Det NOAH skriver, sender direktoratet videre. Med hvilken faglig tyngde vurderer de da både det NOAH skriver og det fagpersoner peker på av feil og mangler i konsekvensutredningen? I forrige uke skrev direktoratet følgende: «Vi har i ettertid av at vi leverte oppdraget vårt lest mange av høringssvarene som kom inn. Høringsinnspillene har imidlertid ikke medført at vi har behov for å endre vår hovedkonklusjon.»

At de skal være rådgiver for beslutningstakere uten å lese alle høringssvarene er alene grunn til undring og bekymring. At de velger å konkludere uten å hente inn uhildet faglig ekspertise gjør ikke undringen mindre. Men den største bekymringen er hvordan fakta og kunnskap imøtegås med en nonchalant hoderisting.  

Derfor har jeg plukket ut de 10 tyngste og bedt om en redegjørelse:

• Ingen adgang til gruvene, etter at Norcem satte ned foten i sitt svar.
• Ikke sant om fjellets egnethet, basert på regiongelolog Sven Dahlgrens tilsvar.
• Ikke sant om stabilisering av tungmetaller, basert på tidligere MOLAB-sjef Arne Åsheimssvar. 
• Ikke forsvarlige beregninger, basert på tidligere Hydro-ingeniør Carl Lenning og NTNU-professor Erling Siggeruds svar. (se vedlegg 1, nedenfor).
• Ikke forsvarlig lagring i sprukne gruver og Norge er best på å lage tette fjellhaller, basert på ingeniør Bjørn Helge Kluvers svar.
• Ikke forsvarlig ressursforvaltning å ta verdifulle råstoffer ut av kretsløpet når løsninger finnes, basert på svar fra industriaktører som Stena, Scanwatt, OIW m.fl. som til og med påpeker usannheter i konsekvensutredningens underrapporter. (se vedlegg 2, nedenfor).
• Ikke demokratiske og lovlige planprosesser, basert på svar fra Håkon Nedberg og Porsgrunnkommune.
• Ikke i tråd med EU-krav om forankring i avfallsstrategi, basert på svar fra Frivillig Faggruppe ved Øystein Dalland. (se kapittel 2).
• Ikke i tråd med EUs krav om minsteavstander, basert på svar fra Frivillig Faggruppe ved Øystein Dalland. (se kapittel 7).
• Ikke vurdert samfunnsøkonomiske konsekvenser ved alternativ industri i gruvene, basert på svar fra Brevik Vel som også påpeker usannheter om dette i konsekvensutredningen.

Hvert enkelt av disse problemene har potensiale til å være showstoppere for NOAH. Miljødirektoratet må dokumentere at de har lest, at de har forstått og tatt på alvor alle 10. I mellomtiden undrer vi oss over hva som skal til for at direktoratet griper til den gode leveregelen «when facts change, I change my mind».

Miljødirektoratet beskriver seg selv slik: «Vi er faglig uavhengig. Det innebærer at vi opptrer selvstendig i enkeltsaker vi avgjør, når vi formidler kunnskap eller gir råd.»

Jeg tenker at nyttårsforsettet kan være å tydeliggjøre både selvstendighet og uavhengighet

Takk til alle dere som har bidratt til å dokumentere disse ti faglige stoppskiltene for volumdeponiet! Hver og en er et lys som gir innsikt, håp og tro. Vi er mange som ikke har noe større juleønske, verken for oss selv eller våre barnebarn.

BREVET SLIK DET ER SENDT TIL MILJØDIREKTORATET:

Miljødirektoratet

Postboks 5672 Torgarden,

7485 Trondheim                                                        Oslo, 12. desember 2018

I fire år har vi fulgt Miljødirektoratets forsvar for NOAHs etablering av deponi for farlig uorganisk avfall i Breviks gruver. Fortsatt gjenstår en del utredninger. NOAH selv skriver i sin konsekvensutredning om minst 13 temaer som skal risikovurderes senere.  Utslippspunkt, sammensetting i utslipp, rettigheter til gruvene, plassering av vannrenseanlegg, gasseksplosjonsfare, vannforskrift m.m. Likevel mener Miljødirektoratet at de har tilstrekkelig informasjon til å anbefale Brevik, slik dere skriver i dokumentet til KLD 31. oktober 2018.

I etterkant av dette dokumentet er det kommet inn over 200 høringssvar, hvor svært mange er knusende i sin kritikk av KU’ens kvalitet. Har noen KU blitt slaktet fra så mange tunge faginstanser noen gang?  Likevel fortsetter Miljødirektoratet å svare på spørsmål på denne måten, senest i tilsvar til Ayla H Backe 7. desember 2018: «Vi har i ettertid av at vi leverte oppdraget vårt lest mange av høringssvarene som kom inn. Høringsinnspillene har imidlertid ikke medført at vi har behov for å endre vår hovedkonklusjon.»

Hva skal til og hvilke argumenter mener Miljødirektoratet ville være av en slik karakter at de utelukker Brevik fra videre vurdering?

Befolkningen som føler seg overkjørt og truet av NOAHs planer og fremgangsmetoder bør få høre Miljødirektoratets vurderinger av de mest tungtveiende motforestillingene. I motsatt fall betyr det at det ikke er noe poeng for folk og organisasjoner å engasjere seg, og grunnlaget for demokratiske prosesser er truet, ikke bare i denne saken.

Med det som bakgrunn ber jeg derfor Miljødirektoratet svare ut følgende høringsinnspill, de 10 alvorligste motforestillingene slik jeg ser det, som hver og en burde være tilstrekkelig til å stoppe tiltaket. I sin enkleste form kan svaret fra Miljødirektoratet være et kryss i tabellen, men fortrinnsvis bør svaret underbygges og forklares.

	Mangler i NOAHs konsept:	Ingen bekymring	Gir grunn til bekymring	Kan stoppe tiltaket
1	Ikke aksess til gruvene uten ekspropriering/ overgrep på dagens industri (Norcems svar)
2	Ikke egnede  gruver og direkte ufaglige påstander (regiongeologens svar, se Vestfold Fylkeskommunes innspill, vedlegg skrevet av Svend Dahlgren)
3	Ikke stabilisering av tungmetaller sannsynliggjort (tidligere leder av Sintef Molab, Arne Åsheims svar)
4	Ikke faglig forsvarlige beregninger (Carl Lennings svar med tillegg sendt direkte til klima- og miljøminister Ola Elvestuen utarbeidet i samarbeid med NTNU professor Erling Siggerud, lagt ved i vedlegg 1)
5	Ikke forsvarlig praksis for etablering av lagerhall i fjell (geologi-ingeniør Bjørn Helge Kluver med lang erfaring fra oljebransjen, se høringssvar til planprogrammet, punkt 3, 4 og 5)
6	Ikke langsiktig ressursforvaltning, råstoffer kan resirkuleres (flere innspill til Miljødirektoratet og KLD, teknologi-aktører med patenterte løsninger som avviser underlag i KU basert på Norsk Energi sin utredning, ref vedlegg 2, samt Brevik Vels svar avsnitt 7)
7	Ikke demokratiske prosesser, tvilsom forvaltningsjus på mange plan bl.a. fordi det ikke lenger er mulig å hevde «nasjonalt hensyn» da alternativer finnes/er for dårlig utredet (Porsgrunn kommunes svar samt Håkon Nedbergs svar og over 200 protester fra folk/organisasjoner)
8	Ikke forankret i EU-pålagt avfallsstrategi (Frivillig Fagruppes svar, se bl.a. kapittel 2)
9	Ikke i tråd med EU-retningslinjer mht avstander fra folk/oppvekstinstitusjoner (Frivillig Fagruppes svar, se bl.a. kapittel 7)
10	Ikke vurdert alternativ samfunnsøkonomisk effekt ved å bruke gruveressursene til noe annet (Brevik Vels svar, avsnitt 5 hvor det er påvist feil i NOAHs planprogram om dette)

Til informasjon vil jeg lage en utgave av dette brevet som kan sendes til avisredaksjoner. Forhåpentligvis er det stor interesse fra folk og media å få høre direktoratets vurderinger.

Med vennlig hilsen

Bård Stranheim

 Vedlegg 1: 

Vedlegg 2: 

SVAR FRA MILJØDIREKTORATET:

From: Ellen Margrethe Svinndal
Date: Fri, Dec 14, 2018 at 10:33 AM
Subject: Tilbakemelding på e-post av 12.12.2018
To: baardstranheim

Hei,

Viser til e-posten din av 12. desember der du stiller oss en rekke spørsmål i deponisaken. Vi mottar svært  mange spørsmål og henvendelser om denne saken og har ikke kapasitet til å svare alle i detalj.

Vi har ikke levert noen anbefaling av hvilket deponi som skal velges, men gjort en vurdering av konsekvensutredningene på oppdrag fra KLD. I noen tilfeller faller temaene du tar opp inn under vår vurdering, og da kan du lese vår vurdering der.

En god del av temaene du nevner faller utenfor vår vurdering. Vi minner om at det er planmyndighetene som har ansvar for å følge opp konsekvensutredningene og høringene (i Breviks tilfellet er det KLD)  og gjøre helhetlige vurderinger av saken hvor også andre hensyn enn de vi har kommentert vil måtte vurderes.

Med hilsen
Ellen M. Svinndal
sjefingeniør, industriseksjon 1

Miljødirektoratet