Bare for å holde oss fast til fakta, Bellona

Teksten i Varden 11.05.19

Av: Bård Stranheim og Thor Kamfjord

Varden trykker 9. mai et samtidig tilsvar fra Frederic Hauge til et leserinnlegg fra Per Jakob Svenkerud «Er miljøstiftelsene en trussel for demokratiet?». 

I tilsvaret skriver Hauge «Vi fortsetter å forholde oss til sak og fakta». 

Så følger en rekke påstander:

1. avsnitt:

"...noen kritiske artikler blant de mange tusen artikler som skrives om Bellonas arbeid årlig". Retriever overvåker nasjonale medier, og gir følgende tall:

2013: 78

2014: 118

2015: 196

2016: 336

2017: 335

2018: 360

2019: 149. 

Et snitt på 203 artikler i året i en syvårsperiode om Bellona er ikke tusenvis i året. Følelser eller fakta?

2. avsnitt: 

"...all den tid vi er sikre på våre faglige vurderinger". Deres faglige vurderinger ble publisert på Miljøstiftelsen Bellonas side 20. mars. Den har vi gått grundig igjennom og gitt en 32 punktersmangellapp. Du har formidlet til NRK-lyttere at vårt dokument er fullt av feil, og at dere jobber med å dokumentere dette. Vi venter!

3. avsnitt: 

"...ikke noen miljørisiko så lenge avfallet ikke skal behandles i Brevik". Inntil Langvik ble presentert og prosessanlegget skulle til Brevik, var Bellona like klokkeklar i konklusjonen om at dette ikke var noen risiko, og at motstand bare var basert på følelser.

4. avsnitt: 

"...eksplosjonsfaren ved lagringen i Brevik er fjernet". Den er likevel omtalt som et tema NOAH ser på som den største bekymringen, og er påpekt i flere høringssvar som Bellona eller NOAH ikke har svart ut. I vårt møte i november i 2018 sier du til oss: "Da gjenstår det noen spørsmål, og det er gassdannelse i gruva, det må vi ta seriøst, også er det utslipp av vann." Hva har skjedd på dette halve året som gjør at du nå kan garantere at det ikke er noen risiko? 

 ".... utslippene fra gruvene idag vil til og med bli redusert...". I KU er det ikke klart hvilke andre stoffer enn flyveaske og svovelsyre som skal inn i filterkakene, og det er ikke beskrevet hvor utslipp av rensevann skal gjøres, så dette er foreløpig litt tidlig å slå fast, er det ikke? I KU er det derimot beskrevet at utslippsvannet må spres slik at ikke konsentrasjonen lokalt blir for høy.  Avfallet er tidligere hevdet å være gassfritt, men likevel ekstra behov for ventilasjon? 

5. avsnitt:

"...Svenkerud sin insinuasjon i forbindelse med at det finnes personer som i løpet av stiftelsens 33 år lange historie har sluttet". Det er ikke så vanlig at hele ledergrupper går, slik det skjedde i 2018 hvis vi skal holde oss til nyere tid. Når avtroppende daglige leder til NRK bruker ord som "integritet" og «svelge kameler» i sin forklaring, uten å si noe mer, er det vel lov å stille spørsmål slik Svenkerud gjør. De fleste av oss gjør det.

6. avsnitt: 

"...driver forsvarlig oppfølging av debatten på vår egen Facebook-side". Dette er godt dokumentert i egen post på Facebook 29.mars i år, med mange flere eksempler enn Hauge selv tar frem. Hovedkritikken er at dere ikke varsler hvem dere fjerner innlegg fra, slik at kun den som har kommentert og Facebook-venner kan se innlegget. For vedkommende og venner ser det ut til at de har vunnet debatten, men for alle andre står Bellona igjen med siste ord. Alt annet enn demokratisk!

7. avsnitt:

"...hele fire personer i Brevik-leiren som er avinvitert". Dette stemmer ikke, og dokumentert i punktet over. At du ikke skriver navnene riktig kan ha to forklaringer: Kjent hersketeknikk, men kan også være kunnskapsmangel. Fritt valg.

8. avsnitt: 

"...sammenligner oss med Mussolini". Det var det nok ikke de to personene du viser til som skal ta ansvar for dette, men en svært kritisk artikkel i Klassekampen hvor de har laget en illustrasjon som gir denne assosiasjonen.

Klassekampen april 2019, 

brukt som illustrasjon

i vår bloggpost

Det øvrige i svaret til Frederic Hauge handler om fag og fakta og myter. Her henviser vi til Hauges løfte i NRK-intervjuet 26. mars i år at dere skulle komme tilbake å dokumentere hvor vi tar feil i vår tidligere nevnte 32 punkts mangellapp i nettopp det faglige bidraget fra Bellona i dette viktige valget vi skal gjøre. Skal vi i nye ti-år fortsette med NOAHs metoder som ikke benyttes andre steder i verden, eller skal vi følge de som bygger helt andre løsninger basert på beste tilgjengelige teknologi og maksimerer resirkulering, ikke deponering? Det er ikke en myte at mengden flyveaske øker dramatisk i Europa og resten av verden, og at dette avfallet må renses. Det er heller ingen myte at avfallssyren fra Kronos kan renses og regenereres, og at energikostnaden dette har er marginal i forhold til Kronos’ øvrige klimafotavtrykk. 

Vi foretrekker fakta, Frederic. Ikke dine «alternative fakta».  

"Vi bestemmer ganske mye. Det pleier å bli som vi sier!"

Lurer du på hvordan en
ærverdig miljøorganisasjon
forvandles til en forretningsuvtikler
for storkapitalen?
Les Klassekampen 11.04.19

"Vi bestemmer ganske mye. Vi har ganske stor innflytelse. Det pleier å bli som vi sier. Det tar bare litt lengre tid noen ganger enn vi tror.”

Av: Thor Kamfjord og Bård Stranheim

Det er ikke vårt eget utsagn, men Frederic Hauge i vårt møte med han i november i 2018. Vi fikk nesten litt grøsninger, men mest undringer over fokuset på makt - ikke miljø. Vi har nok ikke så mye makt, men vi tror fakta trumfer makta i saka om fremtidens løsninger for farlig uorganisk avfall. Fakta er klima og miljøminister Ola Elvestuens beste kort i denne kampen, og sannsynligvis hans driver for å etablere et ekspertutvalg. 

Nettopp derfor tar vi kampen om fakta i saka svært alvorlig. Når NOAH, Norsk Industri og Bellona beskylder alle som peker på et annet mål enn ønsket volumdeponi i Brevik for å være lite faktabasert, forsøker vi å invitere til dypdykk i nettopp fakta. Gjennom mer enn fire år har vi forsøkt å søke innsikt, og satt pris på alle som bidrar til at vi får mer av det.

Når Bellona i sin rapport 20.03.19 kom med et omfattende dokument som etter hensikten skulle tilbakevise påstander fra meningsmotstandere ventet vi oss mer. Vi brukte 3 dager på å lage en 17 siders motrapport, som falt Frederic Hauge og Bellona så tungt for brystet at han brukte både NRK og et lukket møte på Stortinget med regjeringspartiene på å fortelle at Kamfjord og Stranheim kom med "feil på feil på feil". Vi har ventet i 3 uker(!) på den annonserte gjennomgangen av vårt dokument, purret ukentlig siden den ble annonsert i NRKs intervju den 26.03.19, og igår kom svaret fra Frederic Hauge: 



(fra Bellonas egen Facebook-side:)

Miljøstiftelsen Bellona:

"Miljøstiftelsen Bellona er engasjert i å få på plass ny kapasitet for behandling av uorganisk farlig avfall, da vi ser at mangel på slik kapasitet kan få svært alvorlige miljøkonsekvenser. Vi har publisert en rapport om saken for å få fortgang i beslutningsprosessen, som allerede er flere år på overtid. I rapporten peker vi på Dalen gruver i Brevik som beste alternativ, noe som også er i tråd med Miljødirektoratets anbefaling.

Bellonas rapport er kommentert på bloggen til en av motstanderne mot ny kapasitet i Brevik, Bård Stranheim, som trekker frem påståtte svakheter ved rapporten.

Stranheim gjør en god jobb i å skape et inntrykk av svakheter, men enhver som går i dybden vil se at det er lite hold i anklagene hans. Han hevder samtidig at det å motsi påstandene hans om Bellonas rapport betyr å implisere at også referansene hans tar feil. Denne argumentasjonen faller på sin egen urimelighet: Referansene bekrefter en del faktaopplysninger, for eksempel at Nicolas de Sadeleer er professor i miljørett, men i seg selv sier dette lite om saken for øvrig, og Stranheim kommer samtidig med mange påstander som referansene ikke gir belegg for. Om alternativ Brevik skriver han for eksempel: «Når prosesseringsanlegget beholdes og utvides på Langøya, har NOAHs løsning møtt nye utfordringer i Holmestrand, og hvor løfter om avslutning av virksomheten, og tilbakeføring av øya brytes». Dette stemmer ikke – det har alltid vært en forutsetning at industriområdet på Langøya skal fortsette å være et industriområde også etter avslutning av deponiet.

Stranheim sitt innlegg er også preget av stråmannsargumentasjon. For eksempel skriver han: «NOAH forklarer økt kvikksølvinnhold i blåskjell med funn av bilbatterier i strandsonen langs Langøya våren 2018. Denne forklaringen er svært tvilsom da bilbatterier ikke inneholder kvikksølv». Her er Stranheims gjengivelse av NOAH mangelfull, ettersom NOAH har beskrevet at det ble observert både bilbatterier og annet avfall. Dermed gir forklaringen også mening – for eksempel kan andre typer batterier inneholde kvikksølv (https://www.miljostatus.no/batterier). NOAH har også gjennomført nye målinger etter at det aktuelle avfallet var fjernet, som viser at nivåene da ble mer normale igjen (https://www.noah.no/dumpet-batteriavfall-slo-trolig-ut.../).

På overordnet nivå virker Stranheim å veksle mellom å mene at gjenvinningsteknologi gjør et nytt deponi unødvendig, og at deponialternativ Raudsand er miljømessig bedre enn Brevik. Det er lite belegg for begge disse påstandene, noe som fremkommer både av gjennomførte konsekvensutredninger, Miljødirektoratets gjennomgang fra oktober 2018, og vår egen rapport."

-----------------------------------------------------


Posten er også lagt ut på Bård Stranheims personlige Facebook-side med informasjon om at dette er første reaksjon, det kommer mer. Vi har likevel valgt å kommentere denne foreløbige gjennomgangen:

Ærlig talt, Frederic Hauge: Sett i lys av din ubegrunnede karakteristikk av vår rapport i riksmedier og på Stortinget for alle regjeringspartiene -er dette hva du hadde å komme med? Vi regner med at du nå har valgt å vise frem dine beste kort i anklagen. Det ville vært rart om du viste frem de svakeste først gitt presset du har vært utsatt for for å begrunne anklagene. Vi kommenterer gjerne: «enhver som går i dybden vil se at det er lite hold i anklagene»: Kjent Frederic Hauge-stil. Her burde du ha kommet med knusende eksempler som underbygger dette. Det gjør du ikke: «for eksempel at Nicolas de Sadeleer er professor i miljørett, men i seg selv sier dette lite om saken for øvrig»:

Poenget er: Professor de Sadeleer er klar på at EØS-regelverket gir grunnlag for å si at det vil kunne lages rettssaker om dette som vil kunne gå i 10-15 år. Hvis du skulle scoret poeng her måtte du ha avskrevet professorens tyngde. Det er du klok nok til ikke å prøve deg på. Null poeng!

Om fortsatt giftmottak på Langøya forsøker du å parere med at det hele tiden har vært planer om industri etter at deponiet er fullt. Industri er ikke industri. Det kan være så mangt. Kanskje har du ikke fått med deg at folk i Holmestrand føler seg lurt? «Når deponiet nå begynner å nærme seg fullt og NOAH vurderer å etablere seg i Brevik, opplever de på ny protester fra naboene» (Vestviken, 20.08.17). Gjelsten selv har beklaget at det ikke blir avslutning som planlagt. Null poeng! 

Bjørn Rune Gjelsten erkjenner
at han skylder Holmestrands
befolkning en unskyldning.

Om kvikksølv og bilbatterier forsøker du deg med en forklaring «NOAH har beskrevet at det ble observert både

Øverst opprinnelig bildetekst, under
slik bildeteksten ble endret til etter
5 månder da NOAH ble gjort
oppmerksom på feil om kvikksølv
og bilbatterier

bilbatterier og annet avfall.» Her viser vi hva NOAH selv ga som sin første forklaring på sin egen nettside før vi gjorde dem oppmerksom på at det ikke er sannsynlig at kvikksølv i torsk og blåskjell skyldes batterier. Etterhvert så valgte NOAH å endre bildeteksten i sin nettartikkel. Du henviser til miljøstatus.no, men vi regner med at du egentlig ikke tror selv at knappecellebatterier som inneholder kvikksølv er forklaringen. Vi er naturlig nok enige med NOAHs siste uttalelse den 2.april: "I 2017 ble det blant annet funnet dumpede batterier, men nærmere undersøkelser har avkreftet at disse kan forklare utslagene på målingene." Utfordringen er at NOAH fremdeles ikke har en troverdig forklaring på økt kvikksølvnivå utenfor Langøya. Null poeng!



«På overordnet nivå virker Stranheim å veksle mellom å mene at gjenvinningsteknologi gjør et nytt deponi unødvendig». Dette har du ikke hold for å hevde. Ikke en eneste av våre drøyt 30 kronikker og bloggposter har denne påstanden. Tvert imot! Null poeng! Egentlig minuspoeng siden du her prøver deg på falskt spill! Men at vi mener Raudsand er et bedre miljømessig alternativ har du rett i. Rensing og resirkulering fremfor ukritisk deponering, samt lagring av det som må deponeres i tette fjellhaller designet for formålet langt fra folk. Her har du helt rett, men det gir ingen poeng siden dette er vårt hovedbudskap. Så prøver du deg avslutningsvis på et forsvar for Brevik og NOAHs vs Raudsands KU med setningen «noe som fremkommer både av gjennomførte konsekvensutredninger, Miljødirektoratets gjennomgang fra oktober 2018, og vår egen rapport.» Det er akkurat slike påstander som er problemet med din argumentasjon. Når Norcem, SINTEF Molabs tidligere leder, regiongeolog, professorer i både geologi og modellering slakter NOAHs KU, så tyder det på at du ikke har fått med deg hva andre skriver om dette, bortsett fra NOAH selv, Miljødirektoratet som har kopiert inn KU’ens mest opplagte feil og det du selv skriver. Her går du i ring! Påstanden blir ikke mer riktig av om den gjentas av deg eller direktoratet. Null poeng igjen! Hvor henter du din faglige begrunnelse for å si at vår rapport er «feil på feil på feil»? Det ville vært rart om vårt dokument som har påvist feil i 32 avsnitt i Bellonas rapport ikke har bommet et par steder. Vi venter på at du finner dem slik at vi kan bli klokere av denne diskusjonen. Gjør det gjerne i en ny "rapport" slik at alle kan ta stilling til hva du skriver, og ikke på Bellonas facebook-side dere dere manipulerer hvem som får lese diskusjonen.


TO BE CONTINUED:

Vi oppdaterer denne bloggposten når Bellona kommer tilbake med resten av den annonserte gjennomgangen av vår rapport.

Følelser er også fakta

 

 

 

Denne uka har det vært deponi-dialog i alle kanaler. TA, Porsgrunn Dagblad og NRK har alle plukket opp min invitasjon til en kopp kaffe hjemme i stua mi, hvor jeg inviterte mine 430 geografisk nærmeste Facebook-venner. Med de som er for et deponi som målgruppe. Jeg ønsker å se det samme lyset som de har sett, og ønsker meg fakta og en arena med saklig og voksen dialog. Det kan vanskelig sies om arrangementet i Langesund i forrige uke. Begge parter må ta ansvar for det, men jeg forventet mest fra de gråhårede herrer på podiet som kommer fra hovedstaden for å overbevise folket om at deponi i Brevik er bra. Da en av disse herrene på podiet fyrte av tredje kraftsalve mot en person som ikke var til stede, reiste jeg meg og gikk. Det føles fordummende med slik dialogform. Mine følelser fikk meg til å bruke beina og gå.

Jeg tror på dialog. Jeg tror begge parter kan bedre. Jeg tror vi kan bli klokere av å lytte til hverandre, til og med endre standpunkt. «When facts change, I change my mind» har vært en klok manns råd jeg har forsøkt å leve etter. Derfor inviterte jeg de som har motsatt standpunkt av mitt hjem i stua mi, ikke for at jeg skulle overbevise dem, men at de kunne få overbevise meg. Jeg ønsker ærlig talt å bruke ressursene mine på andre ting, ønsker at samvittigheten gir meg aksept for å holde kjeft.

I denne saka har jeg hatt mange innom stua mi, og ennå fler på telefonen. For første gang hadde jeg to som var for. Og all ære til dere to! Det krever mot. Jeg vet selv hvordan det er å ligge søvnløs på grunn av følelsene av å være truet i denne saka. Igjen, legg merke til ordbruken «følelsene av å være truet». Det er «bare» en følelse, men de gjør mer med livskvaliteten min enn all verdens fakta.

Tilbake til stua mi: Jeg er glad når representantene for ja-siden omtaler dialogen som hyggelig. Den var ikke balansert, for representantene fra nei-siden dukket  opp i større antall enn jeg hadde fått varsler om. Likevel var det en gjensidig respekt, og på sitt beste var det nysgjerrighet.

Hva sitter jeg igjen med?

Jeg sliter fortsatt med å forstå hvilke fakta vi ikke har på bordet i dag, som dermed forsvarer en Konsekvensutredning. NOAH/Norcem har laget sin egen konsekvensutredning, COWI, regiongeologen og mange andre har laget sitt underlag til Miljødirektoratets innstilling, og det foreligger forskrifter og beskrivelser av beste praksis og erfaringer fra hendelser i andre land som gjør at vi har fakta nok til å gi den modige Porsgrunnsordføreren full støtte i at dette er en dårlig ide.

Jeg fikk imidlertid et utbytte av å høre fagfolk innenfor kjemi og miljøteknologi som tror

• at det offentlige er god til å stille de riktige kravene
• at de store industriaktørene er gode til å utvikle ny teknologi
• at industrien er god nok til å drive uten ulykker
• at stabilisert masse forblir stabilisert for all fremtid, eller at staten vil sikre at fremtidige utslipp blir fanget opp og forsvarlig håndtert.

Jeg skulle ønske at jeg trodde på alt dette!

Hersketeknikk

Det som for meg er mest opplagt etter denne kvelden og etter å ha møtt og snakket med svært mange ja-folk, tvilere og nei-folk: De fremtredende motstanderne har lest seg grundig opp på saka. Det er imponerende hvor mye innsikt de har i internasjonale og nasjonale dokumenter og stedlige fakta. Jeg har et råd til LO og Norsk Industri: Bruk aldri kortet «motstandere mot deponi har basert sitt standpunkt på følelser, ikke fakta». Det oppleves som en hersketeknikk i debatten, og dere har ikke grunnlag for påstanden i fakta.

Råd til NORCEM

Det som likevel gjorde mest inntrykk på meg denne kvelden, var fortvilelsen fra de som er mest plaget av nærheten til industrien idag. Når så mange sier at de vil flytte hvis belastningen blir større, trenger vi flere utredninger av omdømmeeffekten? Spør folk som bor her, eller spør eiendomsmeglere som allerede idag opplever at folk takker nei til å investere i regionen pga deponi-risikoen. Et lite råd til Norcem: Dere risikerer å miste mer av deres sårt tiltrengte goodwill gjennom denne kampen mot lokalbefolkningen. Overlat giftdeponiet til industriutviklere som står på Miljøverndirektoratets liste over mulig lokaliseringer, og som ligger langt fra folk. Brevik har 100 ganger så mange innbyggere boende innenfor 500 meter som nr 2 og 3 på lista.

Avstand til folk

For det var ett punkt vi var enige om i stua mi, ja-folket og nei-folket: Hadde de uhellene som har skjedd på Langøya skjedd midt i Brevik by hadde konsekvensene vært mye større. Det er fakta! Og risikoen er nok til at folk får følelser. Følelser får folk til å bruke beina og gå. Eller komme: Da jeg kjøpte hus i Brevik for 13 år siden brukte jeg de fem første sekundene av visningen på å skaffe meg følelsen som fortsatt preger min kjærlighet til denne plassen. Jeg kjemper for at andre skal få den følelsen.

Følelser ER fakta!