Bare for å holde oss fast til fakta, Bellona

Teksten i Varden 11.05.19

Av: Bård Stranheim og Thor Kamfjord

Varden trykker 9. mai et samtidig tilsvar fra Frederic Hauge til et leserinnlegg fra Per Jakob Svenkerud «Er miljøstiftelsene en trussel for demokratiet?». 

I tilsvaret skriver Hauge «Vi fortsetter å forholde oss til sak og fakta». 

Så følger en rekke påstander:

1. avsnitt:

"...noen kritiske artikler blant de mange tusen artikler som skrives om Bellonas arbeid årlig". Retriever overvåker nasjonale medier, og gir følgende tall:

2013: 78

2014: 118

2015: 196

2016: 336

2017: 335

2018: 360

2019: 149. 

Et snitt på 203 artikler i året i en syvårsperiode om Bellona er ikke tusenvis i året. Følelser eller fakta?

2. avsnitt: 

"...all den tid vi er sikre på våre faglige vurderinger". Deres faglige vurderinger ble publisert på Miljøstiftelsen Bellonas side 20. mars. Den har vi gått grundig igjennom og gitt en 32 punktersmangellapp. Du har formidlet til NRK-lyttere at vårt dokument er fullt av feil, og at dere jobber med å dokumentere dette. Vi venter!

3. avsnitt: 

"...ikke noen miljørisiko så lenge avfallet ikke skal behandles i Brevik". Inntil Langvik ble presentert og prosessanlegget skulle til Brevik, var Bellona like klokkeklar i konklusjonen om at dette ikke var noen risiko, og at motstand bare var basert på følelser.

4. avsnitt: 

"...eksplosjonsfaren ved lagringen i Brevik er fjernet". Den er likevel omtalt som et tema NOAH ser på som den største bekymringen, og er påpekt i flere høringssvar som Bellona eller NOAH ikke har svart ut. I vårt møte i november i 2018 sier du til oss: "Da gjenstår det noen spørsmål, og det er gassdannelse i gruva, det må vi ta seriøst, også er det utslipp av vann." Hva har skjedd på dette halve året som gjør at du nå kan garantere at det ikke er noen risiko? 

 ".... utslippene fra gruvene idag vil til og med bli redusert...". I KU er det ikke klart hvilke andre stoffer enn flyveaske og svovelsyre som skal inn i filterkakene, og det er ikke beskrevet hvor utslipp av rensevann skal gjøres, så dette er foreløpig litt tidlig å slå fast, er det ikke? I KU er det derimot beskrevet at utslippsvannet må spres slik at ikke konsentrasjonen lokalt blir for høy.  Avfallet er tidligere hevdet å være gassfritt, men likevel ekstra behov for ventilasjon? 

5. avsnitt:

"...Svenkerud sin insinuasjon i forbindelse med at det finnes personer som i løpet av stiftelsens 33 år lange historie har sluttet". Det er ikke så vanlig at hele ledergrupper går, slik det skjedde i 2018 hvis vi skal holde oss til nyere tid. Når avtroppende daglige leder til NRK bruker ord som "integritet" og «svelge kameler» i sin forklaring, uten å si noe mer, er det vel lov å stille spørsmål slik Svenkerud gjør. De fleste av oss gjør det.

6. avsnitt: 

"...driver forsvarlig oppfølging av debatten på vår egen Facebook-side". Dette er godt dokumentert i egen post på Facebook 29.mars i år, med mange flere eksempler enn Hauge selv tar frem. Hovedkritikken er at dere ikke varsler hvem dere fjerner innlegg fra, slik at kun den som har kommentert og Facebook-venner kan se innlegget. For vedkommende og venner ser det ut til at de har vunnet debatten, men for alle andre står Bellona igjen med siste ord. Alt annet enn demokratisk!

7. avsnitt:

"...hele fire personer i Brevik-leiren som er avinvitert". Dette stemmer ikke, og dokumentert i punktet over. At du ikke skriver navnene riktig kan ha to forklaringer: Kjent hersketeknikk, men kan også være kunnskapsmangel. Fritt valg.

8. avsnitt: 

"...sammenligner oss med Mussolini". Det var det nok ikke de to personene du viser til som skal ta ansvar for dette, men en svært kritisk artikkel i Klassekampen hvor de har laget en illustrasjon som gir denne assosiasjonen.

Klassekampen april 2019, 

brukt som illustrasjon

i vår bloggpost

Det øvrige i svaret til Frederic Hauge handler om fag og fakta og myter. Her henviser vi til Hauges løfte i NRK-intervjuet 26. mars i år at dere skulle komme tilbake å dokumentere hvor vi tar feil i vår tidligere nevnte 32 punkts mangellapp i nettopp det faglige bidraget fra Bellona i dette viktige valget vi skal gjøre. Skal vi i nye ti-år fortsette med NOAHs metoder som ikke benyttes andre steder i verden, eller skal vi følge de som bygger helt andre løsninger basert på beste tilgjengelige teknologi og maksimerer resirkulering, ikke deponering? Det er ikke en myte at mengden flyveaske øker dramatisk i Europa og resten av verden, og at dette avfallet må renses. Det er heller ingen myte at avfallssyren fra Kronos kan renses og regenereres, og at energikostnaden dette har er marginal i forhold til Kronos’ øvrige klimafotavtrykk. 

Vi foretrekker fakta, Frederic. Ikke dine «alternative fakta».  

"Vi bestemmer ganske mye. Det pleier å bli som vi sier!"

Lurer du på hvordan en
ærverdig miljøorganisasjon
forvandles til en forretningsuvtikler
for storkapitalen?
Les Klassekampen 11.04.19

"Vi bestemmer ganske mye. Vi har ganske stor innflytelse. Det pleier å bli som vi sier. Det tar bare litt lengre tid noen ganger enn vi tror.”

Av: Thor Kamfjord og Bård Stranheim

Det er ikke vårt eget utsagn, men Frederic Hauge i vårt møte med han i november i 2018. Vi fikk nesten litt grøsninger, men mest undringer over fokuset på makt - ikke miljø. Vi har nok ikke så mye makt, men vi tror fakta trumfer makta i saka om fremtidens løsninger for farlig uorganisk avfall. Fakta er klima og miljøminister Ola Elvestuens beste kort i denne kampen, og sannsynligvis hans driver for å etablere et ekspertutvalg. 

Nettopp derfor tar vi kampen om fakta i saka svært alvorlig. Når NOAH, Norsk Industri og Bellona beskylder alle som peker på et annet mål enn ønsket volumdeponi i Brevik for å være lite faktabasert, forsøker vi å invitere til dypdykk i nettopp fakta. Gjennom mer enn fire år har vi forsøkt å søke innsikt, og satt pris på alle som bidrar til at vi får mer av det.

Når Bellona i sin rapport 20.03.19 kom med et omfattende dokument som etter hensikten skulle tilbakevise påstander fra meningsmotstandere ventet vi oss mer. Vi brukte 3 dager på å lage en 17 siders motrapport, som falt Frederic Hauge og Bellona så tungt for brystet at han brukte både NRK og et lukket møte på Stortinget med regjeringspartiene på å fortelle at Kamfjord og Stranheim kom med "feil på feil på feil". Vi har ventet i 3 uker(!) på den annonserte gjennomgangen av vårt dokument, purret ukentlig siden den ble annonsert i NRKs intervju den 26.03.19, og igår kom svaret fra Frederic Hauge: 



(fra Bellonas egen Facebook-side:)

Miljøstiftelsen Bellona:

"Miljøstiftelsen Bellona er engasjert i å få på plass ny kapasitet for behandling av uorganisk farlig avfall, da vi ser at mangel på slik kapasitet kan få svært alvorlige miljøkonsekvenser. Vi har publisert en rapport om saken for å få fortgang i beslutningsprosessen, som allerede er flere år på overtid. I rapporten peker vi på Dalen gruver i Brevik som beste alternativ, noe som også er i tråd med Miljødirektoratets anbefaling.

Bellonas rapport er kommentert på bloggen til en av motstanderne mot ny kapasitet i Brevik, Bård Stranheim, som trekker frem påståtte svakheter ved rapporten.

Stranheim gjør en god jobb i å skape et inntrykk av svakheter, men enhver som går i dybden vil se at det er lite hold i anklagene hans. Han hevder samtidig at det å motsi påstandene hans om Bellonas rapport betyr å implisere at også referansene hans tar feil. Denne argumentasjonen faller på sin egen urimelighet: Referansene bekrefter en del faktaopplysninger, for eksempel at Nicolas de Sadeleer er professor i miljørett, men i seg selv sier dette lite om saken for øvrig, og Stranheim kommer samtidig med mange påstander som referansene ikke gir belegg for. Om alternativ Brevik skriver han for eksempel: «Når prosesseringsanlegget beholdes og utvides på Langøya, har NOAHs løsning møtt nye utfordringer i Holmestrand, og hvor løfter om avslutning av virksomheten, og tilbakeføring av øya brytes». Dette stemmer ikke – det har alltid vært en forutsetning at industriområdet på Langøya skal fortsette å være et industriområde også etter avslutning av deponiet.

Stranheim sitt innlegg er også preget av stråmannsargumentasjon. For eksempel skriver han: «NOAH forklarer økt kvikksølvinnhold i blåskjell med funn av bilbatterier i strandsonen langs Langøya våren 2018. Denne forklaringen er svært tvilsom da bilbatterier ikke inneholder kvikksølv». Her er Stranheims gjengivelse av NOAH mangelfull, ettersom NOAH har beskrevet at det ble observert både bilbatterier og annet avfall. Dermed gir forklaringen også mening – for eksempel kan andre typer batterier inneholde kvikksølv (https://www.miljostatus.no/batterier). NOAH har også gjennomført nye målinger etter at det aktuelle avfallet var fjernet, som viser at nivåene da ble mer normale igjen (https://www.noah.no/dumpet-batteriavfall-slo-trolig-ut.../).

På overordnet nivå virker Stranheim å veksle mellom å mene at gjenvinningsteknologi gjør et nytt deponi unødvendig, og at deponialternativ Raudsand er miljømessig bedre enn Brevik. Det er lite belegg for begge disse påstandene, noe som fremkommer både av gjennomførte konsekvensutredninger, Miljødirektoratets gjennomgang fra oktober 2018, og vår egen rapport."

-----------------------------------------------------


Posten er også lagt ut på Bård Stranheims personlige Facebook-side med informasjon om at dette er første reaksjon, det kommer mer. Vi har likevel valgt å kommentere denne foreløbige gjennomgangen:

Ærlig talt, Frederic Hauge: Sett i lys av din ubegrunnede karakteristikk av vår rapport i riksmedier og på Stortinget for alle regjeringspartiene -er dette hva du hadde å komme med? Vi regner med at du nå har valgt å vise frem dine beste kort i anklagen. Det ville vært rart om du viste frem de svakeste først gitt presset du har vært utsatt for for å begrunne anklagene. Vi kommenterer gjerne: «enhver som går i dybden vil se at det er lite hold i anklagene»: Kjent Frederic Hauge-stil. Her burde du ha kommet med knusende eksempler som underbygger dette. Det gjør du ikke: «for eksempel at Nicolas de Sadeleer er professor i miljørett, men i seg selv sier dette lite om saken for øvrig»:

Poenget er: Professor de Sadeleer er klar på at EØS-regelverket gir grunnlag for å si at det vil kunne lages rettssaker om dette som vil kunne gå i 10-15 år. Hvis du skulle scoret poeng her måtte du ha avskrevet professorens tyngde. Det er du klok nok til ikke å prøve deg på. Null poeng!

Om fortsatt giftmottak på Langøya forsøker du å parere med at det hele tiden har vært planer om industri etter at deponiet er fullt. Industri er ikke industri. Det kan være så mangt. Kanskje har du ikke fått med deg at folk i Holmestrand føler seg lurt? «Når deponiet nå begynner å nærme seg fullt og NOAH vurderer å etablere seg i Brevik, opplever de på ny protester fra naboene» (Vestviken, 20.08.17). Gjelsten selv har beklaget at det ikke blir avslutning som planlagt. Null poeng! 

Bjørn Rune Gjelsten erkjenner
at han skylder Holmestrands
befolkning en unskyldning.

Om kvikksølv og bilbatterier forsøker du deg med en forklaring «NOAH har beskrevet at det ble observert både

Øverst opprinnelig bildetekst, under
slik bildeteksten ble endret til etter
5 månder da NOAH ble gjort
oppmerksom på feil om kvikksølv
og bilbatterier

bilbatterier og annet avfall.» Her viser vi hva NOAH selv ga som sin første forklaring på sin egen nettside før vi gjorde dem oppmerksom på at det ikke er sannsynlig at kvikksølv i torsk og blåskjell skyldes batterier. Etterhvert så valgte NOAH å endre bildeteksten i sin nettartikkel. Du henviser til miljøstatus.no, men vi regner med at du egentlig ikke tror selv at knappecellebatterier som inneholder kvikksølv er forklaringen. Vi er naturlig nok enige med NOAHs siste uttalelse den 2.april: "I 2017 ble det blant annet funnet dumpede batterier, men nærmere undersøkelser har avkreftet at disse kan forklare utslagene på målingene." Utfordringen er at NOAH fremdeles ikke har en troverdig forklaring på økt kvikksølvnivå utenfor Langøya. Null poeng!



«På overordnet nivå virker Stranheim å veksle mellom å mene at gjenvinningsteknologi gjør et nytt deponi unødvendig». Dette har du ikke hold for å hevde. Ikke en eneste av våre drøyt 30 kronikker og bloggposter har denne påstanden. Tvert imot! Null poeng! Egentlig minuspoeng siden du her prøver deg på falskt spill! Men at vi mener Raudsand er et bedre miljømessig alternativ har du rett i. Rensing og resirkulering fremfor ukritisk deponering, samt lagring av det som må deponeres i tette fjellhaller designet for formålet langt fra folk. Her har du helt rett, men det gir ingen poeng siden dette er vårt hovedbudskap. Så prøver du deg avslutningsvis på et forsvar for Brevik og NOAHs vs Raudsands KU med setningen «noe som fremkommer både av gjennomførte konsekvensutredninger, Miljødirektoratets gjennomgang fra oktober 2018, og vår egen rapport.» Det er akkurat slike påstander som er problemet med din argumentasjon. Når Norcem, SINTEF Molabs tidligere leder, regiongeolog, professorer i både geologi og modellering slakter NOAHs KU, så tyder det på at du ikke har fått med deg hva andre skriver om dette, bortsett fra NOAH selv, Miljødirektoratet som har kopiert inn KU’ens mest opplagte feil og det du selv skriver. Her går du i ring! Påstanden blir ikke mer riktig av om den gjentas av deg eller direktoratet. Null poeng igjen! Hvor henter du din faglige begrunnelse for å si at vår rapport er «feil på feil på feil»? Det ville vært rart om vårt dokument som har påvist feil i 32 avsnitt i Bellonas rapport ikke har bommet et par steder. Vi venter på at du finner dem slik at vi kan bli klokere av denne diskusjonen. Gjør det gjerne i en ny "rapport" slik at alle kan ta stilling til hva du skriver, og ikke på Bellonas facebook-side dere dere manipulerer hvem som får lese diskusjonen.


TO BE CONTINUED:

Vi oppdaterer denne bloggposten når Bellona kommer tilbake med resten av den annonserte gjennomgangen av vår rapport.

NOAH og Bellona i manesjen i Finansavisens artikkel "Giftsirkus"

Av: Thor Kamfjord og Bård Stranheim

NOAH og Bellona i manesjen i Finansavisens artikkel «Giftsirkus»

Finansavisen har 9. Mars 2019 en grundig dekning av deponisaka: Hvor og hvem skal få samfunnets tillit og politikernes adgang til en gullgruve. Gruvene i Brevik mot nybygde fjellhaller i Raudsand, Nesset kommune. Gjelstens NOAH eller Veidekke, Stena og Bergmesteren i Raudsand.

Det skitne spillet

For første gang har en journalist tatt tak i rivaliseringen mellom to industribyggere:

●      Telefoner og trusler fra NOAH og Bellona blir delvis bekreftet. Vi er mange som har opplevd dette og vet mye om manges svært ubehagelige opplevelser.

●      Forsøk på å spre falske rykter om fjellet i Raudsand blir tilbakevist av Veidekke.

●      Påstander om rivalens skamplettede rulleblad fra Gjelstens side blir tilbakevist i en egen sak om initiativtakeren i Raudsand.

Veidekkes juridiske direktør sier det treffende: “Vi har faktisk ikke opplevd maken”.

Virkeligheten er ennå verre. I et møte med Frederic Hauge i 2018 forteller han oss at han skal få ledelsen i Veidekke til å gå. Han sa at han mente det virkelig. Hans egenopplevde makt til påvirkning gjennom eiere og styret i både Veidekke og Heidelberg gir oss assosiasjoner fra den motsatte enden av den ryddige norske kulturen vi tror landet vårt er bygget på. “Vi bestemmer ganske mye. Vi har ganske stor innflytelse. Det pleier å bli som vi sier” forteller Hauge oss med armene i kors.

Teknologi eller deponi

Det er noen elementer vi savner som er vesentlig for ministeren og hans rådgivere:

●      I valget mellom deponi (NOAHs løsning) eller teknologi (Stena Recyclings løsning) kan leseren få inntrykk av at valget står mellom en svært utprøvd løsning mot en helt ny løsning. Sannheten er at NOAHs metode aldri har vært i bruk i lukkede gruver, kun i dagbrudd. Stena Recycling har testet sin HaloSep-teknologi på ulike flyveasker og industrisyrer. Kronos’ syre er også testet og fungerer i rense- og gjenvinningsprosessen. Vi gleder oss over at fullskala HaloSep er klart for implementering på Danmarks største avfallsforbrenningsanlegg og installeres nå i år. Vestforbrænding sier at de regner med billigere håndtering når det er utbygd enn som idag hvor de sender sin flyveaske til NOAH. Og, det beste av alt, restavfallet blir ikke lenger klassifisert som farlig avfall og Danmark kan håndtere restproduktene selv.
Skal vi gi NOAH vår tillit med sitt utgangspunkt “akseptabel risiko” med en metode fra 90-tallet og som fremdeles ikke brukes noe annet sted i verden? Eller skal vi tro rivalens patenterte teknologiske konsept, der også den danske Miljøstyrelsen har bidratt til utvikling?

●      Finansavisen har naturlig nok begrenset sin skrivelyst på mange områder. Det internasjonale bildet er ikke omtalt, og leseren kan få inntrykk av at NOAHs rival er en ensom innovatør som forsøker å løse et globalt problem. Sveits har gjort dette så lenge at de har valgt å lovfeste rensing og resirkulering av 100%  av sine avfallsanlegg i 2021. Det finnes over 2000 forbrenningsanlegg i Europa, og skulle disse valgt NOAHs metode ville det ikke finnes “Breviksgruver” eller hull i bakken nok. Løsningen er kort og godt ikke bærekraftig. Raudsand derimot vil bygge fjellhaller slik vi bygger trygge lagre for olje og gass. Da blir plutselig spørsmålet: Når alt vi kan er renset og resirkulert, finner vi nok uberørt fjell i Norge til å lagre restfraksjoner? Utvilsomt!

●      Finansavisen snakker heller ikke om norske teknologier som er i utvikling. Norge er i verdensklasse i å gjøre industrien grønn. Forbrenningsanlegget på Haraldrud i Oslo skal ha norsk teknologi for rensing og resirkulering oppe å gå i 2021, hvor verdifulle metaller forblir i kretsløpet, salter gjenbrukes og dioksiner er fjernet. De fleste store norske forbrenningsanleggene har intensjonsavtale med OIW Process. Vi gleder oss over at Klima- og miljøministeren offisielt åpnet pilotanleggettil OIW Process i oktober 2018, men undrer oss fremdeles over at Miljødirektoratet avslo å møte disse i desember 2015 når resultatene viste at denne teknologien kan løse floka. Vi vet at NOAH ikke har noe samarbeid med denne bedriften, og du kan spørre deg selv om hvorfor. I møte med NOAHs ledelse da denne kampen startet sier de “det er vi som skal ha funnet løsningen den dagen vi lykkes med å finne teknologi som kan erstatte dagens metode”. Den gangen trodde vi det var en offensiv satsning på innovasjon. I dag tror vi det handler om å ha kontroll på en lønnsom forretningsmodell. Det er flere grunner til at vi hevder dette, og den mest offentlige er måten Gjelsten har spredd usannheter om konkurrerende teknologier, på samme vis som usannheter om det påstått sure fjellet på Raudsand. En usannhet blir ikke sann selv om Bellona eller Miljødirektoratet gjentar Gjelstens påstander. Vi foretrekker fakta.

Jokeren som datt ut

Finansavisen nevner heller ikke blokkeringen av NOAHs adgang til gruvene i Brevik: Norcem har satt en stopper gjennom sin erklæring om å fortsette sin utvinning av kalkstein i uoverskuelig fremtid. De har konsesjon frem til 2040. Det er ikke aktuelt med samdrift.  Dette går soleklart frem av Norcems høringssvar til departementet på NOAHs konsekvensutredning, og har blir gjentatt flere ganger fra Heidelbergs ledelse i nasjonale media. Dette er også underbygget i COWIs rapport til direktoratet i 2016: “Ikke aktuelt å fortsette gruvedrift hvis det skal deponeres der». Vi konstaterer at næringsministeren i et intervju med Varden 08.03.19 sier “Det er blitt en vanskeligere sak fordi Norcem sier de vil drive gruvene videre og har konsesjon til det”. Kanskje er han feilsitert, for virkeligheten er vel at det har blitt veldig mye enklere. Før var det to alternativer til storvolum deponi, nå er det bare ett. Det har blitt vanskeligere å etablere deponi i Norcems gruver. Det har blitt umulig.

Hvem vil du tro på?

Du kan velge å tro på NOAH og Bellona som sier det ikke finnes tilgjengelige alternativer til statlig ekspropriasjon av gruvene i Brevik og nok en generasjon med å lagre giftig avfall i et hull i bakken. Eller du kan velge å tro på Stena Recycling, OIW Process, Ragn-Sells, Renova og andre som har patenterte teknologier. Miljøstyrelsen i Danmark mot Miljødirektoratet i Norge. Den ene sier at vi kan, den andre sier at det ikke går an.
Du kan også velge mellom å tro på NGU, statens egne eksperter på geologi, som sier at fjellet i Raudsand er godt egnet. Eller du kan tro på Miljødirektoratet som sier at sprekkene i gruvene i Brevik er “selvreparerende”. Forøvrig en betegnelse som er funnet på av NOAH.

Internasjonale forpliktelser

NOAH peker i artikkelen på våre forpliktelser til å ta imot avfall fra utlandet. Her misbrukes fakta! Basel-konvensjonen gir forpliktelse om å finne løsninger som unngår at farlig avfall sendes til mindre utviklede land som tidligere er brukt som dumpingplass. Videre er Basel-konvensjonen ytterligere konkretisert og forankret gjennom den nordiske ministererklæringen av mars 1994 hvor landene forplikter seg til minimering av farlig avfall. Hvor blir det av det nordiske samarbeidet om minimering? 

Nærstående-korrupsjon?

Det er tyve år siden Bellonas Frederic Hauge, lederen i Norsk Industri Stein Lier-Hansen som den gang var statssekretær, sammen med NOAH pekte på gruvene i Brevik som lokalisering når Langøya blir full. I ro og mak, eller i heseblesende pengegalopp har NOAH importert farlig avfall fra hele Europa. Mest fra våre naboland, men også avfall fra Italia, Israel, Hellas. “Ingenting er for giftig for oss” skryter NOAHs leder i et intervju i Vi Menn(!) i 2008. Karslig skal der være. En stund var Norcem en samarbeidspartner i denne planen. Det er de ikke lenger, og NOAH må vinne kampen med sine gamle venner i Bellona, Norsk Industri og Miljødirektoratet. Mennesker med makt, men med så lang historie og så klart uttalte målsettinger om å erobre gruvene uavhengig av ny fakta og innovasjon at det er all grunn til å sitere Eva Joly “Alt for nære koblinger”. Vi mener dette er en sak med potensiale for SKUP-prisen med journalistisk graving om nærstående-korrupsjon.

At Olaf Brastad, tidligere ordfører i Holmestrand, går over i rollen som konsulent i Bellona, med finansiering fra NOAH er et eksempel på bindingene. Ikke så ofte en tidligere ordfører plutselig blir ekspert på farlig avfall og industriprosesser, men i NOAH-land har visst alt gått an.

Bellonas uryddige oppførsel møtes med dette fra NOAHs direktør Carl Hartmann: ”Det betyr ikke at vi er ansvarlig for det Bellona foretar seg.“ Sorry Hartmann, men verdiene deres konsulenter viser frem, blir en del av deres brand, sånn er naturlovene i merkevarebygging. Bellona jobber for betaling for at NOAH skal nå sine mål. Da blir det pussig å fraskrive seg alt ansvar for Bellonas handlinger i deponisaken.

Crisis? What crisis?

Dramaturgien i mars 2019, slik den er iscenesatt av NOAH, er at det nå brenner. “På den ene siden har vi et ansvar for å videreføre driften fordi flere tusen arbeidsplasser i Norge er avhengig av denne deponikapasiteten” sier Gjelsten til Finansavisen. Dette mantra er gjentatt igjen og igjen, men uten at noen eller NOAH har underbygd påstanden med fakta. Vi vet at Kronos Titan vil måtte ta en investering andre titaniumdioksyd-produsenter i andre land er blitt pålagt, men skal Norge være et land med særfordeler den amerikanske eieren ikke får i sitt hjemland, eller fabrikkene i Tyskland? Hvilke andre industrivirksomheter unnlater vi å bringe inn i sirkulærøkonomi ved å gi billige dumpingløsninger? Flyveasken fra våre naboland går idag i store andeler til nasjonale løsninger, eller til delvis resirkulering og midlertidig deponering for senere behandling i saltgruver i Tyskland. Det finnes løsninger, og krisen er medieskapt av dyktige mediakrigere som gir seg ut for å være miljøkrigere med opplagte økonomiske interesser!

Ikke la dere lure!

PS: Carl Hartmann og Frederic Hauge gjentar til stadighet den manglende kunnskapen i debatten. Vi har utfordret dem begge om å fortelle hvilke av våre 30 kronikker og bloggposter som inneholder faktafeil. Så langt har de ikke gitt lyd fra seg.

Nyttårsbrev til Miljødirektoratet

Det er juleferie for mange. I de siste feriene har direktorat og departement gitt oss overraskelser: Grønt lys for planprogram og konsekvensutredning for NOAHs ønske om å fylle gruvene våre med farlig avfall. Denne gangen tror vi ubehaget er størst på den andre siden av bordet. Vi tror Telemarkinger og alle som ønsker mer bærekraftige løsninger kan tenne adventslys i forventning. Men feiringen må vente, og vi vet ikke hvor mange lys som skal tennes først.

TA side 3 27. desember 2018

For et par uker siden fikk Miljødirektoratet fått mitt nyttårsbrev. En liste med de 10 sterkeste motargumentene til NOAHs planer. Ikke et nytt høringsinnspill, men et bidrag for å gi staten en farbar vei ut av blindgata som saken er kjørt i nå. Min tillitt til direktoratets evne til å realitetsbehandle faglige motargumenter er liten. Det er en lang rekke med grunner til det, men den siste tabben dokumenterer poenget tydelig: I NOAHs konsekvensutredning argumenteres det for fjellets fortreffelighet: «Kalksteinen er i stor grad selvreparerende, slik at deformasjoner som gjennom tiden har forårsaket

riss og mindre sprekker gror igjen med kalkspat.» Regiongeolog Sven Dahlgren beskriver dette som «Ordet «selvreparerende» er faglig sett svært tvilsomt og høres ut som noe som er funnet opp for anledningen.»  Hvordan omtaler direktoratet det samme fenomenet? I sitt dokument til departementet den 31. oktober 2018 kan du lese: «Kalkstein har en selvreparerende og tettende effekt, og dette gjør at mindre sprekker gror igjen med kalkspat.»

Det NOAH skriver, sender direktoratet videre. Med hvilken faglig tyngde vurderer de da både det NOAH skriver og det fagpersoner peker på av feil og mangler i konsekvensutredningen? I forrige uke skrev direktoratet følgende: «Vi har i ettertid av at vi leverte oppdraget vårt lest mange av høringssvarene som kom inn. Høringsinnspillene har imidlertid ikke medført at vi har behov for å endre vår hovedkonklusjon.»

At de skal være rådgiver for beslutningstakere uten å lese alle høringssvarene er alene grunn til undring og bekymring. At de velger å konkludere uten å hente inn uhildet faglig ekspertise gjør ikke undringen mindre. Men den største bekymringen er hvordan fakta og kunnskap imøtegås med en nonchalant hoderisting.  

Derfor har jeg plukket ut de 10 tyngste og bedt om en redegjørelse:

• Ingen adgang til gruvene, etter at Norcem satte ned foten i sitt svar.
• Ikke sant om fjellets egnethet, basert på regiongelolog Sven Dahlgrens tilsvar.
• Ikke sant om stabilisering av tungmetaller, basert på tidligere MOLAB-sjef Arne Åsheimssvar. 
• Ikke forsvarlige beregninger, basert på tidligere Hydro-ingeniør Carl Lenning og NTNU-professor Erling Siggeruds svar. (se vedlegg 1, nedenfor).
• Ikke forsvarlig lagring i sprukne gruver og Norge er best på å lage tette fjellhaller, basert på ingeniør Bjørn Helge Kluvers svar.
• Ikke forsvarlig ressursforvaltning å ta verdifulle råstoffer ut av kretsløpet når løsninger finnes, basert på svar fra industriaktører som Stena, Scanwatt, OIW m.fl. som til og med påpeker usannheter i konsekvensutredningens underrapporter. (se vedlegg 2, nedenfor).
• Ikke demokratiske og lovlige planprosesser, basert på svar fra Håkon Nedberg og Porsgrunnkommune.
• Ikke i tråd med EU-krav om forankring i avfallsstrategi, basert på svar fra Frivillig Faggruppe ved Øystein Dalland. (se kapittel 2).
• Ikke i tråd med EUs krav om minsteavstander, basert på svar fra Frivillig Faggruppe ved Øystein Dalland. (se kapittel 7).
• Ikke vurdert samfunnsøkonomiske konsekvenser ved alternativ industri i gruvene, basert på svar fra Brevik Vel som også påpeker usannheter om dette i konsekvensutredningen.

Hvert enkelt av disse problemene har potensiale til å være showstoppere for NOAH. Miljødirektoratet må dokumentere at de har lest, at de har forstått og tatt på alvor alle 10. I mellomtiden undrer vi oss over hva som skal til for at direktoratet griper til den gode leveregelen «when facts change, I change my mind».

Miljødirektoratet beskriver seg selv slik: «Vi er faglig uavhengig. Det innebærer at vi opptrer selvstendig i enkeltsaker vi avgjør, når vi formidler kunnskap eller gir råd.»

Jeg tenker at nyttårsforsettet kan være å tydeliggjøre både selvstendighet og uavhengighet

Takk til alle dere som har bidratt til å dokumentere disse ti faglige stoppskiltene for volumdeponiet! Hver og en er et lys som gir innsikt, håp og tro. Vi er mange som ikke har noe større juleønske, verken for oss selv eller våre barnebarn.

BREVET SLIK DET ER SENDT TIL MILJØDIREKTORATET:

Miljødirektoratet

Postboks 5672 Torgarden,

7485 Trondheim                                                        Oslo, 12. desember 2018

I fire år har vi fulgt Miljødirektoratets forsvar for NOAHs etablering av deponi for farlig uorganisk avfall i Breviks gruver. Fortsatt gjenstår en del utredninger. NOAH selv skriver i sin konsekvensutredning om minst 13 temaer som skal risikovurderes senere.  Utslippspunkt, sammensetting i utslipp, rettigheter til gruvene, plassering av vannrenseanlegg, gasseksplosjonsfare, vannforskrift m.m. Likevel mener Miljødirektoratet at de har tilstrekkelig informasjon til å anbefale Brevik, slik dere skriver i dokumentet til KLD 31. oktober 2018.

I etterkant av dette dokumentet er det kommet inn over 200 høringssvar, hvor svært mange er knusende i sin kritikk av KU’ens kvalitet. Har noen KU blitt slaktet fra så mange tunge faginstanser noen gang?  Likevel fortsetter Miljødirektoratet å svare på spørsmål på denne måten, senest i tilsvar til Ayla H Backe 7. desember 2018: «Vi har i ettertid av at vi leverte oppdraget vårt lest mange av høringssvarene som kom inn. Høringsinnspillene har imidlertid ikke medført at vi har behov for å endre vår hovedkonklusjon.»

Hva skal til og hvilke argumenter mener Miljødirektoratet ville være av en slik karakter at de utelukker Brevik fra videre vurdering?

Befolkningen som føler seg overkjørt og truet av NOAHs planer og fremgangsmetoder bør få høre Miljødirektoratets vurderinger av de mest tungtveiende motforestillingene. I motsatt fall betyr det at det ikke er noe poeng for folk og organisasjoner å engasjere seg, og grunnlaget for demokratiske prosesser er truet, ikke bare i denne saken.

Med det som bakgrunn ber jeg derfor Miljødirektoratet svare ut følgende høringsinnspill, de 10 alvorligste motforestillingene slik jeg ser det, som hver og en burde være tilstrekkelig til å stoppe tiltaket. I sin enkleste form kan svaret fra Miljødirektoratet være et kryss i tabellen, men fortrinnsvis bør svaret underbygges og forklares.

	Mangler i NOAHs konsept:	Ingen bekymring	Gir grunn til bekymring	Kan stoppe tiltaket
1	Ikke aksess til gruvene uten ekspropriering/ overgrep på dagens industri (Norcems svar)
2	Ikke egnede  gruver og direkte ufaglige påstander (regiongeologens svar, se Vestfold Fylkeskommunes innspill, vedlegg skrevet av Svend Dahlgren)
3	Ikke stabilisering av tungmetaller sannsynliggjort (tidligere leder av Sintef Molab, Arne Åsheims svar)
4	Ikke faglig forsvarlige beregninger (Carl Lennings svar med tillegg sendt direkte til klima- og miljøminister Ola Elvestuen utarbeidet i samarbeid med NTNU professor Erling Siggerud, lagt ved i vedlegg 1)
5	Ikke forsvarlig praksis for etablering av lagerhall i fjell (geologi-ingeniør Bjørn Helge Kluver med lang erfaring fra oljebransjen, se høringssvar til planprogrammet, punkt 3, 4 og 5)
6	Ikke langsiktig ressursforvaltning, råstoffer kan resirkuleres (flere innspill til Miljødirektoratet og KLD, teknologi-aktører med patenterte løsninger som avviser underlag i KU basert på Norsk Energi sin utredning, ref vedlegg 2, samt Brevik Vels svar avsnitt 7)
7	Ikke demokratiske prosesser, tvilsom forvaltningsjus på mange plan bl.a. fordi det ikke lenger er mulig å hevde «nasjonalt hensyn» da alternativer finnes/er for dårlig utredet (Porsgrunn kommunes svar samt Håkon Nedbergs svar og over 200 protester fra folk/organisasjoner)
8	Ikke forankret i EU-pålagt avfallsstrategi (Frivillig Fagruppes svar, se bl.a. kapittel 2)
9	Ikke i tråd med EU-retningslinjer mht avstander fra folk/oppvekstinstitusjoner (Frivillig Fagruppes svar, se bl.a. kapittel 7)
10	Ikke vurdert alternativ samfunnsøkonomisk effekt ved å bruke gruveressursene til noe annet (Brevik Vels svar, avsnitt 5 hvor det er påvist feil i NOAHs planprogram om dette)

Til informasjon vil jeg lage en utgave av dette brevet som kan sendes til avisredaksjoner. Forhåpentligvis er det stor interesse fra folk og media å få høre direktoratets vurderinger.

Med vennlig hilsen

Bård Stranheim

 Vedlegg 1: 

Vedlegg 2: 

SVAR FRA MILJØDIREKTORATET:

From: Ellen Margrethe Svinndal
Date: Fri, Dec 14, 2018 at 10:33 AM
Subject: Tilbakemelding på e-post av 12.12.2018
To: baardstranheim

Hei,

Viser til e-posten din av 12. desember der du stiller oss en rekke spørsmål i deponisaken. Vi mottar svært  mange spørsmål og henvendelser om denne saken og har ikke kapasitet til å svare alle i detalj.

Vi har ikke levert noen anbefaling av hvilket deponi som skal velges, men gjort en vurdering av konsekvensutredningene på oppdrag fra KLD. I noen tilfeller faller temaene du tar opp inn under vår vurdering, og da kan du lese vår vurdering der.

En god del av temaene du nevner faller utenfor vår vurdering. Vi minner om at det er planmyndighetene som har ansvar for å følge opp konsekvensutredningene og høringene (i Breviks tilfellet er det KLD)  og gjøre helhetlige vurderinger av saken hvor også andre hensyn enn de vi har kommentert vil måtte vurderes.

Med hilsen
Ellen M. Svinndal
sjefingeniør, industriseksjon 1

Miljødirektoratet