Canal Digital vs Sjøloftet

Igår så jeg på TV for første gang på tre måneder. TV er ikke viktig for meg. Men dette er sjeldnere enn normalt, fordi jeg har hatt teknisk trøbbel med leveransene fra Canal Digital. Det begynte for mer enn to år siden at signalet ble for dårlig. Etter 5 besøk i huset og noe fiksa et eller annet sted på utsiden av huset er det ikke lenger noe galt med TV'n. Men jeg vil påstå det fortsatt er noe galt med leverandøren.

I to år har de holdt meg med godt snakk og sendt meg ny kabel, sendt nye oppdateringer av programvare på dekoderen -og hver gang sagt "vent 2 timer så er det bra". Da en kar fra Canal Digital dukket opp og skjønte at det ikke (bare) var brukeren som hadde mangler begynte det å skje noe. Som altså førte frem til at jeg igår kunne se TV med flott bilde og god lyd! Jeg skal droppe detaljenen om alle gangene jeg har snakket med noen og fått svada-svar, alle gangene jeg har sendt inn beskjed på "kundeservice-sidene" uten å få svar, at jeg var lovet å få tilsendt utskrift av loggen uten respons, om instruks om å sende alt jeg har sagt på telefon på nytt skriftlig endog til en epostadresse som så sender beskjed tilbake at den ikke er aktiv, mine forsøk på å få snakke med en ansvarlig som har mandat til å bruke bondevett -men opplever at alle med myndighet er mindre tilgjengelig enn en norsk statsråd...

Mens dette pågår sender de inkasso -og stengningsvarsel. Og den høyest i systemet jeg har fått kontakt med sier at det ikke er mulig å stoppe kravet for tjenester som ikke er levert!!

Denne uka har jeg hatt en motsatt opplevelse: Byens pizzarestaurant Sjøloftet har distriktets beste pizza som jeg spiser oftere enn jeg ser TV. Siste besøket ga meg noe som lignet en matforgiftning. Ikke vet jeg hvor kilden til det plagsomme døgnet var, men hadde en mistanke som jeg reiste ned for å fortelle restauranten. En hyggelig servitør spurte med en gang om jeg ville snakke med sjefen. Han var ikke inne, men dagen etter så jeg 3 forsøk fra han på å nå meg på telefonen. Hans måte å møte meg på ga meg den solide følelsen at de tar en slik sak både profesjonelt og empatisk. Som endte med "Uansett hva dette skyldes vil jeg gjerne gi deg en middag på vår regning".

Motvillig betaler jeg regninga til Canal Digital. Jeg har respekt for de som gidder bruke tid på å ta slike David-mot-Goliat kamper lenger, men tenker at man skal velge med omhu hvem man lar frustere en...

Hva jeg så på TV? Video on demand er genialt, fikk endelig sett "Historien om Pi". Boka er ennå bedre, men det er en fantastisk film. "Livet handler om å gi slipp på ting", uttaler Pi. "Det triste er bare når man ikke får sagt farvel".

Jeg gir med denne bloggen slipp på min sterkeste irritasjon over Canal Digital, så får jeg se om jeg gidder ta konsekvensene av et farvel.

Hilsen en som uansett trives bedre på en pizzarestaurant med gode venner enn foran TV!






PS: For dokumentasjonens skyld gjengir jeg de siste epostene i dialogen med Canal Digital, anonymisert -for det er ikke folka nærmest kunden det er noe galt med:



--------- Forwarded message ----------
From: Bård Stranheim
Date: 2013/4/23
Subject: Kompensasjon
To: kabel-tv@canaldigital.no


Hei

Ref telefonsamtale med XXXX hos dere nå nettopp. Hun ba meg sende det jeg hadde forklart på telefonen til dere pr epost.

Kundenummer XXXXXXX

Jeg har siden høsten 2010 hatt problemer med kvaliteten på TV i Bjørkåsstigen 8, 3950 Brevik. Den 14. september 2010 fikk jeg beskjed om at det sannsynligvis skyldtes feil/dårlig kabel internt i huset. Jeg fikk tilsendt ny, mens problemet var det samme. Til tider hang bildet helt, med irriterende hyppige utfall.

Siden den gang, i to og et halvt år, har jeg vært i kontakt med dere flere ganger. Hver gang har jeg blitt holdt med godt snakk -slik jeg opplever det, at det ville rette seg om dere sendte en ny oppdatering til min dekoder. "Vent i 2 timer, så skal det være ordnet". Det har selvsagt ikke gitt noen løsning. For ordens skyld: Jeg har hatt to dekodere og 2 TV'er i huset, og den ene har gitt litt bedre signal enn den andre.

Høsten 2012 fikk jeg besøk av en mann som ringte på døra og sa han var fra Canal Digital, og lurte på om alt var i orden. Jeg hadde vel en mistanke om at han ville selge meg et eller annet, men det var jo en fin anledning til å få noen til å se på problemet så jeg inviterte ham inn. Etter å ha ringt til sjefen hans siden han ringte på døra uten å ha med seg identifikasjonspapirer.

Denne karen var svært hyggelig og gjorde en masse for å forsøke å finne ut av hva som var problemet, og det endte med at jeg bestilte bredbånd -for etter reklamen ville det da komme en installatør og fikse TV-problemet samtidig. Installatøren kom, og etter et par besøk fra Relacom hadde jeg i alle fall et sted som var godt nok signal til å sette opp bredbånds-routeren, men TV'n var like dårlig. Ny henvendelse til Canal Digital, og et par besøk til -etter at noe er reparert i kabelnettet på utsiden av huset mitt, har jeg signal som ser ut til å være tilfredstillende.

Siste gangen jeg fikk regning fra dere sendte jeg beskjed om at jeg kun betaler for den tjenesten som virker (internett), også får vi komme tilbake til en omforent løsning på kompensasjon for alle de regningene jeg har betalt hvor det nå beviselig ikke har vært signalkvalitet. I en samtale i mars med en hyggelig medarbeider ba jeg om å få tilsendt hele loggen, slik at jeg kunne dokumentere min lidelseshistorie. Den skulle komme pr post fikk jeg beskjed om. Jeg har fortsatt ikke sett denne, og da jeg purret det opp var det en annen jeg skulle ha snakket med...

Jeg har også sendt melding via deres nettside at jeg ikke betaler før vi er enige om hvordan vi skal ordne dette, men den eneste responsen jeg har fått er purring/stenge/inkassovarsel.

I dagens telefonsamtale med XXXX  er jeg lovet at dere stopper innkrevingen av de to fakturaene som forfaller til betaling idag. (Ref faktura 41574374 og 41818508).

Også avventer jeg deres forslag til kompensasjon for det jeg har betalt fullt for men ikke har fått levert.



Med vennlig hilsen
Bård Stranheim
tel 90885035


---------- Forwarded message ----------

From: Kundeservice no-reply@canaldigital.no

Date: 2013/4/23
Subject: Autosvar


To: Bård Stranheim


Takk for din henvendelse.
Vi gjør oppmerksom på at denne e-postadressen ikke lenger er i bruk, og ber deg derfor benytte vårt kontaktskjema for kontakt med Kundeservice.

Med vennlig hilsen
Canal Digital


------------------------------------


Fra: Bård Stranheim

Dato: 25. april 2013 22:39:12 CEST


Til: Bård Stranheim
Emne: Kompensasjon canal digital

Ref dagens samtalemed XXXXX

Det er ikke lett å være kunde av Canal Digital! Nærmer meg et bristepunkt...

Igår brukte jeg 24 minutter i telefonsamtale med to personer hos dere, som endte med at jeg fikk beskjed om at jeg måtte skrive ned det jeg hadde forklart to ganger og sende det på epost til kabel-tv@canaldigital.no.

Det gjorde jeg umiddelbart, og litt senere fikk jeg en epost i retur med beskjed om at denne epostadressen ikke lenger var i bruk (se nedenfor).


Idag har jeg igjen snakket med en person hos dere, XXXXX, som ga meg beskjed om at jeg måtte bruke kontaktskjema på deres "Kundeservice"-sider.Det sa jeg at jeg ikke ønsker siden jeg hadde fulgt oppskriften jeg fikk igår, og at jeg ikke har fått respons på de to siste henvendelsene på dette kontaktskjemaet. XXXXX snakket med sin sjef, og kom tilbake og bekreftet at jeg måtte sende inn saken på nytt på denne siden, og at jeg var lovet svar i morgen. Min epost til kabel-tv@canaldigital.no igår er nå limt inn nederst.

Da gjør jeg igjen som jeg er blitt fortalt, og håper det beste.

Minner samtidig på at dere stopper innkrevingen av fakturaene 41574374 og 41818508. Det er jeg også blitt lovet i telefonsamtale med Lisa, men er klok av skade skeptisk. Jeg har ingen betalingsanmerkninger, og ønsker ikke at deres rot skal påføre meg det!

Og er etterhvert veldig spent på hvordan dere vil kompensere alt det trøbbelet jeg har hatt med i mitt altfor tålmodige kundeforhold de siste 2-3 årene.

Med hilsen
Bård Stranheim
Tel 90885035






Fra: "\"Kundesenter\" " kundesenter@canaldigital.no
Dato: 26. april 2013 19:11:50 CEST

Til: xxxxxxxx@xxxxxx.xx
Emne: Canal Digital Kabel TV - Sak 0007XXX [ ref:_00DD0qX7t._500D0OsFew:ref ]

Hei,

Takk for din henvendelse

Jeg beklager alle problemene du har, det er godt å høre at feilen nå har blitt funnet og rettet.

Vi har ikke mulighet til å utsette forfallsdatoen på fakturanummer 41574374 og 41818508 noe mer, disse bør derfor betales så fort som mulig.

Det ser ut til at det allerede i 2010, etter lynnedslag, ble konkludert med at den interne kablingen var feil/dårlig/skadet. (min kommentar: Jeg har ikke hørt om noe lynnedslag før i denne eposten -og problemet ble først løst når reparatøren fikset ting på utsiden av huset) Som sådan må vi henvise til punkt 2 og 3 i de generelle vilkårene( https://kabel.canaldigital.no/Kundeservice/Abonnement-og-avtaler/Abonnementsvilkar/ ), nærmere bestemt avsnittene om:

"Med grensesnitt menes (bla, bla, lang henvisning til ting med liten skrift i kontrakten)."

Da vi ser problemene og irritasjonen dette har skapt kan vi tilby 2 frimåneder på bredbåndet som kompensasjon. Kabeltv-delen av ditt abonnement betales til BREVIK KABELNETT og ikke til oss direkte.

Med vennlig hilsen
Canal Digital Kabel-TV AS
XXXX XXXXXXXX
Kundebehandler


-etter denne siste sendte jeg umiddelbart en epost i retur også den uten respons:


Fra: Bård Stranheim

Dato: 26. april 2013 19:32:28 CEST

Til: "Kundesenter "

Emne: Re: Canal Digital Kabel TV - Sak 0007XXXX [ ref:_00DD0qX7t._500D0OsFew:ref ]

XXXXX XXXXX
Vennligst ring meg!

Telefon 90885035
Bård Stranheim
Sendt fra min mob



-----------------

-og av en eller annen grunn forventer jeg ingen reaksjon...



Blått en dag

Joda, jeg vet at tittelen på den flotte sangen skrives “Blott en dag”. En sang om mindfulnes 150 år før noen fant på det ordet. Jeg fikk en lang tur på ski i går som endte i blåtimen etter 6 timer i fantastiske skiløyper og vakker natur. Noen ganger er jeg mindful, andre ganger er jeg full av tanker og bruker treningsturene til å sortere. Bildet til høyre har tittelen “Jeg tenker ikke så mye når jeg går”. Kunstneren er nok flinkere til å være mindful ute i naturen enn meg.

Jeg mislikte bildet da jeg så det, først og fremst fordi billedtittelen var skrevet med kullstift over hele bildet, og det mest synlige var ordet “ikke”. Jeg fortalte henne at jeg ikke er en ikke-person. Hun gikk i gang umiddelbart for å tone ned ikke-budskapet. “Selv om du ikke skal ha bildet vil jeg ikke ha et ikke-bilde”. Og nå henger det her på hytteveggen, med sin blå bakgrunn og mennesker som er halshogd –eller “fri” som kunstneren mente det symboliserte…

Pytt, pytt…

Gårsdagens lange skitur var en god økt for tankesortering. Noen dager er blå. Jeg er glad i blått. Mye av musikken jeg spiller er blå. Og kanskje er mine blå tanker alt for ofte mine kjæledyr. Jeg har lenge hatt en “pytt, pytt”-plakat på pulten min, for å hjelpe meg til å la flere tanker fare forbi. Det er jo en utømmelig kilde med stoff man kan plage seg selv med, eller i overmot innbille seg at man kan reparere. Og blir det for mye av de blå tankene, kan du ikke si til hjernen din: “Du skal ikke tenke så mye...”. Hjernen forstår ikke ordet ‘ikke’. Tvert imot blir det mer hvis du forsøker å stoppe den. La tanken komme, ta den opp, se på den og la den gå. “Så der er du igjen. Jeg kjenner deg veldig godt! Jeg kan kanskje bruke deg til noe i fremtiden, takk skal du ha. Men nå kan du gå videre.”

"Under promise –over delivery"…?

(sitatet over er et godt råd jeg fikk av min styreformann en gang-og i business er det nyttig! Men...)
Kilden til det blå ligger i skuffelsene. Når skuffelsene blir store nok kaller vi det ofte for ‘sår’.

Begge deler gjør vondt: Sår andre påfører meg, eller de sår som oppstår når jeg skjønner at jeg skuffer andre. Det er ingen skiller mellom de private og de profesjonelle relasjonene. Relasjon = risiko. Er du så heldig at du har en velutviklet evne til å bli glad i folk, vet du at det gjør vondere jo nærmere folk står deg.

Jeg har i årevis hatt en definisjon av det å bli voksen:

“Jeg er voksen den dagen jeg ikke sårer folk jeg er glad i”.

Jeg har luftet definisjonen med Dag Andersen, forfatteren av “Det 5. trinn”. En klok bok. Følgelig må han være en klok mann. Han mente ambisjonen var oppnåelig –og boka hans handler på mange måter om denne emosjonelle kompetansen. For min del tror jeg heller det er en definisjon på å være død enn voksen... Men jeg klarer ikke slippe målet –når jeg ikke klarer å leve opp til de forventninger jeg selv har vært med å skape er det vel mangel på empati, på relasjonell kompetanse, på selvinnsikt og evne til å bruke denne?

Men er det virkelig en klok løsning alltid å ligge på den sikre siden –sørge for at forventningene alltid er så lave at jeg kan overgå? Neppe. Da tror jeg ikke det haster så mye å bli voksen. Jeg vil heller falle ned fra et tre enn aldri å ha forsøkt å klatre i et. Men da er det godt det gjør vondt –hvordan skulle vi ellers lære? Og tilsvarende er det sannsynligvis riktig å vise andre at det gjorde vondt når du selv blir såret. Hvordan skal de ellers lære?
Den kloke klarer å unngå anklagen, men våger vise egne sår. Den objektive sannheten sitter ingen av partene på, men dine egne følelser kan ingen redefinere på dine vegne.

Meta-perspektivet

Midt i gårsdagens selvopptatthet sendte jeg en sms til en god venn i Hellas. Jeg vet han har hatt utfordringer. Kona hans har reist fra ham –sånt skjer andre steder i verden også. Han mistet mye av selvtilliten da han ble tidligpensjonert fra en ledende stilling i luftforsvaret –joda, vi er nok alt for mange som har definert egenverd utifra hva vi gjør og ikke hvem vi er. Og nå har den greske finanskollapsen skilt han fra alt han var stolt av –det flotte huset, turbo-bilen han kun tok frem på solskinnsdager, 1200-kubikken på to hjul som understrekte hans top gun-image. (Jeg la armen rundt ham en gang vi hadde vært sammen i noen utfordringer, og han nettopp hadde sagt han kom til å savne oss når vi dro hjem. Sjeldent emosjonelt til han å være. “Don’t mess with iron!” returnerte han. Med et smil som sa akkurat det motsatte.)

Hvilken rolle spiller grekeren midt inne i denne bloggen? Jo, han hjelper meg til å se ting i perspektiv. Jeg kan alltid velge hvem jeg skal sammenligne meg med. Noen gjør meg tristere. Noen gjør meg mer takknemlig. Det er mitt valg. Og uten nærkontakt med andre, som også våger å være sårbare, er det lett å gå videre fra det blå til det svarte. Relasjonene skaper risikoen, men de er på samme tid veien til det lysere.

Kanskje er det viktigste likevel at han gir en mulighet til å være medmenneske.

Min greske venn har vist meg en ting til: Midt i vellykketheten er det vanskeligere å se det elskbare, det skaper en distanse. I sårbarheten blir vi mer menneske. Og vi kan være medmennesker.

Refleksene motarbeider målet

Vi er mange som forstår verdien av å være sårbar, naken og plagsomt ærlig. Med hodet. Frikoblet fra kroppen...  Ryggmargsrefleksen er et instinktivt behov for å beskytte oss -og hindrer kanskje selv våre viktigste hjelpere til å komme i posisjon. Eller vi hindrer vår egen mulighet til å være til hjelp der andres vekst er avhengig av at vi selv våger.

• De beste innovatørene våger å gjøre seg sårbare ved å invitere flinkere folk enn dem selv -med risikoen for at han blir fortalt at han tar feil.
• De beste lederne kjenner at det gjør vondt når de skuffer, men går likevel ikke rundt når det er nødvendig.
• De beste foreldrene vet at det ikke er barnas anerkjennelse i øyeblikket som er viktigst, men den barna gir når de selv har fått metaperspektivet.
• De beste vennene er de som tør vise frem sine svakheter og tåler å møte dine.
• De tøffeste tør løfte på vanskelige følelser, tør å være blottstilt.

Men det gjør vondt! Egil Søby forteller at hemmeligheten bak hans suksess i kajakken er å tåle smerte. Derfor hengte han opp plakater rundt i huset for å få kroppen og underbevisstheten til å hente ut skjulte reserver: "Smerter er gøy. Det er mer på lager". Det skaper nye og mer hensiktsmessige reflekser.

Blue is beautiful!?

  

(E)liten?

“Hadde Norge vært en person, ville nordmenn flest ha mislikt ham” skriver politisk redaktør Sjur Holsen i BT idag. En velskrevet artikkel om “Norsk prestasjonsangst” –frykten for å dyrke eliten. Vel og merke den eliten som ikke lukter svette. Mens det er politisk korrekt å dyrke de som svetter og sikler, må vi passe oss så vi ikke blåser opp egoet til de skoleflinke. Eller til innovatørene og entreprenørene som lykkes med å ta sin kunnskap over i lønnsomhet.

Sjur Holsen berømmer Trond Giske for å tale varmt for at vi skal hylle matematikere og næringslivsledere like mye som Petter Northug. Riktig nok med et lite stikk i form av adjektivet “overraskende”. Ingen tviler vel på at Giske tør der andre tier, og etter å ha gjort en rekke gode entreprenørskapsgrep hadde jeg droppet adjektivet. Men til poenget: Dersom nordmenn ikke hadde likt møtet med seg selv slik den innledende setningen hevder, er det på tide med en kulturell dreining. Kultur handler om å skape felles emosjonelt materiale, og vi må gi heltene våre beste emosjoner. Uansett sektor, så lenge den er samfunnsnyttig.

Problemet starter allerede med begrepet “elite”. Det gir negative assosiasjoner straks vi beveger oss utenfor sporten. Da har vi valget mellom å bruke et annet begrep, eller skape nye synapser som gir andre assosiasjoner.

Kjernen i problemet er likevel ikke assosiasjonene til et begrep som elite, men til våre holdninger til alt som minner om nivåforskjeller. Det stikker dypt. Mange hundre år dypt. Vi er det eneste europeiske landet som har vært en kolonistat. Vi er det eneste land i Europa uten opplysningstid. Vi opprettet landets første universitet 334 år etter våre naboer i øst. Vi var et foregangsland som avskaffet adelen i 1814. Vi setter pris på at alle er like, og vi er magne som er stolte av denne kulturen. Dette er vårt felles emosjonelle materiale. Medaljens forside er utviklingen av det vi oppnår internasjonal anerkjennelse for: "Den norske modellen”. Og den virker! Men medaljen har en bakside –vi liker ikke å dele ut medaljer til enkeltpersoner! Som sagt, uten svettelukt. Og da må det vel bli færre som fortjener medaljer?

Utfordringen er: Kan vi ta vare på våre verdifulle likhetstanker, samtidig som vi dyrker frem enere? Det vil i seg selv kunne betraktes som en innovasjon –en hittil ukjent sammensetning.

Våre naboer i Europa bruker de samme målinger på kompetanse gjennom de omstridte PISA-testene. Som en bisetning mener jeg at ferdigheter som i dag måles gjennom PISA-tester bør utvides med digital komptanse og entreprenøriell kompetanse. Erfaringer viser at begge disse to er drivere av basisferdigheter som lesing, matematikk og naturfag. Men med dagens måle- og sammenligningsverktøy er det en viktig forskjell i bruken av målingene: Flere land har en dualistisk analyse ved at de både ser på middelverdier, og hvordan de i øverste kvartil utvikler seg. Med andre ord: Blir de flinkeste flinkere? Hvis vi ønsker å utvikle enere, må vi våge å måle både snitt og topplinja.

De fleste gode løsninger er videreføringer av fiaskoer og feilslåtte hypoteser. Her kommer kanskje en kandidat?

Finnes det en politisk korrekt måte å møte dette på? Kan vi finne et fenomen som ivaretar begge perspektiv? Kan vi i stedet for å snakke om elite, finne et begrep eller en rollemodell som er allment akseptert som et kunnskapsmessig forbilde? Et forbilde som motiverer våre unge, og som gir oss mulighet til å dele ut medaljer på flere områder.

 Problemet med forbilder er at vi inkluderer begge fasetter av et begrep som karakter: Både skolemessige karakterer og personlig karakter. Jeg ser ingen som dekker begge. Holder vi oss til den skolemessige betydningen er en av Norges største kunnskapsforbilder utvilsomt Fridtjof Nansen. De fleste unge har i dag sannsynligvis sterkere assosiasjoner til “Fridtjof” i Øyvind Bluncks skikkelse. Kanskje er en symbiose av disse to utgangspunktet for en plan for utvikling av den norske elite-kulturen? Fridtjof -både folkelig og kunnskapsrik!

Spørsmålet er, ville nordmenn flest ha likt ham, Sjur Holsen?

----------------------------------

Kred til et par personer som inspirerer meg på dette området, i tillegg til Sjur Holsen: Forskningsrådets Dag Oppen Berntsen, og NHOs Kerstin Laue.

De fire T'er

Aftenposten har nettopp laget reportasjer om det kreative Norge, hvor Telemark ikke kommer spesielt smigrende ut. Min første twittermelding etter å ha lest fornuftige ytringer fra @KnutOlavAmas om satsing på de 5-6 største regionene i landet, handlet om en kraftsamling i Telemark: En storkommune av Skien og Porsgrunn (som allerede er en geografisk enhet) ville plassert den fusjonerte enheten på topp 5.

PD har idag et intervju med meg som jeg har sans for -bortsett fra overskriften som jo høres mer ut som en bortforklaring. Det var det motsatte jeg ønsket: Hvordan kan vi bruke Richard Florida og Irene Tigalis forskning til å bli bedre.

Artikkelen leser du her.

Det artikkelen ikke fanger opp bør også nevnes:

Florida bygger på en definisjon av kreativitet som passer dårlig for Norge: Inndelingen i kreative yrker sier ingenting om kreativitet. Det finnes konforme arkitekter og det finnes kreative industriarbeidere. Det vi kaller den norske modellen handler om den flate organisasjonen hvor alle bidrar. Min egen erfaring fra tiden i Hydro har lært meg at en gjødselfabrikk med 400 ansatte har 400 kreative hoder som bidrar til ideer og forbedringsarbeid. Hierarkiske bedriftskulturer som overlater utviklingen til de med tittel og posisjon har kanskje bare 5 blant 400 hoder som bidrar til innovasjonen. Disse nyansene fanger ikke Florida opp, og det gir oss følgende glade paradoks: Norge, og Telemark, scorer dårlig på mange innovasjonsindekser, men det er her vi produserer verdens reneste og mest effektive sement, fullgjødsel, mangan osv. Og bedriftene rundt disse industrienhetene lager verdens mest avanserte styringssystemer for vindmøller, sykehus, forlag osv.

Flordia snakker om Talent, Teknologi og Toleranse. Den fjerede T'en? Telemark!

Raushet et steinkast unna

Jeg, @innobaard, har akkurat twitret: “Gled dere alle unge! Mange spennende jobber ledig nå når alle vi med posisjoner som gjorde noe dumt for 8 år siden trekker oss #Rogergate “

Bakgrunnen er statssekretær Roger Ingebretsen som trekker seg fra alle verv etter at en 8 år gammel historie kommer for dagen. Historien har kanskje en moralsk slagside, men ikke juridisk. Det er trist når en flink mann ikke bare legger seg flat men trekker seg ut pga kritikk som er uttalt eller kommer til å bli uttalt. Sannsynligvis har han fått velmente råd basert på hva som tjener partiet best. I så fall beveger vi oss i trange rom.

• Synes du de politiske rommene begynner å bli for trange?
• Synes du det offentlige rommet er trangt?

Da inviteres du inn i kirkens rom hvor hovedpersoner i lignende historier blir møtt med plakaten “den som er uten synd kast den første sten”.

Kjenner du deg ikke igjen? Tenker du at fordømmelsen i kirken er mer synlig enn plakaten? Det er i så fall ikke kirkens skyld. Det skyldes at kirken er full av sånne som oss, som har gått inn i dette rausere rommet med den fine plakaten på utsiden, men som fortsatt ikke har klart å legge bort lysten til å kaste stein.

Norge er bygget på et verdigrunnlag dypt forankret i kristentroens idealer om å elske sin neste som seg selv, at alle er like mye verd, at tilgivelsen uansett er romsligere enn overtrampene. Mangel på raushet i møte med overtramperne blir stadig mer synlige i mediebildet. Bør vi vurdere å hente frem de gode plakatene vi har ryddet inn bakerst i arkivet i vår iver etter å bygge landet på nye verdier? Blir vi ikke stadig mer dobbeltmoralske? Forsøker vi å klippe bort alle pekefingre som forsøker å peke på en bedre vei, men henter frem knyttneven straks noen tråkker utenfor?

Har steinkasterne, eller moralistene om du vil, flyttet seg fra innsiden av kirken til utsiden? Den offentlige vedtatte moralforståelse blir en så trang definisjon at stadig flere faller på utsiden, både til høyre og venstre. Disse skal vrakes eller hankes inn i det trange rommet. #Rogergate viser eksempel på de som vrakes. De som hankes inn er eksempelvis yrkesgrupper som sier at de av samvittighetsgrunner reserverer seg. Disse skal inn i den politisk vedtatte korrekte samvittighet. Er ikke dette overgrep like mye som historiens overivrige moralske voktere? Norge blir ikke et godt sted uten raushet. Raushet på den ene siden for folk som har andre oppfatninger av rett og galt enn den stadig trangere flertalls-definisjonen. Like mye som vi trenger raushet for alle som har tråkket ut i det de fleste, og de selv, mener er galt -og angrer. Sånne skal vi klappe for, ikke klappe til! Heia alle som identifiserer seg med #Rogergate!

De heldige få som ikke trenger å møte seg selv med raushet fordi de alltid har oppholdt seg trygt på innsiden av det trange moralske rommet, bør uansett ikke kaste stein!

Hvor god er du i delingstabellen?

Solveig Abrahamsen, ordfører i Seljord vant
DenGodeNabo-prisen  2012

Når vi er barn trener vi på gangetabellen. Vi som er voksne bør trene mer på delingstabellen!
Den er en større utfordring, fordi den følger andre naturlover enn matematikkens: Delingen fører nemlig også til multiplikasjon! 

Igår hadde vi avslutning på Gründeruka. Arrangementet "Inspirasjon til innovasjon" sto i delingens tegn. Med priser til innovatørene og til kommunen som har beste praksis i delingsferdigheter, DenGodeNabo-prisen.

Dette var min hilsen til en fullsatt sal i Teater Ibsen, Innovasjon Norge Telemarks gode nabo:

Velkommen til innovasjonsinspirasjon!

Takk for sist til mange av dere –som var med i samme sal for nøyaktig et år siden –da vi feiret Innovasjon Norges flytting til Klosterøya –formålet var da som nå: At dere skal gå klokere og gladere ut igjen.

Klosterøya er stedet hvor norges første mynt, Gimsøydaleren ble laget i 1546.

Vi som jobber med næringsutvikling måler mye i kroner. Kroner trenger vi for å skape verdier, men krona har den egenskapen at den kun kan brukes en gang. Gir du den bort, så er den borte. Naturloven den følger er 1-gangern.

Kompetanse er bedre, den har du like mye igjen av når du har gitt den bort. Naturloven den følger er 2-gangern. Inspirasjon er viral, du kan smitte andre og “gi den bort”, men når du har gjort det har du selv blitt ennå mer geara, du har mer igjen etter at du har gitt det bort. Naturloven den følger er 3-gangern.

De bedriftene som lærer seg å utnytte disse naturlovene er bedre til å få pengene til å vokse når disse settes i arbeid. Kunsten å lykkes med 1-gangern handler om å være best med delingstabellens 2- og 3-gangern.

Bli med på en liten anekdote. Det var en kar som fikk muligheten til å ta en titt inn i himmelen og helvete. I helvete så han en stor risbolle, så stor at det kunne sitte mange mennesker rundt den. Og disse satt med så lange spisepinner at de ikke fikk i seg noe som helst. De sultet. I himmelen så han en stor risbolle, så stor at det kunne sitte mange mennesker rundt den. Også disse satt med så lange spisepinner at det ikke var mulig å få i seg mat med dem –men her var menneskene tykke og glade –for her ble de lange spisepinnene brukt til å mate den som satt på den andre siden av risbollen. Moralen er enkel: Forskjellen på himmel og helvete lå ikke i ressursgrunnlaget. Det lå ikke i teknologien. Men forskjellen var at de samarbeidet.

Telemark er en fantastisk risbolle. Bedre enn noen region i landet har vi et ressursgrunnlag til å skape næring for oss selv og andre. Ingen andre fylker har en historie som så attraktiv for folk utenfra som ville bruke våre ressurser til å skape noe stort: Det første prosesskjemiske anlegget så lys 56 år etter Gimsøydaleren, i 1602, nederlendere som startet med saltutvinning. Bergverksindustrien startet her, Klosterøya var hovedsetet. For 109 år siden møtte Eyde Birkeland, og de skulle ikke bare lage en industribedrift, de skulle løse verdens sultproblem. Vi kan fortsette lenge med sånne historier, og ingen i verden lager mer miljøvennlig mangan, renere sement eller mindre utslipp fra gjødselproduksjonen. Og rundt disse finner du håndtverkere og tjenesteleverandører og spesialister som gjør dette stedet så attraktivt at østerrikerne, RHI, som vurderte om de skulle bygge fabrikk i Kina valgte Telemark. Selv de industrier som ligger foran oss har vi flere spennende prosjekter på gang. Eksempelvis: Du og jeg lever stadig mer av vårt liv i den virtuelle verden, i sosiale medier og nettskyen. Ingen fylker har bedre tilgang på sikker ren energi, med egnet plass til de enorme anleggene som skal bygges i årene fremover. Forhåpentligvis skal vi selge mindre elektroner i kabler til kontinentet, og mer lys i fiber –men også her trenger vi samarbeidet langs den gamle industriaksen fra Rjukan, via Notodden til Grenland.

I salen sitter det mange helter! På Notodden, kanskje den mest spennende delen av Telemark om dagen, bygger en av dem en stor, svært synlig bedrift selv om alt han gjør er på bunnen av havet. Gründern er typisk “åpen, blid og skapende”, han får med seg andre bedrifter og nyetableringer og bidrar til og gleder seg med andre som lykkes. Han heter Thor Olav Sperre.
En annen helt har bygd en imponerende bedrift i verdens navle: Bø i Telemark. Der bøyer de stålkonstruksjoner så avansert at det fraktes stål fra den andre siden av kloden, bøyes og sendes tilbake. Men det mest imponerende er måten han snakker om folka sine på! Menneske-synet blir veldig tydelig når jeg møter andre bedrifter i samme område som snakker om problemene med å få tak i pålitelige folk. Mannen som skaper dette arbeidsmiljøet heter Tormod Lie, og bedriften heter NIRAS.
En annen helt driver innenfor primærnæringen, som jeg kunne minst om da jeg begynte i Innovasjon Norge for 2 år siden. Han ringte meg nesten før jeg hadde starta, og inviterte meg opp for å vise meg hvor omsorgsfullt han behandlet dyra –norske barn i barnehager kan være misunnelige, han selger mat til de mest kresne kokker i landet. Men jeg er like imponert over måten han inviterer andre gründere inn, så de kan bygge sine bedrifter ved siden av eller gjerne oppå det han og hans sønner produserer. Mannen heter Halvor Olsen på Holte Gård.
En annen bedrift vi kan være stolte av har tatt industrikompetanse og pakket den inn i løsninger til sykehuset, som de bokstavelig talt selger over hele jordkloden. Deres evne til å finne innovasjonspartnere –de mest krevende kundene gjør at de er helt unike i verden. Lederen heter Lill-Ann Bråthen i Imatis.
En annen helseteknologi-leverandør beveger oss alle med sine løsninger som hjelper de bevegelseshemmede i stadig flere land til bedre livskvalitet. Lederen slipper talentene frem, ofte finner du han i bakgrunn med kollegaer fremst i rampelyset. Bedriften heter MadeForMovement og lederen heter Birger Tufte Johansen.

 

Alle disse bedriftene får anerkjennelse fordi folk flest kan finne imponerende tall i Brønnøysundregisteret. Men der finner du bare en brøkdel av de reelle verdiene i selskapet. Kanskje bare 15%. Resten handler om bedriftskultur, evne til å bruke 2-gangern og 3-gangern til læring og motivasjon –de slår de store, de største konkurrentene på innovasjon.

Den siste helten jeg skal peke på, har ikke blitt nasjonalhelt pga tall du finner i Brønnøysundregisteret, men fordi hun bygger en bedrift som løser et stort samfunnsproblem på en måte som kan bli en internasjonal suksess. Frog heter produktet, og gründern heter Ingeborg Lykset, årets sosiale entreprenør utnevnt av Ferd.

Disse entreprenørene er større helter enn Børven og Fevang. Telemark burde heie ennå mer på disse og andre som lykkes tilsvarende. Velferdssamfunnet vårt bygger på disse. Da er det litt moro å tenke på at alle disse har du og jeg vært med å hjelpe frem: Disse 6 har til sammen fått over 50MNOK fra felleskassa –mesteparten som lån som vi nok vil få tilbake, men store tilskudd til etableringer og innovasjonsprosjekter.

Gründeruka som dette er en avslutning på har vært en fantastisk fest for entreprenørskap. Den største feiringa av Global Entrepreneurship Week i Norge noensinne! Vi har feiret heltene, og forhåpentligvis bringer den frem noen nye som tør å snakke høyt om gründerdrømmen. I seg selv har Gründeruka vært en felles treningsarena for økte ferdigheter i delingstabellens naturlover!

Alltid glad - Aldri fornøyd

Uke 46 er en verdensomspennende vekkelseskampanje for gründerskap. I 125 land skjer det denne uka i størrelsesorden 40.000 arrangementer, og kanskje så mange som 7 millioner mennesker er involvert! Bare i Telemark har vi 30 arrangementer. Hvorfor? For den enkelte gründer handler det mest om gleden over å skape. For samfunnet handler det om livskvalitet – velferdssamfunnet bygges på entreprenørskapet

Entreprenørskap gjelder også deg

I jobben i Innovasjon Norge møter jeg de friskeste menneskene i fylket. Mange av dem har mangler og kanskje diagnoser, men de har skapertrang og arbeidslyst. Det holder til friskmelding i mine øyne. Gjennom våre arrangementer i uke 46 vil du kunne møte mange av dem, og høre om ennå flere. Avisene våre er flinke til å holde dem frem i lyset. Høgskolen i Telemark er flinkest i landet til å gi våre unge ferdigheter i entreprenørskap. Disse ferdighetene er fundamentale i alle yrker og organisasjoner hvor det er behov for fornying. Finnes det noen som tør definere seg utenfor?

Glad-siden

Det er mye å være stolt av på dette området i Telemark. Etablererkontorene i hele fylket var tidligst ute i landet med samarbeid og felles profil – for å gjøre det enklere for gründerne. NHOs Kerstin Laue definerte det som i dag er den nasjonale standarden for entreprenørskap i skolen. Ungt Entreprenørskap sammen med Høgskolen i Telemark er i verdenseliten med å fostre dyktige unge entreprenører. Kommunene og aktører som fylkeskommunen, NAV, næringsselskaper, utviklingsselskaper og Innovasjon Norge jobber forbilledlig sammen for å hente de store etableringene til Telemark. Porsgrunn kommune har diplom på veggen som landets mest næringsvennlige kommune. Innovasjon Norge har en verktøykasse med virkemidler som rangeres blant de beste i Europa. Og de virker: Etablerere i Telemark som oppfyller kriteriene for tilskudd får i gjennomsnitt 108.000 kroner av fellesskapets penger, og 4 år etter har disse skapt så mange arbeidsplasser at vi snakker om offentlig tilskudd på kun kr 68.000 for hvert årsverk. Det er god samfunnsøkonomi.

“Alltid glad, aldri fornøyd”

Entreprenørskapet hviler på følgende holdning hos entreprenøren: Hun ser et problem, og har sin glede i å løse det. Kan løsningen selges til flere, kaller vi det “innovasjon”. Uansett kaller vi det utvikling. Evnen til stadig å lete etter bedre løsninger driver frem lønnsomme bedrifter og effektiv offentlig forvaltning. Ønsker vi å utvikle Telemarks evne til entreprenørskap, må vi sette entreprenørens kritiske blikk på alle elementer som påvirker nyskaping. Noen områder peker seg ut:

• Markedsorientering: Den som skjønner best hva kunden trenger har et forsprang. Telemark har historisk sett vært sterke på produksjon, mens andre har solgt det vi har skapt. Evnen til å forstå andre er en forutsetning for salg. Her kan både bedriftene og vertskapskommunene bli bedre. Og som bonus blir vi hyggeligere å omgås.

• Koblingsevne: All innovasjon handler om å sette sammen kjente ting på nye måter. Strukturene i skolen, i offentlig sektor, våre vaner og mentale siloer hindrer innovasjonen. Det skjer noe nytt når matematikk kobles med musikk, når ingeniør møter sykepleier, når sentrumsutviklingen kobles med …. (fyll inn selv). Hva som skal kobles kan ikke planlegges, men vi kan planlegge slik at sannsynligheten for flere tilfeldige koblinger øker.

• Kapital: En av de viktigste koblingene Telemark må jobbe med, er kontakten med kapitalistene og kapitalmiljøene. Penger har gjerne merkelapper som fond, banker, privat kapital og virkemiddelapparat. Men alle beslutninger tas av mennesker. Vi lykkes med å skape nettverk for en spennende oppvoksende off shore-næring, vi har klynger for plast-teknologi, IKT m.fl. Kapitalklyngen har vi ennå ikke skapt.

• Forenkling: Våre industribedrifter er verdensledende fordi de hele tiden leter etter forenklingsmuligheter. En gründer kan be om hjelp ved å banke på døra til næringsselskaper, næringsavdelinger i kommuner og hos fylket, hos etablererkontoret, hos Innovasjon Norge, pluss en rekke private gode hjelpere. Vi har kommet langt i å etablere et “næringslivets torg” for å gjøre livet enklere for entreprenørene, men trenger politikeres hjelp til å ta de siste stegene for bli best i landet. Det kan søkes om økonomisk støtte hos VIG, TUF, OFF, NFR, IN, TFK osv. Mange ganger går gründeren i det ene møtet etter det andre, skriver likelydende søknader, og får noe midler her og noe der. Vi som jobber på den offentlige siden av bordet gjør det samme hver for oss. I beste fall sitter vi sammen og gjør det i fellesskap. Det er ikke enkelt for entreprenøren å finne frem, det blir ikke effektivt for noen av partene, og det er vanskelig å tro at det ligger noen kompetansefordel i en slik modell.

“Det vi gjør i dag er ikke godt nok i morgen” sa Enzo Ferrari. Bedriften han skapte lager fremdeles verdens beste biler. Telemark er først og størst i landet i satsingen på gründeruka, uke 46. Vi som jobber for entreprenørskapet i fylket har all grunn til å være glad, men vi må aldri bli fornøyd!


Sjekk www.uke46.no, her er alt åpent for alle!