Får vi Norsk Industri med på laget for å sikre norsk industris overgang til sirkulærøkonomi?

"Får vi Norsk Industri med på laget for å sikre norsk industri og kommuners overgang til sirkulærøkonomi?" -det burde vært overskriften om deponi og norske kommuner, Stein Lier-Hansen. Langøya blir full en dag -jo mer vi importerer, jo fortere. Du sier 2022, NOAH og Bellona opererer med 2024 og 2026 gitt visse forutsetninger. At det haster så veldig nå, må vel nesten NOAH selv og kanskje også dere ta deler av ansvaret for, siden det ikke kreves romfartsteknologi for å beregne når et hull blir fullt. Om kommunenes manglende engasjement skriver du, men Porsgrunn kommune har vært en sterk pådriver på å løse disse problemene ved roten de siste 4 årene, ikke ved å fortsette gårsdagens praksis. 

Derfor mener jeg det er relevant å spørre Norsk Industri om:

1: Kan dere bidra til å offentliggjøre hvilke industriaktører som er avhengig av et volumdeponi, og at vi dermed kan sette søkelys på hva som er alternative teknologiske løsninger? De finnes, og kommer til å bli utviklet i større og raskere grad når den kommersielle oppsiden blir tydelig for bransjen som i dag jobber med innovasjon. Min påstand er at samtlige ønsker seg en plan B, de fleste har en plan B, men velger plan A fordi den er billigst. Kronos Titan har fått walkover i en lang periode mht å iverksette rensing som gjøres andre steder i verden.

Tilsvar 17.12.18

2: Kan dere gjøre mer for de små teknologiselskapene som jobber med måter å forandre verden? De jobber i motbakke, fordi det er så mye penger og stor makt i å bevare dagens praksis. Fakta er at de fleste avfallsforbrenningsanleggene ønsker å rense flyveasken og redusere mengdene farlig avfall til deponi.

3: Hva gjør dere for å hjelpe prosjekter som eksempelvis Raudsand-prosjektet, som ønsker å løse farlig avfallsstrømmer med teknologi, og deponere den siste uungåelige resten i fjellhaller som er langt fra folk og laget til fomålet -ikke gjenbruke hull i fjellet som aldri var laget for å være tett lagringsplass. Disse gruvene i Brevik burde Norsk Industri engasjere seg i ut ifra hva kan gruvene og nærhet til norges største punktutslipp av CO2 kan brukes til som er langsiktig og sirkulærøkonomisk. Har jeg oversett at Norsk Industri kan ha heiet på eksempelvis algeprosjekt i gruvene, slik det gjøres og klappes for i Finnfjord. Fakta er at Brevik-alternativet er dødt etter at både Porsgrunn kommune og Norcem har avvist etablering av et deponi i gruvene. Norcem har som kjent konsesjon til 2040.

Det var tre kjappe utfordringer. Men det Norsk Industri og beslutningstakere bør svare på er fakta og utfordringer gitt i dette høringssvaret til NOAHs konksekvensutredning: Brevik Vels høringsinnspill.

Artikkel skrevet av Stein Lier-Hansen i Kommunal Rapport 05.12.18:
https://kommunal-rapport.no/meninger/debatt/2018/11/nytt-deponi-og-norske-kommuner-0?fbclid=IwAR06CBpjsSyA4_k9xeDcLikMFLmye0srE-mERQh0uy5uH1agJ4cWIGAOuXA

Mitt tilsvar publisert i papirutgaven 14.12.18, digitalt 17.12.18:

https://kommunal-rapport.no/meninger/debatt/2018/12/far-vi-norsk-industri-med-pa-laget

Fra miljøaktivist til key account manager?

Kjære Fredric

I dag svarer du på en rekke utfordringer i Varden. Jeg har blitt spurt om mitt syn på dine innspill i deponisaka tidligere, og har sagt til journalisten, "Fredric Hauge tar jeg ikke alvorlig, og syns ingen av oss skal bruke tid på ham". Likevel stilte jeg opp denne gangen basert på en risikovurdering. Risiko er sannsynlighet multiplisert med konsekvens, og selv om sannsynligheten er liten, vil konsekvensen være stor. I all fremtid. Sannsynligheten kan heller ikke neglisjeres basert på din nære relasjon til lederen i Norsk Industri og andre som også har ment at Brevik er best. I 20 år. Uavhengig av hva som har skjedd teknologisk i denne tiden, alternative metoder, alternative lokaliseringer og alternative anvendelser av de ulike arealene som skal båndlegges til formålet. Og uavhengig av befolkningens høye rop, og en erfaren industrikommunes tydelige nei. Vanligvis skal et nei være nok når et overgrep er i ferd med å skje.

 La meg stille deg noen spørsmål basert på ditt svar i dagens avis:

•  Hvorfor påstår du at det ikke finnes problemer i Langvik-prosjektet som ikke kan løses, mens du har tatt en kategorisk "umulig-holdning" til alternativet i Nesset?
• Hvordan kan du innta en skråsikker holdning til problemene i Langvik når konsekvensutredningen fortsatt ikke har svar på sammensetning i utslipp, rettigheter til gruver, mengde og oppførsel av eksplosjonsfarlig gass som vil utvikles? Du ser ingen problemer, og har stor tillit til dokumentet som nå foreligger. Jeg ser mange problemer. Et av dem som burde bekymre deg og NOAH er det faktum at Norcem skal fortsette sin utvinning av kalkstein. I COWI's rapport i april 2016 slår de fast at Brevik er uegnet hvis ikke kalksteinutvinningen avsluttes: "Ikke aktuelt å fortsette gruvedrift hvis det skal deponeres der". 
• Du mener landdeponiet i Jøssingfjorden som nå gir store utslippsproblemer, som du var en ivrig forkjemper for, er den beste av de to alternativene -deponi i vann eller på land. Har du tenkt på at det kan finnes et tredje alternativ? Teknologiske løsninger? Dette spørsmålet blir i mine øyne ennå mer paradoksalt når du mener at din partner NOAH er verdensledende på å binde og stabilisere tungmetaller. Når det er sagt skynder jeg meg å legge til at jeg tror det finnes ennå bedre partnere for deg hvis du virkelig ønsker løsninger, partnere som har patenterte teknologier og grønn ryggrad.
• Hvis din satsing på Beba ikke har noe med deponisaka å gjøre, hvorfor sitter da Carl Hartmann i styret? Hvorfor sier du at Gjelsten Holding har investert når Beba eies 35% av NOAH? 

Til sist et spørsmål jeg sitter igjen med, men som ikke er til deg, Fredric, men min egen undring: Hvem kan ha tillit til en mann som sier "jeg ser ikke lekkasjer på sikt" når NOAH selv har fortalt i NRK-intervju at "det vil alltid lekke ut noe" (Terje Ulltang, 15. september 2017). NOAH sa selv i møtet i Brevik (Egil Solheim, 10. januar 2018) at hans største frykt var gasseksplosjon. Konsekvensutredningen har ikke fortalt hvordan denne frykten nå er nullet ut. Tvert imot beskriver konsekvensutredningen hvordan man skal spre utslippet for at skadene ikke skal bli for store. 

Pipene du klatret i på 80-tallet var bygd for det samme formålet: Spre utslippene så de ble fortynnet.  Stadig høyere piper for å spre bedre. Men industrien i regionen har løst dette problemet med teknologi. Vi ønsker ingen industri som baserer seg på spredning av utslippene sine.

Et råd til deg Fredric: Ønsker du tillit som miljøaktivist må du melde deg inn blant teknologi-innovatørene. Du må heie på og bidra til at de som nå sitter på teknologi for separasjon og resirkulering lykkes. De vil gjøre det uten deg, men hvert tonn med zink og kobber og andre begrensede ressurser vil være borte for alltid om du får din vilje i denne saka.

Med lobbylov skal landet bygges?

«At lǫgum skal land várt byggja en eigi

at ulǫgum eyða», lød den kjente formuleringen i

Frostatingsloven: Med lov skal landet bygges,

og ikke med ulov ødes.

www.document.no

Forfattere: Thor Kamfjord og Bård Stranheim

I 2017 var Kongen i sin nyttårstale imponert over all den viljen til nytenkning og omstilling han hadde sett i 2016. I Brevik begynner snart prosessen mot beslutning som skal gi manus til nyttårstalen 2018.

Vi tror at tiden for å overkjøre lokaldemokrati er over. Vi tror at kunnskapen om å bygge egnete fjellhaller og anvende beste tilgjengelige teknologi skal vinne over billig gjenfylling av gruver i et boligstrøk som har en unik mulighet for andre bærekraftige anvendelser og fremtidsrettede industrier.

Så langt har over 20.000 lest våre bloggposter i denne saka. I snart tre år har vi pekt på alternativene, og begrunnet det med fakta om teknologi og industrielle innovasjoner. Vårt mål har vært å gi kunnskap og inspirasjon til politikere med visjoner.

La oss gi deg en liten status på det som ikke er like tydelig i media, men som kanskje gir grunnlag for refleksjon og ettertanke.

I begynnelsen av 2014 ble vi alle fortalt at det hastet. Brevik var visstnok det eneste alternativet.

PD 11. juni 2014. Konklusjonen om Brevik som lokasjon

Selv direktoratet fortalte oss dette basert på forrige forslag til planprogram fra NOAH. NOAH på sin side, hadde ingen tid å miste med å komme i gang for å stå ferdig når Langøya er full. I dag, snart fire år etter, har vi blitt holdt med godt snakk i påvente av forslag til nytt planprogram i regi av NOAH. De siste to månedene har det vært «jobbet med å få ferdig adresselistene». Timing is everything. Grunneiere, industrinettverk, media, politikere og embetsverk må bearbeides. Masterplanen i slike prosjekter handler om alt du skal ha gjort før den offentlige, lovpålagte prosessen begynner. Eller «skinnprosessen» som Geelmuyden Kiese kaller det i sin «lobbylov» for påvirkningsprosesser. Det er disse viktige aktivitetene som NOAH nå har avsluttet. Oppfatninger skal plantes før den lovpålagte planprosessen kan begynne.

I løpet av de siste ukene har det vært utallige møter, mange unntatt offentlighetens innsyn eller kjennskap til møtenes eksistens. Målet er å sikre beslutningen før den lovpålagte prosessen. Våre beslutningstakere har derfor fått «innsikt» fra Gjelsten personlig og hans menn. Til media og våre politikere har Gjelsten fortalt at et enormt deponibehov er der, uavhengig av om vi renser flyveasken. Budskapet har vært: «Det tryggeste er å velge det kjente». Til media og våre politikere har Gjelsten fortalt at Telemarksbedriften Norsep ikke har noe nytt på gang med sin teknologi. Hvordan Gjelsten har detaljinnsikt til å hevde dette er oppsiktsvekkende. De samme beslutningstakerne har også fått høre at alternativet i Nesset, der ledende industriselskaper innenfor etablering av fjellhaller og utvikling av gjenvinningsteknologi står bak, heller ikke er et reelt alternativ. Ikke er fjellet egnet, ikke er transporten forsvarlig og ikke er det et økonomisk alternativ. Hvorfor og på hvilket grunnlag hevder Gjelsten og NOAH dette? Konsekvensutredningen og industriaktørene i Nesset konkluderer motsatt. (les eksmpelvis dette intervjuet med Bjørn Rune Gjelsten og se det i lys av dokumentene i konsekvensutredningen på Nesset)

Dette er høyt spill, men til en viss grad forståelig ut ifra gevinstens størrelse på milliarder. I noen spill går det an å vinne med bløff. I dette spillet velger vi å kalle det uetisk. Alle kortene må på bordet. Sannheten er annerledes enn hva som beskrives fra NOAH. Sannheten om Norsep, andre lands politikk innen sirkulær økonomi, tilgjengelig teknologi, fjellets beskaffenhet i Nesset, industrikompetansen til og forskningsinnsatsen hos de som nå konkurrer om å vinne klima- og miljøministerens tillit.

-John Lennon

Ingen snakker høyt om syra fra Kronos Titan. Underlig? Nei, for tar politikere grep om dette avfallet som i flere ti-år har blitt renset og gjenbrukt i andre land, forsvinner grunnlaget for forretningsmodellen til NOAH. Titianiumdioksidindustrien i utlandet protesterte også mot økte kostnader, men europeiske myndigheter satte foten ned og stilte krav. Industrien lever fortsatt i beste velgående. De amerikanske eierne beskriver selv hvordan de renser syreavfall i andre land. Har ikke våre politikere en gyllen anledning til å bruke regelen “forurenser betaler”? Denne kostnaden må tas før Langøya er full.

Ingen snakker om avgasser fra den såkalt stabiliserte gipsen NOAH lager av syra fra Kronos Titan og flyveasken fra forbrenningsanlegg. Problemet er ikke løst, og må løses før gipsen vurderes lagt i helt andre omgivelser enn Langøyas åpne krater langt fra folk. Dette må langtidstestes for å kunne anses som sikkert i et evighetsperspektiv i umiddelbar nærhet til bo- og oppvekstmiljø.

Ingen snakker om alle de nære relasjonene mellom aktørene på alle sider av bordet. Det vil si, Eva Joly snakket om dette da hun besøkte Porsgrunn i høst: «Alt for tette bindinger!».

Vi ser at NOAHs propagandamaskin virker, men argumentene beskriver ikke virkeligheten. Legges kortene på bordet, vil en annen virkelighet bli tydelig. Vi har tro på at fakta og de beste argumentene vinner. Vi har tro på at tiden for å fylle gamle hull med verdifulle stoffer er over.

NOAH eller departementet er ikke helt enkelt å skille fra hverandre i denne saken. I tett samarbeid er forslag til planprogram for konsekvensutredning sendt ut rett før jul. Tidspunktet er neppe tilfeldig.

Kampen for og mot deponi går inn i en ny fase.  Nå begynner en høringsperiode, der grundige uttalelser fra de som berøres av planen er svært viktig for å gi best mulig innhold til gode beslutninger. Om dette er langspurt mot en vellykket målgang, eller fortsettelsen på en maraton vet vi ikke ennå. Det vi vet er at denne saken handler om mye mer enn kun lokalisering av et deponi for farlig uorganisk avfall. Det handler mer og mer om hvilket Norge vi lever i! Har din stemme blitt hørt? Vi gleder oss til nyttårstalen i 2018!

Leserinnlegg

om geologi

18.12.17

TA 16.12.17, riktignok med kun

en av forfatternes signatur

"Pissprat" sa NOAH. "Sikker?" sa jeg.

Kronikk i PD 04.11.17

NOAH har satt i gang sine medierådgivere for å berede grunnen for konsekvensutredning av sitt forsøk på å flytte deponeringen av farlig avfall fra Langøya til Brevik. NRK, PD og en rekke andre medier har lånt ut spalter og mikrofoner. I dag har PD trykt mitt svar på redaktøren sitt svar på min kritikk mot avisas manglende kritiske journalistikk. 

PDs redaktør Erik Enger svarer på mitt lesereinnlegg 27.11.17

Sånn ser dagens kronikk ut: 

Fredag 27. oktober gir redaktør i PD Erik Enger tilsvar på mitt leserinnlegg i samme avis, «Fortell meg hvorfor skal jeg fortsette som abonnent?». Svaret er godt. Bortsett fra starten og slutten. Men hovedbudskapet i midten er avisas klare «nei takk» til NOAH og det har vi felles. Møtes vi til en kaffe med eller uten baguette kan vi snakke om starten og slutten, men det er ikke kjernen i saka. La oss ikke bruke tid på innpakningspapiret i den «gavepakka» vi får servert. Derimot er selve innholdet i pakka vesentlig å få vist frem.

·         Pakka selges inn som flere arbeidsplasser -mens det i realiteten er færre enn hva vi kan skape med alternativene.

Mitt leserinnlegg 27.11.17

·         Pakka selges inn som en gave til befolkningen, mens Holmestrand-miljøet har erfart og forteller det motsatte.

·         Pakka selges inn som eneste nasjonale løsning, mens vi vet at det finnes både alternative løsninger og steder.

·         Pakka blir solgt inn som miljøteknologi mens det i realiteten er avleggs.

Hadde det vært slik at pakka til NOAH var så fantastisk, ville du sett bruk av teknologien andre steder. På Miljøkonferansen Telemark2017 i forrige uke oppsummerte møtelederen etter at Porsgrunnsbedriften OIW/Norsep hadde presentert sin løsning som renser og skaper verdier av det som i dag er farlig avfall: «En løsning som setter NOAH sjakk matt».

I 2015 forsøkte NOAH ved styreleder, administrerende og markedsdirektør, å stoppe mine ytringer i saka. I møtet jeg ble kalt inn til falt følgende uttalelse: «Mellomlagring av flyveasken slik de gjør i Tyskland for senere å skulle ta ut råstoffene er pissprat». Jeg svarte styrelederen at jeg ville vært litt forsiktig med den type profetier. Teknologi kan komme som gjør dette lønnsomt. I dag er den kommet. OIW/Norsep lager den.

I alle kanaler møter vi Telemarkinger som sier vi skal applaudere for mer kunnskap og derfor slippe til Konsekvensutredning (KU). Jeg spør: Hvor mange ganger har dere sett radikale innovasjoner dukke opp i en KU-prosess? Jeg har aldri sett det. Det blir som å kjøpe en billett til Drammen og tro du kan havne i Paris. KU kan gjøre «reisen til Drammen» bedre, men den fører deg uansett til Drammen.

Kjære PD. Dere har bedre enn noen andre medier dekket denne saka i lang tid. Det er viktig at dere lar folket forstå hva som skjer. En KU handler om å få gjennomslag for investorens planer. Men forut for en KU bruker de beste nok tid til å rydde mulige motforestillinger av veien. Berede grunnen. Få andre på banen som kan snakke opp løsningen. Kartlagt og helst fjernet motstand i besluttende organer. Se på det som en fotballspiller som bruker nok tid til å drible seg unna alle motstandere. Når skuddet kommer er det åpent mål.

Problemet for NOAH er at målet kan være så åpent det bare vil, for det har vært en pause og vi er nå i andre omgang. Som kjent bytter man banehalvdel i pausen, det har ikke NOAH fått med seg. Det målet NOAH nå forsøker å få så åpent at de bare kan trille ballen i mål, er på deres egen banehalvdel. Selvmål kalles det, og det gir minuspoeng!

Det er folkets ansvar å definere målet. Våre politikere har sagt at vi nå er ferdig med giftimport og bortstuing av verdifulle råstoffer. Porsgrunns teknologimiljø har gjort det mulig å sikte på det nye målet! Da vi begynte denne kampen var det mange hindringer, men nå ligger dette bærekraftige målet åpent! Vi kan velge å takke nei til «gavepakker» i glanset innpakningspapir, og blir tryggere i vårt valg når styreleder omtaler andre løsninger som «pissprat». Men viktigst av alt er at vi ikke blir lurt til å snakke om innpakningspapiret. Her har vi et felles ansvar, PD og sånne som meg.

Ikke alle liker hva jeg skriver!

Mitt svar til Nils O Green, og invitasjon til å møtes over en kaffekopp!

Neppe "Nei til Nesset"

PD 15. mars 2017

PD skriver 14. mars om deponisaka. All ære til avisa som utrettelig taler der andre tier, både om deponi for farlig avfall og andre lokale saker. Men denne gang ble fremstillingen pussig. Nyheten om Orkidé Nordmøre regionråd som sier «Nei til deponi i Nesset» burde kanskje fortalt leserne om relevansen: Kommunene som er med i dette samarbeidet ligger så langt unna at det tilsvarer en protest fra Kongsbergregionen for et deponi i Brevik. Mens vertskommunen til deponiet og nærmeste naboer, Romsdal Regionråd med 8 kommuner, går samlet inn for etableringen.

Bakgrunnen for lokal støtte til Nesset er at dette deponiet skal bygges etter beste kunnskap om skreddersydde fjellhaller, langt fra bo- og oppvekstmiljø, ikke bruk av gruveganger som lekker og prosessanlegg som nærmeste nabo til hjem, skole og barnehage.

PD 14. mars 2017

Bård Hoksrud får også spalteplass i samme sak med sin kritikk av Porsgrunn kommune som ikke burde sagt nei til konsekvensutredning. Bård har et forklaringsproblem: 27. januar i år skrev Bård Hoksrud og en samlet Telemarksbenk et brev til statsråd Vidar Helgesen «Vi håper statsråden forstår at vi som folkevalgte fra Telemark opplever det som krevende at det i denne saka er stor lokalpolitisk motstand mot etablering av giftavfallsdeponi i Brevik i Porsgrunn kommune». Retorisk stiller han et godt spørsmål: Vil Klima- og miljødepartementet velge folk i Brevik eller kostnader til næringslivet? (NRK 31. januar 2017). To uker senere forteller han sine potensielle velgere noe helt annet i årsmøtet i Telemark Frp. «Men flertallet på årsmøtet, med blant annet stortingsrepresentant Bård Hoksrud i spissen, ville ikke si nei til deponi nå, de ønsket å vente på en kommende konsekvensutredning» (TA 13. februar 2017). Det er sikkert krevende å balansere hensyn til et samlet nei fra 7 kommuner i regionen med å være i posisjon i et regjeringssamarbeid som kjører over demokratiet. Ennå mer krevende vil det bli å forklare begrunnelsen i det som oppleves som ja og nei på samme tid.
Bård forsøker, blant annet med å si "Porsgrunn bystyre burde ha lagt føringer i et vedtak om hva som skal med i en konsekvensutredning. I stedet overlates det nå til NOAH å legge alle premissene.» (PD 14. mars 2017). Hva er det egentlig han sier her? Jeg håper inderlig ikke det er hva det høres ut som.

Vi har samme mål, Bård Hoksrud og jeg: «Hoksrud var klar på at han stiller seg bak motstanden om at deponiet skal legges til Brevik» leser vi i samme artikkel. Saka har potensiale til å bli en seier for både Nesset og Brevik. Og politikere som står tydelig og modig!

Deponi-fakta? Nei takk!

Jeg innrømmer det gjerne: Jeg er inhabil! Som brevigianer de siste 12 årene kan jeg lett parkeres i debatten om deponi i Breviks gruver. Hvis du likevel tror jeg kan ha et poeng skal jeg gi deg 2 grunner til hvorfor jeg mener vi ikke trenger noen konsekvensutredning:

1: Attraktivitet er en følelse

Bring inn psykologene. Ikke ingeniørene, biologene, økonomene eller juristene!

Ryggmarksrefleksen i befolkningen blir betraktet som kunnskapsløs motstand mot svært tiltrengt etablering av arbeidsplasser. De assosiasjoner som deponi-industri skaper, er ikke unikt for oss med bosted i industrifylket Telemark. Snarere tvert imot! Det er sannsynlig at vi er mer tolerante, ikke mindre. Dermed vil den samme ryggmarksrefleksen prege alle som sitter med Norgeskartet foran seg, enten for å dra på ferie, kjøpe eiendom eller etablere virksomhet. Dersom assosiasjonen bygger på feil fakta, hjelper det selvsagt å kunne slå i bordet med faglig og forskningsbasert informasjon. Men hvem vil lese en 100 siders konsekvensutredning før man gjør seg opp en mening om hva som er attraktivt? Hvem vil klikke på «Les KVU’en her før du vurderer denne boligannonsen»?

Punktet ovenfor er likevel ikke mitt viktigste argument, det kommer her:

2: Telemark står i kretsløpets stjernetegn, ikke deponiets

Telemark har en 1000-årig industrihistorie vi er stolt av. Fra brynesteinseksporten før forrige tusenårsskifte, til saltproduksjonen for 400 år siden, til porselen, mineralgjødsel, mangan, sement m.m. i nyere tid. Fellesnevneren for dem alle er at vi har hatt de mest bærekraftige industriproduktene og –prosessene på kloden. Hadde miljøregnskapet vært integrert med det finansielle, hadde industrien i Telemark også vært verdens mest lønnsomme, med god margin. I dag klarer vi å hevde oss i global konkurranse med aktører som har helt andre toleranser for miljøsynder. Andre steder i Europa finner du store fjell med gips som avfallsstoffer fra kjemisk industri, rundt Frierfjorden finner du ikke en liten klump en gang. Når ny silika-produksjon planlegges, er konkurrentene aktører som slipper ut avfallsstoffer i vassdragene. Avfallsstoffer som ikke finnes i Telemarks-prosessen.

Deponi er ut, kretsløp er inn!

De miljømessige negative effektene fra industrien vil før eller siden få en kostnad som favoriserer Telemarksindustrien. Det er strategien vi bør rendyrke. Forsøker vi å livnære oss både på kretsløps-strategien og deponi-strategien, vil vi plutselig være en region som ønsker å påvirke verden i feil retning: Vi vil få lobbyister og investorer som gråter for bedre rammebetingelser for gårsdagens tankesett.

Valget om deponi i Breviks gruver er ikke et spørsmål om dette kan gjøres billigere og sikrere enn andre steder. Det er et spørsmål om hvordan vi fortsatt vil bidra til en global utvikling i bærekraftig retning. Dette er vår industrihistorie, vårt selvbilde og vårt kall for utviklingen av et samfunn som tar helhetlig hensyn til økonomi, miljø og mennesker.  

Debatten om en konsekvensutredning er sunn! En konsekvensutredning kan også være nødvendig for å få alle sider belyst. Jeg tror likevel ikke vi trenger denne, fordi den ikke gir svaret på spørsmålene som er viktigst.