Avfall til ressurs? Et av over 250 høringsinnspill til et planprogram som mangler en god plan.....

Departementets planprogram for farlig uorganisk avfallsdeponi i Brevik baserer seg på faktagrunnlag fra NOAH. "Ikke korrekt", "feilinformert", "villedende" er ord gjesteblogger Thor Kamfjord bruker i sitt personlige høringsinnspill til departementets planprogram.

Man kan spørre seg om dette er manglende kunnskap eller bevisst kommunikasjonsstrategi fra tiltakshaver NOAH...?

Over til Thor:

--------------------------------
Den nye regjeringen har kommet til enighet om en ny politisk plattform som inneholder flere viktige målsetninger. En av de er:

"At Norge skal være et foregangsland i utviklingen av en grønn, sirkulær økonomi som utnytter ressursene bedre."

Å være et foregangsland er en mål som vi kan nå. Svaret på spørsmålet om vi virkelig vil, får vi når den nye regjeringen skal fatte beslutning om hvordan Norge skal håndtere sine forpliktelser etter at NOAHs deponi på Langøya er fylt opp. Svaret finnes neppe ved å stikke hodet i sanden, eller dypt ned i en gruve...svaret er enklere å finne hvis blikket løftes!

31. januar ble dette høringsinnspillet sendt inn til Klima- og Miljødepartementet:
 

-----------------------------------------

1. januar 2016 ble ny forskrift om forebygging og avhending i avfall i Sveits vedtatt (Verordnung über die Vermeidung und die Entsorgung von Abfällen, Abfallverordning, VVWA).

I forskriftens artikkel 32, så stilles det krav til avfallsforbrenningsanlegg.
I art. 32 g) kreves det at anlegg som forbrenner kommunalt avfall eller avfall av sammenlignbar sammensetning skal gjenvinne metaller fra filterasken.
 
I forskriftens artikkel 54, kreves det at gjenvinning av metaller (art. 32 g)) fra filterasken skal være implementert fra 1. januar 2021.

Årsakene til at Sveits gjør dette er flere.

Tilgang på sink

Utnyttbare geologiske ressurser i Sveits er ikke økonomisk lønnsomt idag.

Flygeaske (MSWI fly ash) fra avfalls-forbrenningsanlegg i Sveits har et innhold av sink som er høyere enn annet avfall fra husholdninger og næringsliv.

Hensyn til miljø

Sink er et essensielt grunnstoff for alle livsformer. Sink er derimot giftig i konsentrasjoner over 400 ppm. Sink fra galvanisering, gjødsling og avfallshåndtering står for de største utslippene til miljøet.  Betydelig mengder sink går tapt og avfallshåndtering står for over 50% av sinktapet. Gruvedrift for utvinning av sink slipper ut komponenter som har større miljøskade enn sink, som f.eks. bly, kobber og kadmium.

Livsløpsanalyse av sinksyklusen viser at rensning og oppkonsentrering av sinkmalm har den største miljøpåvirkningen.

Produksjon av sink er blant de 10 metallene med størst CO₂ fotavtrykk (40 Mtonn CO₂ ekv./år) og størst negativ effekt på helse og økosystemer. Energiforbruket for global sinkproduksjon er 1.3% av all metallproduksjon og blant de 5 metallene som forbruker mest energi til fremstilling. Dette gjør sink til et av de mest relevante metallene å gjenvinne.

Teknologifremskritt

Sink utvinnes fra primære og sekundære råstoffkilder. Fra primære råstoffkilder hentes sinkmalm ut fra underjordiske gruver eller dagbrudd.  Malmen fra sinkåren oppkonsentreres og fødes inn i smelteverk som konsentrat.

Smelting foregår ved pyrometallurgiske og hydrometallurgiske prosesser. I dag så står hydrometallurgiske prosesser for 95% av global sinkproduksjon.

I denne prosessen røstes sinkkonsentrat til sinkoksid som løses i svovelsyre, renses og sinkmetall tas ut ved elektrolyse.

Gjenvinning av sink vil i den sirkulære økonomien øke i betydning fordi miljøfotavtrykket er vesentlig lavere enn produksjon fra sinkgruver.

Sinkholdig filterstøv fra stålproduksjon blir i dag gjenvunnet, hovedsakelig i Europa, Japan og USA. Sink fra flygeaske fra avfallsforbrenningsanlegg utvinnes foreløpig bare i Sveits. Utvinning av sink fra flygeaske gir et metall med renhet på 99.99%.

Slike rense- og gjenvinningsanlegg vil dermed gjøre at Sveits oppfyller sine egne forpliktelser i ny forskrift om forebygging og avhending av avfall som stiller krav til metallutvinning fra flygeaske fra avfallforbrenningsanlegg.

Økonomisk forsvarlig

I Sveits er volumet av sink som importeres med renhet > 99.99% tilsvarende volumet av sink som kan gjenvinnes fra renset flygeaske.

I perioden 2005-2016 økte sinkprisene med 40%.  Etter økonomikrisen i 2008 har prisutviklingen primært vært styrt av etterspørsel i Kina og nedstenging av større sinkgruver.

Sveits vurderer at kostnaden med utvinning av sink fra flygeaske er kostnøytral, da reduserte utgifter til import av sink og lagring i deponi for farlig uorganisk avfall dekker rense- og gjenvinningskostnadene ved avfallsforbrenningsanlegg. 

I 2012 var flygeaskerensing implementert i 13 avfallsforbrenningsanlegg i Sveits, og innen 2021 vil dette vært implementert i de 29 anleggene i landet.

Skal Norge fortsette å være et foregangsland innen fremtidsrettet avfallshåndtering?

Mengden flygeaske i Europa kommer til å øke. I dag står 6 land i EU-28 for 75%  avfallsforbrenningskapasiteten i Europa. Land som i dag ikke har deponiforbud kommer til å ha behov for økt forbrenningskapasitet. Norge innførte deponiforbud for «landfill» allerede i 2009 og bør fortsette strategien om å være et teknologiland og ikke et deponiland. Forbudet innebar at Norge måtte omstille seg i løpet av ett år, selv om enkelte dispensasjoner ble gitt.  

Verdensbanken forventer at Kina kommer til å doble sin avfallsproduksjon innen 2025 og når den kinesiske regjeringen har bestemt seg for å forbrenne 1/3 av sitt avfall i energigjenvinningsanlegg så får det konsekvenser.

Volumet av flygeaske kommer derfor til å øke betydelig i tiden som kommer. Det eneste som ikke øker i volum er plass til farlig avfall. Dette er en realitet det ikke er mulig å deponere seg vekk fra.

NOAH AS v/Adm.dir. Carl Hartmann påpekte 15. januar under Energi- og miljøkomiteens åpne høring om Stortingsmelding 45 «Avfall som ressurs – avfallspolitikk og sirkulær økonomi» at motivasjonen for å rense flygeaske er å «unngå å deponere farlig avfall for å spare penger – ikke gjenvinning».

Sett i lys av erfaringene og vurderingene som gjøres i Sveits, er NOAHs påstand både rett og feil.

Det er korrekt at renset flygeaske ikke lengre vil kreve deponi for farlig avfall, og at avfallforbrenningsanleggene dermed vil spare penger. I denne sammenheng er det verdt å merke seg budskapet fra Norsk forening for farlig avfall (NFFA) jurist Einar Bratteng på Farlig Avfallkonferansen 2017: «worst-case» scenarioet (i et bransjeperspektiv) er at mengden farlig avfall reduseres vesentlig eller forsvinner.»

At motivasjonen ikke er gjenvinning er derimot ikke korrekt, ref. situasjonen i Sveits og at global tilgjengelighet på sink fra primære råstoffkilder forventes å være ca. 20 år med nåværende forbruk.

Adm.dir. Hartmann oppfordret Energi- og Miljøkomiteen å fokusere på bunnaske fra avfallforbrenningsanlegg hvis målet er å gjenvinne sink. Det gjøres allerede idag, og stiller oppfordringen fra NOAH i et underlig lys.

All bunnaske fra forbrenningsanlegg i Norge i dag blir renset for metaller. Sink og alle andre metaller fra bunnaske gjenvinnes i dag av bl.a. Stena Recycling som eksempelvis forventer en årstonnasje på ca. 90.000 tonn bunnaske fra forbrenningsanleggene i Oslo, Haraldrud og Klemetsrud.

 
På oppdrag fra Avfall Norge utførte COWI AS i 2015 prøvetaking av bunnaske fra alle de 17 avfallsforbrenningsanleggene i Norge. Resultatene fra utlekkingstestene for sortert aske ble sammenholdt med grenseverdier for deponering i ulike typer deponier. Ingen av anleggene produserer aske som kan legges i deponi for inert avfall uten sortering.

Sortert aske, der metallene fjernes kan deponeres på deponi for ordinært avfall. Avfall blir til ressurs, restasken trenger ikke lengre lagres i deponi for farlig avfall og kan brukes til verdiskapning som f.eks. gjøres i Ålesund kommune i samarbeid med Tafjord Kraftvarme.

Når NOAH v/adm.dir Hartmann i sine svar om flygeaske hevder for Stortingets Energi- og miljøkomitéen at smelteverket i Odda bearbeider malm som inneholder 40-50% sink er det villedende når utgangspunktet for sinkkonsentratet Odda mottar er Bolidéns gruver, der utgangspunktet er 3-7% sink i malmen med dertil tilhørende energi, miljø og klimaavtrykk.

Regnestykket Hartmann presenterer for Energi- og miljøkomitéen av hvor mange tonn sink som kan utvinnes fra skandinavisk flygeaske er uheldigvis en tiendel av hva som er reelle fakta, hvis antagelsen er 1.5% sinkinnhold. Det er beklagelig at komitéen blir feilinformert fra NOAH.

Dette stiller NOAHs svar på spørsmålet: «Hvor stor anslagsvis reduksjon i mengden farlig avfall ser dere at man få til gjennom en mye sterkere satsning på gjenvinning av farlig avfall, ref. det som foregår på flygeaske andre plasser i verden?» i et merkelig lys.

I følge Stena Recycling så er svaret idag 40-60% reduksjon av avfallsmengder, og at HaloSep-prosessen gjenvinner både salter og metaller slik at restavfallet ikke lengre er uorganisk farlig avfall.

Det prosjekteres nå gruvedrift med forekomster av sink med lavere sinkinnhold enn 4 %, men ingen større gruver forventes å åpnes de nærmeste årene. Dette gir risiko for et betydelig underskudd av sink i fremtiden.

Å gjenvinne sink fra flygeaske representerer derfor en industriell mulighet for gjenvinning at et viktig metall som verden trenger basert på den sirkulære økonomien.

Avfall Sverige konkluderte allerede i 2014 følgende: «Den sammanlagda potentialen för de kritiske metallarne i svenske askor uppgår til ca. 1.3 mrd kronor. Lägger man därtil även kvarvarande mängder aluminium, koppar och zink ökar potentialen med ytterligare en miljard».

I samme rapport gir Avfall Sverige sitt hovedpoeng:

«Udvikling af teknologier til udvinding af metaller vil således vil løse to problemer: Asken bliver renere og skal ikke længer deponeres som farlig affald, samtidig med at værdifulde ressourcer bliver opsamlet og genanvendt.»

Årlig verdi av i svensk flygeaske potensielt verdt ca 75 MSEK. For EU27, er sinkverdien i flygeaske ca. 600 MSEK per år.

I 2016 utgir svenske Energiforsk sin sluttrapport fra prosjektet «Behandling och återvinning av outnyttjade resurser i flygaska från avfallsförbränning”. I sluttrapporten beskrives dagens løsning for håndtering av svensk flygeaske, der 50% behandles med NOAHs prosess på Langøya. Resten håndteres av svenske aktører som bla. Ragn-Sells og Renova. Budskapet i sluttrapporten fraSverige er tydelig:

«None of these solutions are sustainable in the long run for the large amount of ash generated and there is thus a need for a long-term, safe, way of treating the fly ash from incineration of MSW».

«The report clearly emphasizes the need for treatment methods complying with the generation goal and the goals for environmental quality that the Swedish Government has decided on. None of the commercially available methods can be said to fulfill these goals.»

Flygeaske har primært sin opprinnelse fra husholdningens restavfall. 

Forurensingsloven er en av de klassiske norske miljølovene, innført i 1981, med prinsippet om «forurenser betaler» som et bærende element. Forurensningsloven gir også myndighetene en rekke muligheter til å rydde opp i forholdene der forurenser ikke følger opp sitt ansvar, eller der det ikke er mulig å identifisere forurenser.

I Norge krever forurensingsloven at renovasjonsordningen er selvfinansierende. Sett i lys av at flygeasken kommer fra forbrenning og energigjenvinning fra husholdningers restavfall og næringsavfall som ikke kildesorteres før gjenvinning, vil evt. noe høyere behandlingskostnader enkelt kunne fordeles uten merkbar økning i renovasjonsavgiften.

Et forenklet regnestykke kan se slik ut:

Økning i renovasjonsavgift =
(rensekostnad/tonn) x (120.000 tonn flygeaske/år)/2.380.000 husholdninger i Norge

Gjennomsnittet for renovasjonsavgiften for hele landet var 3355 kr/år i 2017 og økte med 80 fra 2016 som «forurenser» aksepterte uten protester. Hvis rensekostnaden for flygeaske fra norske  husholdninger, der salter og metaller fjernes, er 1000 kr/tonn, så blir økningen i årlig renovasjonsavgift 50 kr/år.  

Spørsmålene Klima- og miljødepartementet må utrede i forbindelse med sitt engasjement i fastsettelse av planprogram for et mulig deponi i Brevik er:

Skal Norge fortsette å deponere flygeaske som inneholder sink og andre ikke-fornybare ressurser?

Skal Norge gjøre mer avfall til ressurs ved å rense flygeaske slik at mindre må til deponi for farlig avfall?

Hva er den reelle merkostnaden som evt. må dekkes inn over renovasjonsavgiften hvis det stilles krav om at flygeaske fra norske husholdinger renses?

                                         Med vennlig hilsen

                                                Thor Kamfjord

 

 

 

 

 

 

 

 

Stuntmann Hartmanns siste uke

https://www.tv2.no/v/1288224/  (1min 10sek)

NOAHs administrerende direktør Carl Hartmann har brukt den siste uken godt. To av hans mediestunt bør legges merke til av alle som følger NOAHs kamp for å melde flytting fra Langøya til Brevik med sitt farlige uorganiske avfall:

Hartmann drikker sin egen gift-cocktail

I TV2-nyhetene lørdag 20. januar forsøker Hartmann overbevise seerne: Det farlige uorganiske avfallet er ikke lenger farlig. Han putter en klump av avfallsgipsen, som nå er fått navnet filterkake, i et glass vann, rister veldig forsiktig på glasset og sier "Nå gjør jeg det!" før han drikker. Og konstaterer at det smaker helt ålreit. Noen lar seg sikkert overbevise om at hele kampen mot deponiet er storm i et vannglass. Det fleste ser parodien. I NOAHs eget HMS-datablad for avfallsgips kan du lese: I flyveaske inngår flere tungmetaller og salter. Aktuelle metaller: Cadmium, Arsen, Krom, Bly. Unngå søl, hud og øye kontakt. Håndvern: Kjemikaliehansker.

Dersom klumpen Hartmann puttet i vannglasset ikke representerer noen reell risiko gitt den korte tiden den ligger i vannglasset og den forsiktige omrøringen, er mediestuntet likevel en gavepakke til motstanderne: Hvordan skal han tas seriøst, når han på denne måten viser null respekt for bedriftens sikkerhetsdatablad? Er det en ansvarlig bedriftsleders gode eksempel? Applauderer alle ansatte i NOAH dette mediestuntet, og anbefaler samme øvelser til sine venner? Ville Hartmans ansatte latt sine barn og barnebarn drikke det samme?

Hartmann skal likevel ha ros for kreativt forsøk på redefinere farlig uorganisk avfall til koselige filterkaker, som kun paranoide ønsker ikke skal lagres under husene sine. Noen vil spørre hvorfor Hartmann nå mener det er nødvendig å sikre et av Europas største gruver til farlig avfall dersom det ikke er farlig etter NOAHs trylleformler med kadmium, bly og arsen. Men jeg tror ikke filterkaka til Hartmann inneholdt de andre farlige stoffene NOAH i dag fyller i gipsen som lagres på Langøya. Var det eksempelvis cyanid og kvikksølv i denne biten? NOAH har innførselstillatelse for cyanid. Kjære Hartmann: Du forsøker å føre debatten over på den delen av avfallet som er minst risikabelt. Så lite risikabelt at du kan harselere med folks frykt. Vi tror ikke du ville drukket vannglasset med de stoffene du stilltiende forsøker å putte ned i våre gruveganger. Vi tror ikke du ville la dine barnebarn drikke dette hver dag.

NRK 26.01.18

Hartmanns alternative fakta om planprosesser
I NRK Telemarks radiosending 26. februar er Hartmann igjen ute med sine mediestunt. Han

intervjues i forbindelse med FAU i Brevik oppvekstsenter, og svarer på kritikken fra leder Aslaug Ravlo: Konsekvensene for barn- og unge er ikke tatt med i planprogrammet for konsekvensutredningen. Hartmann påstår at dette, sammen med en rekke andre konsekvenser, hører hjemme i neste fase, i arbeidet med reguleringsplan.

Tror han på dette selv? At det først skal gis godkjenning for tiltaket, før konsekvenser for barn og unge skal vurderes?

For meg hørtes dette så lite logisk ut at jeg ringte en ekspert som sa «det er feil, det er helt vilt». Han ba meg lese formålsbestemmelsene til Plan- og bygningsloven §1-1. Og forskriften om konsekvensutredninger kapitel 5. Hensyn til barn og unge er av de presiserte områdene som skal vektlegges der dette er relevant. Hartmann innrømmer selv at dette har konsekvenser for barn og unge, men forsøker seg likevel på en kreativ tolkning av lovverket.

Mye står på spill for NOAH. De siste ukene har NOAH forsøkt å snakke ned sin konkurrent på Raudsand med NOAHs alternative fakta om Bergmesteren Raudsand/Veidekke/Stena Recycling. Tidligere uttalelser om at «Deponering i Brevik vil gjøre det umulig med lekkasjer. På samme måte som i en båt kan det ikke lekke ut" er av de uttalelser Hartmann fremdeles bruker. I dag er historien en annen, hvor NOAH innrømmer at det blir et utadrettet trykk og vannstrømmer fra deponi ut i sjø. Og det vil bli lekkasjer, mens det tidligere har vært hevdet det motsatte. Litt lekkasje hver dag inn evigheten er like enkelt å regne på som alt du multipliserer med uendelig. Det blir mye, eller uendelig som en mattelærer vil si.

Sannsynligheten for at NOAH gis samfunnets tillit til å håndtere vårt farligste avfall øker ikke med siste ukes mediestunt.

Teknisk Ukeblad peker på alternativer til deponi

Teknisk Ukeblad har i sin desemberutgave en 8 siders artikkel om deponering av farlig avfall sett i lys av sirkulærøkonomi og teknologi. Du finner nå artikkelen digitalt.

Tre ting bør du spesielt legge merke til: 

• For første gang begrunner en av NOAHs kunder hvorfor de ønsker å legge dagens deponipraksis bak seg.
• Verden har gått videre siden Langøya-løsningen ble etablert, Teknisk Ukeblad gir deg grunnlag for teknologioptimisme.
• Artikkelen stiller et svært viktig spørsmål: Hva er prislappen for å ta i bruk beste tilgjengelige metoder fremfor å skyve problemet foran oss? 

Om sink og gjenvinning først:

Vi siterer teknisk direktør Johnny Stuen, Energigjenvinningsetaten i Oslo: “Bare når vi ser på sinkinnholdet i flyveasken i dag er det vondt å kaste den i et deponi. Det er mer sink i flyveaske enn det er i sinkmalm, og vi begraver verdier for rundt 80 millioner kroner i sink årlig. Det er jo sprøtt, sier Stuen.”

Jonny Stuen sitter i styret i ISWA, (International Solid Waste Association) og bør lyttes til: “Han peker også på at ISWA – The International Solid Waste Association – mener at deponering er risikabelt fordi selv stabiliserte masser etter NOAHs metode ikke vil gi signifikant reduksjon av utlekking i et langtidsperspektiv.”

 

Om sinker i gjenvinningskappløpet:

Siden 1993 har Kronos Titan sluttet å slippe ut forurenset syre i Glomma. I 25 år er syra blandet med flyveaske, et skritt i riktig retning den gang. Men er dette fortsatt smart? Vi siterer artikkelen “Men så har det gått nesten 25 år, og over hele verden snakkes det om sirkulærøkonomi og ressursbevaring. Det er ikke så sikkert at flyveaske er bare farlig avfall. Stadig flere land ser på dette som en ressurs.” Teknisk Ukeblad ser inn i glasskula og har besøkt bedriften Norsep, et spin-off fra OiW Process som renser oljeavfall. Vi siterer: “I denne omgangen kommer vi ikke utenom at noe må til deponi, men om det blir fem, ti eller tjue prosent vet vi ikke ennå. Uansett snakker vi om en betydelig reduksjon i avfallsmengdene”, sier teknologisjef i Norsep og doktor i prosessmetallurgi, Per Bakke.

Men, man trenger ikke se inn i fremtiden for å se løsninger som stiller NOAH-metoden i et betenkelig lys. Teknisk Ukeblad peker på praksis i andre land idag, samtidig som de forteller hvordan Stena Recycling sammen med Veidekke og Bergmesteren Raudsand vil gjenvinne og minimere i sin konkurrerende løsning på Raudsand i Nesset kommune. 

Om prislappen på god samvittighet:

Teknisk Ukeblad intervjuet Thor Kamfjord og Bård Stranheim i arbeidet med artikkelen. Fra denne samtalen har journalisten tatt med et vesentlig spørsmål ingen har tatt tak i så langt: 
“Det er 2,4 millioner husstander som gjennom renovasjonsavgiften betaler for forsvarlig håndtering av avfallet sitt. Dette avfallet genererer flyveaske som kan være et stort problem eller en viktig ressurs. Hva vil ekstrakostnaden bli for bærekraftig håndtering? Jeg tror det blir en marginal kostnad som vi er villige til å dekke for å si til våre barnebarn at vi hadde mot til å ta det rette valget.”

Vi oppfordrer derfor offentlige myndigheter til gjøre regnestykket hva det vil bety for renovasjonsavgiften hvis flygeasken renses med beste tilgjengelige teknologi. 

Hele artikkelen kan du lese her: “Bare sinkinnholdet i flyveasken er verdt 80 mill. Flere norske selskaper vil ha kloa i dem.” 

Om det offentliges rolle som innovasjons- og industriutvikler:

NHO: "Det offentlige kjøper hvert år tjenester og

produkter fra næringslivet for om lag 500 milliarder kroner. Dessverre brukes bare

en liten andel av denne summen til å fremme
mer innovative løsninger"

Innovasjon oppstår der behovet er størst for nyvinning. På grunn av sin størrelse og pengebruk er offentlig sektor i Norge en stor innovasjonsdriver. Vi har internasjonale forpliktelser og må etablere ny behandlingsløsning for farlig uorganisk avfall. Forpliktelsene er basert på Baselkonvensjonen og den Nordiske Ministererklæringen fra 1994. Selv om ministererklæringen er 24 år gammel, er våre internasjonale forpliktelser kanskje større enn noen gang. Det viktigste punktet i ministererklæringen er anbefalingen om at:

•  De nordiske land samarbeider om minimering og miljømessig forsvarlig behandling av alle typer avfall.

Ønsker myndigheter å tillate nye ti-år med deponering på billigst mulig måte, eller er tiden endelig inne for å samarbeide om minimering? Forurenset svovelsyre fra titianiumdioksid-industrien har allerede vært renset og regenerert i mange ti-år. Mengden flygeaske vil øke betydelig internasjonalt og problemet kan ikke deponeres vekk.  

Både i Danmark og Sverige bygges anlegg for fullskala rensing av flygeaske, og Sveits har besluttet at innen 2021 så skal all flygeaske renses. Ønsker norske myndigheter at et norsk deponi skal utkonkurrere rense- og gjenvinningsteknologi? 

Det blir interessant å se om norske myndigheter velger å være deponifremmende eller teknologifremmende. Vi tror norske husstander ønsker at restproduktet etter husholdingsavfallet håndteres fremtidsrettet og bærekraftig. Ønsker våre politikere det samme?  

Vi siterer Stena Recycling: “It’s starts here”, og gleder oss over at Bergmesteren Raudsand og Veidekke har etablert et nordisk samarbeid for å sikre minimering og miljømessig forsvarlig behandling av avfallet. Vi trenger en fremtidsrettet deponiløsning som både er industri- og innovasjonsfremmende.