Deponi og stortingsvalg 2017

Stortingsvalget er noen dager unna, og mange tenker som oss:

Hvordan skal jeg stemme for å sikre at Brevik ikke blir forvandlet til et giftdeponi? 

Vi ønsker å dele hva vi har kommet fram til, så her får du konklusjonen før vi forteller deg hvordan vi har kommet frem til dette: I praksis er det to partier som er klare alternativer, Ap og Sp som begge er gitt grønn lampe i tabellen nedenfor. Alle stortingskandidatene er imot et deponi, men for oss har det vært avgjørende at dette standpunktet er forankret sentralt. De to andre partiene med tydelig forankring for sitt nei-standpunkt, Venstre og Rødt, sliter med sannsynlighetene for å få inn noen representant på tinget, og det bør du ha med i din vurdering. De tre partiene med gul lampe har vi valgt å vurdere strengt basert på hva slags forankring de har i sine respektive sentralstyrer. Likevel har vi stor forståelse for dere som velger å tolke partiprogrammene og kandidatenes muligheter til gjennomslag annerledes. De to partiene i regjering mener vi imidlertid er klare røde lys.

Ap
Sp
Venstre
Rødt
MDG
KrF
SV
FrP
Høyre

AP: I perioden fra vi sendt ut spørreskjema 03.09.17 til svarfristen 06.09.17 kl 23, ble Ap's posisjon i saka endret fra gult til grønt. Støres klare garanti for at det ikke blir deponi i Brevik velger vi å tro på. Ordfører Robin Kåss har vært krystallklar hele tiden, og vi mener derfor at en stemme til Ap er en trygg stemme for at det ikke blir et deponi i Brevik.

Sp: Senterpartiet har forankring i sentralstyret for sitt nei-standpunkt, og har kommet ut med et klart standpunkt 06.09.17.

Venstre: Venstre har vært konsistent i sitt engasjement for sirkulærøkonomi. Med forankring i sentralstyret mener vi at et stemme til Venstre er trygt i forhold til deponistandpunktet,

Rødt: Klar forankring i program og sentralstyre, men liten sannsynlighet for å at en stemme gir noen representant på tinget.

MDG: Her er vi i tvil hvorvidt fargen skal være grønn eller gul. Manglende forankring i sentralstyret har ført til en gul lampe.

KrF: Manglende forankring for sitt solide standpunkt lokalt mot deponi, tilsier en gul lampe.

SV: Har ikke svart på vår henvendelse. Tydelig stemme lokalt, men vi har ikke sett noen forankring sentralt.

FrP: Partiet har ikke hatt noen konsistent holdning til deponiet, og med manglende forankring i sentralstyret mener vi FrP ikke fortjener annet enn en rød lampe.

Høyre: Responsen lokalt på Jonas Støres løfte 06.09.17 vitner om at de lokale representantene følger sentrale føringer.

Tilbake til våre metoder:

Søndag 10. september sendte vi ut følgende melding til alle våre toppkandidater til Stortingsvalget 2017:

Kjære Stortingskandidat!
For mange velgere i Telemark er avgjørelsen om deponi for farlig avfall avgjørende for deres valg av stemmeseddel ved årets Stortingsvalg. For Thor Kamfjord og Bård Stranheim er dette også tilfelle, og vi har derfor en utfordring til deg for å gjøre dette valget lettere.
Vedlagt finner du en lenke til et spørreskjema som vi håper kan hjelpe både deg og oss til å ta det rette valget. Vi kommer til å gå ut bredt med vår anbefaling torsdag 7. september, og ber deg derfor besvare denne innen onsdag 6. september kl 23:00.
Vi kommer til å dele spørsmålene åpent, svarene og vår anbefaling.

Hilsen Thor og Bård

Alle partiene, bortsett fra Høyre, valgte å svare. Hvis du åpner spørreskjema vi brukte, vil du se at vi har stilt spørsmål med lenker til aktuell info. Det har vi gjort fordi vi ønsker å gi våre politikere kunnskap og et innhold bak deres eventuelle nei-standpunkt. Vi deler med deg de svarene vi har fått, og samtidig takker vi alle våre toppkandidater for at de har valgt å svare åpent og ærlig!

Hvordan vil du gå frem for å sikre at deponiet ikke blir lagt til Brevik?

Terje Aasland	Ap	Arbeiderpartiet ved Jonas Gahr Støre har garantert for at det ikke legges til Brevik eller områder hvor dette er i mot befolkningens ønske
Lene Vågslid	Ap	Ap har sagt at vi ikke ønsker et nasjonalt deponi for farlig avfall i Brevik- eller andre steder, mot befolkningens vilje.
Christian Tynning Bjørnø	Ap	AP har sagt at deponiet ikke skal legges til Brevik, eller et annet sted mot befolkningens ønske.
Bård Hoksrud	FrP	Bruke de gode argumentene med bakgrunn i faglig støtte og at området ikke er egnet til å ha et deponi for å jobbe inn mot eget parti og regjering.
Geir Jørgen Bekkevold	KrF	Når jeg sier at jeg ikke har sentralstyret i partiet i ryggen når det gjelder mitt klare nei-standpunkt til å etablere et slikt giftdeponi i Brevik, skyldes det at det ikke har vært en sak sentralstyret har drøftet, ei heller Stortingsgruppa. Dette er en sak som ligger til behandling i departementet. Selvsagt vil jeg som stortingsrepresentant fra Telemark, med god støtte fra fylkeslaget gjøre det jeg kan for å påvirke partiet sentralt.
Mona Nicolaysen	MDG	Dette er et arbeid som startet allerede i 2014 med Endre Løwe i MDG Porsgrunn. MDG lokalt har over tid jobbet for å få MDG sentralt til å ta stilling til deponiet i Brevik, noe vi lyktes med etter at meldinga om avfallshåndtering og sirkulærøkonomi kom rett før sommeren. Den viste at regjeringa ikke hadde tatt håndtering av farlig avfall og langtidsplaner for slik håndtering med i meldinga. Dette førte til at vi som parti valgte å vektlegge nærheten til folk som den viktigste faktoren for å si nei til deponi i Brevik. Vi har vist at vi har en partiledelse som er villige til å lytte til oss, selv om vi ikke har noen fra MDG på Telemarksbenken. Både Rasmus Hansson og Une Bastholm står bak oss. Vi har ikke et vedtak i sentralstyret fordi vi har venta på storingsmeldinga og nå står midt i en valgkamp, men når våre talspersoner sier nei, betyr det i praksis at partiet sier nei. Det vitner om at lokalt engasjement virker i vårt parti, og det er vel det som blir fortsatt framgangsmåte. Å bringe denne saken til torgs på de arenaene jeg har mulighet til å påvirke. Kommer jeg inn på stortinget vil jeg ha større mulighet til å påvirke folk også utenfor mitt eget parti. Hvis ikke kommer jeg til å fortsette å holde oppmerksomheten retta mot Brevik internt i eget parti. Vi er et lite parti, men vi har likevel vist at vi kan få gjennomslag på stortinget. Jeg mener det bør være mulig også i denne saken.
Tobias Drevland Lund	Rødt	Løfte det opp i Stortinget og konsekvent jobbe mot at et avfallsdeponi blir lagt til Brevik eller Telemark forøvrig.
Åslaug Sem-Jacobsen	Sp	Jeg har nåsikret enda tydeligere nei fra partiledelsen enn før ved at parlamentarisk leder Marit Arnestad har gått ut og sagt at SP sier nei til deponi. På stortinget vil jeg jobbe for å finne helt andre løsninger for dette avfallet enn at det plasseres i nærheten av befolkning som ikke ønsker det dit. OM jeg kommer på Stortinget da.....;)
Eli Taugbøl	Venstre	Sikre Venstre en posisjon som gir oss gjennomslag. Knytte Norge til EU sitt klimakuttprogram gjennom EØS-avtalen. Se klimapolitikk og næringspolitikk som to sider av samme sak. Jeg mener det kun er Venstre som leverer god nok politikk på dette området. Bærekraft er et viktig konkurransekriterium, og lite etter negativt klimafotavtrykk kommer til å bli avgjørende for å lykkes framover for industrien. Norge og Telemark har et stort potensiale her, og det har jeg under hele valgkampen prøvd å komme til ordet med. Det grønne skiftet er godt i gang, og det er viktig med politikere som er ambasiøse nok til å legge rammer som presser fram videre omstilling.

Er det noe i Thor og Bårds tilsvar til miljøvernministeren du er faglig uenig i, eller er du som politiker uenig i tilnærmingen?

Terje Aasland	Ap
Lene Vågslid	Ap
Christian Tynning Bjørnø	Ap
Bård Hoksrud	FrP	Jeg er opptatt av at vi skal kjempe imot deponi i Brevik. Bør vi da ha en plan B? Det er jeg ikke sikker på.
Geir Jørgen Bekkevold	KrF
Mona Nicolaysen	MDG	Nei. Jeg kan vel strengt tatt ikke gjøre en faglig vurdering av dette, men som politiker støtter jeg vurderingen som er gjort.
Tobias Drevland Lund	Rødt
Åslaug Sem-Jacobsen	Sp	Jeg har en altfor bussy dag pga deponisaken og en del saker i lokalpolitikken på Notodden just i dag....mye presse. Så her blir're skumming av dokumenter bare....Sorry!
Eli Taugbøl	Venstre	Nei

Til slutt: Har du noe vi bør vite om ditt engasjement som kan sikre vår tillit til deg som Storingsrepresentant for Telemark sett i lys av deponisaka?

Terje Aasland	Ap	Jeg har hele tiden vært tydelig på at jeg ikke ønsker et deponi til Brevik og er glad for at Arbeiderpartiet, dersom vi kommer i Regjering, garanterer for at det ikke blir lagt et nasjonalt deponi til Brevik. Har ikke svart på alle de tekniske spørsmålene da jeg mener disse ikke er aktuelle i og med den avklaringen som nå er gjort.
Lene Vågslid	Ap	Jeg og Telemark Ap har hele tiden vært tydelig på at vi ikke ønsker et deponi Brevik. Flere av spørsmålene har jeg ikke besvart fordi jeg mener de er av teknisk art og ikke aktuelle for vår del med tanken på den politiske avklaringen fra Ap.
Christian Tynning Bjørnø	Ap	Jeg har fulgt saken tett i flere år. Har hatt nær dialog med ordfører i Porsgrunn i hele prosessen. Telemark AP og jeg har i lang tid vært klare på at vi ikke ønsker deponi i Brevik. Jeg har utfordra representanter fra regjeringa flere ganger ved å bruke spørsmålsinstituttet på Stortinget for å få klarlagt de mange uavklarte forholda i regjeringas prosess knytta til deponiet i Brevik. Jeg har ikke svart på alle spørsmålene i undersøkelsen, da jeg anser noen av de å være vel detaljerte og tekniske. Dere kan være trygge på at Arbeiderpartiet ikke vil legge et deponi i Brevik.
Bård Hoksrud	FrP	Jeg har utformet brev fra stortingsbenken til statsråden, har hatt møte med statsråden og politisk ledelse, har sendt spørsmål på vegne av blant andre representanter for Vern om Grenland, og jeg mener det viser at dette er en sak jeg tar på største alvor og at jeg jobber for at vi ikke skal få et deponi i Brevik. I tillegg er engasjementet mot deponi i fylkespartiet vårt stort. Saken har ikke kommet så langt at den har vært til behandling i sentralstyret til FrP, derfor kan jeg enda ikke svare på om mitt standpunkt får støtte derfra. I utgangspunktet er det stortingsgruppen som vil behandle denne saken, og da vil jeg gjøre alt jeg kan for at vi går imot deponi i Brevik. Når det gjelder svarene "jeg har hørt om det nå", så er det slik at jeg har hørt om dette tidligere, men ikke har inngående kjennskap til disse sakene.
Geir Jørgen Bekkevold	KrF	Jeg var sammen med deler av Telemarksbenken og besøkte OiW i forskningsparken på Herøya. De har kommet langt i forskningen rundt det som har med flyveaske å gjøre. Det blir viktig i tiden framover å satse mer på denne type innovative løsninger - som også vil redusere behovet for giftdeponier i framtiden.
Mona Nicolaysen	MDG	Jeg har ingen lang merittliste på resultater. Jeg er altfor ny i politikken til det, men jeg er opptatt av folkehelse i all sin bredde, og befolkninga i Brevik er tydelige på at deponisaken forringer livskvaliteten deres. Både diskusjonene som går, at det tar så lang tid å lande saken og uroen over mulige lekkasjer og nye skips-ulykker som forurenser, for å nevne noe. For meg er disse signalene viktige. Jeg er enig i at vi må lagre avfall ett eller annet sted, hvis den først produseres, men jeg vil jo aller helst at vi kommer i gang med "reduce/reuse/recycle". Uten sterke insentiver til å se på avfallshåndteringen i et sirkulært system først, kjøper man seg bare mer lagringstid og -kapasitet ved å velge Brevik. Og det å velge Brevik betyr at vi over lang tid skal lagre farlig avfall nær der folk sover, spiser, elsker, soler seg, fisker, går på skole og i barnehage og i utgangspunktet lever gode liv. Lokalt har jeg bidratt med høringssvar underveis i prosessen sammen med lokal- og fylkeslag, men jeg har ikke noe annet å by på en viljen til å fortsette å holde fokus på saken.
Tobias Drevland Lund	Rødt	Jeg har alltid vært en sterk forkjemper for klima- og miljø siden jeg som 14-åring ble medlem i Natur og Ungdom. Som nestleder i Rød Ungdom har jeg jobbet mye med nærings- og industripolitikk. Deponi er løsninger for gårsdagen, ikke morgendagen. Det Brevik, Porsgunn og Telemark trenger, er nye og grønne fornybare arbeidsplasser. Jeg vil jobbe for at slike arbeidsplasser opprettes i fylket.
Åslaug Sem-Jacobsen	Sp	Jeg er over gjennomsnittet opptatt av omdømmet til Grendland om dagen. Det er lokomotivet vårt i fylket- et fylke jeg kjemper iherdig for. Nå har det vært jobbet mye for å kvitte seg med forrurensningsryktet og jeg vil ikke at det skal endre seg igjen. Og sp vet vel alle hva vi SP-erte mener om at man skal lytte til lokale beslutninger;)
Eli Taugbøl	Venstre	Mitt engasjement er lik Venstres engasjement 🙂 Og det tenker jeg kanskje er det viktigste. Mitt engasjement strekker seg utover det lokale og viktige standpunktet om å ikke ville ha et deponi i Brevik. Venstre legger også til rette for løsninger. Venstre er best på grønn omstilling, og kanskje det eneste partiet som vil inn i en forpliktende avtale m EU om kutt? Vi vil dette fordi EU har sanksjonsmuligheter som sikrer at forpliktelser ikke brytes. Igjen handler dette om mer en deponisaka i Brevik, men også om en helhet. Vi må ha strengere rammer for gårsdagens teknologi, og større spillerom for morgendagens!

Sierra Leone gråter. Igjen. Jeg og!

En tidlig morgen i mars vandret jeg i slumområdene i hovedstaden Freetown i Sierra Leone -et land blant de nederste på verdens fattigdomsrangering.

Denne uka satt jeg på jobb og kjente tårene trillet da jeg fikk nyheter og video om skredet i Freetown fra en venn i Sierra Leone.

De siste årene har lært meg at det er kort vei mellom å være høyt oppe og langt nede. At ingen av oss har garantier eller rett på lykken. 

Slummen i Freetown er skapt av fine folk! Mange av dem har forlatt fattigdommen på landsbygda for å søke lykken i storbyen. Noen drevet av nød, andre av eventyrlyst og skapertrang -trangen til å skape en bedre tilværelse for seg og sine.

For tusenvis av innbyggere bosatt i blikk-skur i Freetown ble årets regntid så kraftig at jorda ga etter og tok med seg hus og folk i et forferdelig skred. 400 er i dag begravet, og mange flere er fortsatt savnet.

Bildene og videoene jeg fikk fra katastrofen satte meg helt ut. Sønnen min jobbet ett år i landet, og jeg har hatt venner og prosjekter i Sierra Leone i 10 år. Vi har nylig vært en uke for å følge opp, og forsøke å starte nye prosjekter. Drømmen er å bidra til entreprenørskap så landet kan lære seg verdiskapingens spilleregler selv. Ting er på gang, men gang på gang veltes sjakkbrettet. Under ebola-krisen brukte jeg og min familie vårt nettverk til å samle penger. Våre venner i landet har kunnskapen og erfaringen som trengs for å konvertere pengene til hjelp for de hardest rammede. De som faller på utsiden av andre hjelpetiltak. Det samme gjør vi igjen. Effekten av hver krone den gang var fantastisk. Vi tror norsk dugnadsinnsats og giverglede kan bety en forskjell også denne gangen. 

Og til deg som har lyst til å være med:

• Hver krone går til direkte anskaffelser av klær og ting familiene trenger.
• Kostnadene for å rigge prosjektet er dekket, og flinke folk står klare -men vi avventer planlegging og innsamling av midler!
• Prosjektleder er fra Sierra Leone og profesjonell innenfor feltet, ansatt i en italiensk bistandsorganisasjon etter at håndteringen av ebolakrisen demonstrerte hans talent.
• Effekten av hver krone som kommer inn kan ganges med mellom 10 og 20 for å gi en deg indikasjon av effekten av innsatsen din.

·       Bedrifter, og andre, som vil være med å gi vil få tilgang på sluttrapport med detaljert oversikt over pengebruken og en evaluering av effekten.

Målet er å få inn mellom kr 100.000 og 200.000. Til nå har vi fått på plass ca kr 45.000 gjennom bl.a. denne posten på Facebook:

https://www.facebook.com/bard.stranheim/posts/754592738046921

Vil du, kan du bruke VIPPS til 90885035, eller sette inn på 81501486590 (min konto utelukkende brukt til Sierra Leone-prosjekter).

 

Brevik 1. mai i 1000-års perspektiv

Dette er Brevik 1. mai 2017.

Den internasjonale arbeiderdagen. For 500 år siden bodde det en håndfull familier rundt denne brede vika. Så skulle nederlandske arbeidere bygge landet. Sitt. Bokstavelig talt bygde de landområder for folk -dikene sikret bærekraften for arbeid og arbeidere. Med dette arbeidet fulgte muligheter for Brevik som havn for eksport av tømmer.

100 år senere bodde 1000 mennesker akkurat her i bildeutsnittet, mer eller mindre. Mer eksport, 100 år og 2000 fl...er, omtrent tallet som bor og elsker stedet idag.

Idag ønsker en av landets rikeste menn å snu eksport til import. Av gift. Og legge det i gruvene under det du ser på bildet. Gruvene er laget for noe helt annet, aldri vært tette, forkastninger gjør det forkastelig å tenke tanken tenker nesten alle som bor her. Om 500 år vil giften fortsatt ligge under her. Og slippe ut hva-vet-ingen, for ingen har med sikkerhet kunne si hva som skal inn. "Ingenting er for giftig for oss" skryter NOAHs menn.

Derfor skal jeg gå i 1. mai-tog idag for å støtte flere LO-forbund og ordfører Robin Martin Kåss i kampen mot uønsket industri -som kan bygges forsvarlig så den tåler 500 års-perspektiv på andre måter! Så skal vi bygge industri som er like grønn som det beste vi har i Telemark idag, som vi vil være stolte av om 500 år.

God 1. mai!

Frykt og forventning -en lesverdig bok om gründerskap

Forfatteren av en denne boka er gründeren bak suksessen Bright Products med 2 millioner

produserte solcelle-lamper. Tittelen er som hentet fra en spenningsroman, og gründerreisen Kristian Bye tar oss med på er engasjerende fra perm til perm. Når forfatteren har lang fartstid som leder av Norges mer meritterte reklamebyrå er det ikke overraskende at boka også er en god lærebok for gründere. Den gir en oppdatert faglig plattform som er relevant for alle bedriftsutviklere, enten du er i startfasen eller har kommet lenger. Begrepet «lean startup» brukes ikke i boka, men gir deg likevel en innføring i dette:

• Hvordan du skal bruke Minimum Viable Product (MVP) for å sjekke ut markedet før for mye penger er svidd av.
• Hvordan du må våge å gjøre feil, og verdsette når du oppdager dem. Hvordan du skal bygge team og lete etter folk som er smartere enn deg.
• Hvordan du skal bygge en forretningsmodell som gir deg inntekter til å skalere bedriften, og ikke minst om den lekende prosessen i å modellere.

Bedriften Bright Products har et forbilledlig utgangspunkt med trippel bunnlinjemål: Profit, people and planet. Formålet, eller problemet bedriften ønsker å løse, engasjerer følelser hos de fleste. Det er derfor tvers igjennom troverdig når forfatteren vektlegger verdien av verdibasert ledelse. Kanskje åpner det leserens vilje til å lete etter overføringsverdi, selv om de færreste kan sette sin bedrift inn i en like samfunnsnyttig kontekst.

Det skrives mye om gründere og garasjer og gode historier om kombinasjoner av disse. «Frykt & forventning» skiller seg ut fra de fleste av disse historiene på ett felt: Kristian Bye tar oss inn i det han kaller «de emosjonelle rettighetene» i en oppstartsbedrift. Intellektuelle rettigheter er viktig og vanskelig nok, med stor risiko for forretningsmessige lekkasjer når ting ikke gjøres riktig. Men energimessige lekkasjer er sannsynligvis et større hinder i oppstartsbedrifter, og minst like vanskelig å navigere i. Kristian Bye skal ha kred for å bringe språk til et emosjonelt tema på en ærlig og modig måte. Sannsynligvis skjønner forfatteren minst like godt som leseren at også dette temaet er en historiefortelling sett fra en personlig synsvinkel uten å utgi seg for å beskrive helheten. Skal du ut på din gründerreise er det ingen bok som kan beskrive helheten. Andres historier kan hindre deg i å gjøre de samme feilene, men kan ikke fortelle deg hva som er riktig.  Det er derfor gründerreisen er full av nettopp «frykt & forventning».

Neppe "Nei til Nesset"

PD 15. mars 2017

PD skriver 14. mars om deponisaka. All ære til avisa som utrettelig taler der andre tier, både om deponi for farlig avfall og andre lokale saker. Men denne gang ble fremstillingen pussig. Nyheten om Orkidé Nordmøre regionråd som sier «Nei til deponi i Nesset» burde kanskje fortalt leserne om relevansen: Kommunene som er med i dette samarbeidet ligger så langt unna at det tilsvarer en protest fra Kongsbergregionen for et deponi i Brevik. Mens vertskommunen til deponiet og nærmeste naboer, Romsdal Regionråd med 8 kommuner, går samlet inn for etableringen.

Bakgrunnen for lokal støtte til Nesset er at dette deponiet skal bygges etter beste kunnskap om skreddersydde fjellhaller, langt fra bo- og oppvekstmiljø, ikke bruk av gruveganger som lekker og prosessanlegg som nærmeste nabo til hjem, skole og barnehage.

PD 14. mars 2017

Bård Hoksrud får også spalteplass i samme sak med sin kritikk av Porsgrunn kommune som ikke burde sagt nei til konsekvensutredning. Bård har et forklaringsproblem: 27. januar i år skrev Bård Hoksrud og en samlet Telemarksbenk et brev til statsråd Vidar Helgesen «Vi håper statsråden forstår at vi som folkevalgte fra Telemark opplever det som krevende at det i denne saka er stor lokalpolitisk motstand mot etablering av giftavfallsdeponi i Brevik i Porsgrunn kommune». Retorisk stiller han et godt spørsmål: Vil Klima- og miljødepartementet velge folk i Brevik eller kostnader til næringslivet? (NRK 31. januar 2017). To uker senere forteller han sine potensielle velgere noe helt annet i årsmøtet i Telemark Frp. «Men flertallet på årsmøtet, med blant annet stortingsrepresentant Bård Hoksrud i spissen, ville ikke si nei til deponi nå, de ønsket å vente på en kommende konsekvensutredning» (TA 13. februar 2017). Det er sikkert krevende å balansere hensyn til et samlet nei fra 7 kommuner i regionen med å være i posisjon i et regjeringssamarbeid som kjører over demokratiet. Ennå mer krevende vil det bli å forklare begrunnelsen i det som oppleves som ja og nei på samme tid.
Bård forsøker, blant annet med å si "Porsgrunn bystyre burde ha lagt føringer i et vedtak om hva som skal med i en konsekvensutredning. I stedet overlates det nå til NOAH å legge alle premissene.» (PD 14. mars 2017). Hva er det egentlig han sier her? Jeg håper inderlig ikke det er hva det høres ut som.

Vi har samme mål, Bård Hoksrud og jeg: «Hoksrud var klar på at han stiller seg bak motstanden om at deponiet skal legges til Brevik» leser vi i samme artikkel. Saka har potensiale til å bli en seier for både Nesset og Brevik. Og politikere som står tydelig og modig!

Ensidig ME-forskning

Forkortet utgave i Dagbladet 23.02.17

Live Landmark, lederutvikler og instruktør i Lightning Process kritiserte 9. februar Forskningsrådet på Dagbladet meninger, «Ideologi styrer forskningen». Forskningsrådets Jesper W. Simonsen forsvarer metoden som er valgt for tildeling av 30 millioner kroner til forskning på CFS/ME 16. februar: «Kritikken av Forskningsrådets prosess må bero på en misforståelse». Det er fristende å si at Forskningsrådets forsvarstale må bero på en misforståelse: Landmark stiller ikke spørsmålstegn ved «brukerpanelets manglende fagkompetanse» slik Simonsen hevder, men skjevheten i brukerrepresentasjonen og det faktum at man har valgt bort alle søknader som handler om kognitiv tilnærming. Kun de som leter etter biomedisinske forklaringer går videre i prosessen. Dette er i full overensstemmelse med det landets to ME-foreninger ønsker, og derav Landmarks kritikk av Forskningsrådet som kun lytter til denne stemmen når brukere skal gi råd.

Gledelig nok skal 30 millioner kroner av våre skattepenger gå til å finne nøkkelen til problemet som gjør at dobbelt så mange lider av CFS/ME nå som for 5 år siden. Jeg var selv en av disse, og har nettopp gått min første skitur på 2 år, etter 1 år i dvale. Det er derfor underlig å se at Forskningsrådet mobiliserer til bredt søk etter nøkkelen, men samtidig lager trange retningslinjer for hvor det skal søkes. Bildet jeg får er følgende: Vi har mistet nøkkelen langs E18, en dugnadsgjeng inviteres til å lete, men kun på høyre side av veien. På høyre side står ME-foreningene og passer på, for de har allerede definert hvor nøkkelen skal være, uten at noen vet hvordan den ser ut. Og de roper høyt! På den venstre siden står alle som har blitt friske gjennom ikke-medisinske metoder, men de tør ikke å heve stemmen for de vet at da kommer steinene fra de på den høyre siden.

Jeg har erfart dette selv. Leser du kommentarfeltet fra Landmarks innlegg ser du hvordan kritikken mot alle som forsvarer en ikke-medisinsk vei til et godt liv blir stigmatisert. De snilleste kritikere redefinerer diagnosen –”Har du blitt frisk gjennom kognitive metoder har du ikke hatt ekte ME”. ME-foreningene er svært opptatt av å skille ekte ME fra annen slitenhet og derav hva slags kriterier som er benyttet. At Canada-kriteriene er det eneste som er «ekte» CFS/ME er for meg svært underlig siden Kunnskapssenterets systematiske oversikt ikke fant støtte for hypotesen om at noen av kriteriene er mer egnet til å identifisere pasienter med en nevroimmunulogisk tilstand.

Jeg er med i en nyopprettet facebook-gruppe med flere hundre medlemmer som har deltatt på kurs i Lightning Process. Mange av disse hadde CFS/ME diagnosen etter Canada-kriteriene. At de som har kommet ut av dvalen trenger å hente støtte hos hverandre er et tankekors, men det er et enda større tankekors at de fleste ikke ønsker å ta belastningen ved å fortelle sine gode historier.

I denne polariserte målgruppen skal Forskningsrådet prioritere sine forskningsmidler. På den ene siden står en sterk gruppering som fortsatt skiller mennesker i psyke og soma. De har tatt definisjonsmakten uten at de har funnet nøkkelen. På den andre siden står en gruppe som har funnet sin nøkkel, men ikke blir akseptert hos dem med definisjonsmakten -«Du hadde ikke ekte ME». I denne konflikten velger altså Forskningsrådet å plukke ut 4 av 4 fra gjengen på «høyre side av veien». Det var kritikken fra Landmark. Det er kritikken fra meg.

«Vi kjente til den dype faglige uenigheten på forhånd og forsøkte å sette sammen et balansert panel.» skriver Forskningsrådets Simonsen. Men han gjør ingen forsøk på å fortelle leseren hvordan.


En forkortet utgave av denne teksten stod på trykk i Dagbladet 23.02.17, og på debattsiden på nettet.

NOAH ingen moderne Noa



Av Thor Kamfjord og Bård Stranheim





Dagens Næringsliv tar oss i sommer med inn i en invertert Noa-historie: Bibelhistoriens Noa utsatte seg for latterliggjøring ved å bygge en stor båt som mellomlagring av klodens verdifulle ressurser for å sikre kretsløpet når syndefloden kom. Dagens NOAH ønsker å bygge et evigvarende utilgjengelig lager for verdifulle ressurser, og latterliggjør andre som kjemper for kretsløpet, senest av adm dir Carl Hartmann i Dagens Næringsliv 7. og 27. juli (likelydende innlegg!). (Kopi av avisinnlegget nederst i bloggposten) 





NOAH styreleder Sten Arthur Sælør og
adm.dir Carl Hartmann mottar tydelig budskap
fra ordfører i Porsgrunn under møtet med
Klima- og Miljøministeren 30. mai 2016

Dagens deponi for farlig avfall på Langøya er snart fylt opp, og et nytt må etableres. NOAH, Bellona og Norcem har i lengre tid nærmest tatt det for gitt at stedet heter Brevik. Allerede i 2013 ble det inngått en intensjonsavtale mellom NOAH og Norcem som er unntatt offentligheten, men virker i praksis slik at Norcems verdifulle gruveganger ikke kan utredes til annen industriell anvendelse enn å bli fylt opp med gift fra store deler av verden. Bellona har siden 2003 fått årlige økonomiske bidrag fra NOAH, og har vært et mikrofonstativ på NOAHs vegne i debatten i Telemark. Det klare budskapet i innsalget fra NOAH & Co til Telemark, Porsgrunn og Brevik var:

(i) Det finnes ikke noen bedre måte å håndtere farlig avfall på og det finnes ingen plan B.

(ii) Det finnes ikke alternativ bruk av gruvegangene der Norcem har utvunnet kalkstein.

Vi vet i dag at disse påstandene i innsalget er feil. Etter å fulgt argumentasjonen i lengre tid, så undrer vi oss litt over at NOAH-metoden ikke er lisensiert ut og anvendt i andre land og verdensdeler, sett i lys av samfunnsansvaret NOAH hevder å ta.

I sitt innlegg spiller Hartmann høyt i sitt forsøk på å latterliggjøre ingeniørgeolog Bjørn Helge Klüver. Klüver trenger tydeligvis nok et besøk på Langøya for å forstå det store bildet. At Hartmann ønsker å redusere Klüver til en misforståelse er ikke underlig, for har Kluver bare delvis rett, er det en fatalt dårlig beslutning å gjenbruke Breviks gruveganger til dette formålet. Kjære Hartmann, historien slutter ikke den dagen dere har fylt opp disse gruvene. Det som lekker ut må håndteres til evig tid så lenge konseptet er slik dere ber politikerne gi dere aksept for. Det er på høy tid at NOAH innser at forretningsmodellen som baserer seg på at svovelsyre fra Kronos Titan ikke renses er passé.

Forfatterne av dette leserinnlegget har begge blitt forsøkt stoppet av NOAH. Vi tar det som en smigrende attest til innholdet i våre ytringer -klarer man ikke ta ballen får man prøve å takle mannen. Dessverre så erfarer også andre personer grisetaklinger. Når leder av Brevik Vel etter ukentlig kontakt og informasjon fra NOAH, går til media med sin kunnskap om saken, får han beskjed per telefon fra styreleder i NOAH: «Nå er du død for meg». Et slik spill i bakrommet, ville på en fotballbane gitt rødt kort. I vårt tilfelle har derimot NOAH fått klar beskjed gjennom demokratiske vedtak i kommunestyrene i Porsgrunn, Skien, Bamble og Larvik: Det er ikke noen fotballbane for dere her. Budskapet er også klart fra Herøya Arbeiderforening med over 1700 medlemmer fra LO-forbundet Industri Energi som gir full støtte til Porsgrunn kommune og et tydelig nei til deponi i Brevik.

Vårt lange tilsvar til NOAH og klima- og miljøminister Vidar Helgesen kan du lese på nettet (søkeord:  innobaard kamfjord). Her vil du finne referanser til fagfolk som rister på hodet av Brevik som lokasjon og NOAHs metoder for behandling av farlig avfall. Men ennå viktigere vil du finne mye stoff om alternativ håndtering av ressursene som sikrer kretsløp der NOAH vil begrave, og du vil finne hvor landets beste geologer ønsker å bygge konseptuelt ideelle lagre basert på de til enhver tid gjeldende behov. Disse geologene anerkjenner Klüvers faglige argumentasjon, Hartmann!

Historiens Noa møtte latterliggjøring av de som tok feil, og historien er gjenfortalt i generasjoner. Overbeviser NOAH dagens politikere om valg av Brevik for giftdeponi vil en ny historie bli gjenfortalt i generasjoner. Så vil historien vise om den med de største økonomiske interessene også satt med den dypeste innsikten.  Vi deler klima- og miljøministerens mål om å arbeide hardt for at vi skal ha en sirkulær økonomi her i landet, og at mest mulig skal settes inn igjen i ny industriell produksjon. Vi ser frem til å se våre barn og barnebarn i øynene i fremtiden og fortelle at nettopp dette skjedde.

Thor Kamfjord og Bård Stranheim

NOAH adm dir Carl Hartmanns helsides replikk til Bjørn Helge Klüvers innlegg 30. juni 2016.
Publisert den 7. og 27. juli.



Kortversjon av denne bloggposten publisert i DN 12. august 2016



Ingeniørgeolog Bjørn Helge Klüver fikk tilsvar med inntil 1500 tegn i DN 12. august 2016