Saturday, 4 November 2017

"Pissprat" sa NOAH. "Sikker?" sa jeg.



Kronikk i Porsgrunn Dagblad 04.11.17
Kronikk i PD 04.11.17

NOAH har satt i gang sine medierådgivere for å berede grunnen for konsekvensutredning av sitt forsøk på å flytte deponeringen av farlig avfall fra Langøya til Brevik. NRK, PD og en rekke andre medier har lånt ut spalter og mikrofoner. I dag har PD trykt mitt svar på redaktøren sitt svar på min kritikk mot avisas manglende kritiske journalistikk. 
PDs redaktør Erik Enger svarer på mitt lesereinnlegg 27.11.17
Sånn ser dagens kronikk ut: 
Fredag 27. oktober gir redaktør i PD Erik Enger tilsvar på mitt leserinnlegg i samme avis, «Fortell meg hvorfor skal jeg fortsette som abonnent?». Svaret er godt. Bortsett fra starten og slutten. Men hovedbudskapet i midten er avisas klare «nei takk» til NOAH og det har vi felles. Møtes vi til en kaffe med eller uten baguette kan vi snakke om starten og slutten, men det er ikke kjernen i saka. La oss ikke bruke tid på innpakningspapiret i den «gavepakka» vi får servert. Derimot er selve innholdet i pakka vesentlig å få vist frem.

·         Pakka selges inn som flere arbeidsplasser -mens det i realiteten er færre enn hva vi kan skape med alternativene.

Mitt leserinnlegg 27.11.17
·         Pakka selges inn som en gave til befolkningen, mens Holmestrand-miljøet har erfart og forteller det motsatte.

·         Pakka selges inn som eneste nasjonale løsning, mens vi vet at det finnes både alternative løsninger og steder.

·         Pakka blir solgt inn som miljøteknologi mens det i realiteten er avleggs.

Hadde det vært slik at pakka til NOAH var så fantastisk, ville du sett bruk av teknologien andre steder. På Miljøkonferansen Telemark2017 i forrige uke oppsummerte møtelederen etter at Porsgrunnsbedriften OIW/Norsep hadde presentert sin løsning som renser og skaper verdier av det som i dag er farlig avfall: «En løsning som setter NOAH sjakk matt».

I 2015 forsøkte NOAH ved styreleder, administrerende og markedsdirektør, å stoppe mine ytringer i saka. I møtet jeg ble kalt inn til falt følgende uttalelse: «Mellomlagring av flyveasken slik de gjør i Tyskland for senere å skulle ta ut råstoffene er pissprat». Jeg svarte styrelederen at jeg ville vært litt forsiktig med den type profetier. Teknologi kan komme som gjør dette lønnsomt. I dag er den kommet. OIW/Norsep lager den.

I alle kanaler møter vi Telemarkinger som sier vi skal applaudere for mer kunnskap og derfor slippe til Konsekvensutredning (KU). Jeg spør: Hvor mange ganger har dere sett radikale innovasjoner dukke opp i en KU-prosess? Jeg har aldri sett det. Det blir som å kjøpe en billett til Drammen og tro du kan havne i Paris. KU kan gjøre «reisen til Drammen» bedre, men den fører deg uansett til Drammen.

Kjære PD. Dere har bedre enn noen andre medier dekket denne saka i lang tid. Det er viktig at dere lar folket forstå hva som skjer. En KU handler om å få gjennomslag for investorens planer. Men forut for en KU bruker de beste nok tid til å rydde mulige motforestillinger av veien. Berede grunnen. Få andre på banen som kan snakke opp løsningen. Kartlagt og helst fjernet motstand i besluttende organer. Se på det som en fotballspiller som bruker nok tid til å drible seg unna alle motstandere. Når skuddet kommer er det åpent mål.

Problemet for NOAH er at målet kan være så åpent det bare vil, for det har vært en pause og vi er nå i andre omgang. Som kjent bytter man banehalvdel i pausen, det har ikke NOAH fått med seg. Det målet NOAH nå forsøker å få så åpent at de bare kan trille ballen i mål, er på deres egen banehalvdel. Selvmål kalles det, og det gir minuspoeng!

Det er folkets ansvar å definere målet. Våre politikere har sagt at vi nå er ferdig med giftimport og bortstuing av verdifulle råstoffer. Porsgrunns teknologimiljø har gjort det mulig å sikte på det nye målet! Da vi begynte denne kampen var det mange hindringer, men nå ligger dette bærekraftige målet åpent! Vi kan velge å takke nei til «gavepakker» i glanset innpakningspapir, og blir tryggere i vårt valg når styreleder omtaler andre løsninger som «pissprat». Men viktigst av alt er at vi ikke blir lurt til å snakke om innpakningspapiret. Her har vi et felles ansvar, PD og sånne som meg.
Ikke alle liker hva jeg skriver!
Mitt svar til Nils O Green, og invitasjon til å møtes over en kaffekopp!

No comments:

Post a Comment