Thursday 30 January 2014

Telemark på kartet

Enhver som ønsker å presentere noe nytt drømmer om medierespons slik Telemarks nye merkevareprofil har fått. Engasjementet og responsen er også en god indikasjon på at resultatet har truffet den «sjel» som er ønsket å identifisere.  Jeg må innrømmer at jeg selv var en av skeptikerne…

La oss først se litt bakover: I 2010/2011 inviterte Telemark fylkeskommune flere til å utvikle regionalplan for næringsutvikling.  Samtidig ble en prosess for utvikling av en regionalplan for reiseliv og opplevelser satt i gang. Dette er vanlige strategiprosesser som gjøres periodevis i de fleste kommuner og på fylkesnivå.  Denne gangen var det ønskelig å tenke helhetlig og større omkring planarbeidet. Både næringsliv og reiseliv har hatt behov for en større verktøykasse i arbeidet med å tiltrekke oss de rette aktørene og personene.

Sammensatte utfordringer
Utfordringene er sammensatte: Hvordan skal vi klare å fascinere industri-investoren i Kina til å bygge ny fabrikk på Herøya? Vi trenger styrke når vi skal lokke finansanalytikeren fra Nederland til Fyresdal, eller få data-giganten fra Silicon Valley til å velge Rjukan når nytt datalager etableres. Eller hvordan få 20-åringen fra Spania til å velge Høgskolen i Telemark som studiested, eller småbarnsforeldrene i Sverige til å legge ferien til Telemark?
Viktigere enn noen gang er det å stå sammen i å søke vekst og få oss på kartet. Det var altså i planarbeidet til Telemarks fylkeskommune den første spiren begynte å gro. Hvorfor ikke tenke på Telemark som et produkt? Hvordan få løftet Telemark frem for både analytikeren, investoren, studenten og småbarnsforeldrene så de velger oss i hard konkurranse med andre steder?

Modige politikere
Det var modige fylkespolitikere i Telemark som turte å forfølge tanken om dette nybrottsarbeidet. De turte å være visjonære og ha store mål for profilering og markedsføring da planarbeidet var over. Så tar Irene Vestby i Telemarkreiser og Anniken Damm-Larsen i Innovasjon Norge tak i dette og lager et ambisiøst designprosjekt. Både finansiering og metoden tilsvarer den som brukes når bedrifter ber om hjelp fra Innovasjon Norge. Å la et fylke opptre som en bedrift er i seg selv nybrottsarbeid. Snøhetta velges etter en «anbudsprosess» hvor tre ulike leverandører konkurrerer om oppdraget. I arbeidet med å finne «Telemarks sjel» har tyvetalls personer fra hele fylket deltatt, basert på personlig egnethet og faglige roller. Prosessen er fascinerende kreativ og involverende. Og resultatet er modig!

Skepsis
Men jeg innrømmer det gjerne. Jeg var skeptisk. Min første diskusjon med Snøhetta var basert på at jeg mente det var vanskelig å bygge et brand på noe så abstrakt. En konkret knagg, et fyrtårn av et symbol for fylket som fjelltopp eller kanal hadde vært mye enklere. Ikke sant?
Men fagpersoner sier at dette vil funke, og det vil differensierer oss. Bare det er et mål i seg selv. Jeg har valgt å tro dem. Og jeg har bare blitt mer og mer overbevist ettersom bruken av designprogrammet har blitt tydeligere. Det vokser på meg.

Oppmerksomhet
Design og profilering er morsomt nok i seg selv, men hensikten må vi ikke glemme: Vi gjør dette for å tiltrekke oss folk. Vi skal selge Telemark til den som bor her, vil besøke oss, flytte hit eller investere her. Dette henger sammen med «Invest in Telemark», som er en tilsvarende ambisiøs fellessatsing mellom fylkeskommunen og Innovasjon Norge med alle kommunenes næringssjefer med på laget.
Forrige uke omtalte Dagens Næringsliv og Klassekampen prosjektet som godt nybrottsarbeid. Designbransjen verden over jubler over Telemark-prosjektet. Men det er hvordan varemerket tas imot av folk flest som teller. Vi har mye å by på i Telemark. Mer enn vi har klart å selge så langt. Og i den jobben trenger vi de som gjør fylket mer attraktivt.

Investoren fra Kina etablerer seg på Herøya fordi vi har både naturgitte forutsetninger og en pakke for oppstartsbedrifter få kan matche. Finansanalytikeren fra Nederland skal velge Fyresdal fordi hun får både gode profesjonelle rammer og utløp for sine krav til høyere livskvalitet. Datagiganten fra Silicon Valley skal velge Rjukan fordi han kan bygge sin grønne profil på toppen av den bærekraftige historien Telemark har skapt. Studenten fra Spania skal velge Høgskolen i Telemark fordi hun vil oppfattes som en helhetstenker, akkurat som Telemark. Og de svenseke småbarnsforeldrene velger Telemark fordi både barn og voksne får utløp for sine lyster.

Gavepakke
Når Telemark har overgått seg selv i reaksjoner på selve logoen er det egentlig en gavepakke. Vi spurte oss:
Hvordan er egentlig reaksjonene på logoen? Absolutt ikke det viktigste i dette arbeidet, men vi foretok en spørreundersøkelse: Kun en tredjedel av de spurte er på den negative siden av skalaen. På sosiale medier får man inntrykk av at disse er i flertall. Det kan tyde på at det kreves mot til å mene noe annet enn de første som går på banen. I denne gruppen finner vi flest slaktere. Det fenomenet er ikke særegent for Telemark, men kanskje ennå sterkere? Gründere og innovatører som overlever den første slakten står støere. De syretestes gjennom motstand. Akkurat som de to elementene i logoen som tilsynelatende står mot hverandre, men som danner en bærekraftig helhet. 

Nå står salgsjobben og roper på deg, du som vil være med å bygge på det vi har, alt det gode vi står for, og det gode vi kan by på. Det kan du gjøre blant annet ved å delta i konkurransenen som er utlyst på www.visittelemark.no. Resultatene herfra, og mer informasjon om merkevarebyggingen vil du få mer innblikk i på et åpent møte i februar. Kom, enten som motstander eller entusiast. Vi tåler og vi verdsetter kontrastene i Telemark. Og vi setter dem sammen til noe mer bærekraftig. 

(kronikken sto i Varden 29.01.14 og TA 29.01.14)