Elefanten i valglokalet

Det er valgdag imorgen! Det har vært vel mye fokus på nasjonale saker i denne valgkampen. Siden jeg skal stemme i Porsgrunn og Telemark fylkeskommnue er det viktigste spørsmålet før jeg velger hva jeg putter i konvoluttene:
Hvilke partier vil bruke de neste årene på å finne bedre løsninger enn å fylle gift under huset mitt?

Det er få politikere som står tydelig fram i denne saka. Giftdeponiet som planlegges i Norcems gruver i Brevik ser ut til å være elefanten i valglokalet som svært få politikere vil snakke høyt og tydelig om.


Partilista jeg velger må ha gode svar på alle disse 3:


1) Jobber aktivt med å finne alternativ bruk av industri-infrastruktur!
 (andre lager grønne datasentre i sine gruver, algeproduksjon kan være et annet alternativ, morgendagen trenger industri vi igår ikke hadde hørt om)
 
2) Klart mål om innovasjon for å sikre at vi kan løse problemeet med giftig avfall ved roten!
 (visjonære politikere har sikret utvikling av teknologi for å sette folk på månen i samme tidsperspektivet NOAHs deponi i Holmestrand må avvikles og det finnes teknologi som er nærmere målet enn noen gang -men kanskje gjenstår den mest krevende biten)
 
3) Vil aktivt finne alternative lokaliseringer for det som må deponeres med større sikkerhetsmarginer enn EU-regler krever, og ikke løser denne utfordringen ved å søke dispensasjon!
 (et par aktuelle dagsferske lenker til punkt 3:
http://www.pd.no/foreslar-deponi-i-sokndal-kom…/s/5-40-58531
http://www.tu.no/…/2015/09/11/esa-norge-bryter-avfallsdirek…)


Noen med klart "JA!" på alle tre?

Bård du lyver!

I dagens Varden forteller jeg hva som skjedde etter at jeg la ut min bloggpost om deponi-saka tidligere i år: "Deponi-fakta? Nei takk!".

Kort fortalt:

• 24. februar: Bloggposten blir publisert
• 27. februar: NOAHs markedsdirektør Trond Berg ringer og beskylder meg for svært lite klok oppførsel, og klar beskjed om at jeg burde dementere budskapet i bloggen
• 2. mars: NOAHs markedsdirektør ringer meg igjen, med forsterket kritikk og beskrivelser av hvor alvorlig mine ytringer er, og ber meg komme på et møte dagen etter fordi det er svært viktig at jeg dementerer mine uttalelser før Porsgrunn bystyre skal behandle saken om en konsekvensutredning 5. mars
• 3. mars: NOAH stiller med markedsdirektør, administrerende direktør og styreformann i et to timer langt møte

Denne uka ble det kjent at Thor Kamfjord, tidligere utviklingssjef i Telemark Fylkeskommune, ble utsatt for et press for sin klare motstand mot et avfallsdeponi. Min egen opplevelse har så mange fellestrekk at jeg valgte å fortelle åpent om dette. Vardens journalist kontaktet markedsdirektør Trond Berg som er gjengitt slik: "Berg avviser at han har bedt Stranheim dementere bloggen sin."

En av oss gjengir med andre ord sannheten svært dårlig. For at du skal kunne vurdere selv velger jeg derfor å legge ut innkallingen til møtet 3. mars:

From: Trond B Berg
Sent: 2. mars 2015 10:16
To: Bård Stranheim
Cc: Carl Hartmann; Sten Arthur
Subject: Møte tirsdag 3 mars kl.:15.00

Hei,

Viser til telefonsamtale og bekrefter med dette møte i morgen kl.:15.00 hos oss på Lysaker Torg 25, 1366 Lysaker 3 etg.

Hensikten med møtet er 2-delt;

1. Presentasjon av NOAHs nåværende teknologi og prosess for behandling av farlig uorganisk avfall. Skisse over videreutvikling og forskningsarbeid samt dine innspill til hvordan farlig avfall etter beste tilgjengelig prinsipper bør håndteres.
2. Hvorvidt du offentlig, og før den 5. mars vil nyansere dine uttalelser vedrørende NOAHs behandlingsløsninger som fortidens løsninger, grå arbeidsplasser og at NOAH ikke representerer nye og bærekraftige løsninger.

Carl Hartmann (adm. Dir. NOAH AS) og Sten Arthur Sælør (styreformann NOAH) deltar sammen med undertegnede. Vi ser frem til å treffes.

Med vennlig hilsen,

NOAH AS
Trond B. Berg
Markedsdirektør

_________________________________________________________________
POSTBOKS 317 | 3081 HOLMESTRAND| NORGE  | +47 33 09 95 00| www.noah.no

Deponi-fakta? Nei takk!

Jeg innrømmer det gjerne: Jeg er inhabil! Som brevigianer de siste 12 årene kan jeg lett parkeres i debatten om deponi i Breviks gruver. Hvis du likevel tror jeg kan ha et poeng skal jeg gi deg 2 grunner til hvorfor jeg mener vi ikke trenger noen konsekvensutredning:

1: Attraktivitet er en følelse

Bring inn psykologene. Ikke ingeniørene, biologene, økonomene eller juristene!

Ryggmarksrefleksen i befolkningen blir betraktet som kunnskapsløs motstand mot svært tiltrengt etablering av arbeidsplasser. De assosiasjoner som deponi-industri skaper, er ikke unikt for oss med bosted i industrifylket Telemark. Snarere tvert imot! Det er sannsynlig at vi er mer tolerante, ikke mindre. Dermed vil den samme ryggmarksrefleksen prege alle som sitter med Norgeskartet foran seg, enten for å dra på ferie, kjøpe eiendom eller etablere virksomhet. Dersom assosiasjonen bygger på feil fakta, hjelper det selvsagt å kunne slå i bordet med faglig og forskningsbasert informasjon. Men hvem vil lese en 100 siders konsekvensutredning før man gjør seg opp en mening om hva som er attraktivt? Hvem vil klikke på «Les KVU’en her før du vurderer denne boligannonsen»?

Punktet ovenfor er likevel ikke mitt viktigste argument, det kommer her:

2: Telemark står i kretsløpets stjernetegn, ikke deponiets

Telemark har en 1000-årig industrihistorie vi er stolt av. Fra brynesteinseksporten før forrige tusenårsskifte, til saltproduksjonen for 400 år siden, til porselen, mineralgjødsel, mangan, sement m.m. i nyere tid. Fellesnevneren for dem alle er at vi har hatt de mest bærekraftige industriproduktene og –prosessene på kloden. Hadde miljøregnskapet vært integrert med det finansielle, hadde industrien i Telemark også vært verdens mest lønnsomme, med god margin. I dag klarer vi å hevde oss i global konkurranse med aktører som har helt andre toleranser for miljøsynder. Andre steder i Europa finner du store fjell med gips som avfallsstoffer fra kjemisk industri, rundt Frierfjorden finner du ikke en liten klump en gang. Når ny silika-produksjon planlegges, er konkurrentene aktører som slipper ut avfallsstoffer i vassdragene. Avfallsstoffer som ikke finnes i Telemarks-prosessen.

Deponi er ut, kretsløp er inn!

De miljømessige negative effektene fra industrien vil før eller siden få en kostnad som favoriserer Telemarksindustrien. Det er strategien vi bør rendyrke. Forsøker vi å livnære oss både på kretsløps-strategien og deponi-strategien, vil vi plutselig være en region som ønsker å påvirke verden i feil retning: Vi vil få lobbyister og investorer som gråter for bedre rammebetingelser for gårsdagens tankesett.

Valget om deponi i Breviks gruver er ikke et spørsmål om dette kan gjøres billigere og sikrere enn andre steder. Det er et spørsmål om hvordan vi fortsatt vil bidra til en global utvikling i bærekraftig retning. Dette er vår industrihistorie, vårt selvbilde og vårt kall for utviklingen av et samfunn som tar helhetlig hensyn til økonomi, miljø og mennesker.  

Debatten om en konsekvensutredning er sunn! En konsekvensutredning kan også være nødvendig for å få alle sider belyst. Jeg tror likevel ikke vi trenger denne, fordi den ikke gir svaret på spørsmålene som er viktigst.

Venner midt i ebolakrisen i Sierra Leone

Lørdag kveld. Ligner på så mange andre, med sine mellomstore gleder og bekymringer. Midt i peiskosen piper det inn en melding fra Sierra Leone. Josephine, hennes sønn Emmanuel og staben driver et imponerende arbeid for de fattigste barna. Men deres skoleprosjekt og hjem for foreldreløse har endret helt karakter etter at ebola-krisen brøt ut: Nå handler dagene om å redde liv! De siste månedene har et 20-talls venner bidratt med penger, og redningsarbeidet har fått akkurat så mye penger som de har sagt de klarer å håndtere månedlig, 11 millioner Leone (tilsvarende 17.000 NOK).

Den 21. i måneden skal ny overføring gjøres, og vi krysser fingre for at vi klarer å nå målet denne gangen også.

Nedenfor finner du bilder og kommunikasjonen med Emmanuel.

Utvekslingen gjør noe med lørdagskvelden -men det beste er at bidragene herfra gjør en mye større forskjell for mange mennesker i den lille landsbyen Lunsar som ligger midt i det hardest rammede området i Vest Afrika. 



Emmanuel: The above pics was the distribution of food and clothing to children who are now regarded as orphans due to ebola.

Emmanuel: the above children were among the only 4 surviours of the ebola scourge in lunsar. we supported them with a welcome with food items

Bård:It's bad, really bad...
But these kids may have been victims as well -which is the bright side that they are not.., I assume you have a well trained ability to see the brighter side, the wins, not the loss...

 



Emmanuel: These were the rest of the other survivors we supported.  we were not able to support all we just choose few that are related to our school as parents or children in school. Around 67 have survived ebola in lunsar

Bård: Great respect for the work you do!!

 

 

 Emmanuel: These are children only now living with their grand mother after father and mum plus other siblings killed by ebola. They benefited from some clothings.




Emmanuel: This man is left to look after that baby and 2 kids after losing his wife. .. the school is thinking of adopting that baby so we supported her with baby food and clothing s for the others















Bård: How are you yourself, Emmanuel?

Emmanuel: Bard am doing fine honestly just getting too confuse as well worry for the persistence of ebola in our country to date

Bård: Good! And Josephine? It seems based on the picture that life is hard... I do worry for her, thus knowing how strong she is... and how much prayers she is embraced with...

Emmanuel: Yes she is doing great and like you said she gets her strength from her faith in the lord who she had clinged to. She is getting older day by day but she is still determined to do her best to helping some one no matter who

How about you guys as well?

Bård: Thank you for asking!
I feel ashamed about the topics being defined as problems here around... Meaning my answer should have been "all just fine". Which is actually the truth... but if you had seen the news, heard the discussions and looked into the worries -you would probably have asked yourself "how is it possible with all that wealth...

But I do feel blessed, and so thankful for health, peace in our home, and so glad for my children, grand children... Even more with your messages as input this Saturday evening! Thank you!!

(I was interviewed in the local newspaper today -about tax politics... I wish I could tell you another story -that the topic was about some important instead...)

Please bring our warm regards and gratitude for converting the money we collect with help from out friends to a difference for people in need!!

We are lucky having you as friends! -giving us a possibility to contribute a bit..

Emmanuel: Yes Bard we do also appreciate your willingness and good will to help in the first place, like we said always many people are in your position but not ready to help at all. For us here its true that with all the endowment this country is blessed with more so also our community lunsar we are still faced with numerous problems unsolved except we seek for external support and interventions. Frankly we wish sierra leone to have been better but still struggle contiues

Our greatest assurance is that we do our best as a family to ensuring your efforts and contribution yeilds the expected outcome.  We are looking forward to more collaboration in the future.

 

 

 

Emmanuel: Our intervention for post ebola Bard will be around ebola orphans since you know our aim is always to assure a average life for children that are less privileged. I hope you can find any support for us in the future in that direction. I believe any intervention can do a lot to helping them and there by assuring them for a future.

--------------
Vil du være med og hjelpe gjennom sykepleier Josephine Contehs arbeid i Sierra Leone kan du sende meg en PM på Facebook, eller epost til baard.stranheim -at- gmail.com, så skal jeg sende deg kontonummer. Hver 100-lapp går helt og holdent til innkjøp av medisiner, desinfeksjonsmidler, mat og ting barna og familiene trenger.