Sommeren 2018 var satt av til Lofoten. Vi har aldri vært der før! Det er også første sommeren uten stor båt, derfor passet det bra å teste ut bobil-konseptet. Først begynte vi å lete etter en bil vi kunne leie. Men fire ukers leie er sannsynligvis dyrere enn verditapet, derfor sa kona: "Kan du ikke bare kjøpe en, så selger vi den etter sommeren hvis dette ikke er innertier". Det hørtes veldig enkelt ut. Og moro, for en som elsker å kjøpe og selge. Selv om bobil kanskje er det minst sexy kjøretøyet jeg kan tenke meg. Det siste er en fordel, for da er det lettere å kjøpe rasjonelt og ikke så emosjonelt. Innrømmer at det var selgern i meg som tok jobben mest alvorlig, ikke kjøpern. Altså hva får man mest igjen for når den skal selges. Vi begynte prosessen mens det fortsatt var vinter, sannsynligvis lettere å prute tenkte jeg, og henvendte meg til ganske så mange private selgere på finn. Overraskende få var med på moroa. Det er bra, for gjorde meg egentlig tryggere på at det ikke er et marked som svinger mye, og det forklarer nok hvorfor finansinstitusjoner er villig til å låne penger på opptil 20 år.
Kjøpsfasen skal nytes! Den har mye Ole Brumm i seg: "Den beste tiden er den rett før du skal spise honning". Den er lærerik, og de aller fleste er mer enn villig til å dele sine erfaringer. På nettet får du mye brukererfaringer. Det norske magasinet "Din Fritid" som før het "Bobil & Caravan" selger gamle nummer til rimelig pris. Jeg kjøpte en liten bunke, og meldte meg på som abonnent. Vi hadde campingvogn da ungene var små, og har hatt båt i alle år siden. Det hjalp oss i å sette opp en liste over minimumskrav:
- Ikke eldre enn 5 år -først og fremst gammel båt som har satt igjen dette prinsippet. Viktigst at motor ikke er eldre, men både båt og campingvogn blir fort en hobby (sa jeg Hobby? utilsiktet ordspill) når pumper og varme og dusjer og dasser blir brukt eller preget av sprukne gummipakninger og kontakter som irrer.
- Ikke mer enn 3.500 kg. Sertifikatene våre begrenser dette, det kan man gjøre noe med, men det største markedet er under denne grensa. I dag skjønner jeg at det er en utfordring å feriepakke en bil med sykler, kajakker, alt utstyr du ønsker for en langtur i all slag vær og likevel komme under denne grensa. Tomme tanker er ikke noen opsjon hvis du skal fricampe.
- Ikke mer enn 7m. Vi ønsker å kunne tråkle oss inn i trange byrom og lete etter plasser der ingen andre står. På et eller annet tidspunkt så blir størrelsen på vogna en hindring. Jeg vet ikke hvor den går, helst ville jeg hatt en 6m bil, men da ryker andre av kravene våre:
- Dobbeltseng du kan gå inn fra begge kanter. Begge liker den innerste plassen så dårlig at vi har kjøpt båt med dette som et krav og aldri angret.
- Gulvvarme er et must hvis den skal brukes utenfor sommersesongen. Helst ville vi hatt Alde-varme, men satte ikke det som noe absolutt krav.
Vi hadde små krav til selve bilen, motor, drivlinje og kjøreegenskaper. Det aller meste på det norske markedet er bygget opp på Fiat, og enten godtar man det eller man får veldig redusert marked å velge i. Sannsynligvis er det nok slik førstegangskjøpere som oss tenker. Få forum som snakker om kjøreegenskaper, pussig nok, Det hadde nok vært lurt å testkjøre flere biler før vi kjøpte. Men en del kan forbedres i etterkant for relativt små penger. For eksempel ACS forstilling som vi byttet til etter årets langtur -det er verdt hver krone! God service hos Tilhengerservice i Skien.
Opplevd kvalitetsfølelse er også et moment vi har pleid å legge større vekt på enn i denne anskaffelsen. Vi har hatt campingvogner og båter bygget i Norden. Hobby og Bavaria har aldri vært aktuelt. Kommer vi inn i en bobil fra Kabe føler vi oss fortsatt hjemme, 30 år etter vi hadde en. I bobil-kjøpet vårt ble det mer vektlagt at vi trivdes i bodelen -materialvalg og farger og romfølelse. Jeg kunne vise kona mi bilder fra en Finn-annonse og fikk tommel opp eller ned i løpet av tre sekunder.
Vi endte opp med å kjøpe en demo-modell av Adria Sonic Axess 600SC hos Heistad Bil og Caravan. Fjorårets, ubrukt, men med et svært hyggelig prisavslag siden den hadde vært brukt som utstillingsmodell i hallen. Bilen ble levert med det ekstraustyret vi trodde var nødvendig:
- Ryggekamera og stor spiller med stor skjerm, et must, skulle gjerne hatt et lite kamera ned fra speilet på høyre side så man kunne se det hjørnet når man trer den inn i trange rom
- Ekstra høyttalere, kompakte JL Audio C2 felt inn i sittebenkene. I båt har vi puttet inn ekstra forsterkere og større høyttalere, men der er ikke vekt så viktig. Vi får se...
- Sykkelstativ bakpå. Selv om det er plass til sykler i lasterommet, er det upraktisk å stue rundt dem her, de skal jo også være kjappe og ta ned når du stopper.
- Stige og lastebøyler på taket, først og fremst til kajakker. Om du ikke monterer det umiddelbart, så tenk på det når du monterer sykkelstativet, så ikke det står i veien.
- Solcellepanel på taket og et ekstra gel-batteri. Det er også et must om du skal fricampe. Gelbatterier gir mye effekt og lite vekt, og du kan følge med på tilstand via en app.
- Markise vil du nok også savne om du ikke monterer det. Vi har ikke kjøpt vegger til dette, slik at du kan lage et fortelt, men så var sommeren 2018 spesielt varm og tørr.
Vi savnet lite. Etter første sesong er det kun forbedring av kjøreegenskaper ved å bytte fjærbein foran vi har brukt penger på. Vi forsøkte å få gjort det før vi dro på langtur, men det var for sent å begynne på dette i slutten av juni. Du vil forundres over hvor mye denne utbedringen betyr. Bilen blir stillere, den blir mer presis på styringen, den legger seg ikke over i svinger i samme grad. Bilen virket rett og slett mindre etterpå. Kanskje er det mer å hente på å gjøre tilsvarende oppgradering bak, da får du i tillegg mulighet for en kompressor du kan utligne skjevheter med. Med andre ord nyttig både på veien og når du står stille.
Konklusjonen etter første sesong: Den er ikke til salgs! Båtferie har kortere sesong, er mer væravhengig, kan ikke brukes til å se alt en måtte ønske seg av turmål, og en ting til: I båten har det aldri vært fritt for friksjon når vi eksempelvis skal legge til i trange havner i vind og vær. I bobilen har det ikke vært et eneste tilløp! Bare harmoni! Hva er ikke det verdt?
Bobilen klarer ikke å vekke min lidenskap for alt som durer og går rundt. Den er først og fremst et godt verktøy for opplevelser. Derfor skal min første, og kanskje eneste bobil-blogg selvsagt inneholde reiseskildringen fra årets Lofoten-tur, slik den ble beskrevet underveis til venner på Facebook:
-------------------------------------------------
Bårds
Bobil-Bekjennelser #1:
Vi
planla Lofoten i år. Solgte båten ifjor. Kjøpte bobil i vår. Overrasket over
hvor mye bobil du får for en halv båt -for sameie på kjøl er egentlig mer godt nok,
kanskje også for bobil, vi får se.
Turen
begynte på mandag, via Haukelid, Hardanger, første overnatting helt spontant i
Kinsarvik fordi sola var lav og fjorden vakker og vi var sultne. Helt topp!
Videre
over Vikafjellet, rota litt i et veivalg og havna over Sognefjellet i stedet
for Gaularfjellet. Det får bli neste gang. Ruta vi tok var så vakker at vi ikke
angrer noe. Over 1440 moh i 20 graders varme.
Ruta er trang. Mye av kjøringen krever at du stopper for å møte
biler, i alle fall andre breiale. Det gjør det langsommere og til en litt
krevende konsentrasjonsøvelse. Men jo smalere jo mer skånsomt kjører
passerende. Bortsett fra trailere da.
Som nybegynner i bobil er det litt rart å hilse så mye. På andre
bobiler. Bortsett fra når det er så trangt at vi alle konser på kjøringa.
Å kunne stoppe hvorsomhelst og spasere, spise, sove eller hva du
måtte ønske er genialt!
Natt nr 3 i Trondheim. Å ligge på bobilplasser i byen føles
dekadent. Asfalt. Bortgjemt. Men det veies opp av å ta ned sykkel og innta
vakre Trondheim i sommersol. Bakklandet var nytt for meg, kjent for Merete.
Imorgen drar vi videre mot Lofoten. Indre eller ytre vei? Det
bestemmer vi imorgen. The beauty of bobillivet.
At datter og familie har vært en uke på tur med bilen før oss er
en tilleggsglede. #Delingsøkonomi.
Og jeg innrømmer at jeg har en trailersjåfør i magen som koser
seg underveis.
Bårds
bobilbekjennelser #2
To
fantastiske dager siden vi forlot Trondheim! Takk for gode råd om veivalg! Vi
valgte ytre vei, heldigvis, fra Namsos og til Sandnessjøen. Deretter
transportetappe på E6. Ankom Brønnøysund i 18-tida igår. Rootsfestivalen gjorde
byen full. Og mange folk også sikkert, men vi kjørte gjennom sentrum på måfå og
fant idyllen i vannkanten jeg så for meg i fantasien. Skeptisk dame ved siden
av meg, som motvillig innrømme
Det
har skjedd noe med været siden mine barndoms turer til Vega. Vi satt i korterma
ute og spiste. Maten var like bra, kveite, antakeligvis kortreist.
Rootsfestivalen har god musikk på programmet: Vi fikk Bob
Geldoff og Boomtown Rats' "I don't like Mondays" m.fl. med fullt
trøkk uten fastivalpass -ved gjerdet. Sovna til Gåte og Hellbillies.
Idag foreslo jeg frokost på første ferje, videre oppover
Helgelandsruta. Økt sjanse for å rekke frem til Bodø og kanskje også ferja til
Lofoten. Merete er spontan nok når hun får analysert forslaget i 30 sek.
Ferje nr 2 til Tjøtta var den vakreste båtturen jeg kan huske!
Helt stille. Hegre. Syv Søstre.
Turen videre verdt omveien mange ganger! Men Saltfjellet var
også flott. Spise ute i 20 grader. Suppa var tiltenkt første kvelden på turen,
men hittil utsatt pga bare gode spisesteder rett ved leirplassen. Over fjellet
var det flere bobiler enn personbiler. Gamle fordommer om bobilsinker i
trafikken er truet. Kanskje fordi jeg er en av dem? Noen av veteranene ser ut
til å ville vise at deres 9-meter er raskere enn min 7-meter...
1800 km så langt. Bare godstemning i bilen. Da er sjåføren ennå
mer fornøyd med reisefølget enn med bil eller trasé. Enda så bra det er.
Nå er vi ombord på ferja til Moskenes i Lofoten. Vi rakk den!
Mer enn Kr 3000 i ferjebilletter idag. Det er det verdt. Bryter opp kjøringa
med andre inntrykk, omtrent som slusene når du kjører båt opp Telemarkskanalen.
"Veldig spent på om Lofoten kan overgå dette" var
Meretes kommentar underveis idag. Snart vet vi.
Bårds
bobil-bekjennelser #3
Snart
to døgn i Lofoten. Ankom i 22-tiden, grått men en lyskjegle ned fra oven som
traff Moskenes midt i øyet. Vi kjørte sørover mot Å, og tråkla oss innimellom
noen hus til en parkeringsplass med fri sikt til havet. Så vakkert at det ikke
går an å skalke alle glugger. Ikke blir det mørkt heller så hver gang du slår
opp øynene i løpet av natta er molo og havet rett forut.
Rett
bortafor står dusinvis med bobiler oppi hverandre uten utsikt. Joda, Lofoten er full av sånne som oss, men cluet er å ikke se på
seg selv som en av mengden. "Bare død fisk følger strømmen".
Å er
sydligste punktet og endestasjon med vanvittig mye folk. Se og kjør videre.
Og vi kjørte 4 minutter til venner som har hus og tilfeldigvis
var her. Hans Jørgen og Grete har bodd her et par
år tidligere og er integrert i lokalsamfunnet; "Du må bare gi noe
først". Det lukta vafler da vi kom. Servert uten egg og ansjos -så
integrert er de ikke -det husker jeg fra barndomsturer nordpå...
Vi valgte en campingplass
neste natt, rett ved hvite strender og myke gåruter. Fredvang. Tanken var å
koble til strøm, men det gadd vi ikke. Da måtte vi ha ligget for tett på folk,
og vi har da solcelle og alt vi trenger. Planlagt for frihet.Men da vi skulle dra skjønte jeg at startbatteriet ikke lades AC solcellene, for jeg hadde glemt tenninga på en liten stund... årnær seg det også, med lånte kabler som kobler forbruksbatteri til startbatteriet. Greit å lære, nå har vi kabler sjæl...
Duskegn idag. Kjørte til Henningsvær, fiskesuppe til terningkast
6. Så videre i retning Svolvær. Skal treffe folk imorra!
Fin plass langs vannet, sjøsatte kajakken og koste meg en liten
tur mens Merete rusla og så på spekkhoggere.
Og Lofoten er flott også i gråvær! Hører med. 14 m/s fra sida
over luftige broer tydeliggjør at bobil er som et seil...
Bårds
bobil-bekjennelser #4
Lofoten
og Vesterålen i bulls eye sommervær. Hvor skal jeg begynne? Kanskje med at det
regner akkurat nå, det er 14 grader og den berettigede misunnelsen er levelig
for de fleste. Gårsdagen var utrolig. Varmeste siden de begynte målingene i
Bodø.
Mandag dro vi til datter Jenny og Sebastian i Bø i Vesterålen.
Sebastian er født her oppe. Møtte hans pappa, Frank, for første gang. Som tok
oss med til alle hans "smultron steller". Og en fargerik historieforteller. Med hans selvfiska kveite på grillen inn i
midtnattsol! Vanskelig å tenke at en dag kan by på mer, men det gjorde den. Et
frieri!! 💑 (liker at begge min døtre har så veloppdragne menn at de spør
om pappans godkjenning før de frir! Det kom overraskende, men lett å svare på.
Inderlig velkommen, Seb).
Med
romantisk rus og mange gode råd om hva vi bør få med oss på retur dro vi
tilbake til Lofoten. Blikkstille vann ropte på kajakktur. Vi fant en liten
lomme til bilen på Årsteinen med utsikt til holmer og skjær, sjøsatte båtene i
et eldorado for kajakk. Så klart vann at kilo stor fisk rett under båten ga
følelsen av å padle i et akvarium. På Risvær er det restaurant, og jeg hadde
padla innom og spurt om de kunne hente oss i båt på bobil-campen vår til
kvelden. Hvalbiff har aldri vært min favoritt (kun du Christer som har lurt
meg) og er det fortsatt ikke. Sitte på brygga og tro sola snart vil gå ned bak
fjellene men aldri kom så langt. Rusle på øya uten veier, blant multer og
fjellvann.
Igår kjørte vi videre til Svolvær (ikke vår by). Til Kabelvåg
(kunne vært, men mangla koselig nok plass å stå for natta -ja vi er bortskjemt
og vil gjerne være det litt til). Vi valgte en campingplassen rett utenfor
Kabelvåg med sjøvann en meter fra bilen. Eller 50 meter i fjæra. Jeg fikk en
tur opp i heia, varmt og vakkert på dagen med varmerekord!
Idag leter vi etter en ny camp som egnet seg for en tur i terrenget
med sykkel. Eller på beina. Eller... uansett blir det flott. Vi er i Lofoten!
Bårds
bobilbekjennelser #5
Torsdag
kjørte vi fra Kabelvåg til Ballstad. Første forsøk på camp lukta for mye fisk.
Neste litt for inneklemt. Tredje for nær noen som hadde markert revir ved å
sette igjen bord og stoler men forlatt plassen (viste seg å være "kongen
på campingplassene med en flunka ny schwær bil til 2.2MNOK -Merete redda meg
fra å provosere dem, for jeg ville ikke ha tatt hensyn til det forsøket -prøv
det i båtverden). Fjerde ble aldeles knallbra med nesa rett ut mot havet, og vakre rorbuer rundt på alle sider, og en
fjelltopp rett bak som venta på å bli "bergtatt". Flott tur, men
gudforby feilskjær på stien. Ser du på utsikten istedet for trinna dine kan
dette ha blitt det siste synet du nøt... og likevel blir du møtt av en
velkomstkomite på toppen som sier bæ. Og havørn sirklende over. Kanskje
sauesugen.
Merete og jeg gikk en flatere tur, sammen, dagen etter.
Restauranten
i Kremmervika var rorbu-idyll på sitt beste. Men østblokk-drivere med litt
andre syn på service. Det blir underholdning av det, følte meg på Faulty Tower,
og det er jo morsomt! Og fisken var god, kokken hadde minst en lo-fot.
Neste natt dro vi tilbake til samme plassen vi lå på for en uke
siden. Da hadde vi passert så mange overfylte plasser at det var greit å ta en
reprise.
De siste to dagene har vi vært innom to typiske turist-magneter:
Smeden i Sund. Det aller morsomste her var motormuseet! 10-talls
båtmotorer og flere av dem ble startet opp. Skjønner du poenget må du nyte
lyden på en av videoene. En 1-sylindra semi-diesel med 20 liters sylindervolum
som slår mindre enn ett slag i sekunder er motorfrelstes svar på mindfullness.
Obligatorisk fiskeburger i Sakrisøy på veg til ferga. Vanlig
veddemål da vi så fergekøen: Jeg får et kyss på kinnet hvis vi kommer med. Hun
hvis vi må stå over. Det holdt hardt, men liker at livet belønner optimistene
dobbelt. Det finns morsommere ting enn å stå 3 timer i fergekø, men når køen er
på Lofoten er jeg ikke helt sikker. Det er jo alltids en fjelltopp rett ved!
(de fineste bildene fra Lofoten er selvsagt de uten bobil på, men dette er tross alt en bobil-bloggpost)
No comments:
Post a Comment