Av Thor Kamfjord og Bård Stranheim
NOAH har kanskje hatt deponimakta, men ikke
definisjonsmakta.

Tidligere direktør for Miljøstyrelsen i Danmark, S. Gade, skriver i Altinget:miljø i høst; «Den lette Langøya-løsning har ganske givet været en sovepude for os danskere».
Sterkest er uttalelsen: «For
mig er Langøya blevet symbolet på alt det, der mangler, for at vi kan sige, at
vi er godt på vej mot bæredyktighet. Så gemmelegen på Langøya går simpelthen
ikke længre.» «Gjemmeleken» går ikke lengre.
AF Gruppen i Norge ønsket gjenvinning av forurensete masser i
stedet for å sende avfall fra Trøndelag til Langøya. I dag renses 80%, og de
sikter mot 100%. AF Gruppen skal åpne en tilsvarende miljøpark på Østlandet.
Mindre til deponi, mer bruk av teknologi er rett vei å gå. Troverdige aktører
går foran. NOAHs mål om 25% i 2025 er ikke et «utrolig ambisiøst mål» .
Svært mange har fått med seg at Telemarksbedriften OiWProcess/Norsep (kort versjon av foredrag på Miljøkonferansen i Telemark 2017) har teknologi som kan redusere deponibehovet dramatisk (ønsker du hele foredraget fra Miljøkonferansen i Telemark 2017 finner du det her, bare konferansierens innledning er verdt å høre).
Helt andre deponiløsninger kan etableres
og det skapes verdier av salter og metaller fra flygeasken. Hartmann erkjenner
at NOAHs metode ikke benyttes noe annet sted i verden. Kan det være fordi andre
bedrifter og land nå går vekk fra volumdeponi og utvikler løsninger som renser
og skaper verdier av ikke-fornybare ressurser i flygeasken?
Hartmann undergraver tilliten til tyske kjemikere som er
kritiske til NOAHs metode fordi utsagnene er bestilt av NOAHs konkurrenter. Da
ligger det implisitt at Hartmann innrømmer at økonomiske interesser farger
budskapet. Vi legger merke til
hva NOAHs bransjeorganisasjon ISWA (International Solid Waste Association)
skriver om NOAHs metode: «This probably results in some level of heavy metal retention, however it is not likely that this type of processing - in a long-term perspective – significantly reduces leaching». Vi ser ikke hvilke økonomiske interesser ISWA har ved å
skrive dette, men synes det er interessant.
Hartmann skriver: «I
innlegget til Klüver henviser han, igjen, til sin bakgrunn innen olje og
gasslagring i berg. Jeg har ikke skjønt hva som er relevant med det». Vi
gjentar overskriften: «Fakta som ikke går inn»; Å lagre farlig uorganisk avfall
i tette lagre er bedre enn i sprukne. Tett og sikker lagring, er Klüvers
fagområde. Vi har sjekket Klüvers analyser med Norges fremste geologer. Klüvers
uttalelser er fjellsolid, var hva vi fikk tilbake. Klüver har ingen økonomiske
interesser, og bør lyttes til.
Hartmann selv har uttalt «ingenting er for giftig for oss». Hva som vil lekke ut over tid vil bare fremtiden vise. Vi ønsker ikke at
den skal vise det i Brevik, hvor vannstrømmer ikke sprer utslipp slik som i
fjordstrømmene rundt Langøya.
Hartmann skriver at motstanderne feilaktig fremstiller deres
konsept «som om vi «støper» inn miljøfarlige stoffer i gips». I NOAHs søknad
til Statens Strålevern i 2011, beskrives metoden for behandling av batterier og Li-batterier. Vi deler fakta: «Batterier
tas ut av emballasje, evt. plast og/eller papp tas av. Deretter legges
batteriene i en palletank med avkuttet topp før det fylles på med prosessvann
eller sjøvann. Kontrollert utladnig reduserer muligheten for ukontrollerte
reaksjoner i deponi. Batteriene skal stå til utladning i 2-3 døgn i et område
uten daglig arbeidsaktivitet. Etter utreagering sluttdisponeres palletankene i
gipsdeponi.». Ute av syne, ute av sinn er en metode og tilnærming vi
dessverre ikke har sans for.
Hartmanns gjenbruker sin tekst fra Jarlsberg Avis. Vi siterer
videre fra samme avis: «– Vi må tåle
skepsis og kritiske spørsmål, men slike uriktige og svært kraftige påstander om
vår virksomhet er skadelige for NOAH. Derfor kommer vi til å forfølge slikt i
framtida, også rettslig om nødvendig.» Vi liker hverken «gjemmeleken» eller
«skremmeleken»! Så langt har NOAH aldri påpekt en eneste faktafeil i vårt
høringsinnspill til Klima- og miljødepartementet.
Vi opplever at dere har sovet i timen.
Fakta er: Syra fra
Kronos Titan kan renses og gjenbrukes med tilgjengelig teknologi. Flyveaske
renses langt på vei i dag. Ny teknologi kommer før Langøya er full og fjerner
behovet for deponi i det format dere ønsker å bygge. Det handler om vilje og å ikke si at det er «umulig».
Farlig uorganisk avfall skal lagres i tette lagre tilpasset
formålet. Breviks gruver er ikke tette. Det ønsker andre aktører å bygge andre
steder, langt fra folk.
Budskapet fra NOAH i oktober på ISWAs bransjekonferansen i Malmö var: «If all fly ash in Scandinavia were
carbonated, some 40 000 tonnes of CO2 could be captured». 5
% av Norcems utslipp med import av 500.000 tonn flygeaske, som våre naboland
heller vil rense. I Norge forteller NOAH at primærfokus er gjenvinning av
metaller og salter, mens det i Sverige pushes «stabilisering» av alle metallene
i all Skandinavisk flygeaske. Dobbeltbudskap? At dette var det siste foredraget
NOAHs utviklingssjef holdt før han sluttet uken etterpå er også et budskap.
Som NOAH sikkert har fått med seg, så trenger vi ikke et
deponi i nærområdet for å utvikle kompetansemiljø og bedrifter som seriøst
satser på å utvikle de løsningene både Norge og verden trenger i de store
avfallsutfordringene. Vi tror fakta går inn, men at tiden går ut for NOAH.