Wednesday, 7 March 2018

«Kvinner trenger ikke utdanning! I alle fall ikke så mye…»


En slik uttalelse provoserer de fleste. Heldigvis. Og provoseres du ikke er det sannsynligvis fordi du ikke tar det seriøst. Likevel er dette en holdning som stopper kvinner i mange deler av verden. Hva kan du og jeg gjøre med det?

De to siste ukene har jeg vært i Sierra Leone. Et land med eget rom i mitt hjerte de siste 10 årene. Et land du finner langt nede på de fleste statistikker, men likevel et av de mest fredelige landene i Afrika. Kulturen er preget av folk som har vært gjennom kriser, men likevel har livsglede og omsorg for hverandre. Kort og godt folk jeg liker å være sammen med!

14. august 2017 ble hovedstaden Freetown utsatt for en forferdelig katastrofe som vasket vekk hus og tok med seg mer enn 1000 mennesker i et leir-ras. Tusenvis ble hjemløse. Sammen med mine gode venner satte vi i gang en innsamling og en kartlegging av hvor behovene var størst. Det førte oss til en midlertidig bosetting med 200 telt, og 5-6 ganger så mange mennesker. En leir som lå lenger unna sentrum, og som derfor falt utenfor andres hjelpetiltak. I denne leiren var det 50 barn som hadde mistet sine foreldre. Noen mistet alle sine nærmeste. Aminata (nedenfor) mistet 23 familiemedlemmer, og satt igjen som storesøster til to mindre barn. Hun og mange andre ble spart, fordi de hadde forlatt huset for å hente vann. Kl 5 om morgenen. Som straff.

Aminata, storesøster til 2, sammen
med vertsfamilien 
og Mariatu som er vårt bindeledd



Alle disse 50 har fått hjelp til å komme seg tilbake på skolen. Alle har fått et hus de kan bo i, og en slektning som gir dem omsorg. De som har tatt seg av de foreldreløse har også fått hjelp til å drive business, slik at de kan stå på egne ben. I forrige uke var jeg og hilste på mange av de 50, og besøkte skolene eller hjemmene slik at vi fikk snakke med voksenpersoner som er viktige for barna. Og innsatsen har gitt fantastisk effekt, takket være 70 norske venner, Emmanuel Conteh, hans familie og håndplukkede dugnadsarbeidere. Mange av barna har glimt i øyet, mens en god del naturlig nok bærer preg av traumet de har opplevd. Likevel møter de på skolen daglig, og har bestemt seg for å gjøre det de kan for å skape en fremtid.

Da jeg møtte en av lederne i Sosial og velferdsdepartementet fortalte hun meg at jentene løper den største risikoen for å droppe ut av skolegang. Fordi kvinnene ikke trenger skolegang på samme vis som gutta. Dette ligger i tradisjonen, og gjør vondt å se på. Derfor ønsker vi å sikre jentenes videre utdanning. Et månedlig beløp på kr 60 for de som går i barneskole, 75 i ungdomsskole og 100 i videregående dekker skoleutgiftene.

Vi gjør en prioritering av hvem som er mest utsatt. Du får info om ei jente som vil være grenseløst takknemlig fordi du deler av ditt overskudd for å løfte kvinner over landegrensene.  Vi har lokale folk som følger opp, så dropper hun ut av skolen, vil også bidraget fra deg opphøre.

Flere av våre 50 barn er blant de flinkeste i sin klasse. De trenger bare noen som vil gi dem mulighetene til å fortsette. God 8. mars!





Fyll ut kontaktinfo i dette skjema om du ønsker mer info eller vil være med å løfte! 

Du finner mer info om vårt arbeid i Sierra Leone her: https://www.facebook.com/saloneboard/





Dugnadsgjengen som jobbet døgnet rundt da vi 
kjørte i gang i fjor høst, og som fortsatt hjelper oss:
Kito, Mariatu, David, Anthony og Emmanuel bakerst

To søstre



No comments:

Post a Comment