Det er idag nøyaktig 7 år siden skredkatastofen i Freetown, hovedstaden i Sierra Leone. Slumområdet med 1000 familier i provisoriske hjem ble vasket ut. Noen måneder tidligere hadde jeg ruslet gjennom området tidlig en morgen og tatt bilder og smilt til barn som på tross av alt lekte og lo og smilte tilbake.
Vi lagde en plan:
- Barn som har mistet sine foreldre er vår prioritet.
- Omsorgspersoner (nabo eller tante og onkel) som tar barnet inn i sitt telt som ble reist til de rammede skal få vår hjelp til å ta langsiktig ansvar. Eneste bærekraftige måten det kan skje på, er at de evner å skaffe seg inntekter til husholdningen, og vi ga dem en liten startkapital og et todagers kurs i entreprenørskap.
- Krisekassa ble brukt til å kjøpe inn mat og klær og sanitærartikler.
- I Norge samlet vi frivillige som ville følge våre fadderbarn på lang sikt. Skolegang i grunnskolen koster penger, og disse midlene lovte vi omsorgspersonene at vi skulle stille med frem til avsluttet videregående.
- Pengene skal utbetales direkte til skolene så vi sikrer at pengene går til formålet.
Etter et par måneder ble det klart at den av camp'ene som lå lengst unna bysentrum falt utenfor hjelpeorganisasjonenes fokus. Våre venner på bakken plukket ut de 50 barna og familiene som var starten på vårt fadderskapsarbeid. Idag teller dette 67 foreldreløse barn -en økning fordi våre venner har hatt inderlige bønner om å kunne hjelpe blant annet pandemi-ofre. Og bare for å si det med en gang: Vi trenger 10 nye faddere for å gi disse samme trygghet som våre første 50 som ble rammet av flomkatastrofen.
La meg fortelle deg hva dette har betydd for tre av de som kan takke norske givere:
Princilla, en av de eldste i vårt program, fikk straff kvelden før skredulykken fordi hun hadde kommet for sent hjem. Tidlig neste morgen skulle hun gå den lange veien til vannkilden og hente vann. På denne turen gikk raset. Hun er den eneste igjen i 
familien... Jeg besøkte henne to år etter katastrofen. Et varmt møte med ei jente med gode skoleresultater. Idag går hun på universitetet, takket være skolepenger som dekkes i spleislag av to norske faddere.
familien... Jeg besøkte henne to år etter katastrofen. Et varmt møte med ei jente med gode skoleresultater. Idag går hun på universitetet, takket være skolepenger som dekkes i spleislag av to norske faddere.
Abdul går på en stor skole med den høyeste standarden jeg har sett i Freetown. Jeg møtte han også to år etter katastrofen, og på nytt i vår da vi var en gruppe med faddere på tur for å følge opp dette arbeidet. Jeg spurte han om hvor lang tid det tok før livet var greit etter katastrofen inntraff. "Three years" svarte han. "And if you should describe your life today, is it bad, ok or very good?" Uten å tenke seg om svarte han "Very good".
 |
| Patricia ønsker å bli ingeniør. Emmanuel Conteh i bakgrunn. |
videregående. "Hva drømmer du om å utdanne deg til?" spurte jeg. "Ingeniør" var svaret. Vi vet at vårt arbeid har gjort en forskjell for Patricia. Men det gjør vondt å vite at vi ikke kan gi noen løfter om å følge henne videre for å ta utdanningen hun drømmer om og landet virkelig trenger.
Gjengen på seks som var i Sierra Leone i påska iår har alle sterke historier å fortelle. Det gjør noe med oss å møte barna. Idag drømmer vi alle om å klare å få med oss flere som vil bidra til å følge de mest motiverte av våre gjennom yrkesutdanning eller etablering av egen virksomhet.
 |
| Fra venstre Bård Stranheim, Eva Hansen, Bente Alstad, Oscar Immerstein, Jostein Stensrud Køhn, Merete Stranheim |
 |
| Staben på vår skole med Frank Conteh til høyre |
Ebola-krisen i 2014 var første gang vi startet en folkefinansiering for å gå inn i det området hvor ebola herjet aller mest. Vi fikk inn overraskende mye midler og kunne iverksette de prosjektene familien Conteh drømte om å gjøre. I etterkant er særlig arbeidet med barna og lokalradio verdt å merke seg: Emmanuels mediabakgrunn og mamma Josephines "tough love" overfor barna ble til et program hvor barna kom hjem til rammede familier og sang de viktigste rådene for smittehåndtering. Tradisjoner med å omfavne de syke, og døde faktisk, ble møtt med smittevern. Verdens helseorganisasjon fanget opp dette arbeidet, og Emmanuel ble invitert til ledertrening i deres regi -som et ungt talent de gjerne ville satse videre på. Siden har han jobbet i og for NGO, bosatt både i Europa og i Afrika de siste 10 årene.
I 2017, alt for kort tid etter ebola-krisen skapte jordskredet i Freetown en ny landesorg. Dette var starten på vårt fadderprogram. Våre venner i Sierra Leone mener dette er det eneste tiltaket som har fortsatt etter at støvet hadde lagt seg. Alle andre hjelpeorganisasjoner som var inne etter skredet gjorde viktige grep med å bygge midlertidige bosettinger i form av teltleire, mat og nødhjelp. Når denne tok slutt begynte den vanskelige hverdagen. Landet har ikke gjort grep for å hindre lignende katastrofer ved nye jordskred, kanskje den viktigste bistanden gode hjelpere med kunnskap om klima og erosjon kunne bidratt med å lage strategi for. Vi har også mer tro på entreprenørskap enn bistand. Derfor er det med en viss stolthet vi ser tilbake på innsatsen med å skaffe "caretakers" økte inntekter gjennom business da de påtok seg ansvaret for hvert sitt foreldreløse offer etter skredulykken som vakset bort 1000 familier.
I 2018 var vår venn i Sierra Leone, Emmanuel Conteh på besøk i Norge. Vi brukte muligheten til å koble han med noen av våre faddere: "Tiril har valgt å støtte en jevnaldrende jente, Kadiatu, som har 5 år igjen før hun er ferdig med videregående skole. "Jeg ønsker at andre skal få samme muligheter som meg" sier Tiril på spørsmål om hvorfor hun gjør dette. Som trener for to turngrupper i Brevik ble hun tilbudt lønn. Disse pengene ønsker hun å bruke på noen som trenger det mer. "Jeg har alt jeg trenger, og jeg syns det er moro å kunne hjelpe!".
Du kan lese hele historien her:
https://telemarksopplevelser.blogspot.com/2018/08/iril-12-vil-sttte-kadiatu-12-de-neste-5.html
Siden 2021 har vi kjørt en julegave-kampanje for barna på vår skole, Josephine Bakhita i Lunsar med 500 elever. Skolen har både en stor gruppe av de aller vanskligst stilte, men også barna til de med midler. Dette gir inntekter som gjør driften bærekraftig, og skolen tiltrekker seg de beste lærerne i regionen. Det vises gjennom skoleresultater på offentlige eksamener.
Siden 2021 har vi kjørt en julegave-kampanje for barna på vår skole, Josephine Bakhita i Lunsar med 500 elever. Skolen har både en stor gruppe av de aller vanskligst stilte, men også barna til de med midler. Dette gir inntekter som gjør driften bærekraftig, og skolen tiltrekker seg de beste lærerne i regionen. Det vises gjennom skoleresultater på offentlige eksamener.
Julegaven finansieres gjennom engangsbidrag fra kampanje i sosiale medier i Norge.
Fra 2021:
Fra 2022:
Kunnskap og mat er de to viktigste delene i vårt arbeid. Vi har i en årrekke bidratt med midler til å dyrke nok mark til å kunne gi elevene på vår skole et måltid om dagen. På sikt må dette også løftes til å bli mer bærekraftig enn å være avhengig av norske innsamlede midler. Derfor spurte vi i år "Har dere tilgang på dyrkbart areal så vi kan doble matproduksjonen, og på den måten skaffe inntekter til å finansiere våre egne barns måltid?". Dette er vi igang med, les mer her:
Landet som er godt trent på katastrofer generelt, og pandemier spesielt, ble også rammet av covid. Kanskje mindre fordi ebola-kunnskaper reduserte effekten, men flere i vår krets fikk et fatalt møte med viruset. Mest gripende var alenepappaen som hadde en diakonal oppgave med å følge opp covid-rammede og som selv ble et av ofrene. Selvsagt innlemmet vi hans barn i vårt fadderprogram.
Vi har også en rekke prosjekter knyttet opp til entreprenørskap. Mesteparten av midler fra Norge har gått til å konvertere kroner til kompetanse. Landet og folket er helt avhengig av å læres seg konverteringen av kompetanse tilbake til kroner. Her har vi både gode og dårlige erfaringer. Men på sikt må denne innsatsen økes. Vi vil gjerne utvide vårt nettverk med deg som brenner for akkurat dette, enten passivt med å bistå med kroner og kompetanse indirekte, men også du som vil bli med ned å bygge partnerskap aktivt.
Ønsker du dialog med oss kan du fylle ut skjema her:
