Jeg ble invitert til å holde 17. mai talen i Brevik i år. Vi er heldige, vi syttendemai-talere som får lov til å stoppe opp og formulere tanker om dette akkkurat i år...I 2012... Talen lød omtrent noe slikt:
Kjære medborgere!
Gratulerer med dagen! Og takk for invitasjonen!
PD skrev for noen dager siden:
“En liten vri på 17. mai i Brevik i år”
–og jeg var redd det var innovasjonsdirektøren som var vrien. Altså, står for en vri, ikke vrang. Men heldigvis så var det barnas opplegg de tenkte på! Dermed er det fritt frem for meg med hensyn til blandingsforholdet mellom tradisjon og innovasjon. Den friheten nyter jeg den neste halvtimen! For dette er en dag for lange linjer.
Det er vel allerede en slags nytenkning i å invitere meg, bosatt oppe på Bjørka, til å holde talen. Det sier noe om rausheten i Brevik, gjør det ikke? Jeg lærte fort da jeg flyttet hit for 9 år siden at det var tre hovednivåer i hierarkiet i Brevik i gamle dager: Det var de fine på Øya –helt fra skippernes tid har det vært sånn, det var arbeiderne bortover på Berget og Sætrelandet –også var det bøndene på Bjørka og Åsen. Det henger såpass godt igjen, at naboen min –han også da naturligvis bosatt oppe på Bjørka -ikke fikk lov til å sette opp noe lysthus, mens jeg skuer litt lenger ut mot vannkanten et fullt ut godkjent lysthus –tydeligvis plassert i sin rette historiske ramme. Det var vel bare skippere og handelsmenn som hadde lysthus. Bøndene drev jo ikke med forlystelser, må vite, men jeg kan allerede nå avsløre at innovasjonen har kommet så langt at det til tider foregår forlystelser også oppe der kuene har beitet –og gjort verre ting.
Raushet. 17. mai handler mye om raushet. I en blanding av stolthet. Jeg er stolt av å si at jeg bor i Brevik –liker det dårlig når jeg må forklare hvor det er ved hjelp av kommunenavnet vi betaler skatten til. Dannede mennesker får straks smilehull når de hører navnet Brevik. Og basert på mine historiske kilder har folk vært stolt av å komme fra Brevik i alle år! (Johnny Sørensen, Tom B Hansen og Leif Haugen er mine mest inspirerende historiefortellere).
Selv har jeg hatt opplevelsen av å bli tatt imot raust av brevigianerne. Komme til en by hvor Øyvind i sportsbutikken sier “bare ta dem med deg og prøv dem” og Leif Marius hos Salingstrand som sier “nei vi har den ikke inne, men kjører den bort til deg så snart den kommer”. Og samarbeidet med lærerne på Brevik skole, og naboen i nord som sier “jeg tar inn posten for deg”, i vest som sier “vil du låne sykkelkofferten min?”, i sør “bare sett henger’n din på tomta mi” –og en annen som kommer med den lange skrutrekker’n når spjeldet på snøfreser’n henger fast…
Noen mener en brevigianer har flere generasjoners tilhørighet. Det er ikke så mange som har 3 eller flere generasjoner med breviks-røtter. 10%….?
–kanskje skal vi i dag, 17. mai 2012, innføre en ny, åpen og inkluderende definisjon:
En Brevigianer er en som bor her –og som er glad i Brevik! -boplikt og kjærlighet…
-og skulle det bli for raust, kan jeg skryte av følgende kvalifikasjoner: Jeg er innflytter til Telemark, men min mormor bodde på Grubbehaugen og på sykehjemmet på sine gamle dager, min morfar holdt lys i alle lyktene i skipsleia jeg ser fra her jeg står og ut til 'Fævleøya' i 50 år, og kona mi har hatt flere kjærester fra Brevik –kanskje var det hennes beskrivelse av romantikken som blomstret i denne vakre lille kystbyen som gjorde at jeg ville flytte ut hit jeg og… hvor jeg kan forsikre dere om at romantikken fortsatt blomstrer! Vi feiret 32 år med ring på fingeren i går!Innovasjon. Skal jeg være helt seriøs, har det gått mye inflasjon i bruk av ordet innovasjon. For resten av denne talen, kan vi godt holde oss til PD’s overskrift:
• “En liten vri” = liten innovasjon.
• Gjøre en stor vri - gjøre ting helt motsatt –tenke “tvert om” = er stor innovasjon.
....hvis(!) det får noen praktisk betydning. Mao alle ideene du kan samle opp fra lekter’n en varm sommerdag er ikke innovasjon før noen gjør det i praksis. Og i min bruk av begrepet innovasjon, så handler det om å få til økt verdiskaping –nye arbeidsplasser, meningsfulle oppgaver for flinke hoder og hender.
Så hvordan står det til med innovasjonen i Brevik?
• I dag er fortsatt Brevik kompetanse-sentrum for skipsbygging. STX er et av Norges beste skipsverft den dag i dag! –med en leder som ser folk og får frem det beste av hele den dyktige arbeidsgjengen.
• Verdens mest klimavennlige sement lages i Brevik. Mange av oss går rundt og skryter av bilen vår –at den bare slipper ut 119g/CO2/km. Får vi like gode måter å vise frem vårt klimamessige fotavtrykk på når vi bygger, vil alle miljøbevisste kunder forlange at det står “Made in Brevik” på sementsekken de kjøper.
Legg også merke til at lederne i disse Breviks-bedriftene blir hentet til større jobber. Den forrige fabrikksjefen på Norcem –Kjell Skjeggerød var så flink at Heidelberg-gruppen ville ha han til å gjøre det han har fått til i Brevik på alle deres europeiske fabrikker. Jan Brønsten har fått til så mye her, at STX nå vi ha han til å lede et mye større skipsverft i Brasil.
Vi får det til i Brevik!
• Mye av “det nye” når vi snakker om arbeidsplasser handler om IT. Microsoft har verdens største samling av kloke IT-hoder. Men de klarer ikke å innovere alt selv. Derfor kjøper de opp små, smarte, innovative bedrifter. Og når de skjønte at de skulle konkurrere meg Google, så kjøpte de opp en norsk bedrift som lager søkemotorer -Fast, og noen av deres smarte hoder sitter på Øvre torg i Brevik!
Sånne eksempler vil det komme flere av. Fordi smarte hoder velger hvor de helst vil bo, så tar de med seg jobben dit. Og finnes det noe bedre sted å bo enn i Brevik?
Jeg har kanskje den aller morsomste jobben i Telemark i Innovasjon Norge. Jobber med flinke folk som vil skape noe. Et av prosjektene jeg jobber med, er å få en av de store i Silicon Valley til å etablere seg i Norge. Telemark er godt egna –for alt det du og jeg gjør på Facebook, på YouTube, Google og Twitter skal lagres et eller annet sted –dette er litt svevende kanskje –så kalles det jo også for nett-skyen. Om litt er mye av denne nett-skyen –eller “clouden” plassert i Norge. Også i Telemark. Tror jeg på.
Vet du hva jeg forteller om når jeg skal forklare hvorfor Norge er helt spesielt egna? Jeg snakker om demokrati og bærekraft –litt svevende det og! Så hvordan kan jeg vise frem demokrati og bærekraft –i praksis -for en utlending som ikke skjønner forskjellen på de ulike landene i Norden? En som bruker europakartet på en Euro-mynt hvor ikke engang Norge er med… Jo, jeg inviterer ham til 17. mai! Det er et utstillingsvindu av annerledes-landet. Tvert-om-landet. Og det handler om demokrati og bærekraft –lange, trygge linjer –at ikke makt-eliten kjører over folket –at ingen stemme er for svak til å bli hørt.
• De fleste land viser frem sine generaler og militære ressurser når de skal feire sine nasjonale merkedager. I Norge er det tvert om –vi lar barna være de virkelige verdiene.
• De fleste land bruker sang og musikk som viktige nasjonal-symboler. Men det er en forskjell også her, for de aller fleste landene holder frem sine statsoverhoder, og tekstene er opptatt av vise muskler:
Nederland :” Wilhelmus” – sannysnligvis den eldste kjente nasjonalsangen i verden –handler om kongen Wilhelmus – og kampen mot Spania
Japan: “Kimigayo” – handler om at regenten skal fortsette i 8000 generasjoner
UK:” God save the Queen”
Frankrike: Vi kjenner “Marseillaise” – som handler om “til våpen”, med sterke tekster for å motivere til kamp. Jeg tar sitatet på engelsk for ikke å å skremme sarte sjeler: “…to cut the throats of your sons and women”
Danmark: De har 2 nasjonalsanger! “Kong Christian Sto ved højen mast” –konge og kamp, pluss “Der er et yndigt land” – disse synges fortsatt ofte sammen!
Sverige: Kanskje mest lik vår. Men den kom etter vår –første gang brukt som “nasjonalsang” under Oscar II i 1893 – men er fortsatt ikke en offisiell nasjonalsang –så sent som i år 2000 forsøkte noen i Riksdagen å gi den det nasjonale stempelet men tapte den kampen. Men svenskene skal ha for at de synger om Norden –ikke om Sverige –der er 'kommunesammenslåinga' allerede forskuttert i sangteksten.
Så til Norge: Nasjonalsangen var ikke på plass i 1814, men kom til 50-års dagen – 1864 - og smak på disse ordene:
-“hus & hytte, furet& værbitt” -ydmykt?,
-“tusen hjem, far og mor” - omsorg, mykt?
-”drømmer på vår jord” -demokrati og bærekraft?
Og bare stopp opp ved de tre første ordene:
• JA: Det første ordet er et ja-ord! Flott? Forutsetning for læring, forutsetning for raushet, forutsetning for toleranse, forutsetning for innovasjon –JA er kanskje det mest åpne ordet vi har!
• VI: Det andre ordet! Identitet og samhørighet! Det er ikke “oss” –ordet som indikerer at det er parter –men vi-ordet som inviterer og inkluderer til fellesskap.
• ELSKER: Det tredje ordet –kan det bli bedre? Livets største mål –å bli elsket. Å få lov til å elske.
I 148 år har vi preget vårt selvbilde med disse tre ordene “ja vi elsker”. Det gir styrke til å møte motgang. Og det har vi fått testet i året som har gått, mer enn noen gang i mine snart 50 års levetid:
22. juli:
• Alle våre 3 unger og deres partnere i Oslo var så nær at de alle var preget –den nærmeste med kontorvinduet blåst inn, en av ungenes studiekamerater kom aldri tilbake, mens en av studievenninnene var avfotografert på mobiltelefonen fra en grillfest bare to dager før –hun som i dag omtales som mirakeljenta.
Kona mi og jeg var i Valldemossa, på Mallorca – jeg satt og leste Twittermeldinger fra de berørte –gråtende åpenlyst midt på torget..
Dette preget oss alle, preget folk over hele kloden –og mange har bare så vidt begynt på bearbeidingen av sår som vil vare livet ut…
Til Oslo dagen etter –opplevde “ja vi elsker” i praksis:
• “Ja”, -et folk som kjemper for det vi tror på, vi kjemper ikke imot
• “Vi”, -inkluderte alle, vi sto ved blomsterhavet utenfor kirken og snakket med hjelpearbeideren –en brite - som jobbet med muslimer i nord-afrika og var livredd for at “hans folk” skulle å få skylda –og når vi nå visste hva som hadde skjedd gikk vi-følelsen gikk på tvers av religion og hudfarge.
Polakker som kom og spurte meg “når er sorgen?” –de ventet at det var myndighetene som skulle definere –og ikke helt skjønte når jeg svarte at “sorgen varer så lenge den er din”.
• “Elsker” -“I kveld er gatene fylt med kjærlighet” sa kronprinsen –mange av oss lærte mer om å snakke om følelser, samhørighet, idealer, død og liv, og himmel og jord –på et mer ekte og dypere plan…
Musikken – hva skjer med den i kriser?
Vi toner ytterligere ned kampen, ennå mer ydmykt, både i tekst og melodi: “Mitt lille land” som vi også finner i Breviks program for 17. mai.
Kirken har også en spesiell plass i krisa. I dag er det både Kristi Himmelfartsdag og 17. mai. Det er en kombinasjon som burde før til at feiringa tar helt av. Sett fra min synsvinkel så kobler kirken sammen jord og himmel. Helt fysisk –der jeg står på Bjørkåsen og tar bilder av vakre soloppganger eller flotte regnbuer –så er det eneste som bryter konturene av landskapet nettopp kirketårnet. En fantastisk symbolikk. Og flagget vårt har troens symbol i sentrum. Korset som skaper linjer –relasjoner –både horisontalt –mellom mennesker –og vertikalt –mellom meg og skaperen. Tar du bort den ene himmelretningen får vi en vimpel. Enklere, en dimensjon mindre – men for mange det eneste man kan tro på. En tro det også siden ingen har klart å bevise noe som helst om de evige spørsmål.
Men, det er en rød tråd mellom de tvert-om-verdier vi har snakket om og kjernen i kirkens budskap. Barnas betydning “den som ikke tar imot et lite barn…” , ikke “øye-for-øye-tann-for-tann” men mer åpenhet, mer likeverd og mer kjærlighet i gatene. Dette er verdier som handler om å gi. Gi bort de viktigste verdiene. De ikke-fysiske, de immatrielle eller emosjonelle…. Gi til naboen din. Gi til de du møter på Joker. Et smil, et vennlig ord, en arm om skulderen eller en dytt når naboen står fast i nysnøen. Det du har gitt bort kan ingen ta fra deg!
Landsbyen: Å oppdra et barn krever en hel landsby har et klokt hode sagt. Brevik er en landsby. Og vi har mange som bidrar til at den blir en god plass å vokse opp i. Jeg skal holde fram en gjeng som i året som har gjort virkelig har vist landsby-ansvaret. Det betyr at det er mange andre som burde vært nevnt, de frivillige som jobber med speidern, teater, idrettslaget, korpset, Frelsesarmeen, bacalao-gjengen, alle på oppvekstsenteret, frivillige i politikken som sikrer oss nye skole-investeringer –alle disse fortjener takk og hurra! Men siden vi har den fantastiske milepelen i Breviks historie av frivillige landsby-byggere – Vinter-OL –så skal jeg avslutte med å gi ros til Brevik Olympiske Komite-gjengen. Arrangementet som var planlagt i 15 år –og samlet ti-tusener av folk på på en gudbenådet godværs-vinterdag. Galskapen med det helt riktige motivet. Patriotismen som er full av humor. Gamle gubber som leker –og bidrar til at våre barn og unge kan få leke med støtte fra andre frivillige.
Dette er innovasjon i samfunnsansvar!
3 x Hurra for BOK, for alle frivillige, for barna, for landet vårt og for ja vi elsker fortsatt og ennå mer!
17. mai 2012 i Brevik
