Revestreker (same shit, new wrapping)

Dette blogg-innlegget handler om en skittpakke. Jeg kunne valgt å bli såret, lei meg og tatt «offerrollen». Den rollen har noen andre tatt.  Jeg velger derfor å ta «fortellerrollen». Jeg starter med et lite eventyr:

Det var en gang for lenge siden, så lenge siden at det var lov å kaste det andre trengte. Noen kalte det «gjemmeleken». Brødrene Askeladd, var egentlig ikke brødre. Det var nesten ikke mulig å se forskjell på det de sa og skrev, og mye om mangt mente de. Brødrene Askeladd het egentlig Fjord og Strand og bodde i en vik. Fordi de alltid satt og rakte i aska, fikk de kallenavnet Brødrene Askeladd. Begge hadde hver sin prinsesse, men var ikke interessert i halve kongeriket og heller ikke i sølvpenger. De ønsket bare å leve lykkelig i den brede vika og gjøre en liten forskjell i en større sammenheng.

«Jeg fant, jeg fant», sa den ene der han satt og grov i aska. «Hva var det du fant?» spurte den ene prinsessa. «Jeg fant sink!». «Fysj, hva skal du med det? Du blir så svart av å grave i aska.». «Å, det er verdifullt, det kan komme til nytte en dag!».
«Jeg fant, jeg fant», sa den andre, der han også satt og grov i aska. «Hva var det du fant?» spurte den andre prinsessa. «Jeg fant salter!». «Fysj og fysj, slutt med det der, du blir så svart og møkkete». «Jeg kan komme til å trenge saltene en vakker dag» svarte den andre brødrene Askeladd.

Plutselig banket det på døren. Utenfor sto reven. Han var som vanlig innom for å samle inn asken fra alle gårdene rundt i landet. Han eide allerede halve kongeriket, men ville ha mer. Asken samlet han inn mot klekkelig betaling som han brukte til å bygge og drive handel i hele kongeriket. Litt ekstra til fart og moro ble det også, men mest for Reven. Brødrene Askeladd protesterte og sa at reven skulle gå sin vei. De ville ikke kaste asken. Og de ville i hvert fall ikke putte asken inn i revehiet til reven.

Reven ble skikkelig sinna og ropte på sin venn Ulven som begynte å ule. Mange ble redde og veldig stille da Ulven hylte, og særlig når ulveflokken ulte med. Brødrene Askeladd ble ikke sååå redde, og ba reven om å slutte å mase. «Et nei er et nei» sa de. De forsøkte å forklare hvorfor til reven, men reven ville ikke høre eller forstå. Etter å ha holdt på en stund, ble reven så sint, at han tok med seg både Ulven og Jerven og gikk til kongen for å få sin rett. 

Jerven var en luring. «Si at det er å ta ansvar» sa han. Han hadde fått alle til å tro at han både var klok og snill, som slåss for at alle skulle ha det bra. Ikke så mange visste at Reven betalte Jerven masse penger for at Reven skulle ha det bra. «Si at kongedømmet er i deep shit» hvis kongen ikke gjør som vi sier. Kongen trodde på Reven, og ville gjerne gi sitt segl på et pergament som ga Reven rett til ikke bare å samle asken fra hele landet, men fra hele verden. Reven var veldig fornøyd. «Det hjelper heldigvis ikke å si nei hvis Kongen sier ja» tenkte han. Kongen fikk aldri vite hvorfor Brødrene Askeladd sa nei. Det sørget både Ulven og Jerven for. De var så lei av det de kalte «kunnskapsløs synsing». Det visste de at Kongen ikke likte. Derfor ble alt de ikke likte å høre kalt nettopp det. Det de selv sa, kalte de «fakta».

Brødrene Askeladd samlet alle sine gode hjelpere og dro til kongsgården for å overbevise kongens menn om at Reven måtte stoppes. «Asken inneholder verdier», sa de. Viktige for både Kongen og andre kongedømmer. «Revehiene er også verdifulle, hvis man bare er litt eventyrlysten og har lyst til å skape noe for fremtiden. Vi har forsøkt å vise det noen ganger, men Reven er lur og har klart å stoppe det.» «Reven har jo sagt at dere ikke skal «se, høre eller lukte ham» beroliget Kongen dem med. «Han vil jo bygge nye reveinnganger til hiene under husene der dere bor. Det må da være fint?» «Hjelper ikke!» sa Brødrene Askeladd. «Vi vil ikke leke gjemmeleken lengere. Vi vil heller lage noe av det Reven vil gjemme vekk.  Dessuten er revehiene altfor unike til å fylle de igjen. Noen stengte porter til revehiene har verken vi eller de som kommer etter oss noen glede av» sa de. Kongen ble litt usikker.  Reven, Ulven og Jerven var jo de han hadde pleid å stole på.

Reven var ikke så fornøyd lenger. Reven gikk derfor til Mynden. Mynden var rask i vendingene og kjent for å hjelpe både ulver og rever når de ikke lenger hadde gode argumenter. Mynden var ikke en prinsesse, men var viden kjent for å være vanskelig å målbinde. Reven tok med seg Ulven og Jerven til Mynden. Nå var de så sinte at fråden sto rundt kjeften på dem. At det skulle være så vanskelig å få vilja si. Disse Brødrene Askeladd hadde ødelagt planen enda en gang. Det var visst ikke nok med uling og skremming. Nå måtte andre revestreker benyttes…

Så langt har eventyret kommet, men brødrene Askeladd og vennene er helt sikre på at dette nærmer seg snipp-snapp-snute for reven. Det beste hadde vært hvis alle andre kunne få leve lykkelige i alle sine dager, både i dette kongedømme og i andre som trenger hjelp for å slutte med «gjemmeleken».

Så til virkeligheten, som i dette tilfellet ikke er så langt unna eventyret om reven og brødrene Askeladd. Den 13. november 2017, fikk jeg høre at det spres falske og stygge rykter om meg. En typisk skittpakke.

Fra min tid i Innovasjon Norge i Telemark skal det visstnok være så mange skakk-kjørte prosjekter at kontoret nå er satt under administrasjon. Snart 4 år etter at jeg sluttet som direktør i Innovasjon Norge Telemark. Ryktene sier også at banker ikke vil jobbe med kontoret i Telemark lenger på grunn av undertegnde. Det ville vært alvorlig. Dette er heldigvis ikke sant.

Dessverre er dette et eksempel på kjente metoder for å stoppe brysomme stemmer. Hvis en meningsmotstander har troverdighet, og kommer med argumenter som kan endre resultatet vekk fra en ønsket beslutning, så er det ikke uvanlig at det er personens troverdighet det skal slås tvil om.  Ta mannen og ikke ballen er det også noen som gjør i andre spill. Som oftest så får de rødt kort. Men kun hvis noen ser det..

Tidligere forsøk på å stoppe meg med trusler direkte har så langt ikke ført frem. Ei heller direkte press mot min ledelse.

Selvsagt kan det være tilfeldig at ryktene oppstår akkurat nå. Det kan være tilfeldig at dette skjer samtidig der enkelte aktører risikerer 100-vis av millioner i tapt fortjeneste, hvis min troverdighet og argumentasjon opprettholdes. Det kan også ikke være tilfeldig, særlig når ryktene kommer fra miljøer som er uttalt uenig med meg.

Uansett, vi i ferd med å skrive siste del av eventyret, rister av oss revestreker og lar oss ikke skremme av ulvehyl. Når eventyret er slutt skriver vi bok av historien. Den skal handle om hvordan beste praksis må kjempe mot de som tjener penger på gårsdagens praksis.

Har du informasjon vi kan ha nytte av i bokmanuset hører jeg gjerne fra deg! Tittelen «Skittent Maktspill» har vært brukt av andre før, men kanskje «Plan B var best – nå inviterer vi til fest!» er bedre?

Takk til Thor Kamfjord for god hjelp med eventyrfortellingen.