Wednesday, 19 November 2025

Om svartedauen, immigrasjon og entreprenører


Kompetent kapital forlater Norge. Krisemaksimering sier du?

Det går sikkert bra denne gangen også… på sikt!

Det tok oss 300 år å komme tilbake til folketallet vi hadde før svartedauen. En krise for landet som kostet over halvparten av befolkningen livet. Svartedauden rammet hardest de mest kompetente og samfunnsaktive: bønder, håndverkere, prester, handelsfolk og stormenn. De som overlevde i størst grad var de som bodde isolert eller hadde færre sosiale kontakter. Norge mistet dermed en enorm del av sine mest produktive og ressurssterke mennesker.

Ikke fullt så stor andel men drøye 30% forlot landet på 1800-tallet i den store utvandringen til Amerika. Også her var det vekstskaperne som ble borte. De med høyere risikovillighet, selvtillit, drivkraft og mestringstro. De gjorde det godt dit de kom. Arvingene til storgårdene ble værende. De som allerede hadde en god posisjon i samfunnet klamret seg til denne, mens over 700.000 forlot landet. Like mange som i dag står utenfor arbeidslivet.


Svært mange av dem reiste fordi staten ville definere rammer for trosutøvelse. Sjekk historien om seriegründer og systemkritiker Hans Nielsen Hauge. Noen vil vel si at det her er elementer av gjentakelse. De fleste immigranter reiste pga liten grad av nyetableringer og inntektsmuligheter, særlig i distriktene. Ennå flere vil vel si at historien gjentar seg her.

Den største krisen vi står i nå er ikke at de rike tar med seg pengene og flytter ut. På en kriseskala er dette på tredjeplass. Den største krisen ligger i at vi ikke har lært av historien: Uten entreprenørskap blir utenforskapet større. Den nest største er at vi igjen sier til morgendagens «rikinger» -de som skal skape de neste store selskapene: «Dra til Amerika». Eller til Sveits. Eller Sverige. Dra hvor-som-helst hvor de ikke har en aktiv politikk for å få eierskap over på statlige eller utenlandske hender.

Vi som blir igjen har historisk sett vist at vi får landet på beina igjen. Det går sikkert bra på sikt. Men akkurat nå får vi akseptere at det blir verre før det blir bedre.

Saturday, 8 November 2025

Møte med veggen – ti år etter


I dag er det ti år siden jeg skjønte at veggen jeg hadde møtt, ville holde meg utenfor fellesskapet lenge.

Jeg la ut en post på Facebook og en «out of office»-melding på ubestemt tid.
Det tok nesten et år før jeg var tilbake.

Hva tenker jeg om det i dag?

* Vi er mange.

Utbrenthet er ikke mindre utbredt i dag – tvert imot. Stadig yngre får merkelappen, eller bruker den frivillig. Mange får andre merkelapper, gjerne de som beskriver fysiske plager. Jeg var også der. Konsekvensene av et møte med veggen setter seg i kroppen, og da er det lett å tro at alt blir bra når symptomene er borte.
Men den virkelige snuoperasjonen handler om å se symptomene som en gave – kroppens måte å hjelpe meg til bedre valg.

Først da begynte jobben med å se hvilke valg som **gir**, og hvilke som **tar**.

Den lærdommen er den største gaven slik jeg ser det i ettertid.
«Gud elsker en glad giver» fikk ny mening: *Finn ut hva du kan gi som gjør deg glad.*

Lykken ligger ikke i å få.

(Anbefalt lesning: «Give and Take» av Adam Grant.)*


---

* Det finnes varsellamper.

De fleste klarer å legge fra seg byrder som egentlig tilhører andre.

Men samler du litt flere enn dine egne, eller grubler deg søvnløs, har du en varsellampe du bør ta på alvor. Spør noen du vet er glad i deg: Har jeg for høy pliktfølelse, perfeksjonisme eller dårlig egenomsorg? (Jeg hørte ikke på sånne innspill.)
«Total mangel på lettvinthet» fikk jeg i retur fra en venn mange år før sikringen gikk.

(Anbefalt lesning: «Den edle kunsten å gi f**n» av Mark Manson – burde vært pensum i livets skole.)*

---

* Merkelappen er ikke nødvendigvis karrierefremmende.

Jeg jobbet i en organisasjon som var menneskeorientert. Ikke alle er så heldige.

Jeg valgte bort topplederjobb, men fant raskt ut at jeg ikke var laget for å sitte på hendene for lenge.
Da jeg rakk opp hånda og sa jeg var klar for nye utfordringer, kom det ingen applaus.
For meg ble det et bytte av arbeidsgiver – til noen som ikke så merkelappen, men CV-en.
Som så meg slik jeg *er*, ikke slik jeg *var* i en kort periode.

(Anbefalt lesning: «En bønn for Owen Meany» av John Irving – om å handle med kjærlighet og mot.)*

---

* Det er ikke farlig.

«All in» har alltid vært min livsstil – også i neste lederjobb.

Verken mindre ambisjoner eller færre arbeidstimer.
Gode venner forsøkte å minne meg på merkelappen, men det er verken fart eller lengde som sender deg i grøfta. Det er bare dine egne tanker og følelser som gjør det.

Kunnskap om varsellampene reduserer risikoen.
Men den største styrken ligger i å vite at det *finnes* en vei opp igjen.

Da blir grøfta ikke så skremmende.


(Les gjerne min historie fra da «out of office»-meldingen ble tatt bort: https://telemarksopplevelser.blogspot.com/2017/09/mann-54-ar-utbrent-en-reise-inn-og-ut.html)

---

De siste ni månedene har jeg jobbet med å finne ledere til nye stillinger.
Det har gitt mange gode samtaler – og innimellom også en liten mentorrolle.
Jeg tror kona mi liker denne fallerte supermannen bedre.

Sunday, 28 September 2025

6 av våre fadderbarn klare for studier

Dette gjør meg hoppende glad: Venner og venners venner har fulgt nærmere 70 barn som ble foreldreløse i skredulykken i Freetown/Sierra Leone i 2017



Vi lovte den gang å betale skolegang ut videregående. Disse seks er der nå. Jeg har møtt dem flere ganger i disse årene. Sterke historier, og ennå sterkere ungdom som har topp skoleresultater. De har nå plass på universitet for å studere sine førstevalg! Men de trenger faste givere som kan gi kr 290/mnd til avsluttet studie. Har du et firma som ønsker å bidra? Ta kontakt, hver krone går direkte til studiested, og alt går gjennom mitt firma som har filantropi som en del av formålet.

Våre fadderbarn gjør det bra på skolen. 6 av dem ferdige med videregående, men får likevel ta høyere utdanning i sitt førstevalg av studier.
500 barn på skole bygd med norske midler i den fattigste delen av landet, men får likevel et måltid om dagen.
Dette er en del av grunnene til at vi jubler over å få være med på dette.
Abdul på bilde skal studere juss. Vi møtte han kort tid etter skredkatastrofen hvor han mistet alle sine i 2017. Vi møtte han igjen i fjor. Med glød i blikket. Vi spurte hvor lang tid det gikk før livet igjen var ok etter katastrofen. Han tenkte seg om en stund og svarte:
-«Three years».
-«Today, would you consider your life as very good, good or okey?»
-«Very good!» og skolen og klassekameratene var hovedgrunnen.
Vårt program har aldri gitt noen garantier for yrkesutdanning, kun frem til avsluttet videregående. At vi i år klarte å finne faddere til alle seks som var klar for universitet er svært fornøyd med.
Idag leier vi maskiner
Vi er også lettet over utfallet et stunt vi startet i fjor vår: Hvert år skaffer vi midler til å dyrke nok mat til ett måltid om dagen for barna på skolen i Lunsar. Det er avgjørende for elevene, men ikke økonomisk bærekraftig. Vi utfordret derfor våre folk der nede om de kunne doble avlingenen, og på den måten tjene nok penger til å få prosjektet til å stå på egne ben gjennom salg. Det førte til 10 norske venner som lånte bort penger med relativt høy risiko og null rente. Men nå er avlingen solgt, og långivere har fått sine penger tilbake eller fått gleden av å bidra til nye løft. For barn, utdanning og livsmestring.
Vi har idag 8 barn i vårt program uten norske faddere. Vil du være med på reisen er det bare å ta kontakt med Bård Stranheim. Og har du lyst til å være med på en fysisk reise planlegger vi ny tur i påska 2026.

Thursday, 15 August 2024

7 år etter skredkatastrofen i Sierra Leone

Det er idag nøyaktig 7 år siden skredkatastofen i Freetown, hovedstaden i Sierra Leone. Slumområdet med 1000 familier i provisoriske hjem ble vasket ut. Noen måneder tidligere hadde jeg ruslet gjennom området tidlig en morgen og tatt bilder og smilt til barn som på tross av alt lekte og lo og smilte tilbake. 

Da nyheten tikket inn fra mine sierra-leonske venner ble jeg sittende i åpent kontorlandskap med tårene trillende. Her kan du lese mer den umiddelbare responsen og aksjonen vi satte igang. Tresifret antall venner og venners venner samlet inn et sekssifret beløp. Emmanuel Conteh, sønn av gründeren av skolen vi har vært med å bygge siden 2007, ga klar beskjed "Vent, vi skal se hvor behovene er størst etter at blitzlampene er sluknet. Akkurat nå reiser mange hjelpeorganisasjoner ned for å gi krisehjelp."

Vi lagde en plan: 

  • Barn som har mistet sine foreldre er vår prioritet.
  • Omsorgspersoner (nabo eller tante og onkel) som tar barnet inn i sitt telt som ble reist til de rammede skal få vår hjelp til å ta langsiktig ansvar. Eneste bærekraftige måten det kan skje på, er at de evner å skaffe seg inntekter til husholdningen, og vi ga dem en liten startkapital og et todagers kurs i entreprenørskap.
  • Krisekassa ble brukt til å kjøpe inn mat og klær og sanitærartikler. 
  • I Norge samlet vi frivillige som ville følge våre fadderbarn på lang sikt. Skolegang i grunnskolen koster penger, og disse midlene lovte vi omsorgspersonene at vi skulle stille med frem til avsluttet videregående. 
  • Pengene skal utbetales direkte til skolene så vi sikrer at pengene går til formålet. 
Etter et par måneder ble det klart at den av camp'ene som lå lengst unna bysentrum falt utenfor hjelpeorganisasjonenes fokus. Våre venner på bakken plukket ut de 50 barna og familiene som var starten på vårt fadderskapsarbeid. Idag teller dette 67 foreldreløse barn -en økning fordi våre venner har hatt inderlige bønner om å kunne hjelpe blant annet pandemi-ofre. Og bare for å si det med en gang: Vi trenger 10 nye faddere for å gi disse samme trygghet som våre første 50 som ble rammet av flomkatastrofen. 

La meg fortelle deg hva dette har betydd for tre av de som kan takke norske givere:

Princilla, en av de eldste i vårt program, fikk straff kvelden før skredulykken fordi hun hadde kommet for sent hjem. Tidlig neste morgen skulle hun gå den lange veien til vannkilden og hente vann. På denne turen gikk raset. Hun er den eneste igjen i

familien... Jeg besøkte henne to år etter katastrofen. Et varmt møte med ei jente med gode skoleresultater. Idag går hun på universitetet, takket være skolepenger som dekkes i spleislag av to norske faddere. 



Abdul går på en stor skole med den høyeste standarden jeg har sett i Freetown. Jeg møtte han også to år etter katastrofen, og på nytt i vår da vi var en gruppe med faddere på tur for å følge opp dette arbeidet. Jeg spurte han om hvor lang tid det tok før livet var greit etter katastrofen inntraff. "Three years" svarte han. "And if you should describe your life today, is it bad, ok or very good?" Uten å tenke seg om svarte han "Very good". 

Abdul påska 2024
Patricia har en utstråling idag som skaper en enorm takknemlighet når vi fikk møte henne i vår. Hun går på en god skole, og berømmes av både lærer og rektor. Topp resultatmessig, og hun har ett år igjen på
Patricia ønsker å bli ingeniør. Emmanuel Conteh i bakgrunn.

videregående. "Hva drømmer du om å utdanne deg til?" spurte jeg. "Ingeniør" var svaret. Vi vet at vårt arbeid har gjort en forskjell for Patricia. Men det gjør vondt å vite at vi ikke kan gi noen løfter om å følge henne videre for å ta utdanningen hun drømmer om og landet virkelig trenger. 



Gjengen på seks som var i Sierra Leone i påska iår har alle sterke historier å fortelle. Det gjør noe med oss å møte barna. Idag drømmer vi alle om å klare å få med oss flere som vil bidra til å følge de mest motiverte av våre gjennom yrkesutdanning eller etablering av egen virksomhet. 

Påska 2024
Fra venstre Bård Stranheim, Eva Hansen, Bente Alstad, Oscar Immerstein, Jostein Stensrud Køhn, Merete Stranheim

Familien Conteh har i de 17 årene vi har jobbet sammen sikret at vi ser effekten av våre bidrag. Vi er glad for at Frank , Emmanuel, Lawrence, George og Elizabeth Conteh bringer norsk lyst til å hjelpe frem til de som trenger det. Samarbeidet er langt mer enn fadderprogrammet, men idag på 7 årsdagen er det verdt å dele akkurat denne historien. Takk til alle dere som har vært med oss. 


Staben på vår skole med Frank Conteh til høyre
Staben på vår skole med Frank Conteh til høyre





Vil du lese mer vårt arbeid i Sierra Leone?

Ebola-krisen i 2014 var første gang vi startet en folkefinansiering for å gå inn i det området hvor ebola herjet aller mest. Vi fikk inn overraskende mye midler og kunne iverksette de prosjektene familien Conteh drømte om å gjøre. I etterkant er særlig arbeidet med barna og lokalradio verdt å merke seg: Emmanuels mediabakgrunn og mamma Josephines "tough love" overfor barna ble til et program hvor barna kom hjem til rammede familier og sang de viktigste rådene for smittehåndtering. Tradisjoner med å omfavne de syke, og døde faktisk, ble møtt med smittevern. Verdens helseorganisasjon fanget opp dette arbeidet, og Emmanuel ble invitert til ledertrening i deres regi -som et ungt talent de gjerne ville satse videre på. Siden har han jobbet i og for NGO, bosatt både i Europa og i Afrika de siste 10 årene. 


I 2017, alt for kort tid etter ebola-krisen skapte jordskredet i Freetown en ny landesorg. Dette var starten på vårt fadderprogram. Våre venner i Sierra Leone mener dette er det eneste tiltaket som har fortsatt etter at støvet hadde lagt seg. Alle andre hjelpeorganisasjoner som var inne etter skredet gjorde viktige grep med å bygge midlertidige bosettinger i form av teltleire, mat og nødhjelp. Når denne tok slutt begynte den vanskelige hverdagen. Landet har ikke gjort grep for å hindre lignende katastrofer ved nye jordskred, kanskje den viktigste bistanden gode hjelpere med kunnskap om klima og erosjon kunne bidratt med å lage strategi for. Vi har også mer tro på entreprenørskap enn bistand. Derfor er det med en viss stolthet vi ser tilbake på innsatsen med å skaffe "caretakers" økte inntekter gjennom business da de påtok seg ansvaret for hvert sitt foreldreløse offer etter skredulykken som vakset bort 1000 familier. 

I 2018 var vår venn i Sierra Leone, Emmanuel Conteh på besøk i Norge. Vi brukte muligheten til å koble han med noen av våre faddere: "Tiril har valgt å støtte en jevnaldrende jente, Kadiatu, som har 5 år igjen før hun er ferdig med videregående skole. "Jeg ønsker at andre skal få samme muligheter som meg" sier Tiril på spørsmål om hvorfor hun gjør dette. Som trener for to turngrupper i Brevik ble hun tilbudt lønn. Disse pengene ønsker hun å bruke på noen som trenger det mer. "Jeg har alt jeg trenger, og jeg syns det er moro å kunne hjelpe!".
Du kan lese hele historien her: 
https://telemarksopplevelser.blogspot.com/2018/08/iril-12-vil-sttte-kadiatu-12-de-neste-5.html

Siden  2021 har vi kjørt en julegave-kampanje for barna på vår skole, Josephine Bakhita i Lunsar med 500 elever. Skolen har både en stor gruppe av de aller vanskligst stilte, men også barna til de med midler. Dette gir inntekter som gjør driften bærekraftig, og skolen tiltrekker seg de beste lærerne i regionen. Det vises gjennom skoleresultater på offentlige eksamener. 
Julegaven finansieres gjennom engangsbidrag fra kampanje i sosiale medier i Norge.  
Fra 2021:
Fra 2022: 
Kunnskap og mat er de to viktigste delene i vårt arbeid. Vi har i en årrekke bidratt med midler til å dyrke nok mark til å kunne gi elevene på vår skole et måltid om dagen. På sikt må dette også løftes til å bli mer bærekraftig enn å være avhengig av norske innsamlede midler. Derfor spurte vi i år "Har dere tilgang på dyrkbart areal så vi kan doble matproduksjonen, og på den måten skaffe inntekter til å finansiere våre egne barns måltid?". Dette er vi igang med, les mer her: 

Landet som er godt trent på katastrofer generelt, og pandemier spesielt, ble også rammet av covid. Kanskje mindre fordi ebola-kunnskaper reduserte effekten, men flere i vår krets fikk et fatalt møte med viruset. Mest gripende var alenepappaen som hadde en diakonal oppgave med å følge opp covid-rammede og som selv ble et av ofrene. Selvsagt innlemmet vi hans barn i vårt fadderprogram. 

Vi har også en rekke prosjekter knyttet opp til entreprenørskap. Mesteparten av midler fra Norge har gått til å konvertere kroner til kompetanse. Landet og folket er helt avhengig av å læres seg konverteringen av kompetanse tilbake til kroner. Her har vi både gode og dårlige erfaringer. Men på sikt må denne innsatsen økes. Vi vil gjerne utvide vårt nettverk med deg som brenner for akkurat dette, enten passivt med å bistå med kroner og kompetanse indirekte, men også du som vil bli med ned å bygge partnerskap aktivt. 


Ønsker du dialog med oss kan du fylle ut skjema her: 

Sunday, 30 January 2022

Fylkeskommunal delingskultur

Klar tale fra Grenland
TA 28. januar 2022
Skal Vestfold og Telemark fylkeskommune bestå eller deles i to? 
Spørsmålet er til høring og skal
debatteres i alle kommunene i fylket frem til beslutning i fylkestinget 15. februar 2022. Klyngen Green Industry Clusterrepresenterer nærmere 100 bedrifter med ca 30 milliarder i omsetning. Vi setter pris på ytringsmuligheten i høringsrunden som varer frem til 27. januar. Nesten uten unntak representerer vi en stemme for å beholde dagens sammenslåtte fylkeskommune.

«Helt feil!»

På lik linje med fylkeskommunens høringsrunde, har klyngen spurt sine medlemsbedrifter før denne uttalelsen ble skrevet. Samtlige bedriftsledere har fått et spørreskjema med en del påstander hvor disse to representerer over 90%:

  • «Tullete bruk av ressurser. Det er fordeler og ulemper med begge, men syns ikke vi skal bruke mer tid og penger på spørsmålet, men hente ut gevinster av det som er igangsatt.» (70%)
  •   «Helt feil! Fusjonen ga helt nye muligheter for mer slagkraftige enheter, og økt samarbeid for og mellom aktørene i næringslivet. La oss bare fortsette, vi ser allerede nå at dette går i riktig retning.» (22%)

Hvorfor ikke reversere?

Vi har ikke tatt stilling til om fusjonen var smart, kun om det er riktig å reversere den. De viktigste signalene industri og teknologibedrifter ønsker å gi i debatten er følgende: Grunnlaget for gode liv er hvordan vi steller med kloden, og hvordan vi møter menneskers behov. Begge deler er avhengig av at vi skaper verdier til fordeling gjennom lønnsomme bedrifter. Disse tre - kloden, mennesker og bedrifter står sammen i det vi kaller trippel bunnlinje. Den ene er like viktig som den andre. Og de tre er avhengig av hverandre. Ledere, enten de er i offentlig eller privat sektor, lever i det samme behovet for balanse mellom disse tre. Vi omtaler det også som bærekraft.  

Først publisert i Varden
19. januar 2022
 
pluss en rekke av 
avisene i BTV 

Fylkeskommunen spiller i 2022 en større rolle i utvikling av et bærekraftig samfunn enn noen gang tidligere. Vi som har ansvaret for næringslivet opplever at vi er et tospann. At vi drar i samme retning. At vi deler samme ansvar. Bygger en bedre delingskultur sammen.

De to viktigste grunnene

Forutsetningen for en god politisk fordelingspolitikk, er at noen bringer verdier til bordet vi kan dele. Fylkeskommunen spiller en viktig rolle i peke ut retning og invitere aktørene som sammen kan bidra til innovasjon og samarbeid som igjen gir økt verdiskaping. På samme vis deltar fylkeskommunens folk som en likeverdig del i klyngens arbeid. Det er skapt en sterkere delingskultur, forsterket med både mer bredde og på noen områder større dybdekompetanse i det sammenslåtte fylket. I de neste 20 årene er klimautfordringene den vilt viktige oppgaven vi står sammen om. Lykkes vi ikke med dette, blir veldig mye annet lite vesentlig. Derfor blir spørsmålet som bør veie tyngst i diskusjonen om skilsmisse eller ikke: Bidrar det positivt eller negativt for å løse klimautfordringene? Vi mener vi står sterke med det arbeidet som er påbegynt.

Det viktigste elementet i en næringsvennlig politikk er forutsigbarhet. Viktigere enn gode enkelttiltak, er forutsigbarhet. Bedriftsetablerere kan regne på fordeler og ulemper i sine regneark. Men uforutsigbarhet gir den samme etablereren ønske om å lukke regnearket og finne et annet sted. Derfor oppfordrer vi politikere til å vise raushet nok til å gjøre det beste ut av beslutninger som er fattet, ikke bruke rausheten til å finansiere reversering. Det kan sende et signal om politiske prinsipper viktigere enn forutsigbarhet.

Delingskultur

Naturlovene er forskjellige for deling av fysiske ting kontra ikke-fysiske: Deler du et eple, en krone eller et landområde blir delene mindre. Deler du kunnskap eller entusiasme blir den større. En klynge, en region, et fylke har derfor en stor mulighet dersom den utnytter disse naturlovene og skaper arenaer for å dele kunnskap eller forankre mål som skaper entusiasme hos flere. God delingskultur betyr mer enn  god fordeling - kaka blir større, det blir mer å dele.

Forkortet utgave
i Kommunal rapport
27. januar 2022

Summen av to kulturer, eller tre?

Mange opplever at fusjonen er et arrangert ekteskap. Det vekker følelser. Det er mange sterke og gode følelser knyttet til de gamle fylkenes merkenavn. Sannsynligvis er det få som har vurdert å tatovere «Vestfold og Telemark» på overarmen. Men et ekteskap kombinert av personer med forskjellige tatoveringer har fungert godt i generasjoner. Vi verdsetter de nye folka som nå møter opp i vårt nettverk, og liker muligheten for å få være del av andres.  Litt tabloid fremstilt er vi den perfekte alliansen: Telemarks historie med å skalere teknologi til det vi kaller industri, og Vestfolds mer kommersielle styrker. La oss ikke dele fylket, men skape delingskultur gjennom å bygge videre på åpne og kompetente folk som sammen vil skape noe større.

Skulle det bli fylker i bevegelse om Viken fordeles på nytt, inviterer vi gjerne Buskerud med i familien!

 

Sunday, 23 January 2022

Britiske retningslinjer for ME og Lightning Process


 

ME er det mest giftige feltet i norsk medisin, og debatten er preget av polarisering og fake news, spesielt om kurset Lightning Process. Det kan hindre pasienter nødvendig helsehjelp, men også tilgang til enkle egenmestringstiltak.

I høst ga britiske helsemyndigheter ut nye retningslinjer for ME som gikk på tvers av tidligere utgitte retningslinjer. Tidligere skulle pasientene ha mentale teknikker og gradvis opptrening, men nå skal de hvile i påvente av en medisinsk kur. Ikke rart det blir debatt. Pasientene er fratatt alt håp.

Først skrev en sosiologi om fenomenet «utmattelse» og overgangen fra et psykologisk fenomen, til en biomedisinsk forståelse. Såskrev en biokjemiker om mulig energisvikt i cellene. Da en doktorgradskandidat kalte retningslinjene for et resultat av aktivisme, oppfordret to ME-pasienter «pressen» om å sette seg inn i saken.

Jeg er ikke «presse», men har likevel satt meg inn i saken. Jeg er engasjert i debatten, fordi jeg selv har vært syk med langvarig utmattelse og ønsker å gi andre håp om et fullverdig liv, men også fordi jeg er frustrert over mangel på etterrettelighet i debatten. En av frontene er så steile at de hemmer en faktabasert leting etter svar på en tilstand som rammer mange. Og det vi vet står i paradoksal kontrast til omtalen i de nye britiske retningslinjene for ME.

LP ble utviklet for folk som var «stuck», og ikke for ME eller andre sykdommer, men de siste 15 årene har det kommet mange historier om tilfriskning fra ME. Jeg har selv deltatt på kurset, og det handler om å forstå og bli bevisst samspillet mellom hjernen og resten av kroppen. Når teknikkene fra kurset også har gitt tilfriskning for en stor gruppe personer med ME, så bør det forskes på.

Forskning på LP og ME
Det har vært lite forskning på effekt av deltakelse på LP, men i 2018 ble den første randomiserte kontrollerte studien, selve gullstandarden innen forskning, på deltakere med MEpublisert. Det var 100 unge som deltok, og resultatene var svært positive. De som hadde deltatt på LP, i tillegg til å få kognitiv terapi, hadde bedring på alt som ble målt, og det ble ikke funnet noen negative effekter.

Resultatene støttes også av en nystudie på LP fra 2021, som så på deltakere med senvirkninger av kreft. Deltagerne rapporterte mer energi og bedre livskvalitet, og det var ingen negative erfaringer. 

Ti år tidligere ble det utført en annen studie på LP og ME, som hadde sett på «erfaringer». I den studien så de på 9 unge med ME, der 7 rapporterte at de ble friske eller bedre. To fortalte at de ikke hadde effekt, og en beskrev å ha det verre, fordi han følte på skyld for å ikke lykkes.

Britiske retningslinjer
Det finnes altså lite forskning LP. Likevel har medlemmene i komiteen til de britiske retningslinjene konkludert med å ikke anbefale LP til pasienter med ME. Begrunnelsen for denne merkelige avgjørelsen er beskrevet i grunnlaget for retningslinjene. Der står det at komitemedlemmene har nedgradert gullstandard-studien med 100 unge med ME fra 2018. I stedet har de lagt til grunn den ene studien fra 2012, der 7 av 9 unge med ME rapporterte at de ble bedre eller friske.

Komitemedlemmene valgte å se vekk fra disse erfaringene om tilfriskning. Isteden mente komitemedlemmene at opplevelsen av press og stress fra noen få veide mer enn erfaringene om tilfriskning fra flere, og overraskende nok også mer enn resultatene fra gullstandard-studien med 100 unge med ME (Se NICE vurderingsgrunnlag G, s 383). Forskeren bak studien som målte erfaringene fra 2012 har skrevet til NICE at studien hennes ermisbrukt

Komitemedlemmene har likevel stått på sine personlige meninger og anbefaler ikke LP fordi noen synes kurset var intenst, undervisningen var forvirrende og at det var hemmelighold knyttet til kurset. En hadde opplevd en følelse av press og skyld. Det er disse erfaringene som gjør at de britiske retningslinjene ikke anbefaler LP (se s 383). Det er derfor ikke tvil om at de britiske retningslinjene er basert på personlige meninger, og ikke på vitenskap.

 

Ingen «quick fix»

LP-kurset kan oppleves som intenst. Tre dager på rad med 3-4 timers undervisning kan føles som mye for noen, og særlig i en sårbar situasjon som noen av oss som tar dette kurset er i. Men punktet om hemmelighold faller på sin egen urimelighet da kursinnholdet blepublisert allerede i 2013. Vi som har deltatt kan fortelle hvem som helst hva som helst, men vi har taushetsplikt hvis noen på kurset deler personlig informasjon. Vi blir anbefalt å ikke lære opp andre i metoden, på samme måte som man ikke er kvalifisert til å være kjørelærer dersom man akkurat har tatt førerkort. Er dette årsaken til påstanden om «hemmelighold»?

Til punktet om press og skyld: Av alle som oppsøker psykolog så viser forskning at 5-10% kan opplevenegative effekter. Det samme kan kanskje skje i etterkant av et kurs der man lærer om tanker og følelser? Men på LP-kurset lærer vi forskjellen mellom det å være skyld i egne problemer og det å finne måter å påvirke egne tanker og følelser på. Kurset er ingen quick fix, men forutsetter forståelse og utholdenhet gjennom treningen i månedene i etterkant. 

 

LP er trygt
Komitemedlemmene viser til påstander fra ME-samfunnet om at deltakerne lærer å ignorere symptomer, men dette er en myte og faktisk feil! Undervisningen har tvert imot et eget punkt som handler om å bli oppmerksom på egne følelser, og ikke ignorere dem. Vi lærte å fremkalle gode følelser som ro, energi, glede og selvtillit, men bruken av metodene krever forståelse og innsikt.

Gullstandard-studien på 100 unge med ME viste positiv effekt og ingen bivirkninger. Denne solide studien danner grunnlag for videre studier, men sier i første omgang at det  det er trygt å delta på LP, også for de med ME.



Referanser brukt i teksten:


Min egenhistorie: https://telemarksopplevelser.blogspot.com/2017/09/mann-54-ar-utbrent-en-reise-inn-og-ut.html

Sunday, 19 December 2021

Kraft-tak til industriens grønne skifte

Kronikken først publisert i
tu.no 17. desember 2021
En flaskehals i industriens grønne omstilling er tilgang på nok fornybar kraft. Det viser Statnetts siste markedsanalyse. Erstatning av fossile energikilder til prosessindustri og oppbygging av ny industri må til for å nå målene i Parisavtalen. Løsningen er kortreist og ligger rett over hodet på oss: Bruk allerede eksisterende bygg til solceller.

Både forbrukere og industrien står sammen i møtet med dagens «kraftkrise». Manglende fornybar kraft hindrer avkarbonisering av industrien. Samtidig blør private husholdninger når strømregninga skal betales. Behovet for kraft øker i årene fremover. Statnetts siste rapport «Kortsiktig markedsanalyse2021-2026» fra 10. desember viser at vi får «.. en vekst på 19TWh innen utgangen av 2026.» Videre står det at «..dagens kraftoverskudd i Norge på rundt 15 TWh (blir) redusert til rundt 3 TWh i 2026. ..får Sør-Norge et kraftunderskudd i 2026 i vår analyse».

Det omtales som en kraftkrise, men er heller en forvaltningskrise. Gjennom generasjoner har vi bygget solid infrastruktur og kapasitet til å være tilnærmet selvforsynte. Men på veien til å nå klimamålene fungerer ikke gårsdagens forvaltning. Selskaper møter planprosesser på åtte til ti år for å få bygd ut nettet. Samtidig har utbygging av vindkraft stoppet opp.

Som NVE-direktør Kjetil Lund påpeker i sin kronikk i Aftenposten 3. desember bør selvsagt eksisterende vannkraftverk oppgraderes. Forbruket bør reduseres gjennom energieffektivisering og det må bygges ut nett som gir bedre strømflyt og mindre prisforskjeller. Likevel kommer vi ikke utenom andre fornybare energikilder. Vindkraft er i dag lønnsomt og investorer står klare, men møter stor motstand i befolkningen. Dette krever også strømkabler, med nevnte lange leveringstid.

Kortreist og konfliktfri

En raskere og mindre kontroversiell vei er å utnytte Norges tak til solceller. Solceller vil gi forutsigbarhet i energikostnadene og vi har takareal nok! Ifølge «Veikart for den norske solkraftbransjen mot 2030» er det et betydelig potensial for solcelleanlegg på norske bygg. Multiconsult har anslått potensialet for solkraft i bygg til å ligge på minst ~32 TWh årlig. IFE opererer med et anslag på mer enn 50TWh totalt. Solcelleanlegg i bygg kan med riktige grep bli en svært viktig brikke i den planlagte elektrifiseringen i årene som kommer. I Tyskland produseres ca 50TWh og Sverige har incentiver fått i gang investeringene tilsvarende 1 TWh. En utfordring med solkraft er at strømproduksjonen kun foregår på dagtid, men det er da forbruket er høyest. I tillegg kan vannkraften fungere som et batteri. Produksjonen av vannkraft kan tilpasses, slik at den fyller på der når det er lite solkraft. En stor fordel er at solkraft produseres der forbruket skjer. Vi slipper store, tidkrevende utbygginger av nettkapasitet. Det blir ikke kortere enn fra eget eller naboens tak. Løsningen utfordrer ingen fysiske lover. Løsningene er kjente. Det utfordrer imidlertid noen lover politikere selv kan styre, som byggeforskrifter og begrensninger i tillatt overskuddsenergi som kan føres inn i strømnettet. Dette er løsbart om politikere vil.

 Vil gi global effekt

Norge har verdensrekord i innføring av klimapolitikk som virker: Elbil-fordelene har gitt oss verdens høyeste andel av fossilfri nybilsalg og det monner for å få ned lokale utslipp. En enda større gevinst og klimaeffekt for kloden har vært utvikling av teknologien. Den har mye større global betydning enn utslippskutt i Norge. La oss gjøre det samme med incentiver for kraft-tak!

Konvertering av norske tak til energiproduksjon vil også gi en boost på innovasjon som kan utvikle eksporterbare løsninger. Smart styring, effektiv produksjon og installasjon og hybride løsninger som utnytter andre energikilder når solen ikke skinner. Dette vil gi oss kraft tidsnok til å nå målene i Parisavtalen. Vi velger kraft-tak til industriens grønne skifte!

 

Bård Stranheim, daglig leder Green Industry Cluster
Trine Kopstad Berentsen, daglig leder Solenergiklyngen