Fakta - Fremtiden - Lokaldemokratiet
Av Thor Kamfjord og Bård StranheimI over fire år har mange kjempet for en sak som betyr mye for dem. Kampen om hvor Norges neste deponi for farlig uorganisk avfall blir nærmer seg slutten. Tror vi. Vi er faktisk ganske trygge.
Trygge på hva som er det mest sannsynlige resultatet har vi vært lenge.
I denne saken vil ikke alle bli vinnere. Spørsmålet blir derfor hvordan siste runde i dette spillet spilles. For enkelte er det et spill om penger og makt. Vi tror ikke det er fordi det er mangel på penger eller makt, men det handler kanskje like mye om å beholde og å få mer. For svært mange handler dette om rett og galt. Det er ikke et spill. Det er ikke en lek. Vi stiller oss spørsmålet: Hvilket Norge lever vi i? Er dette sånn vi vil ha det? Er dette "Spirit of Norway"? Handler dette mer om å vinne enn å gjøre det som er riktig? For oss så handler det om å gjør det som er riktig. Fordi det er viktig. Å se seg selv i speilet og si "Jeg gjorde det jeg kunne".
Både Telemark og Oslo har høstferie i disse dager. Mange spiller kort i høstferien. Kanskje Ola og Erna også. Vi foreslår derfor at Ola og Erna tar med seg tre trumfkort inn i høstferien. Vi tror det er klokt. De kan velge å bruke alle tre. Det holder med et for å sitte med vinnerhånden. Tiden er over for å holde kortene tett til brystet.
Fakta er trumfkortet vi liker veldig godt. Fakta viser at NOAHs løsning ikke er god, verken for lokalbefolkning, gruvearbeidere, miljø eller for ressurser som verden om ikke så altfor mange år går tom for. Utfordringen både Norge, Europa og verden står ovenfor er ikke mulig å deponere seg vekk fra. Avfallet må renses, gjenvinnes og minst mulig må deponeres.
Fremtiden er trumfkortet som for svært mange er viktig. Vi syns budskapet fra et tverrpolitisk initiativ fra ungdommen er klokt å lytte til "Vi er ungdommen. Vi er fremtiden. Nå må politikerne lytte til lokalbefolkningens stemme. Det er vi som skal leve med dritten." Emil Solli-Tangens initiativ samlet 3000 mennesker foran Rådhuset i Porsgrunn, symbolet for demokratiet. Ingrid Kristiansen mobiliserte flere hundre til marsj og løp fra Brevik til Porsgrunn som en tydelig melding om at dette ansvaret kan ikke regjeringen løpe fra.
"Sammen om Porsgrunn" er bystyrets visjon. Sjelden har bystyret stått mer sammen med folket. Aldri har svaret fra en erfaren industrikommune vært tydeligere.
Ungdommen lot seg vekke, og har den viktigste stemmen fra fremtiden.
Lokaldemokratiet er trumfkortet som er grunnleggende for samfunnet vi lever i. Å forsøke å overkjøre lokaldemokratiet og la det ende i Høyesterett er neppe å anbefale. I denne saken er det gode grunner til å hevde at lokaldemokratiet står fjellstøtt, og som fjell flest, er vanskelig å rikke.
Vi lar Ola og Erna velge ett eller alle tre trumfkortene, og oppfordrer de gjerne til å søke både kunnskap og fakta, men tenker at det aldri er feil å reflektere over hva som får hjertet til å banke.
Mange syns deponisaken er kompleks og vanskelig å forstå eller ta stilling til. 3000 valgte å ta stilling søndag 30. september. Næringslivsledere som også hadde støttet arrangementet økonomisk ga klar støtte til initiativet fra Emil Solli-Tangen og Ingrid Kristiansen.
Takk til Emil og Ingrid som utløste all denne positive energien. Søndag 30. september var en game changer.
Mange syns appellen som ble holdt under folkefesten var god, og har bedt om få å høre og lese den i ro og mak.
Her er appellen:
«Den beste måten å forutsi fremtiden på er å skape den»
I dag er vi med og skaper vår fremtid. NOAHs planer
om et gigant deponi for farlig avfall under der folk bor er IKKE en del av fremtiden. Dette er vorspielet til byfesten vi skal ha, når vi har vunnet kampen om fremtiden og kampen for
lokaldemokratiet.
Med Grenland som industrimotor har vi over 100 års erfaring
med industri, utvikling og innovasjon. Dette har gjort oss til en av Norges mest omstillingsdyktige
regioner og en region som har høy kompetanse og vurderingsevne når det gjelder
miljø, bærekraft og hva som er fremtidens industri. Telemark kan industri. Grenland kan industri. Porsgrunn kan industri.
Porsgrunn har sagt et klart og tydelig NEI til den type
industri som NOAH ønsker å tvinge på oss.
Alle ordførerne i hele Telemark støtter Porsgrunn, og det
samme gjør vår nabokommune i øst, Larvik. Svaret til NOAH er et unisont, høyt og tydelig «Nei». Det er 31 år siden miljøaktivistene fra Bellona klippet seg gjennom gjerdet på Herøya for å stoppe forurensning. Hydro valgte å investere i rensetiltak og utviklet ny produksjonsteknologi. Norges største bidrag til CO2 reduksjon skjer nå hos oss, hos Yara fordi vi utvikler ny teknologi.
Vi løser utfordringene verden står overfor fordi vi tenker nytt.
For 31 år siden presenterte Kronos Titan i Fredrikstad sin plan for å stanse utslipp av forurenset syre i Glomma. Rensing og gjenvinning var et av alternativene. Dette ble gjort og gjøres fremdeles hos søsterbedriftene i Tyskland.
Valget i Norge ble den gangen å deponere – ikke minimere.
For 27 år siden ble NOAH etablert og på Langøya, 3 km unna nærmeste bolig har det vært mulig å lagre store mengder farlig avfall fordi
syra fra Kronos ikke renses i Norge.
«Nå har vi dårlig tid»
er budskapet vi får servert. Når de i snart 30 år har holdt på med å fylle et hull i
bakken, som alle vet vil
bli fullt til slutt, så nytter det ikke å si «vi har dårlig tid». Ansvaret for «å ha dårlig tid» må NOAH og Bellona ta selv. Ansvaret for å finne en fremtidsrettet løsning etter Langøya har de ikke tatt. Volumdeponi er fortiden.
Hvis vi renser avfallet, så trenger ikke Norge å tvinge gjennom et gigant deponi for en av Norges rikeste menn og amerikansk eide Kronos, som heller vil ta ut utbytte enn å investere i
renseteknologi i Fredrikstad.
For 20 år siden foreslo Bellona at gruvene til Norcem er en fin plass å dumpe avfallet etter at Langøya er full. Jo større hull – jo mer penger i kassa til NOAH. Penger i kassa har også Bellona fått. Millioner fra NOAH i årene som har gått. De hevder å være uavhengig, men Bellonas svar har vært
Brevik i alle år. I 20 år.For 4 år siden fortalte NOAH til oss at de ville lagre 1 million tonn farlig avfall i gruvene i Brevik. Hvert år.
«Ingenting er for giftig for oss, kunne vært motto for
bedriften», sier NOAH. «Hit kommer alt fra cyanid til svovelsyre, aske fra
forbrenningsanlegg, forurenset jord og annet industriavfall.» I 25 år har NOAH laget en grøt av dette og fylt opp hullet i
Langøya. I 25 år til vil de gjøre det samme i Brevik.
Det kommer ikke til å skje! Hvis vi kjemper sammen
til kampen er over!
For 2 år siden konkluderte en av utredningene til
Miljødirektoratet at det ikke er aktuelt med samdrift av deponi og
kalksteinutvinning hos Norcem. Jeg tror vi alle er glade for at Norcem har avsluttet
samarbeidet med NOAH, og kommer til å fortsette gruvedrift lenge etter at
Langøya er fylt opp. Vi heier på Norcem, og håper at Norcem blir med å slå
spikeren i kista for planene til NOAH.
Å fylle hullet i Langøya kan vi sammenlikne med å fylle et
hull i en jeksel. Tidligere ble hull i tenner fylt med amalgam. Det trodde alle var trygt, helt til at man fant ut at det å
deponere kvikksølv i tenna, verken var spesielt lurt eller fremtidsretta. Industri er hjertet som gir liv til vår region. Menneskene er de som får hjertet til å slå.
Å fylle igjen gruvene kan vi sammenlikne med å tette ei blodåre og pulsen kan til slutt stoppe. Når gruvedriften er avsluttet kan gruvene brukes til ny industri, ikke i 25 år, men industri for fremtiden og for flere generasjoner.
Grønn, bærekraftig industri.
«Nå har vi dårlig tid» sier NOAH og mannen som tidligere klatret i piper og klippet hull i gjerder.
Om 5 år er Langøya full. eller 8 hvis NOAH sprenger mer plass. Fremdeles 3 km fra nærmeste bolig i Holmestrand.
Hva får andre til på 5-8 år?Om 3 år så vil Sveits ha renset all flygeaske fra samtlige forbrenningsanlegg i sitt land. De bestemte seg for dette for 3 år siden. Sveits tar ansvar, og renser flygeasken for metaller som industrien trenger, og som det om få år er mangel på.
Det ER mulig å rense de store volumene som deponeres i Norge
i dag. De som ikke gjør det, har ikke kompetanse til å ta ansvar.
For 3 år siden så spurte jeg Telemarksbedriften OiW Process på
Herøya om deres teknologi kan gjøre det som NOAH på 15 år ikke har
fått til, eller har forsøkt på - Gjøre avfall til en ressurs og deponere minst mulig.
Konklusjonen fra EU er at OiW sin teknologi er banebrytende og
at denne løsningen bør industrialiseres. Både for å løse et Europeisk og globalt økende avfallsproblem, som det ikke er mulig å deponere seg bort fra, men også for å skape fremtidsrettete arbeidsplasser som
løser problemet ved roten, i stedet for å fortsette å rotfylle.
I morgen starter de opp pilotanlegget på Herøya, og ser
ingen skjær i sjøen. Bortsett fra ett, og det er hvis Ola og Erna vil ha deponi og ikke teknologi. Om 3 år vil fullskala anlegg bli kjørt i gang i Oslo. Så mye får gode Telemarkinger til på under 6 år.
Skal vi virkelig etablere et gigantdeponi i Brevik, 3 år
etter at Sveits har vist at en slik løsning er unødvendig og vi har vist at vi
kan gjøre det samme i Norge?
Vi har sagt nei! Alternative løsninger finnes. Industrifylket har sagt nei. Lokaldemokratiet har sagt nei. Vi trenger ikke deponi under der folk bor for at vi skal utvikle ny teknologi som løser problemene. Vi løser utfordringene verden står overfor fordi vi tenker
nytt.
«Vi tror på Norge»
var slagordet til Erna ved forrige valg. «Nye ideer og bedre løsninger» var slagordet gangen før det.
Nå er det på tide å ikke bare komme med slagord, men å
faktisk slå i bordet og gjennomføre nye ideer og bedre løsninger. Nå er det på tide å tro på andre fagfolk som faktisk har
kompetanse til å ta det ansvaret som verken NOAH eller Bellona har tatt.
Mannen i pipa som demonstrerte mot utslipp har blitt en talsmann for de som betaler, og ber om å få slippe å løse problemet ved roten, og ber om at vi gjemmer, ikke bare gift, men også stoffer verden
snart går tom for i en gjemmelek som vi aldri kan bli fri fra.
Vi vil løse denne utfordringen med teknologi, og ikke gjemmelek og lukke øynene for problemene dette påfører våre barn, barnebarn og deres barn.
Jeg har ikke nevnt det skitne spillet, overgrepet på
lokaldemokratiet, forvaltningens hemmelighold og forskuttering av at svaret er
Brevik, flere år før noen utredning
Jeg har ikke snakket om skremselsbilder og risiko. Fordi vi har noe annet, noe bedre. Noe som faktisk er en løsning på et problem som ikke blir
borte hvis vi graver det ned.
Vi er ferdig med gjemmeleken!
Norge må ta i bruk miljøteknologi som ikke bare Norge trenger,
men som verden trenger. Når gruvene en gang blir ledige, vil vi bruke disse og den
stolte Telemarksindustrien til å lage ny industri. Grønn, bærekraftig industri, som kan gi arbeidsplasser og inntekter i generasjoner fremover.
Som vi kan være stolte av. Så stolte at ikke bare Emil vil flytte hjem, men slik at flere vil flytte til Telemark, investere i Telemark, bosette seg og bidra til vekst og velferd.
Vi vil at flere skal flytte hit. Vi vil at flere skal investere i vår region.
Begge deler kan ødelegges av NOAHs avfallsdeponi.
Risikoen er akseptabel sier Bjørn Rune Gjelsten fra kontoret
sitt på Aker Brygge. Det er kanskje et greit perspektiv når han sover i senga si på Bygdøy, men ikke når du skal bo og sove rett over hans gigantdeponi.
NOAH håper at hydrogengass som utvikles fra avfallet absorberes i fjellet før det smeller.
Jeg er ikke med på å spille russisk rulett.
«Ingenting vil lekke ut» sier NOAH, men både et renseanlegg og spredning av utslippene må de ha. Et eller annet sted i fjorden, skriver de i sin konsekvensutredning. For ut fra de såkalt stabiliserte massene så lekker det både tungmetaller og kloridsalter som må spres og fortynnes for at skadeeffektene ikke skal bli så altfor store.
Det er kanskje ikke så rart at kun er ett sted i hele verden
at NOAHs metode benyttes. På Langøya. Neste plass blir ikke Brevik.
Litt lekkasje, hvert år inn i evigheten blir mye. Regnestykket når du ganger selv det minste tallet med uendelig, blir uendelig.
Vi har et evighetsperspektiv og kan bli sittende med
regninga. Det er mulig det er andre regnestykker som kalkulatoren på
Aker Brygge koser seg med.
I dag er vi med og skriver Norgeshistorie. Ordfører Robin har flere ganger sagt om denne prosessen:
«Dette har aldri skjedd før i Norgeshistorien» Aldri før har staten vurdert å overstyre en kommune for å
tilrettelegge for en privat aktør på denne måten.
Vi skal sørge for at det aldri skjer. Vi skal se hverandre og våre barnebarn i øynene og si til dem: «Vi gjorde en forskjell».
Porsgrunn sa ikke bare «Nei».
Porsgrunn ba staten jobbe for å håndtere dette avfallet på en fremtidsrettet og bærekraftig måte.
Vi vet det er mulig å løse dette problemet. Nesset kommune vet det er mulig.
Nesset sa ja til teknologi og ja til gjenvinning. I Nesset sa lokaldemokratiet ja, og flertallet av de som bor i Raudsand sier ja til dansk teknologi
som allerede finnes, og som de vil ta i bruk. Nesset sa ja til en plan om trygg lagring av rensa avfall i nye,
sikre fjellhaller, langt fra der folk bor.
Dette handler ikke om «Not in my backyard». Dette handler om å ta ansvar både for vår generasjon og de
som kommer etter oss.
«Not in anybodys backyard»
Barn er gode på mange ting. Noe av det er de best på er å stille spørsmål.
Ærlige spørsmål, som krever ærlige svar.
«Hvorfor?» starter de ofte med.
Ofte er det slitsomt å svare på alle disse spørsmålene.
Ofte er det vanskelig å stille spørsmål selv…kanskje til og med ubehagelig.
I denne saken er det stilt mange gode spørsmål.
Dessverre har vi fått mange dårlige svar.
Svært ofte har vi ikke fått svar i det hele tatt og mye er
holdt skjult og hemmelig.
Jeg vil kunne gi gode svar til barna mine når de spør!
Jeg vil ha gode svar fra Ola og Erna når jeg spør!
«Jeg vil ha et sted å flytte tilbake til», sier Emil.
Emil hopper så ofte han kan i fallskjerm.Jeg vil ha gode svar fra Ola og Erna når jeg spør!
«Jeg vil ha et sted å flytte tilbake til», sier Emil.
Emil er villig til å ta risiko, men han vil velge selv hva han utsetter seg for.
Jeg tror mange tenker som Emil.
Risikoen med å bo over verdens største deponi for farlig
avfall er ikke verdt å ta.
Risikoen med å etablere verdens største deponi for farlig avfall under der folk bor er helt unødvendig å ta.
Risikoen med å etablere verdens største deponi for farlig avfall under der folk bor er helt unødvendig å ta.
Denne kampen skal vi vinne!
Dette er vorspielet før byfesten som kommer, når både fakta, fremtiden og lokaldemokratiet har seiret!Nyt musikken! Takk for meg!
Kommentarer blir overflødig, det kan ikke sies bedre!
ReplyDeleteDenne talen/appellen som Thor holdt er noe av det beste vi har hørt på lenge, den gikk rett "hjem" for de aller fleste virker det som. De viktigste punktene kom frem på en fin og lettfattelig måte for publikum. STOR takk til Thor fra oss med fam. Stor takk til deg også Bård for alle dine gode, gjennom- tenkte og velformulerte innlegg samt blogger om/rundt deponi saken, de er også lettfattelig for alle som vil forstå! Vennlig hilsen min familie og meg :-)
ReplyDelete