Tre ting bør du spesielt legge merke til:
- For første gang begrunner en av NOAHs kunder hvorfor de ønsker å legge dagens deponipraksis bak seg.
- Verden har gått videre siden Langøya-løsningen ble etablert, Teknisk Ukeblad gir deg grunnlag for teknologioptimisme.
- Artikkelen stiller et svært viktig spørsmål: Hva er prislappen for å ta i bruk beste tilgjengelige metoder fremfor å skyve problemet foran oss?
Om sink og gjenvinning først:
Vi siterer teknisk direktør Johnny Stuen,
Energigjenvinningsetaten i Oslo: “Bare
når vi ser på sinkinnholdet i flyveasken i dag er det vondt å kaste den i et
deponi. Det er mer sink i flyveaske enn det er i sinkmalm, og vi begraver
verdier for rundt 80 millioner kroner i sink årlig. Det er jo sprøtt, sier
Stuen.”
Jonny Stuen sitter i styret i ISWA, (International Solid Waste Association)
og bør lyttes til: “Han peker også på at
ISWA – The International Solid Waste Association – mener at deponering er
risikabelt fordi selv stabiliserte masser etter NOAHs metode ikke vil gi
signifikant reduksjon av utlekking i et langtidsperspektiv.”
Om sinker i gjenvinningskappløpet:
Siden 1993 har Kronos Titan sluttet å slippe
ut forurenset syre i Glomma. I 25 år er syra blandet med flyveaske, et skritt i
riktig retning den gang. Men er dette fortsatt smart? Vi siterer artikkelen “Men så har det gått nesten 25 år, og over
hele verden snakkes det om sirkulærøkonomi og ressursbevaring. Det er ikke så
sikkert at flyveaske er bare farlig avfall. Stadig flere land ser på dette som
en ressurs.” Teknisk Ukeblad ser inn i glasskula og har besøkt bedriften
Norsep, et spin-off fra OiW Process som renser oljeavfall. Vi siterer: “I denne omgangen kommer vi ikke utenom at
noe må til deponi, men om det blir fem, ti eller tjue prosent vet vi ikke ennå.
Uansett snakker vi om en betydelig reduksjon i avfallsmengdene”, sier
teknologisjef i Norsep og doktor i prosessmetallurgi, Per Bakke.
Men, man trenger ikke se inn i fremtiden for å se løsninger som stiller NOAH-metoden i et betenkelig lys. Teknisk Ukeblad peker på praksis i andre land idag, samtidig som de forteller hvordan Stena Recycling sammen med Veidekke og Bergmesteren Raudsand vil gjenvinne og minimere i sin konkurrerende løsning på Raudsand i Nesset kommune.
Men, man trenger ikke se inn i fremtiden for å se løsninger som stiller NOAH-metoden i et betenkelig lys. Teknisk Ukeblad peker på praksis i andre land idag, samtidig som de forteller hvordan Stena Recycling sammen med Veidekke og Bergmesteren Raudsand vil gjenvinne og minimere i sin konkurrerende løsning på Raudsand i Nesset kommune.
Om prislappen på god samvittighet:
Teknisk Ukeblad intervjuet Thor Kamfjord og
Bård Stranheim i arbeidet med artikkelen. Fra denne samtalen har journalisten
tatt med et vesentlig spørsmål ingen har tatt tak i så langt:
“Det er 2,4 millioner husstander som gjennom renovasjonsavgiften betaler for forsvarlig håndtering av avfallet sitt. Dette avfallet genererer flyveaske som kan være et stort problem eller en viktig ressurs. Hva vil ekstrakostnaden bli for bærekraftig håndtering? Jeg tror det blir en marginal kostnad som vi er villige til å dekke for å si til våre barnebarn at vi hadde mot til å ta det rette valget.”
“Det er 2,4 millioner husstander som gjennom renovasjonsavgiften betaler for forsvarlig håndtering av avfallet sitt. Dette avfallet genererer flyveaske som kan være et stort problem eller en viktig ressurs. Hva vil ekstrakostnaden bli for bærekraftig håndtering? Jeg tror det blir en marginal kostnad som vi er villige til å dekke for å si til våre barnebarn at vi hadde mot til å ta det rette valget.”
Vi oppfordrer derfor offentlige myndigheter
til gjøre regnestykket hva det vil bety for renovasjonsavgiften hvis flygeasken
renses med beste tilgjengelige teknologi.
Hele artikkelen kan du lese her: “Bare sinkinnholdet i flyveasken er verdt 80 mill. Flere
norske selskaper vil ha kloa i dem.”
Om det offentliges rolle som innovasjons- og industriutvikler:
NHO: "Det offentlige kjøper
hvert år tjenester og en liten andel av denne summen til å fremme mer innovative løsninger" |
- De nordiske land samarbeider om minimering og miljømessig forsvarlig behandling av alle typer avfall.
Ønsker myndigheter å tillate nye ti-år med deponering på billigst mulig måte, eller er tiden endelig inne for å samarbeide om minimering? Forurenset svovelsyre fra titianiumdioksid-industrien har allerede vært renset og regenerert i mange ti-år. Mengden flygeaske vil øke betydelig internasjonalt og problemet kan ikke deponeres vekk.
Både i Danmark og Sverige bygges anlegg for fullskala rensing av
flygeaske, og Sveits har besluttet at innen 2021 så skal all
flygeaske renses. Ønsker norske myndigheter at et norsk deponi skal
utkonkurrere rense- og gjenvinningsteknologi?
Det blir interessant å se om norske
myndigheter velger å være deponifremmende eller teknologifremmende. Vi tror
norske husstander ønsker at restproduktet etter husholdingsavfallet håndteres
fremtidsrettet og bærekraftig. Ønsker våre politikere det samme?
Vi siterer Stena Recycling: “It’s starts here”, og gleder oss over at
Bergmesteren Raudsand og Veidekke har etablert et nordisk samarbeid for å sikre
minimering og miljømessig forsvarlig behandling av avfallet. Vi trenger en
fremtidsrettet deponiløsning som både er industri- og
innovasjonsfremmende.
No comments:
Post a Comment