Friday 10 November 2017

Fakta som ikke går inn

Av Thor Kamfjord og Bård Stranheim

NOAH har kanskje hatt deponimakta, men ikke definisjonsmakta. 

Adm.dir. Carl Hartmann skriver i Varden 8. november under overskriften «Fakta som ikke når frem». Vår bekymring er ikke at fakta ikke når frem, men at fakta ikke går inn.


Han spør om det kan nevnes ett industrielt avfallsanlegg for uorganisk farlig avfall som gjenvinner i dag? Ja, Sveits har renset flygeaske og gjenvunnet sink i årevis.  Avfallsanleggene til Vestforbrænding (København) og Ragn-Sells (Stokcholm) bygger behandlingsanlegg for flygeaske som er ferdigstilt før Langøya er full.  Norge må ikke gjøre tabben å tilby så billig deponering at vi ødelegger for bærekraftig industriutvikling. Vi ønsker ikke at Norge blir en teknologihemmende nasjon, deponifremmende og nederst i avfallshierarkiet.



Tidligere direktør for Miljøstyrelsen i Danmark, S. Gade,  skriver  i Altinget:miljø i høst; «Den lette Langøya-løsning har ganske givet været en sovepude for os danskere».
Sterkest er uttalelsen: «For mig er Langøya blevet symbolet på alt det, der mangler, for at vi kan sige, at vi er godt på vej mot bæredyktighet. Så gemmelegen på Langøya går simpelthen ikke længre.» «Gjemmeleken» går ikke lengre.

AF Gruppen i Norge ønsket gjenvinning av forurensete masser i stedet for å sende avfall fra Trøndelag til Langøya. I dag renses 80%, og de sikter mot 100%. AF Gruppen skal åpne en tilsvarende miljøpark på Østlandet. Mindre til deponi, mer bruk av teknologi er rett vei å gå. Troverdige aktører går foran. NOAHs mål om 25% i 2025 er ikke et «utrolig ambisiøst mål» .

Svært mange har fått med seg at Telemarksbedriften OiWProcess/Norsep (kort versjon av foredrag på Miljøkonferansen i Telemark 2017)  har teknologi som kan redusere deponibehovet dramatisk (ønsker du hele foredraget fra Miljøkonferansen i Telemark 2017 finner du det her, bare konferansierens innledning er verdt å høre). Helt  andre deponiløsninger kan etableres og det skapes verdier av salter og metaller fra flygeasken. Hartmann erkjenner at NOAHs metode ikke benyttes noe annet sted i verden. Kan det være fordi andre bedrifter og land nå går vekk fra volumdeponi og utvikler løsninger som renser og skaper verdier av ikke-fornybare ressurser i flygeasken?



Hartmann undergraver tilliten til tyske kjemikere som er kritiske til NOAHs metode fordi utsagnene er bestilt av NOAHs konkurrenter. Da ligger det implisitt at Hartmann innrømmer at økonomiske interesser farger budskapet. Vi legger merke til hva NOAHs bransjeorganisasjon ISWA (International Solid Waste Association) skriver om NOAHs metode: «This probably results in some level of heavy metal retention, however it is not likely that this type of processing - in a long-term perspective – significantly reduces leaching». Vi ser ikke hvilke økonomiske interesser ISWA har ved å skrive dette, men synes det er interessant.

Hartmann skriver: «I innlegget til Klüver henviser han, igjen, til sin bakgrunn innen olje og gasslagring i berg. Jeg har ikke skjønt hva som er relevant med det». Vi gjentar overskriften: «Fakta som ikke går inn»; Å lagre farlig uorganisk avfall i tette lagre er bedre enn i sprukne. Tett og sikker lagring, er Klüvers fagområde. Vi har sjekket Klüvers analyser med Norges fremste geologer. Klüvers uttalelser er fjellsolid, var hva vi fikk tilbake. Klüver har ingen økonomiske interesser, og bør lyttes til.

Hartmann selv har uttalt «ingenting er for giftig for oss». Hva som vil lekke ut over tid vil bare fremtiden vise. Vi ønsker ikke at den skal vise det i Brevik, hvor vannstrømmer ikke sprer utslipp slik som i fjordstrømmene rundt Langøya.
Hartmann skriver at motstanderne feilaktig fremstiller deres konsept «som om vi «støper» inn miljøfarlige stoffer i gips». I NOAHs søknad til Statens Strålevern i 2011, beskrives metoden for behandling av batterier og Li-batterier. Vi deler fakta: «Batterier tas ut av emballasje, evt. plast og/eller papp tas av. Deretter legges batteriene i en palletank med avkuttet topp før det fylles på med prosessvann eller sjøvann. Kontrollert utladnig reduserer muligheten for ukontrollerte reaksjoner i deponi. Batteriene skal stå til utladning i 2-3 døgn i et område uten daglig arbeidsaktivitet. Etter utreagering sluttdisponeres palletankene i gipsdeponi.». Ute av syne, ute av sinn er en metode og tilnærming vi dessverre ikke har sans for.

Hartmanns gjenbruker sin tekst fra Jarlsberg Avis. Vi siterer videre fra samme avis: «– Vi må tåle skepsis og kritiske spørsmål, men slike uriktige og svært kraftige påstander om vår virksomhet er skadelige for NOAH. Derfor kommer vi til å forfølge slikt i framtida, også rettslig om nødvendig.» Vi liker hverken «gjemmeleken» eller «skremmeleken»! Så langt har NOAH aldri påpekt en eneste faktafeil i vårt høringsinnspill til Klima- og miljødepartementet.

Vi opplever at dere har sovet i timen. 

Fakta er: Syra fra Kronos Titan kan renses og gjenbrukes med tilgjengelig teknologi. Flyveaske renses langt på vei i dag. Ny teknologi kommer før Langøya er full og fjerner behovet for deponi i det format dere ønsker å bygge. Det handler om vilje og å ikke si at det er «umulig».

Farlig uorganisk avfall skal lagres i tette lagre tilpasset formålet. Breviks gruver er ikke tette. Det ønsker andre aktører å bygge andre steder, langt fra folk.

Budskapet fra NOAH i oktober på ISWAs bransjekonferansen i Malmö var: «If all fly ash in Scandinavia were carbonated, some 40 000 tonnes of CO2 could be captured». 5 % av Norcems utslipp med import av 500.000 tonn flygeaske, som våre naboland heller vil rense. I Norge forteller NOAH at primærfokus er gjenvinning av metaller og salter, mens det i Sverige pushes «stabilisering» av alle metallene i all Skandinavisk flygeaske. Dobbeltbudskap? At dette var det siste foredraget NOAHs utviklingssjef holdt før han sluttet uken etterpå er også et budskap.


Som NOAH sikkert har fått med seg, så trenger vi ikke et deponi i nærområdet for å utvikle kompetansemiljø og bedrifter som seriøst satser på å utvikle de løsningene både Norge og verden trenger i de store avfallsutfordringene. Vi tror fakta går inn, men at tiden går ut for NOAH.

3 comments:

  1. Fakta er ikke noe NOAH forholder seg til ser det ut som.

    ReplyDelete
  2. Hatten av for Deres utrettelige stå på vilje for Grenlands befolkning, og egentlig for hele Norges beste. NOAH burde faktisk bli pålagt av Stat og Regjering å bli kontrollert avviklet... på grunnlag av meget slette holdninger til befolkningen, miljøet samt lover og regelverk.
    For deretter å la andre SERIØSE aktører få overta dette meget omdiskuterte, og samtidig særdeles økonomisk innbringende arbeidet med deponering, gjenvinning, og sirkulær økonomien her i landet.
    Om Gjelsten og NOAH ennå ikke klarer å henge med i den store industrielle utviklingen innen miljøteknologi som skjer på disse særs viktige områdene i hele Europa i 2017, da er det på høy tid, eller rettere sagt på OVERTID ! Derfor burde det absolutt sterkt vurderes å la andre aktører som er helt oppe å gå på disse områdene få overta stafettpinnen videre. Det ser vel dessverre ut til at dette er eneste muligheten nå, og det må vi - folket som bor og lever her kunne forlange i vårt "såkalte" demokratiske oppegående samfunn !!

    ReplyDelete
  3. Denne blogg'en har fått følgende spørsmål på LinkedIn, og pga. LinkedIn's begresninger på svar lengde så har vi henvist hit:

    12.10.2017, Stig Førrisdal" Hvorfor er dere så «vanskelige» i denne saken? Gips er jo ikke farlig... alle hus i Norge har jo «stoffet» i veggene..."
    Mitt svar: Hei Stig! Takk for spørsmål.
    Ordet «Hvorfor?» er utrolig bra å bruke i denne sammenheng til flere av problemstillingene denne saken omhandler.

    Jeg tror mange ville ha nytte av å benytte metoden «The 5 Whys» for å komme nærmere både hva selve problemet handler om og hvilke løsninger som vil bidra til å løse utfordringen vi står overfor både i Norge og globalt når det gjelder håndtering av flygeaske.

    Nå er nok ikke saken helt slik at gipsen som er kjernen i NOAHs løsning er tilsvarende gips som benyttes i hus i dag, da avfallsgipsen inneholder et for høyt nivå av tungmetaller. Som du ser ved å lese blogg-innlegget så finnes det flere teknologier som renser flygeaske og dermed reduserer deponibehovet drastisk. I tillegg representerer både salter og metaller i flygeasken en betydelig verdi.

    Ser du på gjenstående global tilgjengelighet av flere av metallene som finnes i flygeaske, så bør ikke et av verdens rikeste fortsette å deponere disse og gjøre de utilgjengelig for fremtiden. Det er ikke så stor forskjell på Norge og Sveits.

    Både i Europeisk og global sammenheng så vil volumet flygeaske øke dramatisk. Denne utfordringen er ikke mulig å deponere seg vekk fra. Vår tilnærming er derfor å løse dette problemet nå i stedet for å utsette det. Heldigvis så finnes det teknologi som er i bruk eller under utvikling som vil løse dette.

    Et annet viktig moment er at det finnes flere svært interessant anvendelsesområder for den unike infrastrukturen som Dalen Gruver representerer i kombinasjon med Norcems drift. Dessverre så hindrer en avtale mellom NOAH og HeidelbergCement en reell vurdering av disse før et endelig nei til deponi er bestemt. Å gjenoppbygge Langøya til en øy gir varig merverdi, men å fylle gruver med avfall gir tilslutt kun noen stengte gruveporter.

    Hvis du tar utgangspunkt i at forurenset svovelsyre fra Kronos Titan heller renses/regenereres, så åpner det seg flere muligheter. Regenerert svovelsyre kan enten Kronos benytte selv, selge til kunstgjødselproduksjon, eller produsere gipsplater for byggeindustri ved innblanding av kalk som ikke er inneholder tungtmetaller. Det har også vært vurdert å benytte såkalt «red gypsum» til betongproduksjon med gode resultater. I denne sammenheng hadde det vært interessant å koble Kronos Titan sin utfordring med situasjonen til Omyoa Hustadmarmor. I dag deponeres ca. 450.000 tonn kalk i Frænfjorden, som er overskuddsmasser fra deres produksjon. Kanskje to problemer kan bli til en løsning?

    At Bård Stranheims og undertegnde oppleves som «vanskelige», kan vi forstå.

    Vår tilnærming og løsningsforslag innebærer at en svært lønnsom forretningsmodell vil måtte endres og det er «vanskelig». Vi mener likevel det er riktig, og forsøker å begrunne dette med referanser som underbygger vår argumentasjon. Vi er begge geniunt opptatt av innovasjon og å utvikle bærekraftige løsninger som tar både industri og samfunn videre.

    Vi tror også at disruptiv innovasjon oppleves som «vanskelig» for mange, men historien er heldigvis full av eksempler på at dette er svært viktig for å skape en fremtid som er bedre enn fortiden.

    ReplyDelete