Elefanten i valglokalet

Det er valgdag imorgen! Det har vært vel mye fokus på nasjonale saker i denne valgkampen. Siden jeg skal stemme i Porsgrunn og Telemark fylkeskommnue er det viktigste spørsmålet før jeg velger hva jeg putter i konvoluttene:
Hvilke partier vil bruke de neste årene på å finne bedre løsninger enn å fylle gift under huset mitt?

Det er få politikere som står tydelig fram i denne saka. Giftdeponiet som planlegges i Norcems gruver i Brevik ser ut til å være elefanten i valglokalet som svært få politikere vil snakke høyt og tydelig om.


Partilista jeg velger må ha gode svar på alle disse 3:


1) Jobber aktivt med å finne alternativ bruk av industri-infrastruktur!
 (andre lager grønne datasentre i sine gruver, algeproduksjon kan være et annet alternativ, morgendagen trenger industri vi igår ikke hadde hørt om)
 
2) Klart mål om innovasjon for å sikre at vi kan løse problemeet med giftig avfall ved roten!
 (visjonære politikere har sikret utvikling av teknologi for å sette folk på månen i samme tidsperspektivet NOAHs deponi i Holmestrand må avvikles og det finnes teknologi som er nærmere målet enn noen gang -men kanskje gjenstår den mest krevende biten)
 
3) Vil aktivt finne alternative lokaliseringer for det som må deponeres med større sikkerhetsmarginer enn EU-regler krever, og ikke løser denne utfordringen ved å søke dispensasjon!
 (et par aktuelle dagsferske lenker til punkt 3:
http://www.pd.no/foreslar-deponi-i-sokndal-kom…/s/5-40-58531
http://www.tu.no/…/2015/09/11/esa-norge-bryter-avfallsdirek…)


Noen med klart "JA!" på alle tre?

Bård du lyver!

I dagens Varden forteller jeg hva som skjedde etter at jeg la ut min bloggpost om deponi-saka tidligere i år: "Deponi-fakta? Nei takk!".

Kort fortalt:

• 24. februar: Bloggposten blir publisert
• 27. februar: NOAHs markedsdirektør Trond Berg ringer og beskylder meg for svært lite klok oppførsel, og klar beskjed om at jeg burde dementere budskapet i bloggen
• 2. mars: NOAHs markedsdirektør ringer meg igjen, med forsterket kritikk og beskrivelser av hvor alvorlig mine ytringer er, og ber meg komme på et møte dagen etter fordi det er svært viktig at jeg dementerer mine uttalelser før Porsgrunn bystyre skal behandle saken om en konsekvensutredning 5. mars
• 3. mars: NOAH stiller med markedsdirektør, administrerende direktør og styreformann i et to timer langt møte

Denne uka ble det kjent at Thor Kamfjord, tidligere utviklingssjef i Telemark Fylkeskommune, ble utsatt for et press for sin klare motstand mot et avfallsdeponi. Min egen opplevelse har så mange fellestrekk at jeg valgte å fortelle åpent om dette. Vardens journalist kontaktet markedsdirektør Trond Berg som er gjengitt slik: "Berg avviser at han har bedt Stranheim dementere bloggen sin."

En av oss gjengir med andre ord sannheten svært dårlig. For at du skal kunne vurdere selv velger jeg derfor å legge ut innkallingen til møtet 3. mars:

From: Trond B Berg
Sent: 2. mars 2015 10:16
To: Bård Stranheim
Cc: Carl Hartmann; Sten Arthur
Subject: Møte tirsdag 3 mars kl.:15.00

Hei,

Viser til telefonsamtale og bekrefter med dette møte i morgen kl.:15.00 hos oss på Lysaker Torg 25, 1366 Lysaker 3 etg.

Hensikten med møtet er 2-delt;

1. Presentasjon av NOAHs nåværende teknologi og prosess for behandling av farlig uorganisk avfall. Skisse over videreutvikling og forskningsarbeid samt dine innspill til hvordan farlig avfall etter beste tilgjengelig prinsipper bør håndteres.
2. Hvorvidt du offentlig, og før den 5. mars vil nyansere dine uttalelser vedrørende NOAHs behandlingsløsninger som fortidens løsninger, grå arbeidsplasser og at NOAH ikke representerer nye og bærekraftige løsninger.

Carl Hartmann (adm. Dir. NOAH AS) og Sten Arthur Sælør (styreformann NOAH) deltar sammen med undertegnede. Vi ser frem til å treffes.

Med vennlig hilsen,

NOAH AS
Trond B. Berg
Markedsdirektør

_________________________________________________________________
POSTBOKS 317 | 3081 HOLMESTRAND| NORGE  | +47 33 09 95 00| www.noah.no

Deponi-fakta? Nei takk!

Jeg innrømmer det gjerne: Jeg er inhabil! Som brevigianer de siste 12 årene kan jeg lett parkeres i debatten om deponi i Breviks gruver. Hvis du likevel tror jeg kan ha et poeng skal jeg gi deg 2 grunner til hvorfor jeg mener vi ikke trenger noen konsekvensutredning:

1: Attraktivitet er en følelse

Bring inn psykologene. Ikke ingeniørene, biologene, økonomene eller juristene!

Ryggmarksrefleksen i befolkningen blir betraktet som kunnskapsløs motstand mot svært tiltrengt etablering av arbeidsplasser. De assosiasjoner som deponi-industri skaper, er ikke unikt for oss med bosted i industrifylket Telemark. Snarere tvert imot! Det er sannsynlig at vi er mer tolerante, ikke mindre. Dermed vil den samme ryggmarksrefleksen prege alle som sitter med Norgeskartet foran seg, enten for å dra på ferie, kjøpe eiendom eller etablere virksomhet. Dersom assosiasjonen bygger på feil fakta, hjelper det selvsagt å kunne slå i bordet med faglig og forskningsbasert informasjon. Men hvem vil lese en 100 siders konsekvensutredning før man gjør seg opp en mening om hva som er attraktivt? Hvem vil klikke på «Les KVU’en her før du vurderer denne boligannonsen»?

Punktet ovenfor er likevel ikke mitt viktigste argument, det kommer her:

2: Telemark står i kretsløpets stjernetegn, ikke deponiets

Telemark har en 1000-årig industrihistorie vi er stolt av. Fra brynesteinseksporten før forrige tusenårsskifte, til saltproduksjonen for 400 år siden, til porselen, mineralgjødsel, mangan, sement m.m. i nyere tid. Fellesnevneren for dem alle er at vi har hatt de mest bærekraftige industriproduktene og –prosessene på kloden. Hadde miljøregnskapet vært integrert med det finansielle, hadde industrien i Telemark også vært verdens mest lønnsomme, med god margin. I dag klarer vi å hevde oss i global konkurranse med aktører som har helt andre toleranser for miljøsynder. Andre steder i Europa finner du store fjell med gips som avfallsstoffer fra kjemisk industri, rundt Frierfjorden finner du ikke en liten klump en gang. Når ny silika-produksjon planlegges, er konkurrentene aktører som slipper ut avfallsstoffer i vassdragene. Avfallsstoffer som ikke finnes i Telemarks-prosessen.

Deponi er ut, kretsløp er inn!

De miljømessige negative effektene fra industrien vil før eller siden få en kostnad som favoriserer Telemarksindustrien. Det er strategien vi bør rendyrke. Forsøker vi å livnære oss både på kretsløps-strategien og deponi-strategien, vil vi plutselig være en region som ønsker å påvirke verden i feil retning: Vi vil få lobbyister og investorer som gråter for bedre rammebetingelser for gårsdagens tankesett.

Valget om deponi i Breviks gruver er ikke et spørsmål om dette kan gjøres billigere og sikrere enn andre steder. Det er et spørsmål om hvordan vi fortsatt vil bidra til en global utvikling i bærekraftig retning. Dette er vår industrihistorie, vårt selvbilde og vårt kall for utviklingen av et samfunn som tar helhetlig hensyn til økonomi, miljø og mennesker.  

Debatten om en konsekvensutredning er sunn! En konsekvensutredning kan også være nødvendig for å få alle sider belyst. Jeg tror likevel ikke vi trenger denne, fordi den ikke gir svaret på spørsmålene som er viktigst.