For to dager siden skrev TA om Miljøbil Grenland, med en klar kritikk av Innovasjon Norges manglende engasjement. Idag trykker TA mine kommentarer:
•
Det ble gitt 4 millioner kroner til selskapet i 2010, ikke 1,5. Året før var det også innvilget et lån på 60 millioner under gitte forutsetninger som ikke ble innfridd.
•
Allerede før jeg begynte i direktørrollen i Innovasjon Norge Telemark ble jeg involvert av ildsjelene bak prosjektet. Ingen klarte å overbevise oss om at det var en god strategi å satse på en “bilfabrikk”, men vi var svært positive til å løfte teknologiselskapet.
•
Dreiningen i selskapet mot elektrifisering av ferger har vi også engasjert oss i, også med økonomisk støtte med 50.000 kroner i 2011.
•
I de to siste årene har vi hatt jevnlig kontakt. Antall møter og telefonsamtaler med lederen plasserer Miljøbil Grenland blant topp 10.
Bakgrunnen for at vi ikke har gått lenger kan vi selvsagt ikke debattere for åpen mikrofon. Sannsynligvis setter skattebetalerne pris på at vi stiller krav der vi bruker av fellesskapets penger.
Hva som skal til for å lykkes med slike prosjekter er ingen enkel vurdering. Jeg er åpen for at vi ikke har truffet blink i våre vurderinger også i denne saken. Men faktaene er annerledes enn hva leserne får inntrykk av basert på DagTinholts artikkel, det var hovedpoenget i denne omgang. I en annen sammenheng tar vi gjerne den viktige debatten om norsk miljøteknologi og virkemiddelapparatets evne til å være en katalysator for økt norsk verdiskaping.
Vi har hatt og har fortsatt stor tro på kompetansen i selskapet, på muligheter i markedet, og på Innovasjon Norges muligheter til å bidra til vekst i Telemarks miljøbedrifter.
No comments:
Post a Comment