Vekst, Tommy og Parkbiografen

Mandagen var mange av oss på møte i Parkbiografen under overskriften ”Hva skal vi leve av i Grenland i fremtiden”. Mette Kristensen, ung bedriftsleder, skriver i Varden 5. november treffende om sine refleksjoner etter arrangementet. Jeg er enig i at vi har masse å hente på å lytte til unge med skaperlyst!

Tommy Sørbø fortjener kanskje (!) en gratulasjon for å ha lykkes med provokasjonen som han fortalte var hans overordende mål. Jeg sendte følgende SMS til Ståle Tveit etter arrangementet: ”Jeg likte ikke Tommys budskap eller innpakning. Han hører til det gamle Grenland –som prøver å bli større selv ved å gjøre andre små. Hadde lyst til å ta min evaluering av ham i møtet i går, men da hadde jeg jo selv falt for eget grep J”. Jeg liker folk som er flinke til å provosere, forutsatt at jeg forstår og liker hensikten. Det traff ikke denne gangen, Tommy! Men la oss fortest mulig legge det bak oss og se fremover:

Parkbiografen var på flere plan en genial ramme for mobilisering til planarbeid om fremtidig levebrød i Grenland: Mange av de som var tilstede har opplevd romantikk i nettopp denne kinosalen. Folk har oppdaget at forskjeller tiltrekker hverandre. Og dermed har det oppstått en av de viktigste drivkreftene for enhver gründer: Lyst! Lyst til å sette spor etter seg. Lyst til å sette fantasier ut i praksis. Skape noe!

Den nye Parkbiografen var også en fantastisk ramme som et konkret eksempel på hvordan slike vekstskapere kan omvandle et problem til profitt. Der de fleste ser en nedslitt kinosal og preges av minnene om alt som var bedre før, ser Bernt Ove Søvik og vennene hans muligheter for å tilfredsstille kundebehov. De drives helt opplagt av lyst! Og en vesentlig ingrediens til: Kompetanse. Vekstskaperne vi skal heie på har masser av lyst, de har mye og skaffer seg ennå mer kompetanse. Det skal vi leve av i fremtiden!

Når vi skal lage planer for hva vi skal leve av i fremtiden er det godt å vite at vi ikke trenger finne svaret! Vi trenger bare vite at det behøves gode møteplasser hvor folk finner hverandre. Og vi må satse på kompetanse. Så skjer resten av seg selv.

Tilbake til Mette Kristensen s poeng. På folkemøtet fikk vi høre to dyktige gründere fortelle sine historier. Den viktigste lærdommen herfra var at vekstskaperne ikke opplever at vi gjør det enkelt. I skjæringspunkt mellom privat og offentlig tilrettelegging. Også mellom de offentlige aktørene har vi mer å gå på for å bli Norges enkleste sted for den som har lyst og kompetanse. Det bør vi ha ambisjoner om å bli, og da må vi som Mette Kristensen sier lytte til sånne som henne. Kontakt ønskes, Mette!