Tuesday 19 November 2019

Ekspertutvalget skaper fremtidens industri


Fredag i forrige uke inviterte klima- og miljøminister Ola Elvestuen til innspill på Ekspertutvalgets rapport om farlig avfall. Vi leverte våre innspill, men vi har også tatt utfordringen om å gi KLD innspill i etterkant av møtet. Her er vårt bidrag:   



Til: Statssekretær Atle Hamar
Klima og miljødepartementet                             
      
Takk for muligheten til delta på klima- og miljøminister Ola Elvestuens innspillsmøte om anbefalingene fra ekspertutvalget fredag 15. november. Vi ønsker å gi noen refleksjoner og ytterligere innspill basert på hva som ble presentert på innspillsmøtet:


●      NOAHs og deres meningsfeller har i flere år vært svært tydelige på at det haster med å få tatt en beslutning. Vi undrer oss over at retorikken nå er endret og at det meldes inn ønske og behov for nye tidkrevende prosesser. Flere av disse aktørene krever nå en formell høringsrunde basert på påstander om store mangler i Ekspertutvalgets rapport. Bellona og Frederic Hauge kan likevel ikke nevne en eneste konkret feil i sitt innlegg på innspillsmøtet eller i debatt med statsråden på Dagsnytt 18, 4. november. Vi er kjent med denne formen for påvirkning og agitasjon. Bellona publiserte en rapport 20. mars i år, som vi ettergikk og svarte med en motrapport. Denne er av Frederic Hauge, både i NRK-intervju den 26. mars, og til regjeringspartiene i et innspillsmøte 27. mars, omtalt som full av feil. Frederic Hauge hevdet ved begge anledninger at Bellona jobber med å svare på denne. Vi venter fortsatt på tilsvaret der de påståtte feilene i vår motrapport beskrives.

Er det sannsynlig at NOAH-konstellasjonen sitter på vesentlig og faglig tungtveiende kritikk av ekspertutvalgets rapport uten å bruke relevante deler av dette i innspillsmøtet 15. november?

Det som derimot er nytt og vesentlig er at teknologiutviklingen hos Stena Recycling, Ragn-Sells, Renova og Norsep/Oiw Process nå er under industrialisering og at f.eks. Norsep allerede har funnet kommersiell mottaker av sinkhydroksid og etablert dialog med mottaker av utvunnet salt. Dette står i sterk kontrast til NOAHs rapporter fra Norsk Energi og SINTEF som ekspertutvalget viser til i sin rapport. Flere av aktørene som er omtalt i disse har tidligere informert departementet om at rapportene inneholder uriktige opplysninger om både teknologi og utviklingsstatus. Dette er Ikke så underlig, når NOAH selv har fortalt oss at utredningene ble gjort uten at de fikk kontakt med teknologi-eiere.

●      Det er interessant å merke seg at Norsk Industri i avfallsbransjen.no 7. august 2019,  uttrykker at “det er avgjørende med en rask politisk avklaring så fort utvalgets rapport er klar”.  Sett i lyset av et langvarig press for en rask avklaring, undrer vi oss over at Norsk Industri nå  ønsker en skriftlig høringsprosess der de også ønsker en tidkrevende merknadsbehandling hvor ansvarlige myndigheter besvarer det som blir tatt opp av høringsinstansene. Når det nå ikke lengre er en snarlig beslutning som ønskes, skyldes det slik vi ser det, at de innser at konklusjonen vil gå i feil retning i forhold til eget mål om tvungen statlig reguleringsplan i Brevik. Derfor ønsker aktørene “mer tid til påvirkning” og en ny runde med omkamp. Vi mener Norsk Industri’s ønske fra august om en rask politisk avklaring etter at ekspertutvalgets rapport foreligger kan imøtekommes, men at det bør settes en stopper for aktørenes påvirkningsarbeid som har vært intensivt i flere år[1] på tross av beslutningene fra Porsgrunn kommune og Norcem. 

Vi har tillit til at departementet de siste 5 år har fått tilstrekkelig med innspill fra involverte aktører og at ytterlige omkamper bør unngås. Vi mener dette underbygges fra Norsk forening for farlig avfall som skriver i sitt innspill at “NFFA har ingen grunn til å underkjenne ekspertutvalgets rapport”.  Hvis departementet åpner opp for en skriftlig høringsprosess, så bør dette basere seg på en endelig beslutning om at deponialternativet Brevik er uaktuelt. Kun da vil høringsinnspillene bidra til løsninger som peker fremover på realiserbare løsninger.

●      Flere aktører pekte i innspillsmøtet på Miljødirektoratets tidligere konklusjoner. Vi forstår at direktoratets tidligere budskap passer bedre for de som ønsker NOAH tilgang til Dalen gruve. Men retorikken kan skape et inntrykk av at ekspertutvalget har tatt en uventet retning i forhold til tidligere høringsprosesser til planprogram og konsekvensutredning. Det er ikke tilfelle. Av ca 200 innspill til NOAHs konsekvensutredning er det kun en håndfull som har levert høringsinnspill som støtter tiltakshaver. Over 90% går i samme retning som ekspertutvalgets konklusjoner, inkludert kapasiteter som Norcem selv, regiongeologen i Vestfold, Buskerud og Telemark, samtlige kommuner og fylkeskommuner i regionen, tidligere leder av SINTEF Molab m.fl.

Ekspertutvalgets rapport forsterker hovedvekten av innspillene som mener staten ikke bør arbeide videre for en deponiløsning i Brevik. En gjennomgang av det begrensede antall høringsinnspill i favør av NOAHs ønskede løsning viser interessante funn:
Vardar Varme, Metallco Oppland, Elkem Bremanger, Bio-El Fredrikstad og Solør Bioenergi, inneholder påfallende nok eksakt samme formulering av konklusjonen: “Etter vår forståelse viser utredningene at Dalen gruve er godt egnet som fremtidig deponi for uorganisk farlig avfall.“ Selv skrivefeil fra et felles tekstlig utgangspunkt går igjen i de fire første[2].

Sarpsborg Avfallsenergi, Frevar og Kronos Titan, Eidsiva BioEnergi, Borregaard, Avfall Norge støtter også tiltakshaver. Det gjør også Norsk Industri (“I sum synes det som om konsekvensene for miljø og samfunn av et deponi for farlig uorganisk avfall i Brevik vil være  relativt små.”), og Bellona (“Gitt seriøsitet,  teknologivalg og lokasjon mener Bellona at den løsning som her er presentert i KU er det beste alternativet i Norge”). Vi undrer oss over at NOAHs støttespiller konkluderer slik uten å ha gjort grundige vurderinger av de faglige motforestillingene. Vi finner det underlig at spesielt Norsk Industri ikke tar inn over seg høringssvaret fra Norcem. Det synes også lite sannsynlig at en ny høringsrunde vil bringe frem tunge faglige argumenter for NOAHs Brevik-løsning, når ingen av disse er kommet frem verken i høringsinnspill til planprogram eller konsekvensutredning eller innspillsmøtet 15. november.

●      Ekspertutvalgets rapport og konklusjoner understøttes av situasjonen og utvikling av volum av uorganisk avfall i Europa og verden forøvrig. Eksempelvis estimeres det at 70 nye avfallsforbrenningsanlegg vil bygges hvert år frem til 2027 som medfører at forbrenningskapasiteten av restavfall vil øke betydelig fra dagens 360 millioner tonn til 530 millioner tonn de neste 8 årene. Når ca. 3% av avfallet som forbrennes ender som flyveaske har ekspertutvalget rett i at denne type avfall må renses, slik at ikke-fornybare ressurser gjenvinnes og restmengdene til deponi minimeres. For norsk industri vil også den globale avfallsutfordringen representere internasjonale markedsmuligheter for eksport av miljøteknologi.  

●      Det er verdt å merke seg likheten mellom konklusjoner fra Ekspertutvalget og Bellonas rapport “Avfall -avskaffelsen av kastesystemet rapport nr 5 2002”. I denne rapporten skriver Bellona at Norges håndtering av farlig avfall i stor grad er styrt i bestemte retninger som virker hemmende på utvikling av mer økonomiske og bedre miljømessige alternativer. Kritikken av Ekspertutvalget sett i lys av Bellonas egen rapport er underlig nok i seg selv. Ennå mer påfallende er det når vi vet at Bellona-rapporten ble laget året før Bellona inngikk økonomisk samarbeid med NOAH. Vi mener at ekspertutvalgets vurdering av Langøyas dominerende posisjon og kapasitet som en barriere for teknologiutvikling og nyetablering er helt korrekt, og syns det er synd at Bellona la sine tanker fra 2002-rapporten vekk etter å ha startet sitt NOAH-partnerskap. 

●      Vi finner det påfallende at Norsk Industris Stein Lier-Hansen vektlegger sin dialog med Boliden i Odda uten å nevne Norcems beslutning om å ikke tillate deponi i deres gruver. Lier-Hansen uttaler i innspillsmøtet 15. november at et deponialternativ i Odda er utelukket siden Boliden avviser å engasjere seg eller tilrettelegge for dette. Norcem har, siden første kontakt med NOAH, vært tydelige på at det ikke er aktuelt med deponi i noen form før gruvedriften er avsluttet. Departementet kan dermed velge å vurdere Brevik-alternativet på samme måte som Norsk Industri vurderer Boliden Odda-alternativet, og avslutte arbeidet for et nytt deponi i Brevik.

●      Innlegget fra Jan Klauset i Kronos Titan har flere interessante elementer. Krisa for Kronos Titan er kun et faktum om det ikke finnes alternativer. Tiltakshaver i Raudsand har tidligere tilbudt Kronos Titan mottak til samme kostnad som dagens løsning. Mest oppsiktsvekkende i deres innlegg var likevel opplysningen om nedleggelse av konsernets fabrikk i Leverkusen. Mange av deltakerne på innspillsmøtet oppfattet dette som en trussel om nedleggelse av fabrikken i Fredrikstad, samtidig som det ble argumentert for at det er miljømessig feil å regenerere svovelsyre.  At Kronos-konsernet tar konsekvensen og vurderer nedlegging når krav til lønnsomhet eller rensing blir for høye er neppe nyheten i seg selv. Vi opplever at bildet som tegnes er taktisk, og må kanskje kunne kalles en fordreining av virkeligheten: I Leverkusen Anzeiger 13. november 2019 beskrives nedleggelsen av fabrikken i Leverkusen som overgang fra sulfatprosess til den mindre avfallsgenererende og mindre energikrevende kloridprosessen uten at dette reduserer antall ansatte. Vi er bekymret hvis departementet blir forledet av Klausets innspill. Det er også interessant at Kronos Titan på syttitallet ble pålagt å sette av midler til et fond for å få bukt med utslippene. Plan for utslippsreduksjon ble utsatt fordi bedriften vurderte overgang til nettopp klorprosess. Kronos Titan synes skjermet for helt naturlige krav til utslippsreduksjoner i årtier. Det synes underlig sett i lys av kravene Grenlandsindustrien har møtt, med nedlegging av store produksjonsenheter som konsekvenser.

Videre undrer vi oss både over argumentene om mer-energiforbruk og lengre fraktavstander ved krav om rensing eller transport av forurenset syre til Nesset i stedet for Brevik. Kronos Titan bruker årlig over 300 GWh i sin prosess for fremstilling av TO2-hvitpigment. I dette energiforbruket er ikke ilmenitt-utvinningen av deres råstoff fra Titania medregnet. Energiforbruk og klimafotavtrykk for syregjenvinning må derfor sammenliknes med Kronos øvrige energi- og miljøbelastninger for å vurdere miljøargumentet for en evt. syregjenvinningsprosess og en evt. konklusjon om at rensetrinnet eller transportavstander til Raudsand har uakseptabel miljøbelastning. Vi undrer oss også over at Kronos bruker transportavstand til Raudsand for sitt avfall som negativt argument, når over 90% av Kronos Titan sin produksjon går til eksport, med Europa som det største markedet. NOAH selv har fortalt at de har vært i dialog med Kronos Titans anlegg i Tyskland for å sende syren til Langøya, og annet avfall til NOAH har også idag betydelige transportstrekninger gjennom Europa. Her mangler totalt konsekvent argumentasjon. Det er derimot positivt at syren fra Kronos Titan er testet i HaloSep-prosessen, og vil kunne benyttes i gjenvinning- og behandlingsprosessen av flyveaske i Raudsand-alternativet. Vi mener det også er relevant informasjon at Veolia fortsetter å investere i økt kapasitet av svovelsyregjenvinning for å dekke etterspørsel av denne etterspurte råvaren, sett i lys av agitasjonen fra aktører som vil skjerme Kronos for å ta ansvar for eget avfall. 

●      Koblingen av avfallsfraksjonene svovelsyre og flyveaske i NOAHs samlede forretningsmodell er en selvforsterkende floke. Løser man det ene, må man også løse det andre. En innspillskonferanse får ikke frem en del av de underliggende kreftene og motkreftene overfor aktører som representerer bærekraftige alternativer til de som tjener på floken. Disse møter helt andre motkrefter når mikrofoner og scenelyset er slått av. Et eksempel på dette er nevnt i leserinnlegg i Porsgrunn Dagblad, 9. November (vedlagt).

●      Bergmesteren Raudsand, Stena Recycling og Veidekke synes å være den mest sannsynlige totalløsningen i det tidsperspektivet vi har foran oss.

Likevel tror vi at den øvrige teknologiutviklingen og økt konkurranse i markedet vil akselerere når det ikke lenger er sannsynlighet for NOAHs ekspropriering av Dalen gruve og overkjøring av Norcems og Porsgrunn kommunes beslutning. Vi mener derfor at følgende tiltak bør iverksettes umiddelbart:

○      Hovedkonklusjoner i Ekspertutvalgets rapport vedtas som statlige føringer for videre arbeid. 
○      Det tas en endelig beslutning om at Norcems beslutning respekteres. Dette vil medføre at realiserbare løsninger får nødvendig fokus og moment slik at de etableres i tide.
○      Import av farlig avfall, som idag reduserer gjenværende kapasitet på Langøya,  minimeres til kun å omfatte flyveaskeimport som behøves for å behandle norsk avfallssyre.
○      Teknologiutvikling incentiveres gjennom konkrete målrettede utlysninger og virkemidler som beskrives i ekspertutvalgets rapport.
○      Ønsket om skriftlig høringsprosess med kort tidsfrist imøtekommes, men med den forutsetningen at Brevik-alternativet er lagt dødt. Dette vil bidra til at de skriftlige høringsinnspillene kan fokusere på ekspertutvalgets hovedkonklusjoner og inneholde konstruktive innspill for å sikre en fremtidsrettet håndtering av farlig avfall i Norge.

Avklaring av hva som skal gjøres når Langøya er full har ligget på bordet til en rekke statsråder. Klima- og miljøministerens initiativ til å nedsette ekspertutvalget og deres konklusjoner danner grunnlag for en ny, bærekraftig retning for norsk avfallspolitikk som vi applauderer.


Med vennlig hilsen

Bård Stranheim                   
Thor Kamfjord                        
Brevik/Oslo, 19. november 2019


[2] “Det er svært viktig å sørge for en fortsatt forsvarlig behandling av uorganisk farlige avfall etter at deponiet på Langøya avsluttes.”







Vedlegg:

Svar på lederkommentar i PD 8. november 2019:


at No comments: