(følgende er levert til KLD, forfattet av styreleder Thor Kamfjord, styremedlemmer og ildsjeler)
Brevik
Vel
Setrevegen 49
3950 Brevik 31.10.2018
Klima- og
miljødepartementet
Postboks 8013 Dep
0030 Oslo
Brevik Vels høringsuttalelse til
konsekvensutredning for et mulig deponi i Brevik
 |
| Korrekt gruvekart. (Kart oppgitt i KU er feil) |
Brevik Vel sendte
24. januar 2018 sitt høringsinnspill til NOAHs planprogram
for et mulig deponi for farlig uorganisk avfall i Norcems gruver.
I vårt omfattende
høringsinnspill til planprogrammet ble det lagt vekt på en rekke sentrale
problemstillinger som ikke er utredet i NOAHs konsekvensutredning. Det ble også
foreslått at Klima- og miljødepartementet stanset planprosessen etter
høringsrunden for planprogrammet da
Miljødirektoratets opprinnelige kriterier for valg av
lokalitet ikke lengre er tilfredsstilt for Dalen gruver.
Det var med stor
beklagelse vi registrerte at Klima- og miljødepartementet valgte å fortsette
prosessen, men vi har forståelse for at norske myndigheter og politikere er
utsatt for stort press og at dette er en krevende snuoperasjon.
Med bakgrunn i
høringen som gir et faktabasert kunnskapsgrunnlag ser Brevik Vel frem til at
den endelige beslutningen om deponi for farlig uorganisk avfall i Norcems
gruver nå kan fattes. Et endelig «Nei» til etablering av deponi for uorganisk
farlig avfall i Dalen gruver bør besluttes av Klima- og miljødepartementet.
Brevik Vel sier
“nei, takk” til deponi i Dalen gruve, og mener det er bedre å ta ansvar. Vi
vil, i vårt forhåpentligvis siste høringsuttalelse i denne saken, grunngi hva
det ligger i å ta ansvar og gjennom dette dokumentet bidra til
kunnskapsgrunnlaget.
I høringsprosessen
knyttet til NOAHs
konsekvensutredning, som nå er definert
til å
ikke være en formell høring etter plan- og bygningsloven,
fremkommer det avgjørende informasjon og fakta som muliggjør en snarlig
beslutning i saken. Dette danner et faglig og solid grunnlag for at videre
prosess for etablering av deponi for uorganisk farlig avfall i Norcems gruver
kan stoppes. I denne høringsuttalelsen fra Brevik Vel har vi valgt å benytte
hyperlinker i teksten slik at politikere, byråkrater og journalister enkelt kan
få tilgang på fakta og begrunnelse for vår argumentasjon.
Høringsuttalelsen fra Brevik Vel har følgende
hovedbudskap:
1: Politikk handler om å velge en kurs 3
2: Norcem tillater ikke
samdrift og skal drive videre på ubestemt tid 4
3: Regiongeologen slår
fast at Dalen gruve ikke er egnet som deponi 4
4: Kalkstein i Grenland
bør utnyttes og er av nasjonal betydning 4
5: Alternativ bruk av
Dalen gruve er ikke utredet 5
6: NOAHs deponi vil
medføre uakseptable naturinngrep 5
7: Norge bør være et
teknologiland og ikke et deponiland 5
8: NOAHs
behandlingsmetoder og forklaringer holder ikke vann 6
9: Norsk Industri og LO
har rett i at det haster 8
10: Tusenvis av
arbeidsplasser står ikke på spill 9
11: Neppe for dyrt å
rense flyveaske i et av verdens rikeste land 10
12: Avfall som
gjenvinnes kan eksporteres, men det kan også miljøteknologi 10
13: Viktig å se helheten
når CO2-utslipp vurderes 11
14: Er det først når det
er kritisk vi skal utvikle sirkulær økonomi og gjenvinne? 13
15: Evig eies kun et
dårlig rykte 15
16: NOAHs deponiplaner
påvirker folkehelsen 15
17: Barn og unge er ikke
til salgs 15
18: Deponi for farlig
avfall under der folk bor er ikke en del av fremtiden 16
1: Politikk
handler om å velge en kurs
Porsgrunn Bystyre har i to bystyreperioder vedtatt et klart “nei til deponi” i Dalen gruver. Nabokommunene Skien, Bamble, Larvik
og Kragerø samt Grenlandsrådet støtter Porsgrunn kommunes vedtak. De regionale
utviklingsaktørene og forvaltningsnivåene Telemark Fylkeskommune og Vestfold fylkeskommune har likeledes vedtatt å be staten avslutte prosessen med å
etablere et deponi for uorganisk farlig avfall i Brevik. Samtlige ordførere i Telemark støtter Porsgrunn kommune, og det er fattet politiske vedtak i Porsgrunns nabokommuner om å ikke
tillate deponi i Dalen gruve. Når
Porsgrunn Bystyre stanset NOAHs første planprogram i 2015 ble følgende vedtatt:
1. Norge må ta ansvar for de
avfallsstoffene som vi produserer på en bærekraftig måte. For å få en helhetlig
avfallshåndtering forventer Porsgrunn kommune at staten etablerer en nasjonal
plan for håndtering av farlig avfall og oppsirkulering av avfallsressurser.
2. Planprogram for etterbruk av Dalen gruve til avfallsbehandlingsanlegg og
deponi stanses.
Brevik Vel ber Klima-
og miljødirektoratet å respektere lovlige lokaldemokratiske vedtak. Porsgrunn kommunes vedtak anses av Brevik Vel som et helt avgjørende
bidrag til at det i dag finnes alternative lokaliseringer og alternative
teknologier til NOAHs prosess.
Brevik Vel viser til regjeringens
politiske plattform, der regjeringen vil:
“At Norge skal være et foregangsland
i utviklingen av en grønn, sirkulær økonomi som utnytter ressursene bedre.“
“De
nordiske land samarbeider om minimering og miljømessig forsvarlig behandling
av alle typer avfall.”
Brevik Vel mener at tiden er overmoden for
å etablere et nordisk samarbeid for minimering og forsvarlig behandling av
uorganisk farlig avfall, og er ikke kjent med at det etter 2015 har vært et
nordisk ministermøte, der løsninger etter NOAHs deponi på Langøya har vært
diskutert.
Brevik Vel er enig med uttalelsen fra tidligere
direktør for Miljøstyrelsen i Danmark, Steen Gade som i 2017 uttaler til Altinget:miljø :
«Den lette Langøya-løsning har
ganske givet været en sovepude for os danskere. For mig er Langøya blevet
symbolet på alt det, der mangler, for at vi kan sige, at vi er godt på vej mot
bæredyktighet. Så gemmelegen på Langøya går simpelthen ikke længre.»
Brevik Vel er overbevist om at den brede
motstanden mot deponiplanene til NOAH i Dalen gruve vil opprettholdes og øke
inntil et endelig «nei» er besluttet av nåværende eller kommende regjeringer.
Brevik Vel mener det ikke er ønskelig for noen parter å bruke unødvendig tid og
ressurser på mangeårige rettslige prosesser som ikke vil være avsluttet før
lenge etter at NOAHs deponi på Langøya er fullt.
2: Norcem
tillater ikke samdrift og skal drive videre på ubestemt tid
Norcem Brevik skal
fortsette uttaket av kalkstein i Dalen gruver, lenge etter at NOAHs deponi på
Langøya er fylt opp. I høringsuttalelsen fra Norcem er det på faglig grunnlag konkludert med at samdrift av
deponi og gruvedrift er uaktuelt. Sett i lys av at Norcem har konsesjon
for utvinning av kalkstein til 2040, er det naturlig at videre prosess med etablering av deponi for farlig avfall i
Dalen gruver dermed stanses av NOAH eller
Klima og Miljødepartementet.. Brevik Vel registrerer at Norcem stiller spørsmål ved den faglige kvaliteten på konsekvensutredningen, og
mener at Klima- og miljødepartementet må vurdere grundig om det er realistisk
at tiltakshaver NOAH har kompetanse til å ta et slikt ansvar som er foreslått.
3: Regiongeologen
slår fast at Dalen gruve ikke er egnet som deponi
Gruvens egnethet
for deponi av uorganisk farlig avfall er vurdert av regiongeologen for
Telemark, Vestfold og Buskerud.
Regiongeologen har gjennom mange år utført omfattende geologiske
undersøkelser i Grenland, herunder Brevikshalvøya. Regiongeologen har i over 20
år fulgt gruvedriften på Norcem i Brevik tett, og har inngående kunnskap om de
geologiske forholdene i Dalen gruve. Regiongeologen er meget godt kjent med
variasjonene i berggrunnen, inkludert variasjonene i mineralogi, kjemi og
strukturer. Strukturene i denne sammenheng inkluderer ikke bare bergartenes
lagdeling og økonomiske betydning, men også forkastninger, bruddsoner og
sprekksystemer. Regiongeologen påpeker
at påstanden i NOAHs konsekvensutredning om «selvreparerende bruddsystemer og
forkastninger» er grunnleggende feil. Regiongeologen
gir en faglig begrunnelse for at det er stor sannsynlighet for
betydelige lekkasjer fra et eventuelt deponi. Regiongeologen påpeker også en
rekke andre alvorlige svakheter ved den fremlagte konsekvensutredningen fra
NOAH. Brevik Vel mener regiongeologens uttalelse vedrørende deponi for
uorganisk avfall viser at Dalen gruver er uegnet som lokalitet for deponi, også
etter at gruvedriften en gang i fremtiden er avsluttet. Brevik Vel registerer
at Norcem slutter seg til regiongeologens faglige vurderinger.
4: Kalkstein
i Grenland bør utnyttes og er av nasjonal betydning
Norcem Brevik er
Norges største sementfabrikk og fremstiller 60 % av all sement til betongproduksjon
i Norge. Forutsetningen for at det kan framstilles sement er at man har
kalkstein som råstoff. Som eneste sted i Sør-Norge finnes dette i egnede
forekomster i Grenland. Utnyttelse av lokale, kortreiste mineralråstoffer til
industriell produksjon og samfunnsnytte er god samfunnsøkonomi og viktig for
miljøet. I følge regiongeologen har Dalen gruve et kalksteinsressurspotensiale
for videre drift i minst 100 år. Forslagsstiller NOAH opererer med en levetid
for deponiet på minimum 25 år. Dette er en kort tidsperiode i forhold til
potensiell driftshorisont for gruvene. Brevik Vel mener at langsiktig
prioritering av tilgang på kalkstein og produksjon av sement er av vesentlig
større samfunnsmessig, økonomisk og nasjonal betydning enn å fylle Dalen gruve
med uorganisk farlig avfall.
5: bruk av Dalen gruve er ikke utredet
Alternativ
etterbruk av Dalen gruver er ikke utredet, selv om dette feilaktig
hevdes i NOAHs sammendrag av høringsuttalelser (kap. 1.11)
til planprogrammet. Som et svar på de utfordringer som verden allerede har
definert i FNs bærekraftsmål, mener Brevik Vel det er spesielt viktig å utrede
industrielle anvendelser innen de områdene hvor Norge har konkurransefortrinn.
Et deponi for farlig uorganisk avfall i Dalen Gruve vil gjøre fremtidsrettet
bruk av gruverommene og integrasjon av ny, bærekraftig, landbasert
prosessindustri med Norcem og tilknyttet infrastruktur umulig. Brevik Vel viser
til Norsk Industri sitt «Veikart for Prosessindustrien – Økt verdiskapning med
nullutslipp i 2050», der CO2 og spillvarme kan benyttes som
innsatsfaktorer for ny landbasert prosessindustri uten CO2-utslipp. Smelteverket Finnfjord AS viser at
dette er mulig, men dette forutsetter en målrettet og langsiktig satsning i samarbeid med Norcem Brevik hvis de ser ytterlige behov
for reduksjon av CO2-utslipp etter etablering av fullskala CO2-fangst.
Brevik Vel er også kjent med andre industrielle aktører som ser et stort
potensial for anvendelse av den unike infrastrukturen som kalksteinsgruvene
representerer etter endt gruvedrift. Brevik Vel mener at eventuelle planer om
etablering av et deponi etter avsluttet gruvedrift må vurderes opp mot den
samfunnsøkonomiske og klimamessige betydningen som alternative bruk
representerer.
6: NOAHs
deponi vil medføre uakseptable naturinngrep
Brevik Vel mener at
det foreslåtte naturinngrepet med et mottaksanlegg ved Kongkleiv ikke kan
aksepteres. Konsekvensutredningen viser at konsekvensene for naturmangfold vil
være svært negative. I tillegg vil det være
en betydelig økning av svevestøv fra NOAHs aktivitet. Flaulandskapet i Grenland
er et unikt landskapstrekk i Norge og for Grenland både varemerke og
karaktertrekk. Denne naturtypen med brattkanter av skifer og kalkstein er
typisk for Grenlandsområdet, er et resultat av 250 millioner års erosjon og
lokalt kalles de for “flauer”. I Grenland er «flauane» landskapsmessige
brattkanter mot vest. De viktigste flauane er Frierflauane, Høgenhei og
Rognsflauane. Høgenhei har etter hvert fått mange, store inngrep. Frierflauane
er forholdsvis uberørte. Anlegging av kai og tunnel fra sjøsiden i området
Kongkleiv eller i nærheten, vil medføre et stort inngrep i det uberørte
naturlandskapet i Frierflauane.Gea Norvegica European UNESCO Geopark ble
etablert i perioden 2002 til 2009. Bakgrunnen for at Grenland og tilgrensende
deler av Vestfold fikk den høye statusen i UNESCO er et unikt geologisk
mangfold i internasjonal sammenheng i dette området. Flauane var et av
hovedargumentene for at Grenland og tilgrensende deler av Vestfold skulle
godkjennes som et så verdifullt stykke Europeisk naturarv at det kunne bli en
UNESCO Geopark. Brevik Vel viser til Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven)
§1, og mener at også på dette grunnlaget at
konsekvensutredningen underkjennes. Brevik Vel viser til høringsinnspillet fra Statens
Vegvesen som påpeker at det heller ikke er utført beregninger på hvordan den 2
km lange tunnelen fra Kongkleiv ned til Norcems gruver vil kunne påvirke to E18
tunneler og Norcems eksisterende gruveganger mhp. bergslagsproblemer,
stabilitet og utrasinger i fremtiden.
7: Norge bør
være et teknologiland og ikke et deponiland
Både i Europa og i andre verdensdeler vil
økt forbrenning av husholdningsavfall resultere i betydelig større volum med
flyveaske. Land som i dag ikke har deponiforbud for restavfall kommer til å ha
behov for økt forbrenningskapasitet, og flere land vil etablere
energigjenvinningsanlegg som produserer flyveaske. Norge innførte deponiforbud
for «landfill» allerede i 2009 og bør fortsette strategien om å være et
teknologiland og ikke et deponiland. Forbudet innebar at Norge måtte omstille seg i løpet av ett år.
Verdensbanken forventer at Kina kommer til å doble sin avfallsproduksjon innen
2025 og når den kinesiske regjeringen har bestemt seg for å forbrenne 1/3 av
sitt avfall i energigjenvinningsanlegg innen 2030 så får det konsekvenser.
Tilsvarende skjer i andre land og volumet av flyveaske kommer derfor til å øke betydelig i tiden som kommer.
Det vil ikke være nok hull i bakken til å deponere askeavfall i fremtiden, og
derfor satser flere land på rensing av flyveaske og gjøre avfall til ressurs.
I Sveits
er det krav at innen 2021 skal all flyveaske fra samtlige forbrenningsanlegg renses
slik at metaller kan gjenvinnes, og volum til deponi for uorganisk farlig
avfall reduseres. Samtidig etableres fullskala flyveaskerensing
ved et av de største forbrenningsanleggene i Danmark, der
metaller og salter fjernes. Tilsvarende industrielle løsninger er
planlagt i Sverige, der også omfattende
forskningsinnsats rapporterer om resultater som dessverre får lite
oppmerksomhet i Norge. I Norge pågår
det arbeid for å etablere fullskalarensing av flyveaske ved forbrenningsanlegg
ved Haraldrud innen 2021.
Hovedavfallet
hos NOAH er svovelsyre fra Kronos Titan AS i Fredrikstad. For å nøytralisere denne syra
bruker NOAH flyveaske. Brevik Vel savner mer fokus på gjenvinning av svovelsyre og mener det burde settes nasjonale miljøkrav for
reduksjon av svovelsyreavfall. Det kan ha stor
innvirkning på behovet for deponivolum. Vi er
kjent med at det er etablert industrialiserte teknologier for rensing og regenerering
av svovelsyre fra Kronos Titan, slik at det ikke lengre er nødvendig å
deponere dette avfallet. Vi registrerer med stor interesse at nye løsninger
for bærekraftig behandling av syreavfallet fra
titianiumdioksidindustrien er under utvikling.
Vi blir bekymret hvis norske myndigheter legger
til rette for en billig deponiløsning, slik at
teknologier som er etablert/under utvikling ikke blir konkurransedyktige. Vi
ønsker ikke at Norge blir et deponifremmende
og teknologihemmende land. Brevik Vel mener at å fortsette å deponere urenset flyveaske
er en svært lite fremtidsrettet løsning, og ber Klima og miljødepartementet
velge aktører som kan tilby rensing ved
etablering av ny behandlings- og deponikapasitet
for uorganisk farlig avfall.
8: NOAHs
behandlingsmetoder og forklaringer holder ikke vann
Brevik Vel mener høringsinnspillet fra tidligere leder av SINTEF Molab Herøya må tillegges stor betydning. SINTEF Molab har utført
analyseoppdrag i forbindelse med utarbeidelse av NOAHs konsekvensutredning og
har således en inngående kunnskap om det såkalte «nøytralisert og stabiliserte»
farlig uorganiske avfallet. I ovennevnte høringsinnspill gis det en faglig forklaring på at det behandlede avfallet vil løse seg i vann, og at løseligheten vil øke
med økt ionestyrke som vil være tilfelle med tilsig av sjøvann i Dalen gruve. Det vises også til at økt ionestyrke vil
medføre at en del av tungmetallene i filterkakene vil
substitueres av kalsium slik at tungmetaller over tid vil gå over i vannfasen.
Det påpekes også feil i beskrivelsen av flyveaskens
sammensetning som er angitt i konsekvensutredningen. Brevik Vel mener dette
danner grunnlag for alvorlig bekymring for NOAHs metode for behandling av flyveaske.
Brevik
Vels bekymring blir ikke mindre av NOAHs forklaring på hvorfor blant annet kvikksølvinnholdet i blåskjell og torsk var over
grenseverdiene i november 2017 utenfor Langøya. NOAH forklarer økt
kvikksølvinnhold i blåskjell med funn av bilbatterier i strandsonen langs
Langøya våren 2018. Denne forklaringen er svært tvilsom da bilbatterier ikke inneholder kvikksølv.
Brevik Vel stiller seg undrende til at NOAH forsøker å avdramatisere
grenseoverskridende kvikksølvinnhold i blåskjell ved å sammenlikne nivået med
kvikksølvinnholdet i lyspærer som selges til husholdninger. Lyspærer spises
ikke av verken mennesker, fisk eller andre dyr, og Brevik Vel er derfor kritisk
til denne formen for formidling av alternative fakta.
I NOAHs søknad om å ta imot
radioaktivt avfall i 2011 er alle NOAHs
behandlingsmetoder beskrevet. I denne beskrivelsen
fremkommer det at NOAH mener forsvarlig behandling av kvikksølvholdig avfall er
å dekke dette med 3 meter “gips”.
Brevik Vel mener at
forklaringen med bilbatterier i strandsonen som årsak til økt kvikksølvnivå i
blåskjell utenfor Langøya er lite sannsynlig, og at en mer troverdig forklaring
må etableres før NOAHs metode videreføres andre steder. Dessverre er det ifølge
DNV GL få levende blåskjell igjen utenfor Langøya, og det bør derfor plasseres
ut rigger med levende skjell rundt øya for å kartlegge forurensning i et nytt
måleprogram. Vedrørende batterier så fremkommer det av beskrivelsen av NOAHs
metoder at de har erfaring med denne type avfall. “Behandlingsmetoden” er å legge batterier i
en palletank som deretter dumpes i gipsdeponiet etter kortslutning. Brevik Vel viser til at selskapet Batteriretur ble etablert så tidlig
som 1993 for å sikre forsvarlig innsamling og gjenvinning, og har avtale med
godkjente gjenvinningsanlegg i Europa som sørger for at alle batterier som
samles inn blir sendt til gjenvinning.
NOAHs ikke-patenterte metode for uorganisk farlig avfall benyttes ikke noe
annet sted i verden. Dette faktum bør generere store spørsmålstegn i seg selv.
Brevik Vel mener uttalelsen fra ISWA (International Solid Waste
Association) om NOAHs metode må vektlegges når Klima og miljødepartementet
vurderer fremtidig løsning for nytt nasjonalt deponi for farlig uorganisk
avfall:
“Excess lime and buffer
capacity in the APC residues are utilized in the neutralization process, and a
part of the available heavy metals is precipitated mainly as metal hydroxides
as well as incorporated in the gypsum. This probably results in some level of
heavy metal retention; however it is not
likely that this type of processing - in a long-term perspective - does
significantly reduce leaching.”
Dette
forsterkes ytterligere av manglende troverdighet i forklaring på flere svært
sentrale punkter når NOAHs behandlede avfall kommer i kontakt med saltvann.
Brevik Vel mener derfor at myndighetene bør gjøre en uavhengig vurdering av
NOAHs metode, samt vurdere om Langøya har sprekksoner med oppløselige kalkspat
som medfører at Langøya lekker. Brevik Vel viser til at Vestfold fylkeskommune
tidligere har påpekt at Sydbruddet på Langøya har en større grad av sprekksoner og derved vanninntrengning under havnivå
enn Nordbruddet. For å kunne sikre at en
vurdering skjer uten påvirkning og bindinger, mener Brevik Vel at Klima- og
miljødepartementet bør vurdere å benytte internasjonal ekspertise i en slik uavhengig
vurdering, da Norge er et lite land.
I kontrast til
det åpne deponiet på Langøya er Dalen-gruvene under jorden, det vil si i
lukkede rom. Det har konsekvenser for hvordan avfallet kan oppføre seg fysisk
og kjemisk, på kort og lang sikt. Risiko ved å oppholde seg i deponiet under
deponeringsfasen er også helt forskjellig i de to lokasjonene. I lukkede
gruverom samles eventuelle gasser opp. I konsekvensutredningen omtales flere
steder muligheten for utvikling av hydrogengass over tid. Hydrogengass i
kombinasjon med oksygen i lufta gir den eksplosive gassen knallgass. Brevik Vel
kan ikke se at NOAH har løst problemet som oppstår når hydrogengass utvikles
fra metallisk aluminium som inngår i avfall fra aluminiumsindustrien og i
flyveaske. Brevik Vel mener at deponering av dette behandlede avfallet i Dalen
gruve er uforsvarlig. Brevik Vel er kjent med at sprengstoff lagres i gruvene
til Norcem og selv en liten eksplosjon kan få katastrofale følger.
Konsekvensutredningen viser også til risiko for dannelse av hydrogensulfid (H2S,
giftig) og metan (CH4, eksplosiv) der NOAH etter mange års innsats
for å etablere deponi i Dalen gruve fremdeles ikke er ferdig med
laboratorieforsøk for å utelukke slik gassdannelse.
Hovedmengden
(> 80 %) av avfallet NOAH ønsker å deponere er såkalt avfallsgips, også kalt
filterkake. Det er denne filterkaka som planlegges deponert, og den kalles
«nøytralisert og stabilisert filterkake». Bilder av “filterkaka” i
konsekvensutredningen viser at dette fremstår som “grus” og ikke “kake”, da det
etter filterpressing fragmenteres lett opp ved mekanisk belastning. “Filterkake”
i grusform vil kunne ha betydelig vanngjennomstrømning. I konsekvensutredningen
uttaler NGI at «Når det gjelder deponering i Dalen gruver kan det forventes at
filterkaken mister fysisk styrke over tid, når materialet mettes med vann».
Brevik Vel kan ikke finne noen data for hva som skjer med volumet av det
behandlede avfallet når det har blitt deponert og igjen vil bli gjennomtrukket
av vann i gruva. Brevik Vel stiller store spørsmål til mangelfull vurdering av
risiko for volumekspansjon og derved en risiko for påvirkning av stabiliteten
av pilarene i gruva.
Konsekvensutredningen
viser til at flyveaske fra 60 forbrenningsanlegg skal deponeres i Dalen gruver.
Det beskrives ikke hvor flyveasken kommer fra og hvordan sammensetningen av
disse 60 ulike flyveasketypene varierer og bestemmes. Det er heller ikke
beskrevet hvordan det tas hensyn til ulike sammensetninger av flyveaske i
miljørisikovurderingen. Det vises til at flyveasken kan inneholde persistente
organiske miljøgifter (POP) som polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH),
polyklorerte dibenzo-p-dioksiner og polyklorerte dibenzofuraner (dioksiner),
samt klorbensen. Det hevdes at disse bindes godt til sotpartiklene og ikke
lekker ut, men dette er ikke dokumentert. En betydelig andel løst organisk
karbon (DOC) i ristetesten tilsier at det kan være organiske miljøgifter bundet
til DOC i vannet. Effekten av innlekkasje av sjøvann i gruvene (som ved
Dalen-forkastningen) både under og etter driftsfasen, er ikke undersøkt i
ristetesten. I konsekvensutredningen beskrives det at innlekkasjevann i gruven
er saltholdig og at det er grunnvann med betydelig påvirkning fra sjøvann som
lekker inn i gruven.
Brevik Vel påpeker at
utlekkingspotensialet kan vise seg å være et annet i fremtidig
gruvevann/sjøvann, som har andre kjemiske egenskaper enn ferskvann eller
nåværende gruvevann. Brevik vel mener
at konsekvensutredningen bør underkjennes når NOAH, trass mange år med iherdig
innsats for å tvinge gjennom et deponi i Dalen gruve, ennå ikke kan fremlegge
troverdige undersøker på dette. Brevik Vel stiller seg kritisk til at flygveaske
fra land uten tilsvarende kildesortering av husholdningsavfall som Norge skal
mottas for deponering uten rensing av dette avfallet. Konsekvensen kan være at
flyveaske med et betydelig høyere nivå av tungmetaller mottas for deponering.
NOAHs enkle og billige deponiløsning vil i denne sammenheng motvirke andre
lands implementering av rensing av flyveaske, som mest sannsynlig vil ha et noe
høyere kostnadsnivå enn å lagre avfall i hull i bakken.
9: Industri og LO har rett i at
det haster
Brevik Vel støtter
uttalelsene fra Norsk forening for farlig Avfall (NFFA), Norsk Industri og Landsorganisasjonen i Norge (LO) om at det er viktig å utvikle og ta i bruk
teknologiske framskritt i framtidig avfallshåndtering. På vegne av aktører som ønsker å etablere behandlings- og deponikapasitet, av hensyn til avfallsprodusenter og for å sikre viktige samfunnsinteresser, anmoder Brevik Vel myndighetene om at påkrevde beslutninger vedrørende deponi
fattes snarest. På lik linje med den positive effekten av Porsgrunn kommunes “nei” i 2015, vil et “nei” fra departementet
avstedkomme akselerert FoU og vilje til investering. Et tydelig “nei” til 25 år med
fortsatt deponi slik det i dag gjøres på Langøya, vil skape et marked for
ønskede alternativer.
Brevik Vel oppfordrer
derfor Klima- og miljødepartementet til å avslutte
prosessen med Dalen gruve snarest slik at fokus og innsats kan mobiliseres for
å sikre nasjonal, fremtidsrettet, behandlings- og deponikapasitet innen Langøya
er full.
10: Tusenvis
av arbeidsplasser står ikke på spill
Et argument som er blitt benyttet for å
tvinge frem et deponi i Dalen gruve er at “tusenvis av arbeidsplasser” står
på spill. Brevik Vel har ikke registrert noen faktabasert dokumentasjon som
underbygger dette. Dette begrunnes ikke eller sannsynliggjøres ved
dokumentasjon verken fra innspillene til Norsk Industri, LO eller Bellona, og
må anses som en udokumentert påstand. Gitt at risiko for nedleggelse eller
flytting av arbeidsplasser til utlandet er så høy som antydet, så var det
forventet at dette ble dokumentert i høringsprosessen. Brevik Vel er enig med
Norsk Industri i at “frykten må møtes med kunnskap”.
I møte med politisk vedtatte klima- og miljømål,
har industrien gang på gang vist at den leverer. Eksempelvis ble kravet om
reduksjon av dioksiner fra Hydro
først møtt med store protester fra industrien, men når kravene kom ble målet
nådd raskere enn fristen.
Det er kommet svært få høringsinnspill fra bedrifter som har uttrykt støtte til
NOAHs planer om deponi. I følge NOAH så leverer oppunder 250 norske
bedrifter og forbrenningsanlegg farlig avfall til Langøya, samt 50
forbrenningsanlegg fra Skandinavia forøvrig.
Nøyaktig antall, og fakta om hvilke bedrifter som trues er ikke dokumentert.
Sett i lys av påstanden om hvor alvorlig dette er for norske
industriarbeidsplasser stiller Brevik Vel seg undrende til at NOAH ikke velger
å dokumentere dette.
Kun 3 industribedrifter som leverer
industriavfall og 7 av 18 norske energigjenvinningsanlegg som produserer
flyveaske til Langøya har sendt inn høringsinnspill. Høringsinnspillene fra
flertallet av disse, Vardar Varme AS,
Metallco Oppland, Elkem Bremanger, Sarpsborg
Avfallsenergi, Solør BioEnergi
og Bio-El, har identisk ordlyd i
bedriftenes avsnitt med støtteargumentasjonen til NOAH. Totalt 13 høringssvar
kan betraktes som støtte til NOAHs planlagte deponi i Dalen Gruve. Av disse er
flere fra aktører som har uttalt sterk støtte lenge før planprogram eller
konsekvensutredning var startet. Det er derfor ikke urimelig å anse disse som
prinsipielle støttespillere, uavhengig av fakta. Av den håndfull vi sitter
igjen med, har 6 bedrifter brukt 250 helt identiske ordvalg, inklusive en
skrivefeil som tydeligvis lå inne i tekstforslaget som de har fått tilsendt. Den 7. av støttespillerne har kun kopiert inn
setningen med kjernen i støtten til NOAH. Brevik Vel stiller seg kritisk til
denne måten å gi selvstendige høringsinnspill på.
Verken Frevar, Vardar, Metallco, Eidsiva BioEnergi eller Elkem Bremanger oppgir hvilke
avfallsmengder de deponerer på Langøya, eller begrunner med fakta hvorfor ikke
alternative løsninger er mulig. Borregaard
skriver i sitt høringsinnspill at deres eget
energigjenvinningsanlegg og Sarpsborg
Avfallsenergi AS til sammen produserer mellom 5100-6800
tonn flyveaske per år. Sarpsborg Avfallsenergi oppgir i sitt høringsinnspill at
de produserer ca. 3500 tonn flyveaske årlig, slik at 1600-3300 tonn produseres
av Borregaard. I høringsinnspillet fra Bio-El så oppgis det et årlig volum på
4000-5000 tonn med flyveaske. Brevik Vel er kjent med selskapet OiW Process har
intensjonsavtale med flere av de større energigjenvinningsanleggene i Norge for
installasjon av Norsep-prosessen slik at flyveaske fra disse anleggene kan
renses, og oppfordrer flere energigjenvinningsanlegg til å søke samarbeid med
enten OiW Process eller Bergmesteren Raudsand/Stena Recycling/Veidekke
som tilbyr rensing av flyveaske når Langøya er full.
Kronos Titan skriver ikke i
høringsinnspillet at deres fremtid er truet hvis ikke det etableres deponi i
Dalen gruve. Kronos Titan “mener” at tilgjengelige tekniske alternativer til
behandling av avfallssyre er langt dårligere enn prosessen til NOAH uten å
grunngi dette med faktabasert informasjon. Brevik Vel er orientert om at
Kronos’ søsterbedrift i Tyskland vurderer å sende avfallssyre til Norge
for deponering i stedet for å regenerer og gjenvinne slik de har gjort siden
90-tallet. Brevik Vel stiller seg undrende til Kronos’ forståelse av
forurensningslovens prinsipp om at “forurenser betaler”, og at de mener det er
riktig å overlate til samfunnet å håndtere et avfall som de har produsert i
store mengder siden 1916.
Brevik Vel mener Klima- og miljødepartementet må anse manglende høringsinnspill
fra evt. andre norske industribedrifter som et signal på at disse bedriftene
enten har et godt alternativ til NOAH, eller utvikler egne løsninger for å unngå deponi av farlig avfall
etter at Langøya er full. Brevik Vel
viser til at industribedrifter som f.eks. Boliden Odda tar ansvar for sitt
uorganiske farlige avfall i egne
fjellhaller der de dekker kostnadene selv uten å skyve
ansvaret over på stat eller lokalsamfunn i andre kommuner.
Negative konsekvenser for industriaktører
som ikke har benyttet høringsprosessen til å legge fakta på bordet, kan ikke
vektlegges. Beslutning om overstyring av Porsgrunn kommunes nei til deponi kan
ikke baseres på retoriske grep som “tusenvis av arbeidsplasser står i fare”.
11: Neppe for
dyrt å rense flyveaske i et av verdens rikeste land
I følge høringsinnspillet til Avfall Norge
så produseres det årlig ca. 2,4 millioner tonn restavfall i Norge fra
husholdninger og tjenesteytende næringer. Fra hvert tonn blandet restavfall som
energigjenvinnes blir 30-40 kg igjen som flyveaske (3-4%). Ca. 1,7 millioner
tonn restavfall energigjenvinnes i Norge, som sammen med biobrensel genererer
ca. 50 000 tonn flyveaske årlig fra våre 18 forbrenningsanlegg.
Avfall Norge gir
ikke en faktabasert begrunnelse for hvorfor de hevder at “det vil ta 5-15 år
før de første teknologiene er kommersielle”. Brevik Vel håper ikke at Avfall
Norge baserer dette på NOAHs egne rapporter,
der konsulentene som utførte oppdraget ikke innhentet oppdatert informasjon
eller kvalitetssikret vurderingene gjennom dialog med aktørene som har de omtalte teknologiene.
Brevik Vel oppfordrer Klima- og
Miljødepartementet å beregne hva en evt. økning i den selvfinansierende renovasjonsavgiften
vil bli hvis flyveaske fra ca. 2,4 millioner
norske husholdningers restavfall renses etter energigjenvinning, slik at denne
ikke lengre er klassifisert som uorganisk farlig avfall. Brevik Vel forventer
at prinsippet “forurenser betaler” vil gi en marginal økning i årlig
renovasjonsavgift gjennom en fremtidsrettet håndtering av flyveaske som reduserer
behovet for deponikapasitet.
12: Avfall som
gjenvinnes kan eksporteres, men det kan også miljøteknologi
Avfall Norge mener eksport av flyveaske
fra Norge til andre land, som f.eks. backfilling i tyske saltgruver, er
juridisk usikkert og kan hindres av EU-forordningen om grensekryssende avfall.
Brevik Vel opplever dette som en underlig påstand, sett i lys av storstilt
import av flyveaske til Norge i mange år, og det faktum at Danmark både sender
sin flyveaske til Langøya og til de tyske saltgruvene. I EUs rammedirektiv for
avfall karakteriseres avfallsbehandling
som enten "gjenvinning" ("recovery"/R-status) eller
"sluttbehandling" ("disposal").
Det karakteristiske ved
"gjenvinning" er at det fører til at avfall tjener et nyttig formål
ved å erstatte bruk av andre materialer som ellers ville vært brukt til å fylle
en bestemt funksjon eller at avfall forberedes til dette. I forurensningsloven
er gjenvinning definert som følger (§ 27a):
"Med
gjenvinning menes ethvert tiltak der hovedresultatet er at avfall kommer til
nytte ved å erstatte materialer som ellers ville blitt brukt, eller at avfall
har blitt forberedt til dette."
I motsetning til Dalen gruve som over tid vil fylles med vann, så må de
dyptliggende tyske saltgruvene fylles opp pga. det høye trykket fra fjellet som
presser hulrom/ganger i saltgruvene sammen og medfører risiko for at overflaten
over gruvene synker og eventuelt forårsaker skade på strukturer på overflaten.
Det er derfor vanlig at hulrom fylles opp for å redusere eller forhindre
innsynkning av overflaten. I Tyskland benyttes flyveaske som fyllmasse til
dette formålet, og metoden klassifiseres i Tyskland og en del andre land som
gjenvinning pga. at det reelt erstatter andre gjenfyllingsmasser. Denne
håndteringen av flyveaske er gitt R-status/underground recovery. Saltgruvene
ligger relativt dypt, (700-800 m), men den viktigste barrieren mot spredning av
forurensninger er fravær av grunnvann, slik at en unngår utlekking og spredning
av forurensninger i avfallet som deponeres.
Metoden er vanlig i Mellom-Europa, og kjente lokaliteter er
Herfa-Neurode, Heilbronn, Zielitz, Bernburg, Hattorf-Wintershall og
Wittelsheim.
For NOAHs behandlingsanlegg på Langøya, har deler av prosessene R-status. Dette
gjelder prosessen hvor to avfallsfraksjoner benyttes til å nøytralisere hverandre
(svovelsyre og flyveaske), og danner gips som benyttes som byggemateriale for
rehabilitering av Langøya. Brevik Vel er enig i at det har vært nødvendig å
rehabilitere det åpne krateret i Langøya etter at øyas kalksteinbrudd ble
avsluttet, men kan ikke se at tilsvarende argumentasjon kan benyttes i Brevik
for å oppnå R-status på NOAHs såkalte “filterkake”.
Brevik Vel mener et eventuelt deponi i Dalen gruve vil være alt annet enn
nyttig da dette både vil hindre Norcems gruvedrift og muligheter for alternativ
industri etter at gruvedrift er avsluttet. Brevik Vel mener at NOAHs R-status
for sin behandlingsprosess må revurderes når Langøya er full hvis ikke den
benyttes til nyttige formål, som har vært tilfelle på Langøya.
I 2015 var det 507 energigjenvinningsanlegg i 22 europeiske land.
Antall energigjenvinningsanlegg økte med 18 nye anlegg hvert år frem til 2018
som alle produserer flyveaske. Brevik Vel mener at markedet for eksport av
renseteknogi for flyveaske er mer fremtidsrettet enn import av flyveaske til
deponi.
13: Viktig å
se helheten når CO2-utslipp vurderes
I agitasjonen for å
tvinge frem et deponi i Dalen gruve, så har det vært hevdet at det er for
energikrevende å regenerer og gjenvinne avfallssyren til Kronos Titan. Det blir
også hevdet at de fleste andre avstander annet enn strekningen
Fredrikstad-Langøya vil medføre uakseptable transportavstander av syreavfallet
til Kronos.
Brevik Vel mener at
nødvendig energiforbruk og transportavstander for å sikre en bærekraftig
håndtering av syreavfallet til Kronos Titan må sees i sammenheng med bedriftens
totale energiforbruk og transportavstander knyttet til Kronos Titans
virksomhet.
Kronos Titans miljøfotavtrykk
starter ved dagbruddet Tellnes i Hauge i Dalane
(Rogaland) som har titanressursen ilmenitt (TiFeO3) i verdensklasse.
Søsterselskapet Titania AS produserer et ilmenittkonsentrat som er råvare for
framstilling av hvitt titanpigment (TiO2) ved Kronos Titan i
Fredrikstad. Årlig tas det ut ca. 7 millioner tonn malm og det deponeres 1,5-2,5 millioner tonn
avgangsmasser årlig i Lundetjern Landdeponi. Lundetjern anses å være fullt i 2024.
Ilmenittkonsentratet
sendes med båt fra Jøssingfjorden til Kronos Titan i Fredrikstad og over enda
større avstander til andre interne og eksterne kunder.
Ved Kronos Titan i
Fredrikstad benyttes sulfatprosessen for å utvinne
titaniumdioksid fra ilminittkonsentratet. Rundt 90% av produksjonen går til
eksport, med Europa som det største markedet. Sulfatprosessen hos Kronos Titan
har primært to store innsatsfaktorer, energi og konsentrert svovelsyre.
Kronos Titan bruker
årlig over 300 GWh i sin prosess for
fremstilling av TO2-hvitpigment. Årsaken til det høye
energiforbruket er at prosesstrinnene i fremstilling av TiO2 krever
svært høye temperaturer (450-970oC).
For å redusere CO2-utslippene har Kronos Titan erstattet
tungolje med flytende naturgass, LNG. Dette har redusert CO2-utslippet
med 13 000 tonn i året. I tillegg er NOx-utslippene redusert med 100 tonn i
året. Kostnaden ved omstillingen ville ikke, ifølge Kronos Titan, blitt godkjent
av de amerikanske eierne uten støtte fra NOx-fondet som dekker inntil 80 % av
kostnadene. Den flytende naturgassen hentes med båt fra Risavika til
Øraterminalen. Kronos benytter også damp fra avfallsforbrenning hos Frevar
Varme og elektrisk strøm som energikilder.
Kronos Titan kjøper
i dag konsentrert svovelsyre fra Boliden Odda, der produksjonen er
basert på svoveldioksid fra røsting av sinkmalmen, sfaleritt.
Brevik Vel antar at svovelsyren transporteres på vei med tankbiler fra Odda til
Fredrikstad.
Brevik Vel mener at
Kronos Titan bør fremlegge et energiregnskap som sammenlikner energiforbruket
for en evt. regenereringsprosess med bedriftens totale energiforbruk før
påstanden om økt energiforbruk/CO2-utslipp benyttes som argument for
å ikke gjenvinne og gjenbruke eget avfall.
Brevik Vel mener at
Kronos Titan bør fremlegge et transportregnskap som sammenlikner
transportavstander og tonnasje før påstanden om at andre strekninger enn frakt
av avfallssyre fra Fredrikstad til Langøya ikke er akseptabelt. Brevik Vel er bekymret for at Kronos Titan
sitt avhengighetsforhold til NOAH/Langøya har medført at de avviser tilbud om å beholde kostnadsnivået de
har i dag fra en alternativ tilbyder.
Brevik Vel mener at
nasjonale virkemidler må vurderes for å sikre fremtidsrettet håndtering av
avfallssyre fra Kronos Titan hvis ikke de amerikanske eierne er villig til en
slik investering.
14: Er det
først når det er kritisk vi skal utvikle sirkulær økonomi og gjenvinne?
Et argument som har
vært hevdet, spesielt fra NOAH, er at det ikke er nødvendig å gjenvinne f.eks.
sink fra flyveaske. Et av argumentene for dette er at sink ikke står på EUs
liste over kritiske metaller. Vurderingen av hvilke metaller som står på denne
listen er basert på forsyningssikkerhet og økonomisk viktighet for EU.
Brevik Vel viser
til følgende uttalelser fra EU fra
arbeidsgruppen som definerer denne listen:
For the critical
raw materials, their high supply risk is mainly due to the fact that a high
share of the worldwide production comes from China.
Concerning the
materials positioned in the sub-cluster in the lower right corner, it has to
be stressed that a small shift in one of the parameters of the supply risk
metric may
result in a sudden change upwards. In other words, a slight change in the
underlying
variables may result in one of these materials being reclassified as 'critical'.
Sink er blant de
metallene som har svært høy økonomisk viktighet, men er sammen med f.eks.
aluminium og kobber ikke på EUs liste over kritiske metaller. Dette betyr ikke at slike metaller ikke bør gjenvinnes. EUs liste revideres hvert tredje år
for å reflektere produksjon, marked og teknologisk utvikling. Ser man nærmere
på tilgjengelighet av sink så er de nåværende globale sinkreservene estimert til
å holde 17 år.
Sveits er det
første landet i Europa som har besluttet at all flyveaske fra
avfallforbrenningsanlegg skal renses slik at metaller blir gjenvunnet. Årsaken til dette er flere; tilgang
på sink, hensyn til miljø, teknologifremskritt og økonomisk forsvarlighet.
Utnyttbare
geologiske ressurser for sinkutvinning i Sveits er ikke økonomisk lønnsomt i dag.
Flyveaske fra avfallsforbrenningsanlegg i Sveits har et innhold av sink som er høyere
enn annet avfall fra husholdninger og næringsliv.
Gruvedrift for utvinning av sink slipper ut komponenter som har større miljøskade enn sink, som f.eks.
bly, kobber og kadmium. Sink fra galvanisering, gjødsling og avfallshåndtering
står for de største utslippene til miljøet.
Betydelig mengder sink går tapt og avfallshåndtering står for over 50 %
av sinktapet. Livsløpsanalyse av sinksyklusen viser at rensning og
oppkonsentrering av sinkmalm har den største miljøpåvirkningen. Produksjon av sink
er blant de 10 metallene med størst CO2-fotavtrykk (40 Mtonn CO2
ekv./år) og størst negativ effekt på helse og økosystemer. Energiforbruket for
global sinkproduksjon er 1,3 % av all metallproduksjon og blant de 5 metallene
som forbruker mest energi til framstilling. Gjenvinning av sink vil i den
sirkulære økonomien øke i betydning fordi miljøfotavtrykket er vesentlig lavere
enn produksjon fra sinkgruver.
Sinkholdig filterstøv fra stålproduksjon blir i dag gjenvunnet, hovedsakelig i
Europa, Japan og USA. Sink fra flyveaske fra avfallsforbrenningsanlegg utvinnes
foreløpig bare i Sveits. Utvinning av sink fra flyveaske gir et metall med
renhet på 99,99 %.
Sveits vurderer at
kostnaden med utvinning av sink fra flyveaske er kostnøytral, da reduserte
utgifter til import av sink og lagring i deponi for farlig uorganisk avfall
dekker rense- og gjenvinningskostnadene ved avfallsforbrenningsanlegg. I 2012
var flyveaskerensing implementert i 13 avfallsforbrenningsanlegg i
Sveits, og innen 2021 vil dette vært implementert i alle de 29 anleggene i landet.
I Norge så mottar
f.eks. Boliden Odda sinkkonsentrat som 40-50 % sink. Utgangspunktet for
sinkkonsentratet Odda mottar er Bolidéns gruver, som kun har 3-7 % sink i malmen med dertil
tilhørende stort energi-, miljø- og klimafotavtrykk. Sett i lys av at flyveaske
inneholder 1-2 % sink, så representerer sink fra flyveaske en industriell
mulighet for gjenvinning at et viktig metall som verden trenger basert på den
sirkulære økonomien.
«Den sammanlagda
potentialen för de kritiske metallarne i svenske askor uppgår til ca. 1.3 mrd
kronor. Lägger man därtil även kvarvarande mängder aluminium, koppar och zink
ökar potentialen med ytterligare en miljard».
I samme rapport gir Avfall Sverige sitt hovedpoeng:
«Udvikling
af teknologier til udvinding af metaller vil således vil løse to problemer:
Asken bliver renere og skal ikke længer deponeres som farlig affald, samtidig
med at værdifulde ressourcer bliver opsamlet og genanvendt.»
Årlig verdi av svensk flyveaske er potensielt verdt ca 75 MSEK. For EU27, er sinkverdien i flyveaske ca. 600
MSEK per år.
I 2016 utgir
svenske Energiforsk sin sluttrapport fra prosjektet «Behandling och återvinning
av outnyttjade resurser i flygaska från avfallsförbränning”. I sluttrapporten
beskrives dagens løsning for håndtering av svensk flyveaske, der 50 % behandles
med NOAHs prosess på Langøya. Resten håndteres av svenske aktører som bla. Ragn-Sells
og Renova. Budskapet i sluttrapporten fra Sverige er
tydelig:
«None
of these solutions are sustainable in the long run for the large amount of ash
generated and there is thus a need for a long-term, safe, way of treating the
fly ash from incineration of MSW».
«The report clearly emphasizes the need for treatment methods complying with
the generation goal and the goals for environmental quality that the Swedish
Government has decided on. None of the commercially available methods can be
said to fulfill these goals.»
Brevik Vel ber
Klima- og Miljødepartementet å være en pådriver for en fremtidsrettet
avfallshåndtering av flyveaske og at ikke-fornybare ressurser i asken
gjenvinnes etter at deponiet på Langøya et fullt.
15: Evig eies
kun et dårlig rykte
Til tross for etterspørsel av en omdømmevurdering, er ikke dette temaet
utredet spesifikt. Brevik Vel har forståelse for at omdømmevurdering er
utelatt, sett i lys av den kritikkverdige oppførselen NOAH har hatt i
prosessen, og den lite fremtidsrettede og bærekraftige løsningen som er
foreslått. Brevik Vel ser ikke at det vil være sannsynlig at omdømmet til NOAH
eller NOAHs tiltak vil kunne repareres.
Brevik Vel
registrerer at ingen fra lokalt eller regionalt næringsliv offentlig har
støttet etablering av NOAHs virksomhet i Dalen gruve etter at Porsgrunn kommune
avviste tiltaket. Tvert om har næringsliv representert ved bank, såkornfond,
FoU-miljø og industri gått ut offentlig og på det sterkeste gått imot NOAHs
etablering.
Brevik Vel mener at
en eventuell etablering av NOAHs virksomhet i Brevik vil være til stor skade i
en region som satser på grønn, bærekraftig industriutvikling. NOAHs eventuelle
deponi i Dalen Gruve vil være et tragisk eksempel for ettertiden på hvordan
manglende satsning på innovasjon, FoU og industrielt samarbeid og fraværende
vilje til å løse miljø- og industrielle utfordringer har vunnet frem. Brevik Vel håper Klima- og miljødepartementet
tar Sam Eydes ord i sin munn og er enig i at “Where there’s a will, there’s a way”.
16: NOAHs
deponiplaner påvirker folkehelsen
Brevik Vel mener det er svært kritikkverdig at folkehelse er manglende
vurdert etter
helsekonsekvensutredning jf. folkehelselovens §11. Helsekonsekvensutredning
(HKU) er et verktøy som kan synliggjøre hvordan beslutninger og tiltak påvirker
befolkningens helse. Forståelsen av at folkehelsen kan ivaretas gjennom
oppfyllelse av lover, forskrifter og myndighetskrav, er en reduksjonistisk og
innskrenkende forståelse av folkehelsebegrepet. Dersom dette var tilfelle ville
det ikke vært behov for egen lov om folkehelse. Helsekonsekvenser skal utredes
når det er grunn til å tro at saken eller tiltaket vil ha vesentlige
konsekvenser for befolkningens helse eller helsens fordeling i befolkningen.
Dette er en plikt som er forankret i lov jf. Folkehelselovens § 11. I
helsedirektoratets sjekkliste for påvirkningsfaktorer for å vurdere hvilke
tiltak som bør helse-konsekvensutredes er nærmiljøkvaliteter en av flere
viktige faktorer som er nevnt. Konsekvenser for befolkningens folkehelse må
vurderes før en kan avveie befolkningens folkehelse opp mot andre
samfunnsinteresser.
Brevik Vel mener at forutsetningene for trygghet i nærmiljøet, fysiske,
sosiale aspekter og opplevelsen av trygghet allerede er påvirket på en
uakseptabel måte av NOAHs mangeårige innsats for å tvinge gjennom deponiet i
Brevik. Dette vil ytterligere forverres ved en etablering av deponi i Dalen
gruve. Brevik Vel mener at videre prosess må avsluttes av hensyn og respekt for
befolkningen som har et sterkt behov for en snarlig avslutning av denne saken.
17: Barn og unge er ikke til salgs
"Dette er flaut for dere voksne, og
vi har rett til å si ifra og bli hørt", sier barna i Miljøagentene. “Vi er redd for at det skal skje ulykker og
når vi blir store kan det være alt for sent å rydde opp i dette tullet. Vi må
ta vare på avfallet på en grønnere måte. Vi her i Norge kan, og vi skal være
gode forbilder. Vi blir veldig skuffet om ikke miljøministeren hører på oss.
Hvem voksne skal vi da stole på?”
Brevik Vel mener det er svært kritikkverdig at barn og unges
oppvekstsvilkår ikke er forskriftsmessig utredet. Brevik Vel stiller seg bak høringsinnspillene fra styret ved
Brevik oppvekstsenter og foreldrenes arbeidsutvalg ved Brevik oppvekstsenter
(BOS), som Barneombudet har uttalt støtte til.
Brevik Vel
registrerer at NOAH i sitt ringvirkningsregnskap ønsker å gi
et årlig økonomisk bidrag til idrettslag, korps og kulturtiltak på 100 000
kroner. Brevik Vel er av den oppfatning
at den negative effekten NOAH har hatt, og eventuelt vil ha på lokalsamfunnet
ikke kan kompenseres med penger. Til
sammenlikning bidrar det rent dugnadsbaserte koret Sing with a
Stranger (SWAS) fra Brevik årlig med ca. 250 000 kroner
til både lokale og nasjonale gode formål, og det eneste de sprer i
lokalsamfunnet er glede.
18: Deponi for
farlig avfall under der folk bor er ikke en del av fremtiden
Brevik er oppført i Riksantikvarens
NB!-register og planområdet grenser til trehusbebyggelsen som
består av en rekke kulturminner fredet etter kulturminneloven. Riksantikvarens
NB!-register definerer utvalgte historiske byområder hvor det må vises særlige
hensyn i forbindelse med videre forvaltning og utvikling. Som en av Norges best
bevarte seilskutebyer er Breviks kulturmiljø et unikt dokument på 1800-tallets
skipsfart. Bygningsmiljøet er homogent og karakteristisk for perioden. Denne
helheten i Breviks kulturmiljø er av nasjonal interesse. Riksantikvaren skriver
følgende om Brevik i NB!-registeret:
Brevik regnes i dag som en av Norges best bevarte
”seilskutebyer”. Byen har et enestående bygningsmiljø av hus fra 1800-tallet,
med menneskelige proporsjoner samtidig som stor tetthet og lav høyde gir byen
en intim byfølelse – et sted å føle seg hjemme.
Brevik Vel mener at
NOAHs planer om deponi i Dalen Gruve samsvarer svært dårlig med å vise særlige
hensyn både med tanke på forvaltning og videreutvikling av Brevik. Lagring av
mindre farlig avfall under der folk bor har vært forsøkt før og erfaring viser
at dette er en svært dårlig idé.
Brannsjef Morten
Meen Gallefoss, gav følgende klare budskap i dialogmøte om nye Grenland Brann
& Redningsvesen vedrørende risiko og deponi under medlemsmøte i Brevik Vel
den 16. oktober; “Medfører noe stor usikkerhet, så er du sikker på at du ikke skal gjøre
det”. Brevik Vel håper Klima- og miljødepartementet legger til grunn “føre var-prinsippet” i
beslutningen om deponi.
Brevik Vel ber på
nytt Klima- og miljødepartementet å ta hensyn
til hvordan lokalsamfunn, lokaldemokrati og hjørnesteinsbedriften Norcem Brevik
påvirkes, hvis et anlegg av slike dimensjoner, og med slike risikomoment,
pålegges mot alles vilje og sunn fornuft.
Brevik
Vel har tillit til at beslutningen vil vise Norges evne til å være et
foregangsland, ta i bruk og utvikle miljøteknologi som er i samsvar med de
klimamål Norge har satt seg og som utnytter ressursene bedre.
Brevik 31.10.2018
Thor
Kamfjord
Leder
Brevik Vel
