Entreprenørsk!

De to siste dagene har Ungt Entreprenørskap arrangert gründercamp for nærmere 200 studenter på Høgskolen i Telemark. Jeg ble bedt om å gi gjengen 10 minutter inspirasjon. Budskapet mitt var følgende:

Kan de neste 10 minuttene forandre de neste 10 årene?
Eller, spurt på en annen måte:


Hvor lang tid tar det å installere et nytt progam, et nytt tankesett?



Vi skal nå installere et nytt program, en app, som gjør deg entreprenørsk! Det er sprengkraft i det du nå får høre. Men kunnskapen forandrer ingen ting. Først når du gjør kunnskapen til din egen erfaring blir den til en sprengning og til del av deg. Oppfordringen jeg skal gi deg kan være startskuddet for å gjøre kunnskap til erfaring. Overskriften er entreprenørskap. Og innholdet er forskningsbasert. Forskerne Richard Harrington, Tsun-Yan Hsieh og Anthony Tjan har gjennomført flere hundre intervjuer for å finne ut fellestrekkene med entreprenører som lykkes. Her kommer oppskriften!



Men først: De fleste av dere kjenner meg ikke: Bård er 49 år, mine nieser kaller meg bare “data”, fordi jeg hadde en plakat med en ape og en PC på hjemmekontoret da de var små –dette var i PCns barndom. Jeg skulle lære den første av de jeg var onkel til å snakke, pekte på plakaten og prøvde å få hun til å si “data”. Siden har hun kalt apekatten for data, altså onkelen sin.
Jeg skrev min bacheloroppgave innen programmering på en ide om å lage en database for rubrikkannonser for bil. Etablerte bedriften da jeg burde gjort ferdig bachelor’n. Ideen var veldig lik finn.no, bare 10 år før internett -og dermed en flopp. Floppen lærte meg mye. Heldigvis trodde jeg ikke at det var jeg som var floppen, men timingen. Hadde jeg gått rundt og fortalt meg selv at jeg var en flopp, ville jeg fått rett i det. Hva vi forteller oss selv er avgjørende for våre muligheter til å gjøre suksess.





Derfor skal du nå få være med å programmere vinneregenskapene i ditt eget tankesett.
Harvard Business Review forteller om forskningens første funn: De vellykkede entreprenørene har en viktig ting til felles: Ydmykhet! Mange vellykkede bedriftsledere forklarer sin suksess med: Flaks. Forskernes funn er at de ydmyke har mer flaks. De har selvsagt mer enn ydmykhet, men mye av det de har, begynner med åpenheten som ydmykheten gir dem. De tror at andre kan ting de selv ikke kan, og åpner seg for ny kunnskap. De er bedre til å lytte til hva kunden egentlig trenger, der hvor andre innovatører er overbevist om at de vet best og prøver å overtale kunden i stedet for å forstå. Ydmykheten gjør også at du ikke tar lettvint på det. Drillo sier at “jo mer vi trener, jo mer får vi stang inn”. Stang inn = flaks, er det ikke? Vinnerlaget trener og trener, gir hverandre tilbakemeldinger, og stopper aldri opp å lete etter hva som kan gjøres bedre. Enzo Ferrari lager verdens beste biler i manges øyne, og han sa at “det vi gjør i dag er ikke godt nok i morgen!” Dermed går det an å kombinere stoltheten over det vi har fått til, med ydmykheten om at vi må gjøre det ennå bedre i morgen. Alltid glad, men aldri fornøyd!



Jeg er glad i alt og alle som beveger seg fremover. Biler, jada. Sykkel kanskje ennå mer. I august sykla jeg Telemarkhelten, 2400 høydemeter. Jeg skjønte at jeg måtte trene motbakker i forkant. Jeg har aldri likt motbakker. Når jeg møtte dem, tenkte jeg “bare jeg kommer opp til toppen er det deilig å sykle igjen”. Det skjønte jeg at jeg måtte gjøre noe med –jeg måtte endre på tankesettet mitt, programmet som preger hele meg egentlig. Derfor lagde jeg meg en plakat som det sto “bakker er gøy, jeg har mer å gi”. Jeg måtte gjøre idrettspsykologenes ord til min handling. Det funka! Ganske snart tok jeg meg selv i å smile hver gang jeg så en bakke. Bakker er jo gøy, og jeg har mer på lager. Kroppen smilte ikke, men selv med kramper kunne jeg føle at fjeset smilte. Hva er mest riktig? Faktaene i form av målbar melkesyre, eller følelsene i form av bredden på smilet? Ingeniøren vil kanskje si faktaene, det som kan måles. Jeg tror følelsene våre definerer virkeligheten, og ennå viktigere endrer virkeligheten, for gradvis forsvant melkesyra også.



Derfor vil jeg at du skal lage deg en plakat, installere et program som sier “jeg er ydmyk”. Du skal få tre sånne setninger som skal stå på plakaten din, og om du føler at det ikke er helt ekte, ikke helt deg, så er det desto viktigere å installere dette programmet med de tre setningene. Hvis du ønsker å være med de som lykkes i entreprenørskapsarbeidet. Ditt valg. Vil du, så sier du sammen med meg: “Jeg er YDMYK!”



Det neste forskerne fant av fellestrekk var nysgjerrighet. En intellektuell nysgjerrighet kaller de det. De nysgjerrige utpeker seg først og fremst ved at de stiller spørsmål. Flere spørsmål enn behov for å gi svar. De nysgjerrige leker mer. Innovasjon handler om å sette sammen gamle ting på nye måter. Jeg spurte en av de smarteste nerdene jeg har jobbet med en gang om produktet vårt kunne kalles en oppfinnelse eller en oppdagelse. Han svarte “det er bare vårherre som skaper noe av ingenting, ergo er det en oppdagelse”. Du behøver med andre ord ikke være en oppfinner for å lykkes med en forretningside, men du må ha lyst til å gå på oppdagelsesreise! De nysgjerrige spør mer, de leser mer, de er åpne for å treffe nye mennesker og høre på hva de har å si. Derfor blir de klokere, og leker de med denne kunnskapen får de satt den sammen på nye måter. Det er det vi kaller å skape noe unikt.
Derfor (si med meg): “Jeg er NYSGJERRIG!”



Den siste av de tre oppdagelsene forskerne gjorde var optimisme. En naiv måte å gå inn i det ukjente med hodet først og tro at det går bra. Optimismen er en energikilde som skaper positive forandringer.





Piet Hein sier:



Pessimisterne er dog de reneste tåber -
de tror på det motsatte af hvad de håber.
Nei, optimister som livet beror på,
er dem som tør håbe på noget de tror på

Optimisten tror på mere, bedre, raskere. Og derfor oppdager de hvordan. Thomas Edison hadde nærmere 2000 mislykte lyspærer bak seg før han fikk det til. Hadde han latt seg prege av jante-påvirkning hadde han gitt seg etter 10. I Innovasjon Norge ser at mange må gjennom 7-8 prototyper før de får til noe som kan kommersialiseres. Men hvert feiltrinn er en suksess, fordi det bringer dem ett skritt videre mot målet, da vet optimisten enda en ting til som ikke virker. Om det er 8 eller 1800 forsøk til før målet vet hun ikke. Vi som står rundt optimistene har en like viktig oppgave: Skryte av de som våger, orker, vil. Når i prosjektet til Thomas Edison hadde du rista på hodet og idiotforklart ham? Etter 10, etter 100, etter 1000 forsøk?
Du kan i det minste heie på optimistene. Aller helst bør du utvikle din evne til å se at glasset er halvfullt. Det kan du gjøre ved å installere programmet “Jeg er OPTIMIST!”



Forhåpentligvis vil noen le av deg. Historien er full av velutdannede besservissere som ler av det nye. Om 10 år vil vi riste på hodet av mye av det vi gjør i dagens helsevesen på. På måten vi driver med utdanning. Det som er verdifullt i dag er gratis, og det vi kaller søppel i dag er verdifullt. Mange av dere har gått Y-veien, en telemarksk utdanningsvei jeg ofte skryter av. Da jeg møtte oppfinneren, eller oppdagern, tidligere i sommer sa han “jada, vi fikk gjennomslag, når folk var ferdige med å le av forslaget så”.
Oppskriften, eller tankesettet med den ydmyke, nysgjerrige optimisten er gangbar for de fleste. For den nye rektoren på Høgskolen, Kristian Bogen, hans kollegaer like mye som dere som nå skal i gang med gründercamp i regi av Ungt Entreprenørskap. Dere som går på Høgskolen i Telemark er heldige, for høyskolen har gang på gang vist at de får frem entreprenørskapsferdigheter i verdensklasse! Treningsmulighetene gjennom gründercamp og studentbedrifter er verdifulle enten du går inn i en oppstartsbedrift for å realisere din egen gründerdrøm, eller du tar med deg ferdighetene inn i en veletablert bedrift. Har du en bedriftsetablerer i magen så stell pent med den, svært mange av de mest spennende vekstbedriftene i Telemark begynte nettopp i studiefasen. De største innovasjonene hvis vi måler det i antall arbeidsplasser de skaper vokser likevel ut av allerede eksisterende bedrifter. Med andre ord: Entreprenørskapsferdigheter har du glede av uansett! Og vinnerne når vi om ti år møtes igjen, har fortsatt installert progammet “Jeg er ydmyk, nysgjerrig og optimist”.

Gå ut og gjør gründercampen til din treningsarena! Lykke til! Og ha det gøy!

Her finner du HITs egen artikkel om gründercampen

En innovasjonsfremmende politiker?

Det er valg. Jeg tror mange ønsker politikere som har evnen til å få frem innovasjon. Ikke fordi innovasjon er så viktig i seg selv, men fordi verdiskapning er avhengig av fornyelse. Og verdiskapningen bærer vår velferd. Derfor kan vi sette likhetstegn mellom innovasjonsevne og et samfunn det er godt å bo i!

Mye av valgkampen har i år fokusert på prioriteringer av velferdstiltak og metoder for å få mest mulig ut av pengene. Det vil si: Hvordan skal vi dele den kaka vi har på bordet. For lite av valgkampen snakker om hvordan vi kan gjøre denne kaka større.

Du burde kunne forlange at vi som jobber utelukkende med innovasjon har noen gode råd for hva du skal se etter når du skal veie og måle politikeres evne til å gjøre kaka større. Derfor skal jeg gi deg noen sjekkpunkter du kan bruke, mer for å vurdere personene på stemmeseddelen enn sortering av de ulike partiprogrammene.

Sjekkpunkt 1: Ydmykhet

Forskningen som ligger bak boken Good to Great sier det! Ferske studier som er publisert gjennom Harvard Business Review sier det! Entreprenører som lykkes med å skape arbeidsplasser har blant annet ydmykhet som et av sine karaktertrekk. Det er naturlig å tro at det samme gjelder for politikere som best mulig bidrar til entreprenørskap. De ydmyke er åpne for at de ikke har skjønt alt. Det er forutsetningen for å lete etter bedre løsninger, for å lære. “Det vi gjør i dag er ikke godt nok i morgen” sa Enzo Ferrari. Fremdeles er hans biler symbolet på innovasjon. Stolt, men aldri fornøyd.

Astrid Bochgrevink Lund hadde for noen måneder siden en artikkel hvor hun hadde snakket med fremtredende Telemarkspolitikere: Var de feilfri eller innrømmet de feil? En analyse av ydmykhet som avdekket forskjeller som ikke fulgte politisk farge men kulturforskjeller i de ulike kommunene. Øystein Beyer kom godt ut. Kanskje er det en sammenheng når Porsgrunn kommune scorer høyest i fylket på Telemarksforsknings næringsbarometer?

Sjekkpunkt 2: Samarbeid

Punktet ovenfor handler om åpenhet for ny kunnskap. Dette punktet handler om åpenhet for mennekser. Mennesker som ikke er kollegaer i egen organisasjon eller kommune, men “ut-leninger”.
Ordet utlending stammer fra ord “len”, folk fra utsiden av vårt lén eller område. Telemark har knapt noe å skryte av i næringssammenheng uten at vi har gått i kompaniskap med folk fra utsiden. Innovatorører samarbeider. Politikere som er opptatt av det store bildet fremmer innovasjon. De som kun er opptatt av det lille bildet hemmer innovasjon. Morgendagens viktigste arbeidsplasser deltar ikke i kretsmesterskap men i verdensmesterskap. Derfor trenger vi politikere som ser utover med et nærmest ideologisk forhold til samarbeid! Suksessen bak nasjonal satsing på toget mellom Larvik og Porsgrunn er et godt eksempel på regionalt samarbeid på tvers av fylkesgrenser. Telemarksbedriftenes satsing på eksport både innen Europa og ikke minst til Kina har i de senere år fått god hjelp fra politikere som viktige døråpnere. Sammen med teamet i fylkeskommunen har Gunn Marit Helgesen på dette området spilt en svært viktig rolle og skal gjerne få stå som godt eksempel i mine øyne.

Sjekkpunkt 3: Optimisme

Forskningen er klar: Innovatøren har sterk tro og trosser alle jantesignaler. Feiler hun gleder hun seg over at hun er et skritt nærmere målet etter å ha lært enda en ting som ikke virket. Politikere får mest oppmerksomhet når de kritiserer. Dermed blir vi andre mer bevisst på hva som mangler. Telemarksveiene er et godt eksempel. Selvsagt ønsker vi oss bedre veier. Likevel skaper det ikke etableringslyst hvis alle roper høyt om hva som er dårlig. Når jeg møter næringspolitikere som står samlet bak et velbegrunnet krav ber jeg dem overlate den kritiske røsten til en i flokken, mens resten bør rope minst like høyt om alt som er bra, alt som gjør kommunen attraktiv. Det er ikke lett å finne det personifiserte eksempelet på den bejaende politikeren. Skulle jeg driste meg til å holde frem et eksempel her også, vil jeg gå tilbake til erfaringene fra nedleggelsen av papirproduksjonen på Klosterøya og IKT Grenlands diskusjoner med Skiens politikere: Heidi Hamadi møtte næringens behov med åpenhet, balansert med tydelighet på kommunens behov, og med en smittende tro på at vi skulle få til noe stort sammen!

Jeg hadde flere kandidater som fortjener anerkjennelse for sitt bidrag til næringsvennlig kultur: Signy Gjærums velformulerte og mulighetsorienterte avisinnlegg med en glad undertone, Thorleif Vikres forretningsforståelse og mot til å fremme forslag som vekker hoderystninger, Geir Bekkevolds evne til å skryte av konkurrerende politikere… Og alle dere som bruker mye fritid innenfor politikken for å skape et bedre samfunn fortjener i disse valgdager takk og respekt fra alle oss andre.

Når du skal velge en politiker som kan bidra til økt verdiskapning anbefales du å lete etter disse tre egenskapene:

1. Politikeren som er ydmyk nok til å innrømme feil, og som dermed stadig leter etter ny kunnskap.
2. Politikeren som skaper samarbeidskultur, og som er raus nok til å unne naboen suskess.
3. Politikeren med troen på at det umulige nytter, optimisten som heier på andre!

Godt valg!